Klimautfordringer - lokalt klimatilpasningsprosjekt i Flora kommune
1. Klimautfordringer – lokalt
klimatilpassingsprosjekt i Flora
kommune
Presentasjon under Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) si fagsamling for fylkesberedskapssjefar
Fretheim hotell, Flåm, 7. juni 2007
Carlo Aall, Vestlandsforsking
2. Disposisjon
• Om Vestlandsforsking og våre
klimaprosjekt
• Om Floraprosjektet
– Metode
– Resultat så langt
– Vidare arbeid
• Nokre avsluttande tankar omkring klima
og beredskap
3. Vestlandsforsking og klimaprosjekt
• Vestlandsforsking
– Éin av 13 regionale forskingsstiftingar i Norge
– 25 forskarar fordelt på to grupper: IT og miljø
– 85 prosent av inntektene våre frå marknaden
• Klimaprosjekt
– CIVILCLIM: Beredskap og klimasårbarheit. 4 år. Norges
forskningsråd.
– NorAdapt: Lokal klimapolitikk. 4 år. Samarbeid med Met.no og
CICERO. Norges forskningsråd.
– NorACIA: Klimaendringar i norsk Arktis: Effektar og tilpasing –
analyse av Målselv kommune. 2 år. Miljøverndepartementet.
– Nettbasert klimarettleiar for kommunar om korleis gjøre bustader meir
klimarobuste. 1 år. Husbanken.
– Sparebanken Sogn og Fjordane som ”klimabank”. 3 år.
– Flora prosjektet. 2 år. Skal hjelpe kommunen i å lage klima-ROS.
Flora kommune, DSB, Miljøverndepartementet.
4. Tre perspektiv på klimasårbarheit
Endringar ii Endringar ii Endringar ii
Endringar Endringar Endringar
naturen samfunnet institusjoner
naturen samfunnet institusjoner
Naturleg Samfunnsøk. Institusjonell
sårbarheit sårbarheit sårbarheit
Lokalsamfunn
Lokalsamfunn
Samla lokal klimasårbarheit
Samla lokal klimasårbarheit
5. Usikkerhet i nedskalering av
klimamodellane
Lokale
Lokale
Grad av lokal detaljering
vurderinger
vurderinger
Globale
Globale
modeller
modeller
Dataoppløsning i de
Grad av usikkerhet
globale klimamodellene!
6. Metode i Flora prosjektet
• Nedskalering av nasjonale data viktig
inspirasjonskjelde – men avgjerande å
lage genuine lokale analysar
• Skolebistand i kartlegging
– Ungdomsskole: intervjue
foreldre/besteforeldre om klimahendingar
– VGS: intervjue næringslivet om kunnskap og
interesse for klimaendringar
• Sektorvise møte om:
– Fiskeoppdrett
– Vegtranstransport
– Sjøtransport
– Husbygging
• Rapportering
• Vidareføring
– ROS-analyse
– Arealplanlegging
– Næringspolitikk
– Undervisning
– Plan for utsleppsreduksjonar
7. Nedskalering av globale klimamodellar
• Havnivåstiging (10 cm
auke)
• Auke i haust- og
vinternedbøren,
tørrare om sommaren
• Hyppigare tilfelle av
Tal fleire dagar
ekstremnedbør per år med
20/30 mm
nedbør/døgn
• Normal årsmiddel-
temperatur vil auke
2,0-2,8˚C mot slutten
av hundreåret, mest i
indre strøk
Auke i tal dagar per år med 20 mm nedbør/døgn (til venstre) og 30 mm
• Vesentlig mindre snø nedbør/øgn (til høgre) frå 1961-1990 til 2071-2100. Kombinerte resultat for MPI
B2 og Hadley B2 scenario (RegClim).
8. Samarbeid med skulane
Ungdomsskulane i Flora
• Kartlegging av klimarelaterte
hendingar
• Opplevde klimaendringar (eks. tal
dagar med skiføre) siste generasjon
• Måle bevisstheitsnivået hos folk flest
• For svak oppfølging, tynt materiale
Flora vidaregåande skule
• Spørjeundersøking blant 29
bedriftsleiarar i Flora
• Avgrensa materiale, men
interessante funn
• Innspel til val av sårbarheitstema
9. Haldningar til klimasårbarheit
• Spørjeundersøking blant
bedriftsleiarar i Flora gjennomført av
Nei
elevar ved Flora vidaregåande skule 17 %
• 31 verksemder kontakta,
svarprosent 94
Ja
• Viser stor merksemd om 83 %
klimaspørsmål
”Er verksemda opptatt av effektane
quot;Er det ei eller fleire næringar i Flora du meiner er
av klimaendringar?”
meir sårbar for klimaendringar enn andre?quot; (N=29)
12
10 Veit ikkje
7%
Nei
8
Tal svar
3%
6
4
2
0
Ja
ri
uk
gg
g
tt
rå
e
st
rin
e
m
by
90 %
br
le
dr
du
ris
ik
an
nd
pp
se
rs
in
Tu
g/
La
ei
eo
ke
Fo
R
yg
fis
sk
”Trur du verksemda kan bli påverka
B
Fi
e/
sk
Fi
av klimaendringar i framtida?”
10. Val av sårbarheitstema
Fiskeoppdrett
Kartlegging i
samarbeid
med skulane
Bygg / anlegg
Dialog med
kommune-
Samferdsle
administrasjon
11. Tema 3: SAMFERDSLE
• Kritisk infrastruktur vi har
studert:
– Vegtransport
– Sjøtransport
– Kraftforsyning
• Vi har ikkje sett på:
– Telekommunikasjon /
breiband
– Luftfart Skule Jacobsen, Kolo Veidekke
– Kraftproduksjon
Fv 543 desember 2004
12. Vegtransport
• Vegar meir utsette for skred
og steinsprang
• Nedbørsflaum i bekker
vaskar ut vegen og legg att
stein og jord
• Større problem med is /
underkjølt regn i delar av
kommunen
• Større problem med
kastevindar på utsette
Skule Jacobsen, Kolo Veidekke
vegstrekningar og bruer?
• Flora også sårbar for Rv 614 ved Eikeland, august 2006
stenging på vegar utanom
kommunen
13. Vedlikehald av vegar
• Meir vatn på vegane gir større
vedlikehaldsbehov (særlig på
kommunale grusvegar)
• Auka gjengroing av
nitrogenrike grøfter gir
dreneringsproblem
• Meir ustabilt vêr og usikre
vêrprognosar skapar vanskar
for vedlikehaldsmannskapet
www.veidekke.no
• Vegar nær flomålet meir Skule Jacobsen, Kolo Veidekke
utsett for bølgjer og utvasking
15. Sjøtransport
• Vanskar med å legge til kai pga
høg vasstand og vind
• Kaianlegg ikkje tilpassa
havnivåauke
• Dårlig passasjerkomfort (sjøsjuke
og redsle) i grov sjø
• Vanskelegare passasjertransport
pga havbåre og straumsjø, www.fjord1.no
påverkar ruteval
• Større og krappare bølgjer ved
mindre tareskog
• Meir rekved i sjøen pga
ekstremnedbør: Fare for
båttrafikken
• Merking av farleia større
utfordring ved meir vind og høg
sjø
16. Farleier i Florabassenget
Fanøy – Kjetangen:
Sørlig storm, straum
Nærøy: For låg kai
(skal hevast)
Rognaldsvåg:
Nordvest storm
Askrova: Bølgjer
ved kai
17. Klima og beredskap: fire formar for
klimautfordringar
Direkte Indirekte
Utslepps- Tradisjonell ”FIVH-varianten” av
reduksjon
klimapolitikk: klimapolitikken:
Korleis redusere utslepp Korleis endre forbruk for
frå produksjon av varer (dermed) å redusere
og tenester? klimautslepp?
Tilpassing Tradisjonell ”Pentagon-varianten”
til klima-
klimatilpassing: av klimatilpassing:
endringar Korleis tilpasse Korleis tilpasse infrastruktur
infrastruktur og næringsliv og næringsliv til
til klimaendringar lokalt? klimaendringar utanfor
landegrensene?
19. Nye utfordringar: oppsummering
• Nye formar for naturskade
– Endra frekvens
– Endra styrke
– Nye lokalitetar
– Nye mekanismar
• Nye arbeidsoppgåver
– Endå sterkare vekt på sivil beredskap
– Endå viktigare å samarbeide med kommunane
– Auka vekt på førebygging (reduksjon av klimagassutslepp også ei
beredskapsoppgåve?)
• Endring i klima eller endring i samfunnet – kva er den
største utfordringa?
