DIADEM, Yggdrasil (2009)
•Als PPT, PDF herunterladen•
0 gefällt mir•285 views
Bluegarden var en av flere deltakere i prosjekt DIADEM. Sammen med NR holdt Bluegarden presentasjon av funn på Den Norske Dataforenings konferanse "Yggdrasil" i 2009 Litt om DIADEM: https://www.nr.no/nb/projects/diadem-%E2%80%93-delivering-inclusive-acces-disabled-or-elderly-members-community
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie DIADEM, Yggdrasil (2009)
Ähnlich wie DIADEM, Yggdrasil (2009) (20)
DIADEM, Yggdrasil (2009)
- 1. Diadem - løsning som tilpasser seg brukerens forutsetninger Frank Rosendahl, Bluegarden Kristin S. Fuglerud, NR
- 2. 1. DIADEM-prosjektet 2. Lover & forskrifter 3. Universell utforming (uu) 4. Erfaringer & resultater 5. Sjekkliste
- 3. Om DIADEM EU-støttet, internasjonalt forskningsprosjekt • HVA: Utvikle verktøy som gjør det enklere å fylle ut skjema • HVORFOR: – Økt tilgjengelighet (kognitive vansker, alderdom i befolkning) – Bedre datakvalitet • HVA HAR VI GJORT: – Brukerundersøkelser – Prototype • DELTAKERNE: Akademia + offentlige & private virksomheter (Fra England, Norge & Italia)
- 4. Hvor mange har funksjonsnedsettelse? Type Beskrivelse Syn Synshemmede: ca 130 000 (2-3%) Fargeblinde: ca 5% av befolkningen Hørsel Hørselshemmede: ca 600 000 (ca 14%) Bevegelse Muskel- og skjelettsykdommer: ca 24% Kognitive Lese- og/eller skrivevansker: ca 30% Dyslektikere: ca 500 000 (ca 11%) 80+ 230 000, ca 5% av befolkningen 50+ 21% har alvorlige problemer med syn, hørsel eller førlighet i hendene Dobling av antall personer over 67 år fram mot 2060 Antall personer 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, fra 617 000 i 2009 til om lag 1,5 millioner i 2060. Dette er over dobbelt så mange som i dag. Veksten er en følge både av de stadig større fødselskullene fra 1933 til 1946, av økende levealder og høy innvandring.
- 6. Dagens IKT utfordrer våre ferdigheter Dagens IKT Utfordrer K O G N I S J O N Mye tekst Lese og skriveferdigheter Metaforer, symboler Evnen til abstrakt tenkning Stor utviklingstakt; stadige endringer og oppdateringer Læringsevnen Mange valgmuligheter, stor kompleksitet Evne til konsentrasjon og problemløsning
- 7. 1. DIADEM-prosjektet 2. Lover & forskrifter 3. Universell utforming (uu) 4. Erfaringer & resultater fra DIADEM 5. Sjekkliste
- 8. LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER (f.o.m. 1. jan 2007) • § 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø • Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
- 9. DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN (f.o.m. 1. jan 2009) • §9 Plikt til generell tilrettelegging (uu) • §11 Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (f.o.m. 1 juli. 2011) – alminnelige funksjon, hovedløsning – rettet mot allmennheten • Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
- 10. Eksempler på IKT som omfattes av loven: • Nettsteder rettet mot allmennheten • Minibanker • Kø-ordningssystemer • Betalingsterminaler
- 11. 1. DIADEM-prosjektet 2. Lover & forskrifter 3. Universell utforming (uu) 4. Erfaringer & resultater fra DIADEM 5. Sjekkliste
- 12. Les mer om definisjon av universell utforming i heftet: ”Universell utforming – begrepsavklaring”. Miljøverndepartementet.(2007) 16 s. http://www.universell-utforming.miljo.no/artikkel.shtml?id=668 UNIVERSELL UTFORMING (uu) er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.
- 14. Prinsipper for uu 1. LIKE MULIGHETER FOR BRUK: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. FLEKSIBEL I BRUK: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. ENKEL OG INTUITIV I BRUK: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. FORSTÅELIG INFORMASJON: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. TOLERANSE FOR FEIL: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger. 6. LAV FYSISK ANSTRENGELSE: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. STØRRELSE OG PLASS FOR TILGANG OG BRUK: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.
- 15. Universell utforming av IKT • ØKE BRUKERVENNLIGHET i hovedløsning som tilbys alle • ØKE FLEKSIBILITET og valgmuligheter i hovedløsning, – tilpassingsmuligheter – gi info på flere måter (lyd, bilde, tekst) dvs. multimodalitet – HTML + CSS • sørge for at løsningen FUNGERER SAMMEN MED IKT HJELPEMIDLER (programvare og/eller utstyr) – Eksempel på programvare: Tekst til tale, stavekontroll – Eksempel på utstyr: punktlist for blinde, fotmus
- 16. 1. DIADEM-prosjektet 2. Lover & forskrifter 3. Universell utforming (uu) 4. Erfaringer & resultater fra DIADEM 5. Sjekkliste
- 17. Formatsjekk – showstopper no. 1 • mange sliter med utfylling av felter som krever et bestemt format (ingen bombe kanskje…) • overraskende stort og gjennomgående problem
- 18. Formatsjekk – dato og klokkeslett • Brukerne kom ikke videre på grunn av feil i datofeltene: – ”Nei, nå er jeg helt på vidda!” (mann, 43 år) – ”Jeg er ikke flau eller noe, jeg synes det er meget interessant……… men fy farao dette her… nå gir jeg opp.. JEG SPYR! ” (kvinne, 58 år) – ”Jeg skjønner godt at folk har lyst å gi opp. Å så går man til de som kan det, som gjør det på et minutt, men da lærer man det ikke selv
- 19. Formatsjekk – ser/forstår ikke info Mange oppdager ikke hjelpeinformasjonen eller forstår den ikke. Hva menes med ”format” ?
- 20. Feilmelding – forstår ikke info
- 21. Eldre og uerfarne IKT brukere sliter ofte med å SKAFFE OVERSIKT over det som finnes på skjermen. De konsentrerer seg om det de holder på med og ignorerer i stor grad menyer og meldinger andre steder på skjermen.
- 23. Overser meldinger i informasjonsområdet Feil og informasjonsikoner oppdages ikke/ brukes ikke Navigasjonsområdet brukes nesten ikke, feiler pga. for lite trykkfølsomt område
- 24. Navigasjon
- 26. Mye vanskelig informasjon - vedlegg
- 27. Mye vanskelig informasjon - vedlegg
- 28. 1. DIADEM-prosjektet 2. Lover & forskrifter 3. Universell utforming (uu) 4. Erfaringer & resultater fra DIADEM 5. Sjekkliste
- 29. Oppsummering – dette sliter brukere med • Forstå formatteringsinformasjon (format, ddmmåååå) • Kunne/bruke skrolling • Forstå bruk av søkefunksjoner • Navigering • Bytte mellom vinduer, lukke vinduer • Bruk av lenker (klikke på ikoner og understreket tekst) • Oppdage, forstå og bruke hjelpeinformasjon • Laste opp et vedlegg • Åpne og lukke fil-kataloger
- 30. Sjekkliste • Tilgjengelighet - følg W3C/WAI • Bruk verktøy for å validere (HTML, CSS, WAI) • Vis eksempler på riktig input heller enn formatspesifikasjon • Robusthet • Støtte til oversikt/kontroll av mengde/progresjon • Økt vektlegging av lesbarhet (streng prioritering) – Reduser mengde informasjon på skjermen – Skriftstørrelse; kontraster, bakgrunn og marg/luft (justerbart) • Unngå abstrakte eller datatekniske ord og konvensjoner – Eks: ”navngi og lagre søk”, ”format”, ”eksportere” • Behov for økt standardisering (mindre å lære for hver gang) • http://wave.webaim.org • http://www.atutor.ca/achecker
- 31. Takk for oss! Kristin S. Fuglerud Kristin.skeide.fuglerud@nr.no Frank Rosendahl frank.rosendahl@bluegarden.no
Hinweis der Redaktion
- 1: 5 min 2: 5 min 3: 10 min 4: 10 min 5: 4-5 min
- FRANK Definisjonen er en direkte oversettelse av definisjonen fra The Center for Universal Design ved North Carolina State University: ”Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design.” Miljøverndepartementet har utgitt et hefte som forklarer mer hva man mener med universell utforming. Her er noen viktige punkter. Utforming - forstås som en fellesbetegnelse på resultat og arbeidsprosesser Produkter og omgivelser - Universell utforming har anvendelse for produkter og omgivelser og gjelder for alle sektorer og fagområder, inklusiv produkter og programvare innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruk av den aktuelle tjenesten. På en slik måte at de kan brukes av alle mennesker - Formuleringen ”brukes av alle mennesker” gjelder i utgangspunktet uten unntak. Omgivelser og produkter utformes slik at de kan brukes av mennesker i alle alders grupper og med ulike ferdigheter, kapasitet og funksjonsevne. Forhold som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi) er sentrale. (Kognisjon nevnes ikke). I så stor utstrekning som mulig - En viktig egenskap ved strategien universell utforming er at den peker mot stadig bedre løsninger. Universell utforming er en innovativ strategi. Teknologi, kunnskap og holdninger er i rask utvikling. Den dynamiske tenkingen i universell utforming reflekterer behovet for kontinuerlig vurdering av nye muligheter for å redusere begrensningene. Det kan ligge begrensninger i mulighetene for å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle. Begrensningene vil kunne ligge i foreliggende kunnskap, teknologiutvikling, tilgangen på produkter og løsninger, og praktiske og formelle betingelser. Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfellene vil det være aktuelt å finne løsninger som, så langt som mulig, tilfredsstiller kravet om universell utforming
- KRISTIN
- KRISTIN (tallet er 6) Er du fargeblind? Det er mange som er fargeblinde uten å vite det. Det vanligste er å blande rødt og grønt. De aller fleste har problemer med å skille mellom rødt og grønt, noen få har problemer med gult og blått, mens de færreste er fullstendig fargeblinde. Fakta om fargeblindhet: Betyr egentlig fargesvak Stort sett menn som rammes Problemer med å skjelne mellom rødt og grønt Som regel medfødt Kan ikke helbredes
- KRISTIN
- KRISTIN
- <number> KRISTIN Håndheves av BLD, men IKT/§11 vil håndheves av DIFI. Lov om off. anskaff håndheves av FAD. LOV-2008-06-20-42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) omhandler ikke utdanning eksplisitt, men kan berøres av § 9 som omhandler plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Videre vises det til lover innen opplæring og utdanning: I opplæringsloven, universitetsloven, folkehøyskoleloven og i fagskoleutdanningsloven er det presisert at det fysiske arbeidsmiljøet skal legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. I lov om universiteter og høgskoler av 1995 er det en bestemmelse om at læringsmiljøet utformes etter prinsippet om universell utforming. Det at begrepet universell utforming tas inn i loven betyr i følge (NOU 2005: 8) en innskjerpelse i forhold til tidligere, ved at tilretteleggingsplikten først og fremst skal skje ved universelle løsninger. Det å ta utgangspunkt i individuell tilrettelegging for enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne vil da ikke være tilstrekkelig. Videre henvises det til bestemmelse om universell utforming i LOV-1999-07-16-69: Lov om offentlige anskaffelser, Under "§ 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø" heter det at ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.” Denne bestemmelsen i loven trådde i kraft fra januar 2007. I forskriften presiseres det at oppdragsgiver allerede under planleggingen av anskaffelsen skal ta hensyn til universell utforming, i tillegg til miljømessige konsekvenser.
- <number> KRISTIN Håndheves av BLD, men IKT/§11 vil håndheves av DIFI. Lov om off. anskaff håndheves av FAD. LOV-2008-06-20-42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) omhandler ikke utdanning eksplisitt, men kan berøres av § 9 som omhandler plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Videre vises det til lover innen opplæring og utdanning: I opplæringsloven, universitetsloven, folkehøyskoleloven og i fagskoleutdanningsloven er det presisert at det fysiske arbeidsmiljøet skal legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. I lov om universiteter og høgskoler av 1995 er det en bestemmelse om at læringsmiljøet utformes etter prinsippet om universell utforming. Det at begrepet universell utforming tas inn i loven betyr i følge (NOU 2005: 8) en innskjerpelse i forhold til tidligere, ved at tilretteleggingsplikten først og fremst skal skje ved universelle løsninger. Det å ta utgangspunkt i individuell tilrettelegging for enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne vil da ikke være tilstrekkelig. Videre henvises det til bestemmelse om universell utforming i LOV-1999-07-16-69: Lov om offentlige anskaffelser, Under "§ 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø" heter det at ”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.” Denne bestemmelsen i loven trådde i kraft fra januar 2007. I forskriften presiseres det at oppdragsgiver allerede under planleggingen av anskaffelsen skal ta hensyn til universell utforming, i tillegg til miljømessige konsekvenser.
- KRISTIN
- KRISTIN
- KRISTIN Definisjonen er en direkte oversettelse av definisjonen fra The Center for Universal Design ved North Carolina State University: ”Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design.” Miljøverndepartementet har utgitt et hefte som forklarer mer hva man mener med universell utforming. Her er noen viktige punkter. Utforming - forstås som en fellesbetegnelse på resultat og arbeidsprosesser Produkter og omgivelser - Universell utforming har anvendelse for produkter og omgivelser og gjelder for alle sektorer og fagområder, inklusiv produkter og programvare innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruk av den aktuelle tjenesten. På en slik måte at de kan brukes av alle mennesker - Formuleringen ”brukes av alle mennesker” gjelder i utgangspunktet uten unntak. Omgivelser og produkter utformes slik at de kan brukes av mennesker i alle alders grupper og med ulike ferdigheter, kapasitet og funksjonsevne. Forhold som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi) er sentrale. (Kognisjon nevnes ikke). I så stor utstrekning som mulig - En viktig egenskap ved strategien universell utforming er at den peker mot stadig bedre løsninger. Universell utforming er en innovativ strategi. Teknologi, kunnskap og holdninger er i rask utvikling. Den dynamiske tenkingen i universell utforming reflekterer behovet for kontinuerlig vurdering av nye muligheter for å redusere begrensningene. Det kan ligge begrensninger i mulighetene for å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle. Begrensningene vil kunne ligge i foreliggende kunnskap, teknologiutvikling, tilgangen på produkter og løsninger, og praktiske og formelle betingelser. Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfellene vil det være aktuelt å finne løsninger som, så langt som mulig, tilfredsstiller kravet om universell utforming
- KRISTIN
- KRISTIN Den norske definisjonen av Universell utforming er basert på en definisjon fra Senter for universal design ved North Carolina State University. Dette senteret har utviklet syv prinsipper for universell utforming.
- KRISTIN Definisjonen er en direkte oversettelse av definisjonen fra The Center for Universal Design ved North Carolina State University: ”Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design.” Miljøverndepartementet har utgitt et hefte som forklarer mer hva man mener med universell utforming. Her er noen viktige punkter. Utforming - forstås som en fellesbetegnelse på resultat og arbeidsprosesser Produkter og omgivelser - Universell utforming har anvendelse for produkter og omgivelser og gjelder for alle sektorer og fagområder, inklusiv produkter og programvare innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruk av den aktuelle tjenesten. På en slik måte at de kan brukes av alle mennesker - Formuleringen ”brukes av alle mennesker” gjelder i utgangspunktet uten unntak. Omgivelser og produkter utformes slik at de kan brukes av mennesker i alle alders grupper og med ulike ferdigheter, kapasitet og funksjonsevne. Forhold som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi) er sentrale. (Kognisjon nevnes ikke). I så stor utstrekning som mulig - En viktig egenskap ved strategien universell utforming er at den peker mot stadig bedre løsninger. Universell utforming er en innovativ strategi. Teknologi, kunnskap og holdninger er i rask utvikling. Den dynamiske tenkingen i universell utforming reflekterer behovet for kontinuerlig vurdering av nye muligheter for å redusere begrensningene. Det kan ligge begrensninger i mulighetene for å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle. Begrensningene vil kunne ligge i foreliggende kunnskap, teknologiutvikling, tilgangen på produkter og løsninger, og praktiske og formelle betingelser. Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfellene vil det være aktuelt å finne løsninger som, så langt som mulig, tilfredsstiller kravet om universell utforming
- FRANK
- <number> FRANK
- <number> FRANK Fra DIADEM-prosjektet: Mange sliter med datoformat. Brukte typisk ett siffer på dag, 7 istedenfor 07. Prøver punktum og komma. ”Skal jeg ha strek i mellom”? Ser ikke/forstår ikke forklaring av format (ddmmåå). Ved registrering av klokkeslett, forsøker med 07.38 (med punktum), prøver deretter med komma 07,38. [Sukk]” Da blir det galt på den også da”. (kvinne, 62 år) Intervjuer forteller at hun må bruke kolon (07:07). Finner ikke ut hvordan hun skal få fram kolon på tastaturet. Intervjuer må vise hvordan skrive kolon tegnet. (dvs. hun må holde nede Shift og trykke punktum). ”Slik har vi ikke på det andre systemet!” (kvinne, 62 år)
- <number> FRANK Spurte noen av de eldre informantene hva de forbant med ordet format: størrelse A4/A3 etc. (DIADEM)
- <number> FRANK Hvor er notatfeltet?!!!? Brukerne bør få feilmelding når feilen har oppstått, og hvis ikke det er mulig må man være nøye med forklaringen.
- FRANK
- <number> FRANK Standardisering er et gode, Om tredeling i Elmer Navigasjonsområde til venstre Utfyllingsområde i midten Informasjonsområde til høyre Forskjellige leverandører av offentlige skjemaer implementerer dette litt forskjellig, men hovedstrukturen er lik. Ulempen er at menyen til venstre ”spiser” mye plass som gjør at feil-informasjon til høyre forsvinner hvis man forstørrer. Mange eldre (og selvsagt synshemmede)
- <number> FRANK Både eldre og synshemmede hadde store problemer med å oppdage feil og informasjon i Informasjonsområdet til høyre, og faktisk også med å oppdage det røde feil-ikonet. Dessuten, her manglet en fornuftig alternativtekst på ikoner (”rødt kryss” og ”i” for info. Alle var merket med ”Alternativknapp”), det vil si at skjemaet ikke fulgte WAI-retningslinjene, noe som gjorde at synshemmede med IKT-hjelpemidler ikke har sjanse til å bruke det. https://www.more.no/more/wizard/wizard.jsp?wizardid=2517 Her er kommentarer fra en svaksynt kvinne. Hun brukte CTL+ i Browseren for å forstørre teksten. ”Dette ser bra ut. Her kommer det stort nok. Informasjons-ikonet blir ikke forstørret” (tror det er rettet). Det hadde jeg ikke oppdaget. Hadde heller ikke oppdaget hjelpeteksten. På vedleggsiden refereres til hjelp-knappen, men det står ikke hvor den er (oppe i høyre hjørne), så den fant hun ikke. Både eldre og synshemmede hadde store problemer med å oppdage feil og informasjon i Informasjonsområdet til høyre, og faktisk også med å oppdage det røde feil-ikonet. Dessuten, her manglet en fornuftig alternativtekst på ikoner (”rødt kryss” og ”i” for info. Alle var merket med ”Alternativknapp”), det vil si at skjemaet ikke fulgte WAI-retningslinjene, noe som gjorde at synshemmede med IKT-hjelpemidler ikke har sjanse til å bruke det. https://www.more.no/more/wizard/wizard.jsp?wizardid=2517
- <number> FRANK Veldig mye informasjon, flere informanter måtte ha veiledning i bruk av tabbene. Dette er vel ikke til å unngå. Mulig en opplæringsvide (screencast) første gang ville hjulpet?
- <number> FRANK Noen foreløpige kommentarer: I diadem er det valgt å legge navigasjonen på toppen i stedenfor til venstre. Da ”sparer” i forhold til de som trenger forstørring. Det fungerer like greit som meny til venstre Markering av felter som er ferdig utfylt virker OK Ved å legge forrige og neste oppå skjema er det en del som ”glemmer” å skrolle og mister det nederste på siden. Rød farge alene er ikke nok til å angi at noe er feil det lysegule feltet brukes til å gi beskjeder/instruksjoner. Bedre å gi instruksjoner i nærheten av der brukeren befinner seg.
- <number> FRANK Kun ett fåtall av brukerne klarte å laste opp vedlegg pga manglende digital kompetanse. Informasjon om at det er mulig å ettersende vedlegg via post bør komme med en gang. Resten av dialogen kan skules til brukeren faktisk velger å legge ved elekroniske dokumenter.
- <number> FRANK
- <number> KRISTIN Utfordringer for brukeren
- <number> FRANK Vanskelige begreper: format, eksportere, importerte (fakturaer), radioknapper, nedtrekkslister, utfyllingsfelt, PDF. Lese- og skrivevansker og bruk av ”scrolle – mus” en fordel – mindre forstyrrende for leseflyten – kanskje ekstra fordel for personer med lese- og/eller skrivevansker og dysleksi, lyse opp den del av skjermen som er aktuell, eller som i DIADEM, markere de feltene som er ferdig utfylt med en grå farge. Generelt: Brukere blir veldig avsporet av spørsmål om oppdatering av programvare, (Adobe PDF).
- <number>