Forelesning for masterstudenter ved IMK, UiO, 23. september 2009

1. INFORMASJONSSAMFUNNET
- et forbrukerperspektiv
Kilde: ungis.org
Forelesning MEVIT 4114
23. sept 2009
Dag Slettemeås

2. Informasjonssamfunnet (1)
• Ideen om informasjonssamfunnet - sirkulert lenge, og i mange varianter
• kunnskapssamfunnet, nettverkssamfunnet, informasjonsøkonomien
• Sosiologiske betydningen
• Knyttet til dyptgående endringer av den samfunnsmessige struktur
• …der informasjon er fundamentet for endring og aktivitet.
• …samt en overbygning for andre begrep;
• økonomi (knowledge economy)
• teknologisk endring (information age)
• prosesser (network society)
• Kunnskapsøkonomien;
• Økonomiske motsatsen til informasjonssamfunnet - der verdi skapes på
grunnlag av kunnskap produsert med tilgengelig informasjon.
• Mao: utnyttelse av informasjon genererer verdi og velferd for samfunnet
som helhet.
• OECDs definisjon av informasjonssamfunnet;
• Et samfunn der mer enn halvparten av BNP produseres gjennom, og mer
enn halvparten av arbeidsstokken jobber innenfor, informasjonsøkonomien
• Konsummål?
Dag Slettemeås

3. Informasjonssamfunnet (2)
• Deltakere i informasjonssamfunnet;
• Digitale borgere eller e-borgere
• …med informasjonsteknologi for hånden
• Hva med e-forbrukeren?
• Hvilke digitale utfordringer støter norske forbrukere i
informasjonssamfunnet?
• Hvilke forutsetninger har norske forbrukere for å håndtere
informasjonshverdagen?
Paradoks med teknologien
 skapt muligheter for enormt datatilfang og produkttilbud,
 trengs stadig nye teknologier og applikasjoner for å håndtere informasjonen
og synliggjøre relevante produkt- /tjenestetilbud.
• De endrete forutsetninger i informasjonssamfunnet 
• legger stort press på den enkelte forbruker
• krav til reflekterte, informerte, kompetente, involverte, motiverte, og
miljø- og etikkbevisste forbrukere.
Dag Slettemeås

4. Forutsetninger:
Tilgang – bruk – kompetanse
• Teknologitilgang og –bruk:
• Informasjonssamfunnet - relativt teknologioptimistisk
– tatt for gitt politisk at det er et gode å ha tilgang til teknologi.
– alle skal delta.
• Tilgang og bruk økende for alle samfunnsgrupper
• Men enkelte relative forskjeller
• Samtidig utgjør medieteknologi en viktigere og større del av forbruket;
• Tidsbruk, andel husholdsbudsjett, kommunikasjon, handel/forbruk
• Dermed fokus på kompetanse knyttet til en rekke forbruksaspekter i den
digitale hverdagen:
– Forberedelse til kjøp
– Kjøpsprosessen
– Bruken
– Avhending
Dag Slettemeås

5. Digital kompetanse
Digital kompetanse er rolle- og sektoroverskridende, derfor:
• Behov for helhetlig tilnærming.
Digital kompetanse:
• Mål på digital kompetanse  fokus på kunnskap og utfordringer når man
først ”er på nett”.
• …men også relevante problemstillinger i forkant og etterkant av dette.
• Krav til digital kompetanse  skiller i liten grad på ulike rollenivåer (borger;
arbeidstaker, elev, forbruker, etc.).
• Dermed; digital kompetanse på forbrukerarenaen  sterk bidragsyter til
helhetlig digital kompetanse.
Dag Slettemeås

6. Tilgang
Fig. 1 (SSB) Fig. 2 (SSB)
Dag Slettemeås

7. Bruk
Fig. 3: (SSB)
SSB: Norsk mediebarometer http://www.ssb.no/medie/sa106/sa_106.pdf
SSB: Internettmålinga http://www.ssb.no/inet/
SSB: IKT i husholdningene: http://www.ssb.no/ikthus/
Dag Slettemeås

8. Kompetanse
Fig. 4: (VOX)
VOX: Borger og bruker 2008: http://vox.no/upload/7782/Borger_og_bruker_SEC.pdf
- Hvordan utvikles ferdigheter?
- Hindringer for utvikling av kompetanse?
- Motivasjonsfaktorer?
- Digitale ferdigheter målt på 34 indikatorer
Dag Slettemeås

9. Digitale skiller
Demokratisk prinsipp:
• Alle har lik rett til informasjon (digital) derfor må alle ha tilgang til digitale
verktøy.
• Fokuset på tilgang og bruk ikke nok  men meningsfull (kompetent) bruk
• Marginaliserte grupper (eldre, fattige, handikappede, innvandrere):
– Ikke tilgang (adgang)– men tilgjengelighet (evne å ta i bruk, forstå)
– Fare for dobbel marginalisering
• Web 2.0-fasen (brukergenerert innhold og sosiale nettsamfunn) 
– Nytt skille: ”enkle brukere” (digitale konsumenter) og ”avanserte brukere”
(digitale konsumenter og produsenter).
• Absolutt kompetanse øker, men mer hos sterke grupper enn hos svake – dermed
et økende relativt gap (heve generell komp. eller tette gapet?)
• Samtidig: økende absolutt kompetanse:
 medfører at kommersielle og offentlige aktører oppjusterer forventinger
 teknologi og tjenester blir mer avanserte.
Dag Slettemeås

10. Informasjonsmarkedet
• Informasjon:
• større verdi i markedet i og med digitaliseringen
• Informasjon innhentes, sorteres, systematiseres, endres, lagres,
analyseres og distribueres  stort verdiskapingspotensiale / nye
forretningsmodeller
Digitaliseringen:
 konvergerende krefter i markedet
 infrastruktur/nettverk, terminaler, informasjon/tjenester og markeder
smelter sammen.
 men også divergens. Tidligere helheter splittes opp i mer eller mindre
delelementer, som i seg selv blir selvstendige produkt.
Forbrukerrollen:
 aktiveres gjennom tilgangen og muligheten til å utnytte informasjon
 nye muligheter, problemstillinger og utfordringer av markedsmessig
karakter
Dag Slettemeås

11. Informasjonsoverflod (1)
Mange relaterte begreper:
• Information abundance – informasjonsoverflod
• Information overload – informasjonsoverbelastning
• Også relevant i forbrukersammenheng.
• Enorme mengder (strukturert og ustrukturert
informasjon) i digital form.
• Større flyt av informasjon i.o.m. digitaliseringen
• Fragmentering av informasjon; rykkes ut av en IDC:
kontekst og plasseres i en annen. • Informasjon som produseres i digital form vil
seksdobles fra 2006 - 2010, til ca. 1000
• global spredning av informasjon på sekunder. milliarder gigabyte.
• Bredbånd og digitalisering av tungt innhold
• Med dreining mot web 2.0 – langt mer personlig som bilder, film, musikk og telefoni  drivere.
informasjon (i form av tekst, bilder, video) og alle • 20% av dagens informasjon har restriksjoner.
typer genre.
• 95% av digital informasjon er ustrukturerte
data
 vanskelig tilgjengelig for forbrukere.
Dag Slettemeås

12. Informasjonsoverflod (2)
Informasjonsoverfloden har en direkte kostnadsside:
Funn fra USA (Basex 2007)* – relatert til bedrifter:
• Unødvendige avbrytelser koster bedrifter $588 milliarder per år.
• fra mange kilder; instant messaging, spam e-mail, telefon og internett.
• 28 prosent av arbeideres arbeidsdag kastes bort.
• SPAM – ytterste innen informasjonsforurensning
- Aggregatet av…
- avbrytelser, overbelastning, oppmerksomhetssvikt
- …vil medføre enorme…
- bedriftsøkonomiske, personlige og samfunnsmessige kostnader
- Information management - informasjonskultur
- Grunnlag for ”oppmerksomhetsøkonomien”:
• Oppmerksomhet; knapp ressurs - må prissettes
• Basert på ideen om at informasjonsrikdom (information wealth) gir
oppmerksomhetsfattigdom (attention poverty)
• Målsetning; ikke skaffe mer informasjon, men filtrere ut irrelevant informasjon.
Dag Slettemeås

13. Informasjonskvalitet
• Stadig mer informasjon:
• Vanskeligere å vurdere informasjonens kvalitet
• Større risiko for apati hos forbruker
Studie:
- Selv med høy kvalitet og relevans kan for mye informasjon lamme forbruker.
- Følelse av frihet  redusert ved mange valg, mye informasjon.
- Mindre tid til å vurdere hvert ”produkt”  redusert kunnskap om enkeltprodukter.
• Utfordring digital-analog informasjon:
- Problem dersom man kun ser digital informasjon som relevant informasjon
- Digital informasjon lar seg enkelt hente frem, navigere i og sammenstille
- Disse kvalitetene har ikke analog informasjon.
- Dermed vil analog informasjon i praksis ikke eksistere, eller defineres som
irrelevant for mange forbrukere.
Dag Slettemeås

14. Informasjonsmakt (1)
• Markedsmakt
• Kan likestilles med informasjonsmakt i informasjonssamfunnet
• Forbrukere kan sikres markedsmakt på linje med bedrifter og ekspertvelde
• Forskyvningen av informasjonsmakt
• Kan endre selve markedet (mekanismer, struktur)
• Bidra til i maktforskyvning fra bedrift til enkeltindivid / grupper
• Bidra til rolleendringer
• Individ kan skape seg selv som informasjonsprodukt med verdi i markedet.
• Internett
• Hjulpet forbrukere å overkomme informasjonsasymmetrien i relasjon til ekspertveldet
• Bidratt til økende transparens i markedet
• Mulighet for organisering av interesser til lave kostnader
• Gitt forbrukere mulighet til å benytte sanksjonsformene ”exit” og ”voice”
- Exit; pga lave byttekostnader, god tilgang til alternative tilbydere
- Voice; utrykke misnøye – gjennom ulike fora; blogger, review, direkte, sosiale
nettverk
• Gitt forbruker mulighet til å delta dypere i verdikjeden; fra pris-, kvalitet-, og
produktspesifisering – til deltakelse i selve produksjonslinjen
Dag Slettemeås

15. Informasjonsmakt (2)
• Forutsetninger for reell maktutøvelse hos forbruker:
• krav til digital teknologi og kompetanse
• krav om aktiv og deltakende forbruker.
– Enkelte; kjøper fra første og beste butikk (forenkling), eller fra butikker de kjenner
(tillit, lojalitet).
– Sub-optimalt fra markedsperspektiv / rasjonell-aktør-modell
• Eksterne forutsetninger:
• Behov for kyndig forbrukerveiledning i informasjonsoverfloden (tredjeparter,
offentlige)
• Gode teknologiske navigeringsverktøy for forenkling, sammenstilling (utviklere,
bedrifter)
• Videre utvikling mot perfekt markedstransparens
– fullt ut informerte aktører i digitalbaserte markeder
– tilbydere underbyr hverandre på pris til likevektspris etableres.
– Men; studier viser ofte at dette ikke stemmer – stor prisspredning på standardiserte produkter.
• Fokus så langt ift. markedstransparens:
• Pris (prisreduksjon)  ”øke forbrukers velferd”
• Fremover – andre relevante aspekter:
• bedre rettigheter (som forbruker og ”produsent”)
• mer tilpassede produkter, service, markedsføring, salgsbetingelser, miljø- og etikk
Dag Slettemeås

16. Informasjonskontroll
• Viktig aspekt ved informasjons- og markedsmakt
• Kontroll med, og riktig håndtering av egen informasjon
• Personlig informasjon om forbrukere – svært verdifullt for markedsaktører
• Eie en profil som kan bygges på – og et samtykke til å bruke data
 skreddersydde produkter
 målrettet markedsføring
 sikre lojalitet
Spesielt prissammenlikning og ”tastetrykket unna” gjør det vanskelig å holde
kundene lojale.
• Persondata + personlig generert innhold fra forbrukere gjennom sosiale medier
• Får en egenverdi som det bygges nye forretningsmodeller rundt.
• CRM-systemer bygget på sosiale medier (eller dets logikk):
• Rom for mer ”personlig kundepleie” fra bedrifter – mer karakter av
jevnbyrdighet.
• Visker ut skiller personlig relasjoner og kunderelasjoner
• Problematisk?
Dag Slettemeås

17. Nye markedsforutsetninger (1)
• Utstrakt selvbetjening blant forbrukere med digitale verktøy
• Forventning  forbruker skal utføre hele handelen selv v/ digital betjening
• Private/offentlige aktører ”straffer” forbrukere:
– ved økt prising bruk av ”fysisk” handel
– gir fordeler ved netthåndtering
– gebyrlegger analog kundeservice
• Effektivisering; forbruker erstatter mellomledd; gir effektivisering og
logistikkgevinst.
– Mindre lager, færre utsalgssteder, mindre personell.
• Men; forkludrer ideen om arbeidsdelingsprinsipp og komparative fortrinn?
• Blir forbrukere middelmådige ekspeditører?
• Tas effektiviseringsgevinster ut hos forbruker?
Dag Slettemeås

18. Nye markedsforutsetninger (2)
• Dypere involvering i verdikjeden
• Forbruker beveger seg fra passiv kjøper til aktivt forhandlende både på
pris og produktspesifikasjoner.
• Deltar også i produksjon og dermed i verdikjeden gjennom eks feedback-
prosesser, beta-testing, wiki-relatert arbeid.
• Problem: kommersielle aktører  overføring av ansvar til forbruker pga.
dypere involvering i verdikjede og produktutvikling?
--------
• Men; størstedelen av vårt forbruk relatert til fysiske, standardiserte varer –
med få krav til skreddersøm (eks matvarer) [ordinary consumption]
• Derfor; et aktivt og involvert forhold til enhver kjøpssituasjon:
– Unødvendig, komplekst, overbelastende og utmattende.
• Relevant kun for visse produktgrupper (gjerne digitalt baserte)
Dag Slettemeås

19. Nye markedsforutsetninger (3)
• Tilnærmet uendelig produkttilbud
• Basert på Chris Andersons (2006) Long Tail-teori:
• Internett: global tilgang – og nedslagsfelt for en rekke varer og tjenester.
• Selv nisjeprodukter som selges i små kvanta vil generere gevinst.
• Dermed; ingen knapphet på produkter og svært lave formidlings-,
distribusjons-, og lagringskostnader.
• Bedrifter; går vekk fra å satse på de 20% av produktene som genererer 80%
av omsetning.
• Igjen; mest relevant for digitale produkter der lagringskostnader og
marginalkostnader ved produksjon av én ekstra enhet er tilnærmet null.
Dag Slettemeås

20. Digitale tjenester for forbrukerstøtte (1)
Behov for flere og mer avanserte tjenester for forbrukerstøtte
• Mange typer tredjepartstjenester, helt eller delvis basert på forbrukerinvolvering
• Søkemotorer, infomediaries: prissammenliknings- (shopbots) og
rådsagenter, amatørtestsider, blogger, boikott-/buycott-sider, gruppekjøps-
(powerbuy) sammenslutninger, si-din-pris-sider, auksjonsmodeller,
forbrukersider med pris- og kvalitetstester.
• Bedrifters tjenester:
• brukerforum – der forbrukerne diskuterer produkter + utvikling/oppdatering
produkter og forbedring av service.
• beta-brukere – tester produkter når lansering av et produkt er nært
forestående.
• Slike tjenester:
• skal bidra til å heve relevans…
• …og redusere søkekostnader for forbrukere
• (antakelse; mange bedrifter ønsker å øke søkekostnadene, og benytter
forvirringsstrategier til dette)
Dag Slettemeås

21. Digitale tjenester for forbrukerstøtte (2)
• Tillit – viktig element for troverdighet til søkeresultat.
• Infomediaries: Hvem står bak, hvem legger inn/ikke inn, hvor ofte oppdateres tilbudene,
kan mellomleddet garantere for troverdigheten til bidragsytere?
• Tillit til anbefalinger; test viser at i 70% av tilfellene anbefalte prisagentene ulike
butikker (kelkoo.no, dinpris.no, hardware.no)
• Problem; enkelte store leverandører ønsker ikke å delta (eks. Elkjøp på elektronikk,
Ryanair på fly, etc)
• Søkemotorer: søk basert på opplenking til nettsider, men; link farming, link spamming,
betaling for plassering (annonsører), etc.
• Post- og teletilsynets Telepriser og Forbrukerrådets Finansportalen
• kan sette standard for slike tjenester, og disse kan bygges videre på verd å inkludere nye
parametre.
• Forbrukere som informatører
• Feedback - som vurderinger, terningkast, stemmegivning  påkalles oftere og
aggregeres til ulike formål.
• Kumulering av ”subjektive vurderinger”  forbrukere ses som ”nøytrale og ærlige
markedsførere”
• Men tjenester kan manipuleres gjennom crowd-hacking (fremme egne, sverte andre
bedrifters produkter) + grupper ”selger støtte”.
• Tillit og troverdigheten svekkes
Dag Slettemeås

22. Tillit i informasjonssamfunnet
Tillit:
• Jo mer komplekst samfunnet blir, desto mer sentralt vil tillit bli som
mekanisme for reduksjon av usikkerhet og kompleksitet hos forbrukerne.
• Nye teknologiske systemer reduserer muligheten for å skape relasjoner
basert på personlig tillit – derfor systemtillit  gir rom for å utvide
tillitsrelasjoner.
• Komplekse systemer fungerer ikke kun ved teknologi, juridiske bindinger og
kontrakter – tillit må være tilstede på alle nivå.
• “The social turn” i teknologiutviklingen: bør tillitsrelasjoner analyseres ift.
både system- og personlig tillit?
• Tillit ift bedrifters bruk av ny teknologi (f.eks gjennom netthandel):
• internett eller netthandel som fenomen og betalingssystemene
• Bedriftenes tekniske kompetanse (evne til å beskytte brukerens data)
• Bedriftenes intensjoner (fare for svindel)
• Forbrukerens egen kompetanse
Dag Slettemeås

23. Netthandel (1)
• Netthandelen:
• Markant modning og økning i transaksjonsvolum etter dotcom-døden i år 2000.
• Nye produktgrupper har kommet til (fysiske prod./ordinær distr.)
• Etablerte aktører inn i nettmarkedet
• Flere grupper forbrukere benytter netthandelskanalen.
• Andelen kvinner og eldre som netthandler viser også kraftigere vekst enn
gjennomsnittet.
• I tiden fremover:
• Netthandel alminneliggjøres.
• netthandelsbegrepet vil i større grad vil forsvinne  mer avansert multi-kanalt
handelsbegrep.
• Omfanget av nettsvindelsforsøk er voksende:
• Problem av internasjonal karakter ettersom forbrukerne i større grad foretar
transaksjoner globalt.
• Derfor samarbeid nasjonalt og internasjonalt: Forum Stopp nettsvindel,
informasjonssider som nettvett.no, tillitsmerking av nettselskaper, shopping
assistenter, styrking av ECC-nettverket, utvikling og spredning av sikker teknologi
Dag Slettemeås

24. Netthandel (2)
Netthandel alle
(de som har netthandlet siste 12 mnd). 2 kv. 2008 (SSB)
Reiser og innkvartering
100 Billetter til ulike
begivenheter
Klær, sportsartikler
80 71
57 Bøker, magasiner,
60
Prosent
læremateriale
Film og musikk
36 35 33
40 Elektronisk utstyr
24 23 22
19
20 Husholdningsvarer
PC software
0
Kategorier Kjøp av aksjer og
finansielle tjenester
Fig. 5 (SSB-tall) Fig. 6 (SSB)
Netthandel etter kjønn (de som har netthandlet siste 12. mnd) 2. kv. 2008 (SSB)
100
90
80 75
67
70
59
55
Prosent
60 Menn
50 42 40 Kvinner
40 30 31 32 33 30 31
30 26 24
17 19
20 11 14
10
0
innkvartering ulike sportsartikler læremateriale utstyr finansielle
begivenheter tjenester
Reiser og Billetter til Klær, Bøker, Film og musikk Elektronisk Husholdningsvarer PC softw are Kjøp av aksjer og
Fig. 7 (SSB-tall)
magasiner,
Dag Slettemeås

25. Ny teknologi og nye tjenester (1)
Enorm utviklings- og omsetningshastighet av forbrukerteknologi, applikasjoner og
tjenester:
Utfordring for forbrukere:
• Rask turnover (produkter byttes ut etter kort tid – spesielt mobiltelefoner)
• Stadig nye modeller, eller krav til oppgradering
• Uviklingshastigheten  på bekostning av kvaliteten på både produkt og
service
• Kontinuerlig krig om standarder og formater:
– Teknologiske plattformer forsvinner (innholdet låst til plattformen)
» VHS-filmer  DVD-plater  Blue-Ray
» Musikk-kassetter  CD-er  Mp3-filer
• Produkttesting- og sammenlikning: vanskeligere jo mer funksjonalitet som
puttes i teknologien:
» Teste enkeltfunksjoner eller terminal som helhet?
» Hva med prisvurdering?
» Sårbare for svikt i enkeltfunksjoner
Dag Slettemeås

26. Ny teknologi og nye tjenester (2)
• Sammensatte produkter  mer fremtredende
• Kombinasjon vare-, tjeneste-, og service/support-elementer
• Typisk; varer gis bort, mens man betaler for tjenester (gjerne med bindinger
[abonnement].)
• Bidrar til komplekse produkter – ofte vertikalt integrerte leverandører
• Vanskelig å vurdere pris og kvalitet opp mot andre produkt
• Fordel helintegrerte tjenester (som Triple Play).
 ett kontaktpunkt - tillit hos én aktør
• Del-/ikke-integrerte tjenester
 blir fort kasteball blant underleverandører.
• Service/support har økt i aktualitet.
– Men; forbrukeres forventninger og bedriftenes strategier sammenfaller ofte
ikke.
– Kommersielle selskaper; burde se konkurransefortrinnet i å yte god
service/support
• Overgang fra varebasert til tjenestebasert samfunn?
– Ofte overdrevet fokus; fleste produkter enkle hverdagsprodukter.
Dag Slettemeås

27. Digitale forbrukerproblemstillinger
Digitale problemstillinger:
• Teknisk og avtalemessig binding av brukere (DRM/kopisperrer, EULAer) – Bedrifter kan
styre eller legge begrensninger på brukerne. Avtaler: ansvarsfraskrivelse, lange og
uoversiktlige, lite lesbare  forbrukere aksepterer uten å lese.
• Vertikal integrasjon, bundling av tjenester, innlåsing av forbrukere, proprietære
systemer.
• Lite ”digitaltilpasset” regelverk fører til at selskapene i større grad får kontroll med
både tjenesteutforming og avtalevilkår.
• Dersom selskapene får regjere – store mengde særavtaler for hvert kjøp som gjøres.
• Mindre tillit til grunnleggende forbrukerrettigheter (eks. lisensavtaler med et stort
antall selskaper – vanskelig med forvaltning av disse).
Digitale ytelser-problematikken synliggjør behovet for å innlemme innholds-, overførings-, og
mottakskvalitet inn i produktkravene (ikke er regulert av forbrukerkjøpsloven).
Nettnøytralitets-debatten – Forbrukernes posisjon ambivalent fordi det både er ønskelig med et
nøytralitetsprinsipp, men samtidig vil forbrukernes kvalitetskrav øke ift. til de tjenester de mottar.
Dag Slettemeås

28. Digitale sikkerhetsutfordringer
Personverns- og sikkerhetsutfordringene  i større grad relaterte til utøvelsen av forbrukerrollen
Personvern
• Enorme mengder data individer legger igjen
• Av interesse for et økende antall kommersielle aktører.
• Tilsynelatende ”ufarlige” data  men kan sammenstilles og skape ny kunnskap.
• Krevende for forbrukeren å se potensielle konsekvenser av omfattende spredning av persondata.
• Forbrukeren deltar på mange – og globale – digitale arenaer  oversikt over omfanget av innsamling
umulig.
• Både bedrifter og offentlige viser ofte sviktende rutiner og manglende kunnskap om personvern.
Sikkerhet og risiko
• Viktig element i den elektroniske hverdagen – forbrukere ofte overlatt til seg selv uten et sikkerhetsregime
(som i mange bedrifter). Kompetanse avgjørende.
• Sikkerhet; en kombinasjon av teknologiske og menneskelige faktorer (svakeste ledd avgjør) – usikre
systemer og dårlige sikkerhetsrutiner.
• Forbrukere; slappe med oppdateringer, forenkler hverdagen med enkle pin-koder som benyttes til alt.
• Økende andel profesjonelle kriminelle, og nye måter og svindle / fiske data på.
• Ofte avveining mellom sikkerhet og brukervennlighet. Høyere sikkerhet – lavere brukervennlighet.
Dag Slettemeås

29. Det offentlige og forbruket
Privatisering:
• Betydelig opptrapping av forbrukerrollen.
• Glidende overgang mellom borger- og forbrukerrollen (deregulering, markedsretting av off. tjenester)
• Krever en mer allsidig kompetanse til å håndtere dagens forbrukerrolle – et ansvar som mange ikke ønsker.
Kommersialisering av offentlig generert innhold:
• Problemstillinger knyttes her til viderebruk og foredling av offentlig innhold versus avveiningen mot
borgernes ”frie” tilgang til denne type skattefinansiert innhold.
• Fordrer også klare retningslinjer for når offentlig sektor skal være:
• tilrettelegger for offentlig generert innhold
• markedsaktør (næringsdrivende).
Digitalisering av bakkenett / radionett:
• Lavterskelteknologier  teknologivegrere føler seg kompetente.
• Teknologiskifter medfører blant annet nye kompetansekrav.
• Offentlig initiert teknologiskifte som påtvinges brukeren  aktivering av forbrukerrollen
• Utfordring i å få informert godt nok om det nye tilbudet og om alternative tilbud.
• Mange er vant til å være passive
• Må investeres i nytt teknologisk utstyr.
Ergo; informasjonsformidling og brukerhensyn  avgjørende ved offentlig initierte teknologiskifter
• Funksjonshemmede og eldre (krav til utvidet informasjons- og servicetilbud)
• Økonomisk vanskeligstilte (støtteordninger).
Dag Slettemeås

30. I nærmeste fremtid…
Aktivering av forbrukerrollen - (og ansvarliggjøring)
• Selvbetjening, deltakende i verdikjeden, bidrag til støttetjenester, flere felt blir
privatisert/kommersialisert.
• Nye trekk i informasjonssamfunnet – sosiale nettverk – Web 2.0 og Consumer
2.0.
• Mer aktiv, involvert og produserende forbruker – en prosumer.
Passivisering av forbrukerrollen - (hva med ansvar her?)
• Teknologi infiltrerer hverdagslivet i større grad, samtidig som den forsvinner ut
av syne (og dermed ut av sinn)
• RFID  kommunikasjon mellom teknologier/omgivelser og mennesker
• Robotisering  datachips i forbruksprodukter.
• Teknologisk overstyring  eks. smarte hus, smarte biler
• Mange beslutninger fattes ikke av mennesker – færre aktive valg:
 teknologi tilpasser seg omgivelser.
 avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål.
 avhengighetsrelasjon til teknologien.
Dag Slettemeås

31. Konklusjoner
Generelle trekk:
• Ser en utvidelse av forbrukerrollen…
• Spesielt viktig i og med teknologi- og informasjonsutviklingen…
• Digitale forbruksaktiviteter:
 store utfordringer…
 men kan vise vei for generell kompetanse tilpasset
informasjonssamfunnet.
Kompleksiteten i informasjonssamfunnet:
• Stiller krav til en svært dyp og vid refleksjon hos borgerne/forbrukerne.
• Fordrer en meta-kompetanse som er teknologiuavhengig men likevel
sterkt forankret i de digitale utfordringer informasjonssamfunnet skaper.
Dag Slettemeås