1. Hva var det som traff oss?
Synkronisert nedgang –
heterogen oppgang
EDBs høstkonferanse, Losby, 24.11.2009
Arne Jon Isachsen, Professor, Handelshøyskolen BI
Øystein Thøgersen, Professor, NHH
1
4. Do you think we see ”green shoots”?
Fed Chairman Ben
Bernanke, March 15,
2009:
“And I think as those green shoots
begin to appear in different
markets -- and as some
confidence begins to come back
-- that will begin the positive
dynamic that brings our economy
back.”
“.... d
“ I do. I do see green shoots.
d h t
And -- not everywhere, but
certainly in some of the markets
that we've been -- functioning in.
And -- we've seen some
improvement in-- in the banks,
as well, certainly in some key
cases.”
4
8. ”Green shoots”,
og
-problemene i ferd med å bli løst der hvor de
startet.
t t t
8
9. USA - Boligmarkedet har bunnet ut.
United States: House Prices and Home Sales
200 1,4
190 1,3
180 1,2
170 1,1
160 1,0
Home Sales, Right sca
150 0,9
09
Index
140 0,8
130 0,7
120
House prices, Left sc 0,6
110 0,5
100 0,4
90 0,3
00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
New Home Sales, Total, AR, SA
House Prices, S&P Case-Shiller, National, Index, 2000Q1=100
Source: Reuters EcoWin
Kilde: First
9
13. USA: GDP and selected components
GDP & Selected Components
20
10
0
-10
-20
-30
-40
Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1
99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
National Income Account, National Product Account, Gross Domestic Product, Total [ar ma 1 obs]
Personal Outlays, PCE, Total less food and energy [ar ma 1 obs]
Investment Account, Private Fixed Investment, Total [ar ma 1 obs]
I t tA t P i t Fi d I t t T t l[ b ]
Source: Reuters EcoWin
13
14. Hva vil skje med de globale,
globale
finansielle ubalansene?
16. Gjeldskrise bekjempes med mer gjeld...
Tendens til sterk
finanspolitisk stimulans i land
med stor offentlig gjeld
gjeld.
− Motvirker korreksjon av
globale finansielle ubalanser.
Kan kortsiktige
K k t ikti gevinster i t
av slik keynesiansk politikk
forsvare sementering av de
langsiktige problemene?
Risiko: Man mister fokus på
korreksjon av finansielle
ubalanser.
16
17. Statsgjelden i USA
Men: ”Snill”
befolkningsdynamikk i
USA kan bety at offentlig
gjeld fortsatt er et større
strukturelt problem i
Sentral-Europa.
Kilde: Holberg Fondene
Kilde: Holberg Fondene
17
19. Pengepolitikk med ”Helicopter-Ben”
Rente mot null
Uortodoks likviditetspolitikk
Og så – QE og CE
Jfr. berømt tale av Bernanke
i 2002:
− ”..effectiveness of anti deflation
policy significantly enhanced
by… A big fiscal stimulus,
financed b FED’ purchase of
fi d by FED’s h f
govt debt… ..this is equivalent to
a helicopter drop of money..”
− Pengepolitikk – ”the Zimbabwe
way”?? (C. Crook, FT 01.12.08)
19
20. Valutakurser og handelsbalanse
CNY per USD
Kinesisk
Ki i k
fastkurspolitikk
vil, hvis den
videreføres,
videreføres
bidra til å
sementere
ubalansene
20
25. Mekanismer som bidrar til lavere trendvekst
Bank- og finanssektoren fungerer ikke effektivt
− Feilallokering av kapital
− Kredittrasjonering
”Hystereseeffekter” av høy ledighet
− Grupper av arbeidstagere faller ut av arbeidsstyrken
Lavere produktivitetsvekst
− F.eks. på grunn av høyere skatter, ikke-effektive
reguleringer
l i
Risiko for stagflatorisk klima
--
Disse effektene vil komme i tillegg til at ”deleveraging” gir svak
etterspørselsutvikling over en lengre periode i flere land.
25
27. Vekstkraft i fremvoksende økonomier
De grunnleggende driverne for vekstkraft i mange av de
fremvoksende økonomiene er intakte!
ø
− Urbanisering og industrialisering, store befolkningsgrupper med
raskt økende kunnskaper.
− Knappest noen realøkonomisk ”de-coupling” vs. USA i sterk
S
forstand, men dynamikk nok til å generere egne
vekstimpulser!
− Underliggende vekstpotensiale solid ut i fra tilbudssidebetraktning
– etterspørselen har blitt avdempet !
− Memo: Gruppen av fremvoksende økonomier er heterogen
heterogen.
(Store forskjeller BRIC-landene, Latin Amerika, Afrika, Øst-
Europeiske land)
27
31. Konsumandelen i Kina bør opp!
70
Consumpion as shares of GDP
USA
60
Kilde: PWT
cc
50
China
Memo: Noe i ferd med å skje?
40
1950 1960 1970 1980 1990 2000
Year
Kilde: First
31
32. Mellomlang sikt
Fokus på mer strukturelle faktorer ( fellesnevner: Globalisering)
(–
− Økt proteksjonisme? – Tross alt beskjedne indikasjoner så langt.
Depresjonen på 1930-tallet innebar handelskriger og et fall på 2/3 i verdenshandelen.
− Vedvarende problemer i bank og finanssektoren skaper
bank-
kredittrasjonering – i en del land.
− Vedvarende ”for høy” risikoaversjon. Større risk premiums?
− Privat sektor i mange land står overfor større skattebyrder Stort
skattebyrder.
problem i en del land
− Risiko for brå overgang til inflatorisk/stagflatorisk klima?
− Fare for å gjøre store feil i politikken, spesielt med hensyn til økte
politikken
reguleringer.
Såkalte ”Macroprudential policies” vil bli populært i årene som kommer.
Treffer man ”listen” mht å skape fremtidens kapitalistiske system?
− Sementering av globale finansielle ubalanser
32
33. Oppsummering
Den globale realøkonomien bunnet ut konjunkturelt pr. sommeren 2009.
Betydelig, nesten ekstrem aktivisme m.h.t. økonomisk politikk har gitt ”short run
gains
gains” til prisen av ”long run pains”
long pains
− ”Long run pains” størst i land med stor offentlig gjeld og andre
strukturelle problemer initialt.
Fremtiden er heterogen! g
− Lokomotivene: Kina og andre EMs med ”orden i sysakene” (Chile,
Indonesia?, India?, Brasil,...)
− Sinkene, som vil oppleve redusert trendvekst: UK, USA, Spania,
Sentral-Europa.
− USA fremstår likevel som mer robust enn Sentral-Europa pga. et mindre
strukturelt gjeldsproblem.
− ”Decoupling?”
− Norge, oljepris skaper bånd til EMs....
Forvent fortsatt makroøkonomisk volatilitet: De globale finansielle ubalansene vil
ikke
ikk bli borte (særlig pga Kina!), og det er forsatt uklart h
b t ( li Ki !) d t f tt kl t hvor vellykkede exit-
ll kk d it
strategiene fra de ekstreme stimuli-pakkene vil bringe.