Presentasjon ved Norsk Ortopedisk Forening (NOF) sitt høstmøte i Oslo 2009. Bakgrunn og formål Mikrofraktur har vært brukt ved små traumatiske defekter hos unge idrettsutøvere så vel som ved store degenerative lesjoner hos eldre pasienter. Noen ganger kan det være vanskelig å klassifisere brusklesjoner som enten traumatiske eller degenerative. Det synes rimelig å tro at enkeltstående defekter oftere er forårsaket av et traume mens flere defekter oftere representerer en degenerativ leddlidelse eller gjentatte mindre traumer. Formålet med denne studien var å belyse indikasjonstilling for mikrofraktur ved å sammenligne klinisk resultat hos pasienter med én versus flere leddbruskskader. Pasienter og metoder Vi inkluderte pasienter 60 år og yngre med 1-3 symptomatiske full-tykkelse leddbruskskader i kneet verifisert ved artroskopi. Vi ekskluderte pasienter med røntgenologisk artrose, aksefeil, instabilitet eller manglende evne til å fullføre rehabiliteringsregimet. Mikrofraktur ble utført med artroskopisk teknikk ad modum Steadman. Pasientene fulgte et standardisert postoperativ rehabiliteringsregime som inkluderte initial CPM og delbelastning i 6 uker. Reoperasjon av brusklesjonen, unntatt mindre debridement, ble klassifisert som behandlingssvikt (“failure”). Hos resterende pasienter ble klinisk resultat evaluert ved Lysholm score og VAS gradering av smerter og funksjon. Data ble prospektivt samlet inn før operasjonen og ved oppfølgning 2-9 (median 5) år postoperativt. Resultater 110 pasienter, 64 menn og 46 kvinner, med en median alder på 38 år (15-60) ble inkluderte. Median symptom varighet var 40 måneder (spredning 1 måned - 20 år). Vi behandlet én (n = 76), to (n = 27) eller tre (n = 7) lesjoner med median totalt areal på 4 (1-15) cm2. Totalt 24 failures (22%) ble registrert – 18% i single-defekt subgruppen og 29% i multippel-defekt undergruppen. Hos de resterende pasienter (n = 86), ble Lysholm score, VAS smertescore og VAS

1. Mikrofraktur behandling av én
versus flere leddbruskskader i
kneet. 2-9 års oppfølging av 110
pasienter
Professor dr. med. Eirik Solheim
Haraldsplass Diakonale Sykehus, UiB
www.professorsolheim.com

2. Jannike Øyen
Janne Hegna
Ove Kristian Austgulen
Thomas Harlem
Torbjørn Strand
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Universitetet i Bergen
Bergen Kirurgiske Sykehus
Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2010;18(4):504-8

3. TEKNIKK

4. DESIGN
Prospektiv registrering
Preop.
2-9 (median 5) år postop.
Lysholm
VAS smerte
VAS funksjon

5. INKLUSJON
60 år eller yngre
Symptomatisk full-tykkelse lesjon(er)
Artroskopisk verifisert

6. EKSKLUSJON
Artrose
Aksefeil
Instabilitet

7. 110 PASIENTER
Alder 38 år*
Menn 58 %
Høyre 58 %
Sykehistorie 40 mnd*
*median

8. 110 PASIENTER
10 11%
1 focal ICRS III-IV lesion
>1 cm2
18 6% patient <45 years
9 62 9% 58%
11 0 11% 5%
Arthroscopy 2002
Sep;18(7):730

9. 110 PASIENTER
1 (76), 2 (27), 3 (7) lesjoner
4 (1-15) cm2 areal*
11 bipolare lesjoner
*median

10. FAILURES
Totalt n=24 (22%)
Single lesjon n=14/76 (18%)
Multiple lesjoner n=10/36 (29%)
n.s. (p=0.2)

11. LYSHOLM
Før Etter
100
p=0.06
75
50
25
0
Totalt Single Multiple

12. FORBEDRET LYSHOLM
Totalt n=67/86 (78%)
Single lesjon n=50/62 (81%)
Multiple lesjoner n=17/24 (71%)
n.s. (p=0.3)

13. VAS SMERTE
Før Etter
100
p=0.042
75
50
25
0
Totalt Single Multiple

14. VAS FUNKSJON
Før Etter
100
p=0.001
75
50
25
0
Totalt Single Multiple

15. KONKLUSJON
MF forbedrer symptomer og funksjon
MF gir 70% av normal funksjon
MF svikter i 22%
Ytterligere 22% opplever ingen bedring
MF gir bedre resultat ved single lesjon

16. www.solheimphoto.com