Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

1. TOBIAS
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 3-2005 Oslo byarkiv
FOLKEREGISTERET 100 ÅR

2. TOBIAS 3/2005
Oslo kommune
Kultur- og idrettsetaten
Byarkivet
Illustrasjonene i bladet
Fotografier av folk i farta gjennom
Oslos gater er valgt ut som illustrasjon
på menneskene som er registert i
folkeregisteret de siste hundre år.
TOBIAS
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie
Byarkivets adresse INNHOLD
Besøksadresse: Maridalsveien 3
Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), 4 FRA PROTOKOLL TIL REGISTER
Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Bård Alsvik
Telefon: 02 180
Telefaks: 23 46 03 01 10 FOLKEREGISTRERING - EN KRONOLOGISK OVERSIKT
E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no Terje Bergersen og Torgrim Hegdal
Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no
16 FOLKETELLINGER OG TILGJENGELIGHET
Byarkivets lesesal Tore Somdal-Åmodt
Åpningstider:
mandag-fredag 9-15 18 SIGRID + KARL = SANT
(unntatt torsdag 12-18) Stine Nerbø
20 EN LEVNING FRA EN ANNEN TID
Redaksjon
Gro Røde
Bård Alsvik (redaktør)
Anne Marit Noraker (layout)
24 FOLKETELLINGER I GALE HENDER
Morten Brøten
Gro Røde
Torgrim Hegdal
Gro Røde
28 MYE BRUK, STOR SLITASJE
Anette Walmann
Bård Alsvik
29 1923-TELLINGENE DIGITALISERES
Anette Walmann
30 DET NYE NORSKE ARKIVLANDSKAPET
Tore Somdal-Åmodt
32 NYTT FRA BYARKIVET
34 SOTETE ARKIVSKATTER PÅ SKITTENT LOFT
Ellen Røsjø
ISSN 0804-2454
Opplag: 1700 35 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN:
14. årgang FORBUD MOT SALG AV TOBAKK TIL BARN
Trykk: Grimshei trykkeri AS Bård Alsvik
2

3. TOBIAS 3/2005
Bli revet med
i Byarkivet!
Kultur- og idre setaten er kommunens Den som må e ha trodd at de e er et den måten vil materialet senere kunne
opplevelsesetat. Deichmanske biblio- kjedelig venterom for papirer, bør inn- gjøres tilgjengelig for et enda større
tek, Idre og bad, Kunstsamlingene finne seg snarest. Det som kan finnes og publikum – og kanskje direkte hjem på
og Byarkivet er forenet, i den hensikt brukes her – byens, institusjonenes og pc-en til både deg og meg. Det er lov å
å gi byens borgere et samlet og for- individenes historie og historier – byr ha ambisjoner.
sterket kulturtilbud. Hver av disse på så mye morsom kunnskap, så mye
virksomheter har ulike oppgaver som gledelig gjenkjennelse og så mange entu-
skal utføres og et særpreg som skal siatiske og kompetente medarbeidere, at
beholdes, samtidig som felles ressurser det er fort gjort å bli revet med.
skal utny es til beste for utviklingen Det er et tankekors at de fleste bru-
av kulturlivet i byen og i kommunen. kere av Byarkivet ennå ikke er født. Skal Gro Balas
Byarkivet presenterer i de e num- fremtidens brukere av Byarkivet kunne direktør
meret smakebiter fra kommunes 350 lete i arkiv som skapes i dag, er det vik- Kultur- og idre setaten
år arkivhistorie, og markerer at det er tig med en bevisst holdning til hvordan
hundre år siden byen fikk oppre et lan- arkiv dannes og bevares. Byarkivet har
dets første folkeregister. De kommunale her en helt sentral oppgave som byens
folketellingene som er gjennomført i pe- levende hukommelse. Kommunale eta-
rioden 1899 til og med 1954, ble e er 1905 ter, kommunale bedri er og aksjeselskap
viktig for kontroll av folkeregistret, og – vi som skaper arkiv i kommunen – har
er nå en del av kommunens administra- her et viktig ansvar. Gode arkiv skapes i
sjonshistorie. et samarbeid mellom saksbehandler og
Tilgang til dokumentasjon gir kunn- arkivtjenesten i den enkelte virksomhet
skap, og kunnskap gir opplevelse. Mate- og mellom virksomheten og Byarkivet.
rialet er sterkt e erspurt av de mange Artiklene i denne utgave av Tobias
slektsgranskere som besøker Byarkivet. viser også til de utfordringer Oslo kom-
De e er fru Olsen fra Grorudalen og herr mune står overfor når viktig dokument-
Hansen fra Røa, byens vanlige borgere. asjon blir beny et mye over lang tid.
Og det er dem vi er til for i Kultur- og Eksempelvis at bruk av materialet fører
idre setaten! Samtidig skal vi legge til slitasje som igjen kan innebære behov
forholdene til re e for at profesjons- for å se e i verk tiltak for å bøte på de e.
utøverne finner frem til etaten og i etaten. Vi er nødt til å forberede oss på at det
Den glade amatør, historieforskeren og kan bli nødvendig å ta andre metoder i
forfa eren er alle velkomne til å søke bruk. Å overføre materialet til mikrofilm
kunnskap i Byarkivets rikholdige kilde- eller å overføre informasjonen til digitale
materiale. formater, er fremtidens løsninger. På
3

4. TOBIAS 3/2005
4

5. TOBIAS 3/2005
Norges første folkeregister hundre år
Fra protokoll til register
TEKST Bård Alsvik
Hvor mange bodde det til en hver Johan Gustaf Amnéus. Kjøpmannssønn formannskapet. Allerede i september
fra Røros, som e er endte studier havnet samme år bevilget formannskapet et
tid i Kristiania? Og hvem var de? på Kristiania Statistiske kontor der han stipend til Amnéus, slik at han kunne
To viktige spørsmål å stille når e er å e års tjeneste ble kontorsjef. Han foreta en reise til Stockholm, Gøteborg
var folkeregisterets far. og København for å studere hvordan
skatten skulle innkreves og valg- Som leder for det statistiske arbei- manntallsarbeidet ble skjø et der.
manntallene skulle føres – men det i byen, tok han i juni 1901 kontakt
med byens borgermester, Hagebert "Tilfældighedernes værk"
ikke alltid like lette å finne svar på. Emmanuel Berner. Han trengte ikke
Kristiania opererte med flere typer
Opprettelsen av folkeregisteret lange tiden på å overbevise Berner, leder
manntall og flere manntallsførere, uten
av Magistratens 2. avdeling, og dermed
ved årsskiftet 1905-06 skulle bli ansvarlig for blant annet ska emanntalls-
at disse på noe vis var samordnet. I alt
løsningen på mange år med mann- føringen, at behovet for en reformering Bildet til venstre: TIDSREISE. Folketellings-
av manntallsarbeidet i kommunen var materialet gjør det mulig å møte tidligere tiders
tallsrot. prekært. Berner lø et saken videre til oslobefolkning. Fotograf: Bård Alsvik.
5

6. TOBIAS 3/2005
ble det ta opp å e manntall i året: Stats- ga manntallsførerne et ekstraarbeid i helt og holdent paa den iver og interesse, som
borgerlig valgmanntall eller kommunale og med at samtlige av kemnerens kassa- vedkommende assistent maa e lægge i sit
valgmanntall de årene det ikke var stor- bøker må e gjennomgås for å finne de arbeide, og den iag agelsesevne, hvoraf han
tingsvalg, jurymanntall, ligningsvesenets stemmekvalifiserte kvinnene. maa e være i besiddelse av". Ska emann-
ska emanntall, de årlige kommunale Arbeidet med å få alle ska epliktige tallene ble derfor "tilfældighedernes
folketellingene, politiets manntall over inn i ska emanntallene strakte seg over værk", slik sjefen for ligningskontoret
inn- og utfly ing, samlagsmanntall og flere måneder. I en by som Kristiania, Schydtz u rykte det.
manntall over skolebarn. hvor folk fly et på seg langt o ere enn
Når det gjaldt valgmanntalls- i dag, kunne man ikke unngå at det ble Tre oppdagelser
arbeidet, hadde situasjonen forverret forvirring på ligningskontoret, hvor
seg e er 1900. Før den tid må e alle manntallet ble ført. Folk falt ut av mann- På sin reise gjorde Amnéus tre viktige
stemmebere igede avlegge ed til kon- tallene, og enkelte ble ført opp to forskjel- oppdagelser som han adopterte med
stitusjonen for å innføres i manntall. lige steder og ble således dobbeltliknet. seg hjem.
Den nye valgloven av 1900 opphevet Det skapte rot i kommunebudsje et. Den første gjorde han i Sverige
edsavleggelsen og påla manntallsførerne Ska emanntallet dannet grunnlag for der manntallsarbeidet var langt mer
i de enkelte kommunene å føre alle med budsje et, og når dobbeltlikning var et sentralisert enn i Kristiania. I Stockholm
stemmere inn i manntallet, uten opp- omfa ende og stadig tilbakevendende sorterte manntallsføringen under en
fordring fra de stemmebere igede. Kom- problem, ble det budsje ert med ska e- fast kommunal nemnd hvis ansvar var
binasjonen av sterk befolkningsvekst og inntekter som sle ikke fantes. Bare i året å kontrollere og samordne det arbeidet
utvidelse av stemmere en gjorde de e 1902 må e det utgi sføres nesten 32 000 som ble gjort av rodemennene ute i byens
arbeidet y erligere komplisert. I 1901 kroner som følge av 835 dobbeltlikninger. tjuefem manntallsroder. Gøteborg hadde
fikk 27 000 kvinner med inntekt eller Ansvaret for å få jobben gjort lå hos på sin side en Mandtalskommissar som
formue slippe til under valget, noe som ligningsassistentene – noen få ansa e hadde seks manntallsskrivere under seg,
som hadde som oppgave å gå opp mann- en for hvert kirkesogn. Alle var lokalisert
tallene. Arbeidet ble fortrinnsvis gjort ute i samme hus.
FOLKEREGISTERETS FAR. Johan Gustaf
Amnéus fotografert i 1918, da han var direktør i gatene, kvartal for kvartal og "betryggel- Den andre oppdagelsen, som gikk
i Kristiania kommunes Provianteringsråd. sen for de e viktige mandtals korrekthed og på borgernes delaktighet i manntalls-
Fotograf: Narve Skarpmoen. navnlig for, at alt og alle kommer med, beror arbeidet, gjorde han i København og
OBA/Provianteringsrådet A-20156/U001/031
6

7. TOBIAS 3/2005
Stockholm. I begge by- FRA PROTOKOLL TIL
ene hvilte det et lovfestet REGISTER. Hver og en
ansvar på innbyggerne av byens voksne innbyggere
for selv å sørge for å stå skulle ved Folkeregisterets
opprettelse ha hvert sitt
i manntallet. I Køben-
registerblad. Her eksempel
havn var det politiet som
fra innstillingen til saken om
håndhevet de e påbudet. opprettelsen av Folkeregisteret,
Noen dager før den 1. sak 38/05.
mai og den 1. novem-
ber, delte politiet ut et som hadde "bestilt" lo-
tellingsskjema til hver ven, hadde et naturlig
huseier, som hadde plikt forsprang på andre kom-
til å levere det tilbake i muner når det gjaldt det
utfylt stand. Hertil var forberedende arbeidet, og
tjenere og losjerende plik- byens magistrat ser ut til å
tige til å melde enhver ha handlet i ekspressfart
fly ing, hele året gjen- for å få saken realitetsbe-
nom. I Stockholm må e handlet.
hvert "familieoverhode" Samme dag som unio-
levere inn skjemaer for nen ble erklært oppløst
seg og si til huseieren. i Stortinget – den 7. juni
Han må e levere disse 1905 – sendte Hagebert
videre til rodemennene, Emmanuel Berner sin
og i tillegg avgi en egen innstilling til formann-
hovedfortegnelse over skapet, med utkast til
alle de han hadde overla vedtekter og reglement
leiligheter til i løpet av for et folkeregister i Kris-
året. På den måten ble det tiania. Med utgangspunkt
vanskelig for noen å snike i den nye loven, og med
seg unna. "det beste" fra Stockholm,
Den tredje oppdag- København og Gøteborg,
elsen handlet om hvordan skulle et effektivt og nøy-
København behandlet de aktig folkeregister stables
dataene som kom inn, noe på bena. Enhver person
som hang nært sammen i denne byen ville fra 1.
med borgernes plikt til januar 1906 ha plikt til å
å melde fra dersom det oppgi navn, stilling, bo-
oppsto forandringer som pel, fødselsdato, fødested,
må e korrigeres i manntallet. I Køben- til Justisdepartementet med ønske om statsborgerforhold, ekteskapelig stilling
havn brukte de ikke protokoller til å gjøre at det ble utarbeidet et lovforslag over- og, dersom man var ny i byen, tidspunkt
manntallsinnførslene i, som i Kristiania, for Stortinget. Den 23. januar 1905 ble for innfly ingen. Gård- og huseiere
men e registerblad for hver person. Vi kongelige proposisjon til Lov om ved- skulle dessuten tillegges ansvar for å
lar Amnéus selv fortelle: "Registerbladene tægter angaaende befolkningsregistre melde fra om hvem de avga grunn eller
er ordnede alfabetisk i æsker. Naar for eksem- i byerne behandlet av Odelstinget. husrom til, enten ved egen innsendt liste,
pel en tjener ved navn Ole Olsen mundtlig Under behandlingen ble det ytret et eller ved å bevitne at beboernes utfylte
eller skri lig melder sin flytning fra gade A ønske om å åpne for frivillig innføring tellingslister var komple e.
til gade B, fremtager den politibetjent, som av folkeregistre også i landdistriktene. Tellingslistene, som hver husstand
forestaar stationens registreringer, æsken De e resulterte i et ny lovforslag, Lov fikk utdelt, ble dessuten påført byens
med bogstav O og fremfinder ved hjælp af de om vedtægter angaaende folkeregistre, som våpen for å understreke at listene må e
forskjellige oplysninger den re e Ole Olsen, ble vedta i begge avdelingene i Stor- betraktes som offentlig dokumenter, og
hvore er paategnelse sker om flytningen. tinget og sanksjonert den 29. april 1905. at det medførte straffeansvar å ikke fylle
Foregaar denne fra et politidistrikt til et I korthet åpnet den for å pålegge byens dem ut eller gi ukorrekte opplysninger.
andet, udtages registerbladet og oversendes innbyggere å tegne sine navn på de Fly et noen på seg innenfor byens gren-
til det distrikts politistation hvortil flytning årlige folketellingene, samt melde fra til ser, hadde man dessuten plikt å melde fra
sker." folkeregisteret dersom det skjedde bopel- til folkeregisteret innen orten dager.
forandringer innenfor byens grenser. Organiseringen av registerets arbeid
Skreddersydd lov Loven var fakultativ i den forstand at det skulle også borge for kvalitet. Register-
var opp til hvert enkelt kommunestyre verket skulle deles inn i to avdelinger:
Kort tid e er Amnéus hjemkomst sendte å bestemme om folkeregistrering skulle Hovedregister og Adresseregister. Proto-
Magistraten i Kristiania en henvendelse innføres eller ikke. Kristiania kommune, kollene ble forla , som i København.
7

8. TOBIAS 3/2005
OBA/Byggedirektøren A-20033/U005/025
Hver av byens voksne innbyggere skulle Ennå i 1911 kunne det i kommunens 25-
ha hvert si registerblad og legges på den årsberetning meldes at dri en av folke-
bopel de hadde til en hver tid. Systemet registeret ikke hadde medført nye eller
ble beskrevet i detalj i innstillingens for- økte utgi er for kommunen. Derimot
slag til regelverk: "De skuffer eller æsker, hadde man nå få en langt bedre oversikt
hvori bladene blir at opbevare, skal ordnes over hvem som hørte til i byen. Folke-
e er gadernes navne og i streng alfabetisk registeret fungerte dessuten som et opp-
orden og inden disse e er husnumer uden lysningskontor, både for kemneren og
at skjelne mellem byens forskjellige sogne politiet. I 1911 fikk registeret nesten tre i
o. l. Inden hver æske skal bladene ordnes tusen henvendelser, hvorav 21 000 alene
e er husnumer, opgang og etage, idet man NOEN KOMMER, NOEN STÅR. fra "ska einndrivelsens e ersøkelses-
begynder med kjælderen og gaar opover Ved Nationaltheatret. 1945. Fotograf: ukjent. avdeling". I 85 prosent av tilfellene klarte
etagerne." registeret å finne fram til de e ersøkte.
Hva så med barna? Det skulle ikke sjefen for magistratens 1. avdeling og For ti øre per henvendelse kunne også
skrives ut særskilte kort for "børn under ansvarlig for valgmanntallsarbeidet, ga private håpe å finne folk de le e e er.
15 aar, som bor hjemme hos sine kjødelige for- sine forsikringer om at folkeregistret Johan G. Amnéus fikk i 1914 ti e-
ældre eller hos en af disse; men disse børn blir ikke vil føre til økte utgi er, snarere tvert len direktør og hadde denne stillingen
at notere paa forældrenes registerblad.” imot. Høires Edmund Harbitz, en av de til sent på året 1917 da han ble sjef for
største skeptikerne, ga seg med de e, kommunens rasjoneringskontor. E er
Fordyring eller besparelse? men ville ha protokollført "disse enstem- verdenskrigen kom han tilbake i stil-
mige udtalelser af magistratens medlemmer" lingen som direktør for folkeregisteret.
Formannskapet ga sin velsignelse til om at registret ikke ville bli dyrere enn Tre år e er sendte han inn et lovforslag
oppre elsen av folkeregisteret den 30. forutsa . til justisdepartementet om obligatorisk
august 1905. Den 21. september ble Forsamlingen gikk så til avstemming folkeregistrering i Norge. Forslaget
saken forelagt bystyret til behandling. og bare én representant stemte mot regis- ble henlagt, og først i 1942 opphevet
Saken var ikke spesielt politisk kontro- terets oppre else. Da man så gikk over okkupasjonsstyret loven om fakulta-
versiell, selv om enkelte på høyrefløyen til avstemming over § 2, bemerket Høires tiv folkeregistrering og gjennomførte
mente at det var for mye for langt å O. Malm at han så seg uenig i paragra- obligatorisk folkeregistrering i hele
pålegge byens gårdeiere et slikt stort fens ordlyd "Til kontrol av folkeregistrets Norge. Bestemmelsen ble videreført
ansvar som vedtektene krevde. Berner rigtighed skal der senere i almindelighed én e er krigen ved ny lov om folkeregistre
parerte de e med å si at de gårdeiere gang om aaret optages et lignende mandtal." av 15. november 1946. I 1964 innførte
han hadde snakket med ønsket det nye Manntallet han siktet til var de årlige folkeregisteret fødselsnummer, som et
registeret velkommen, fordi de da hadde kommunale folketellingene. "Det kunde av de første land i verden, og året e er
et sted å henvende seg "for at faa tag i for- jo hænde, vi havde brug for at spare et aars gikk de kommunale folkeregistrene over
henværende leieboere, som staar til restance folketælling. Det kunde ogsaa hænde, at til staten.
med leien". Dessuten hevdet Berner at vi ikke havde behov for at tælle hvert aar." Amnéus sa i sjefsstillingen fram
også gårdeierne ville dra en fordel av at Malm fikk forsamlingen med seg på at til sin død i 1928. Hans livsverk ble et
man fikk "et saa paalideligt grundlag for formuleringen "én gang om aaret" ble forbilde for andre kommuner i Norge
ligningen, at det vil bringe frem personlige ernet fra paragrafen. Bystyret ville med som innførte folkeregistrering. At vi i
ska eydere, som nu kan holde seg væk". de e ikke forplikte seg til årlige folke- dag har et rikt folketellingsmateriale i
Et annet argument mot en hastig tellinger, og ei heller var det nødvendig Byarkivet som kommer både historikere
opprettelse av registeret gjaldt den med kommunale folketellinger de årene og slektsgranskere til gode, bør også
økonomiske siden av saken. Et par talere det var statlige. Amnéus hedres for.
fra Høire mente at oppre elsen må e
behandles som en budsje sak fordi de Kilder
Kristiania – et forbilde Beretning for Kristiania kommune for aarene
fryktet at oppre elsen ville føre til langt
større utgi er for kommunen enn det De resterende fem paragrafene i ved- 1887 – 1911
Beretning om Oslo kommune for årene
eksisterende manntallsarbeidet kostet. tektene gikk gjennom enstemmig uten
1912 – 1947, bind 1
De e ville i så fall bety en utse else av store endringer. Vedtektene ble appro-
Referat, bystyresag no. 38 ang. oprettelse af et
saken. Berner bedyret at kostnadene bert av regjeringen den 18. oktober, og folkeregister i Kristiania,
ikke ville øke og understreket at enhver reglementet for registerets virksomhet 21. september 1905
forsinkelse ville umuliggjøre at folke- vedtatt i formannskapet den 8. no- Innstilling til bystyresag no. 38 ang. oprettelse
registret ville komme på beina til den 1. vember. Med Amnéus som sjef for det af et folkeregister i Kristiania,
januar 1906: "Jeg vil virkelig indstændig statistiske kontor og nå også for folke- 21. september 1905
OBA/Byggedirektøren A-20033/U009/009
bede de af forsamlingen, som holder paa registeret, begynte arbeidet umiddelbart Dokument no. 39, Kristiania kommune,1902
folkeregister og er af den overbevisning, at med å forberede oppre elsen fra og med Indberetning om en af kontorchef
de e vil være en ganske betydelig vinding den 1. januar 1906, og i juni samme år G. Amnéus foretagen stipendiereise
for byen i mange retninger, og ikke mind- kunne folkeregisteret for første gang
ste i økonomisk retning, om at stemme for brukes som grunnlag for stortingsvalg- KOMMER TRIKKEN SNART? Egertorvet.
forslaget." Også borgermester Christie, manntallet i byen. Ca 1945. Fotograf: ukjent.
8

10. TOBIAS 3/2005
Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tiders
Oslo-folk har mange kilder å velge mellom, både her i Byarkivet og i
Riksarkivet/Statsarkivet. Vi gir deg her en oversikt over hva som finnes
og hvor du bør lete.
Folkeregistrering
- en kronologisk oversikt
TEKST
Terje Bergersen og Torgrim Hegdal
I flere hundre år har det vært av stor Styrkingen av statsmakten, ved inn- så mye som mulig av handelen inn i
betydning for statsmakten å holde orden føringen av eneveldet i 1661, førte til byens egne kramboder, var det le ere å
på sine underså er. Hvor lenge mann- en endring som vi nyter godt av i dag. kunne kreve inn toll og andre avgi er.
tallsføring har vært utført i Norge vet vi Kildetilfanget til norsk lokalhistorie er Byprivilegiene var således en aksept fra
ikke, men skal vi holde oss til det vi finner generelt bedre for perioden e er 1661. myndighetenes side for at borgerne og
i arkivene, står 1500-tallet som en slags Store matrikkel- og manntallsarbeider staten hadde felles økonomiske interes-
begynnelse på det hele. Folketellinger ble utført over hele riket, og de økte i ser. Sammenkoplingen mellom statlige
derimot, gjennomført ut fra statistiske antall e er hvert som statsmakten festet og "kommunale" interesser ser vi også i
hensyn, hadde sin opprinnelse i annen si grep om allmuen. Bare i Byarkivet har de ordinære ska emanntallene for byen.
halvdel av 1700-tallet, og ga e er hvert et vi bevart en rekke ska emanntall, som Byarkivet har å e manntall fra 1600-
mer komple bilde av befolkningen. ikke bare er interessante for historikere, tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmest
I eldre tid var det særlig av mili- men også for slektsgranskere. komple serie fra 1800-tallet. Med noen
tære og ska emessige hensyn at myndig- unntak, hvor også særska er er ta med,
hetene beordret manntallsføring. De Skatt og næring dekker ska emanntallene innkreving av
eldste bevarte ska emanntallene stam- grunnska og næringsska . Byens kem-
mer fra tidlig på 1500-tallet, og de eldste Manntall over strandsi ere (husmenn) ner sto for innkrevingen av ska en, som
militære fra 1600-tallet. og personer som drev borgerlig næ- e er sti samtmannens instrukser både
ring i Drammen uten borgerskap, fra gikk til statskassa og til bykassa.
1660-årene, er et eksempel på det som To andre bevarte manntall, som ble
Folketellinger og manntall er bevart. Tidligere arkivar i Byarkivet ta opp med den hensikt å besky e byens
Målet med en folketelling, er å Leif Thingsrud har stilt spørsmål ved privilegier, er fortegnelse over "Taxerede
om strandsi ermanntallet ble oppta Leiehuusfolch" i Christiania, Bragernes
favne alle innbyggere i et av byens myndigheter e er ønske fra og Strømsø fra starten av 1660-tallet og
område. Hvis derimot person- kjøpmanns- og håndverkerstanden for å Manntall for byens forsteder: Vaterland,
erne den konkurransen småhandlerne Pipervika, Gamlebyen, Bymarka ved
listene begrenser utvalget til og bygdehåndverkerne ga dem. At en Sagene, Grønland samt Bragernes og
bestemte kategorier innbyg- mektig gruppe som byens kjøpmenn og Strømsø, oppta av rådmann Claus
håndverkere hadde en slik makt over de Alexanderssen Hoppener i 1683. Fra
gere, for eksempel alle voksne lokale myndighetene er verken oppsikts- 1700-tallet finner vi dessuten den såkalte
menn, skattepliktige eller vekkende eller enestående. Kjøpmenn og
håndverkere var priviligerte av kongen,
fattigunderstøttede, må det
dessuten hadde statsmyndighetene
BLANT DE ELDSTE. Tittelblad til Christiania
betegnes som et manntall. sine egne motiver for å få kontroll med Mandtal Huor Efter Byeschaten Erlagt For Anno
ladesteder og forsteder. Ved å dirigere 1683. Ett av mange skattemanntall i Byarkivet.
10

11. TOBIAS 3/2005
11

12. TOBIAS 3/2005
borgerboka, som viser personer som er De lokale tellingene ble derimot, uten I Kristiania var det magistraten som sto
innvilget borgerbrev i Christiania. Regis- unntak, gjennomført av kommunene. Noen av skattemanntallene vi
teret ble oppre et ved en politianordning Her kan vi igjen dele inn i tellinger som nevner i denne artikkelen kan du
av 12. februar 1745 der politimesteren i dekker hele kommunen eller, spesielt i se på Byarkivets nettsider
Christiania ble pålagt å påse at ingen tidligere tider, krets- og rodelister som
www. byarkivet.oslo.kommune
ubere iget drev handel eller håndverk. altså dekker deler av byen eller land-
For å kunne kontrollere de e påleg- distriktet. I det e erfølgende skal vi stort
get, lot politimesteren alle som hadde se konsentrere oss om folketellinger ansvarlig for tellingen med hjelp av rode-
borgerbrev som handelsmenn eller kny et til Kristiania og landkommu- mestre. I Aker var det soknepresten med
håndverkere møte fram for å anvise sine nen Aker, altså den nåværende Oslo praktisk hjelp fra kirkesangere og skole-
respektive borgerbrev. Borgerbrevene kommune. Dessverre er alle Kristianias lærere som gjennomførte det hele. Her
som ble framlagt ble innført i en proto- kommunale tellinger før 1899 gå tapt, er opplysninger om navn, bosted, yrke
koll med borgers navn, næringens art, med e unntak. Finnes det så statlige og alder. Det må nevnes at nesten alle i
dato for borgerskapets ervervelse. Det folketellinger som kan brukes som erstat- tellingen er oppført med feil alder! De e
ble også påført når borgerbrevet var ning for å spore opp byens borgere? fordi det den gangen var mest naturlig
anvist for politimesteren. Protokollen å oppgi alder ved kommende bursdag
ble ført helt fram til 1799, og trykt i 1921, De første statlige tellinger og ikke alder på tellingstidspunktet.
e er forarbeid av kommunearkivar Stian Tellingen er tilgjengelig i Digitalarkivet
Finne-Grønn. Landets første folketelling ble gjen- og RHD (Registreringssentralen for
Fra samme århundre er det bevart nomført 15. august 1769. En hel befolk- historiske data), og originalen finnes på
et brannutstyrsmanntall for Christiania, ningsgruppe mangler i denne tellingen. Riksarkivet.
utarbeidet av magistraten i 1787. Hen- I tråd med tidens tankegang ble ingen Tidspunktet for tellingen var valgt
sikten var å kartlegge det brannutstyret militære mannskaper ta med. De e ble med omhu. Februar var en stille måned
som byens mange hus og gårder til se på som en statshemmelighet, og en uten de store folkeforflytnigene som
en hver tid skulle ha. Fortegnelsen vi- reell fare hvis fiendtlige makter avdek- skjedde vår, sommer og høst på landet
ser ikke bare hvordan deler av byens ket Danmark-Norges soldatpotensiale. i forbindelse med onnearbeid og fiske-
brannvesen ble organisert, men gir også Tellingen ble også gjennomført i hele rier.
et komple bilde av alle eiendomsbesit- Danmark-Norge. I Danmark nominativ I årene e er 1801 var det statlige tel-
terne i byen. (med navn), i Norge nummerisk (uten linger i år som endte på fem. Disse var
Flere typer manntall er å finne i navn). bare nummeriske, fordi de kun ble laget
Byarkivets gjemmer, og når sant skal sies Den første landsomfa ende nomina- som grunnlag for befolkingsstatistikken.
finnes det ikke en komple oversikt over tive tellingen for Norge ble gjennomført På tross av de e eksisterer det ca. 180
alle manntallene fordi de ligger spredd parallelt med Danmark 1. februar 1801, og folketellinger fra hele landet fra denne
rundt i de store mengder arkiver e er by- har bli betegnet som den eldste, mest perioden. En av dem er svært viktig for
ens kemner. Problemet, ut fra en slekts- nøyaktige og mest fullstendig telling i slektsgranskere. Den ble gjennomført
granskers ståsted, er at manntallene bare global sammenheng. Flere historikere som nominativ telling i Kristiania i
gir oversikter over den mannlige delen har likevel påpekt at som grunnlag for 1815. Denne er lite kjent, på tross av at
av befolkningen, og da bare de med befolkningsstatistikk har den sine den dekker 22 av byens roder i tillegg
inntekt eller eiendom. Folketellingene mangler. Ser en på det nominative as- til festningen og tukthuset. Hele tellin-
derimot er ment å favne alle innbyggere i pektet må den likevel sies å være unik. gen befinner seg i Statsarkivet i Oslo på
et område. Hva finnes så av folketellinger mikrofiche.
for hovedstaden før 1905?
Aker telles
Ulike tellinger
For resten av nåværende Oslo, det vil
Før vi skaffer oss en oversikt over de e si det daværende Aker landkommune,
feltet, er det viktig å peke på ulike typer finnes det noen tellinger som må gå inn
tellinger. i kategorien rodelister. Fra 1860 finnes en
Et hovedskille går mellom dem vi telling som dekker Sørkedals erdingen.
kan kalle de nasjonale og de lokale. De Fra 1843 eksisterer fortsa lister fra fire
nasjonale ble utført av staten og skulle roder. I tillegg er det lister for årene
OBA/Byggedirektøren A-20033/U024/022
dekke hele riket. Selv om materiale fra 1832-36 og 1840-42, og hver av disse å e
noen områder kan ha gå tapt i e ertid. dekker nesten hele Aker. Med unntak av
Disse har på grunn av statistikkloven av 1834-tellingen som ligger i søkbar form
1907, hundre års klausul. på Byarkivets hjemmesider, finnes disse
OPP MED BUKSENE, GUTTER!
HUSMØDRENES TID. Grønlandsleiret. Ca. Minneparken, Gamlebyen. Ca 1935.
1945. Fotograf: ukjent. Fotograf: ukjent.
OBA/Parkvesenet
12

13. TOBIAS 3/2005
13

14. TOBIAS 3/2005
kun i original i Byarkivet. Årsaken til at Finnmark, Rogaland og deler av Øst- I 1872 kom Den internasjonale statistiske
tellingene ble gjennomført var trolig at landet. Originalen finnes i Riksarkivet, kongress til enighet om at tellingsarbei-
man trengte en oversikt over hvem som men den er den eneste av tellingene som det skulle samkjøres internasjonalt slik at
skulle ska elegges i forbindelse med ikke er mikrofilmet, og er derfor av de "alle" land holdt tellinger i år som endte
skole- og fa igska en. Den praktiske minst kjente. Det finnes ikke registre på null. Vedtaket fra 1872 trådte først i
gjennomføringen ble derfor gjort av for denne, og den er derfor vanskelig kra noen år senere, og de e førte til det
skolelærere og rodemestere. å finne fram i. Unntaket er Kristiania eiendommelige at myndighetene valgte
hvor tellingen er ordnet alfabetisk e er å utse e 1885-tellingen fem år, med
Nasjonen telles gatenavn. Skjemaene er ulike fra by til unntak av i byene og i Øst-Finnmark.
by, noe som tyder på lokal utforming og Derfor finnes det en Kristiania-telling for
Den nummeriske tellingen av 31. de- gjennomføring. de e året (31. desember 1885) i original
sember 1865 er den første tellingen som Det ble gjennomført statlig lands- på Statsarkivet i Oslo. Tellingen finnes
nevner husmannsplassene ved navn. omfa ende telling 31. desember 1875. også på mikrofiche i Byarkivet.
Samtidig har den kun alder og ikke For hver tellingskrets er det ført en På grunn av vedtaket fra 1872 ble
fødselsår på personene. Det er her en hovedliste som utgjør et register til alle det gjennomført en statlig folketelling
hovedliste for hver by med nummer- personlistene i kretsen. For Kristiania er 1. januar 1891. Det spesielle med denne
ering av eiendommene. I tillegg er det det egne personlister for hver leilighet. er de ulike skjematypene som er brukt.
en egen liste hvor beboerne er ramset Her ble det i tillegg ført huslister som Det er ikke personlister som i de andre
opp. Vi er her så heldige å ha alfabetisk omfa er hele bygningen. Tellingen for statlige tellingene, men derimot en sed-
gateregister for Kristiania. De e er like- Kristiania finnes i original i Statsarkivet del per person i "seddelhe er" som igjen
vel ikke så nødvendig lenger, så lenge i Oslo og er søkbar på Digitalarkivet. er pakket inn. De e gjør den mindre
tellingen ligger ute på digitalarkivet Selv om 31 årganger av Kristianias håndterlig og de e er noe av årsaken
og RHD i søkbar form. Originalen kommunale tellinger er kassert, er 1883- til at den ikke er digitalisert og lagt ut
befinner seg for øvrig i Riksarkivet. årgangen bevart for deler av byen (4. på ne et. Heldigvis er den tilgjengelig
Uvisst av hvilken grunn valgte myn- januar 1883). Det er viktig å merke seg på mikrofiche, og det er utarbeidet gate-
dighetene å gjennomføre en folketelling at alle de bevarte kommunale tellingene register for Kristiania, men naturlig nok
31. desember 1870, men kun for byene. i perioden 1883 – 1908 er overført til ikke for Aker.
Den finnes likevel ikke for byer i Øst- mikrofilm i Byarkivet, hvor også origi- På grunn av tiårssyklusen ble det
nalene ligger. gjennomført statlig telling 3. desember
GODE VENNINNER. Egertorget/Karl
Johan. 1940. Fotograf: ukjent.
OBA/Byggedirektøren A-20033/U009/005
14

15. TOBIAS 3/2005
OBA/Byggedirektøren A-20033/U020/012
1900. De e er den siste statlige telling skjemaene også forteller om antall rom,
som er offentlig tilgjengelig, både i husleie, når elektrisk lys er lagt inn i
Digitalarkivet og RHD. leilighetene og mye mer.
I 1906 er det ingen telling, men det er
Kristiania telles ikke mer enn tre en måneder mellom
1905 og 1907-tellingen, for fra de e året
For Oslo-området har vi kommunale begynte man å telle den 1. februar, og det
tellinger i de fleste årene fra 1899 til fortsa e man med til 1920. Aberet med
1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenfor denne rekken er at 1911 mangler fordi
Kirkeveiringen) hadde egne tellinger i den statlige tellingen i 1910 var på slu en
1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. av året, og da ville man ikke plage byens UNDER KASTANJENE i Bygdøy allé.
De kommunale tellingene har kun seksti befolkning med nok en telling kort tid Ca 1945. Fotograf: ukjent.
års klausul. e er denne. Aker hadde her tellinger 1.
Byarkivets kommunale folketellin- desember 1917 og 1. desember 1918. ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvor
ger er i likhet med de statlige sortert på Fra 1921 telles det 1. desember tellingen er ekstra stor i fysisk omfang, la
tellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei, både i Oslo og Aker, og i Oslo gir det et man seg på 3. november som telledato.
nummer og villanavn. brudd, siden det er 22 måneder mellom 1. oktober 1948 er den tellingen som vel
De kommunale folketellingene i de kommunale tellingene i 1920 og 1921. imøteses med størst lengsel av slekts-
1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alle Her har det nok en gang vært statlig tel- forskere, for da telles for første gang den
avholdt den 31. desember og inneholder ling imellom, og det var det også i 1930, nylig utvidede kommunen. Oslo og Aker
begrensede opplysninger. Det er e stort derfor var det ingen kommunal telling ble slå sammen 1. januar 1948.
skjema for hvert hus. Mens det i 1899 og de e året. 1939-tellingen mangler også 1. oktober er også telledatoen for
1901 stilles en del spørsmål om huset, i rekken vår, fordi det ble ta en stat- årene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954,
samt at det listes opp løpenummer, lig telling 7. oktober. Aker kommune som alle med tiden vil bli tilgjengelige
etasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested, sjenerte seg imidlertid ikke for å ta en for publikum. De dekker som 1948 selv-
yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903 siste Aker-telling de e året. følgelig hele det nye Stor-Oslo. Noen av
i tillegg spurt om man har vært arbeids- årene er Aker helt integrert, mens andre
ledig i den senere tid. Krig og fred år er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og
I 1902, 1903 og 1904 er det Kristiania Nordstrand skilt ut for seg.
kommunes statistiske kontor som ber om I 1940 har den "nye tid" kommet, og Folketellinger og manntall, enten
opplysninger, og i 1904 kommer det for tellingen fant de e året sted den 15. de er statlige eller kommunale, gir et
første gang spørsmål om innfly ingsår september, mens i 1941, 1942 og 1943 øyeblikksbilde av hovedstaden. Men
til Kristiania for personer "der er født telles det igjen 1. desember. når en så se er sammen disse bitene
udenfor byen", og dette spørsmålet Folketellingene under krigen må vel så skapes et ne verk som fanger opp
gjentas i 1905 og 1907. tas med en klype salt på grunn av situa- de aller fleste innbyggerne i det nåvæ-
sjonen, og okkupasjonen kan også være rende Oslo gjennom flere århundrer.
Folkeregisteret etableres grunnen til at vi ikke har kommunale En ser forandringer som skjer over tid.
tellinger i 1944 eller 1945. Men i 1946 For slektsgranskere vil folketellinger
Ved opprettelsen av Folkeregisteret fungere både som primærkilde og som
skjer det flere forandringer på tel- STILLE GATER. Akersgata. Ca 1940. kvalitetssikring. Vanligvis var det jo
lingsskjemane. Kristiania kommunale Fotograf: ukjent. mer enn én Hans Olsen i Kristiania. For
folkeregister ville ha greie på mye mer forskere som søker opplysninger om folk
enn ved tidligere tellinger, og lagde som har bodd i byen, gir folketellingene
nye skjemaer ved tellingen 31. desember dem en mulighet til å komme nært inn
1905. Det ble sendt ut e samleskjema på folk flest.
for hver leiegård, og egne skjemaer for
hver enkelt leilighet. Til glede for dagens Litteratur
slektsforskere ba de, i tillegg til mye Leif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie i
annet, også om fødselsdato, fødested, Oslo" Tobias 1/93
statsborgerlig forhold, "når fly et De Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg:
til Kristiania" og "hvor bodde De for 1 Våre røtter - håndbok i slektsgransking
OBA/Byggedirektøren A-20033/U026/050/050
år siden?" for nybeggynnere og viderekommende,
De siste spørsmålene dukker opp i Cappelen 2001
Riksarkivets nettsider www.riksarkivet.no
de aller fleste av de senere tellinger og
det betyr at om man er heldig, og starter
letingen e er slekten nærmest mulig
vår egen tid, vil man kunne nøste seg
bakover år for år helt til 1904. Da vil man
få med seg både fødsler og dødsfall, når
barn fly er hjemmefra, ved siden av at
15

16. TOBIAS 3/2005
Ulike regler for kommun
Folketellinger og
TEKST byarkivar Tore Somdal-Åmodt
Byarkivet har bevart nærmere Slektsforskerne som bruker Byarkivet opplysninger i arkivdokumenter må
er heldige. De får tilgang til opplys- tidsfristen regnes fra det tidspunkt doku-
åtte hundre hyllemeter med ninger som i andre kilder vil være mentet oppstår. For våre folketellinger
kommunale folketellinger, stengt for bruk. Jeg tenker på de vil derfor taushetspliktreglene gjelde
stat lige folketellingene. Helt lukket for det materialet som er bli skapt e er
hovedsakelig fra perioden 1899 er de vel ikke, men det er en viktig 1945. De eldre tellingene får våre brukere
til og med 1954. Dette er etter- forskjell: taushetspliktens lengde i tid. tilgang til på Byarkivets lesesal.
Folketellinger som er yngre enn
spurt og mye benyttet materiale, De kommunale folketellinger seksti år er det også mulig å få tilgang til
særlig av slektsforskere. Alt er e er søknad. Vi må imidlertid kontrollere
Det er Lov om behandlingsmåten i for- de opplysningene som er registrert.
likevel ikke tilgjengelig. Det er valtningssaker av 10. februar 1967 (for- Forvaltningsloven bestemmer at
begrenset tilgang til dette mate- valtningsloven), som i hovedsak regule- "Enhver som utfører tjeneste eller arbeid
rer publikums tilgang til det kommunale for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at
rialet, skjønt ikke så begrenset folketellingsmaterialet. Loven gir de utenforstående får adgang eller kjennskap
som tilgangen til informasjonen i sentrale taushetspliktregler for alle som til det han i forbindelse med tjenesten eller
arbeider i offentlig sektor. Visse typer arbeidet får vite om:
de statlige tellingene. opplysninger kan bare gis videre, eller 1. noens personlige forhold, eller
stilles til disposisjon for utenforstående, 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter,
på helt bestemte vilkår. Dersom disse samt dri og forretningsforhold som det
vilkårene ikke er til stede, kan tilgang vil være av konkurransemessig betydning
til opplysningene ikke gis. Overtredelse å hemmeligholde av hensyn til den som
av disse reglene er behe et med straff. opplysningene angår."
Det er altså en helt bestemt type Det er ikke alltid like enkelt å ha klart
OBA/Byplankontoret A-10002/U001/022
opplysninger som er belagt med lov- for seg hva som er å regne som "person-
bestemt taushetsplikt. Det er ikke hele lige forhold", og hvilke opplysninger
folketellingen som sådan (selv om den som dermed er taushetsbelagt. Men
er yngre enn seksti år). Vi som arbeider loven hjelper oss et stykke på vei: Som
med folketellinger må derfor gå gjen- personlig forhold regnes ikke fødested,
nom de opplysninger som er registrert fødselsdato og personnummer, stats-
om hver enkelt person, og kontrollere borgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og
om det som er registrert er besky et av arbeidssted, med mindre slike opplys-
taushetspliktreglene. For å hjelpe oss selv ninger røper et klientforhold eller andre
se er vi et skille mellom de folketellinger forhold som må anses personlige.
som er eldre enn seksti år og de som er Taushetspliktens omfang er altså
OBA/Byplankontoret A-10002/U001/010
yngre enn seksti år. negativt avgrenset. Loven inneholder
Taushetsplikten er nemlig begrenset ingen u ømmende opplisting av begre-
i tid. pets innhold. De e gjør at man noen
Taushetsplikt etter forvaltnings- ganger må søke andre kilder (i eksem-
loven § 13 faller bort e er seksti år, jf pelvis juridisk li eratur) for å kunne
forvaltningsloven § 13 c siste ledd. For avgjøre om en bestemt opplysning skal
eller bør regnes til begrepet, og dermed
PÅ VEI. Rådhusplassen. 1962. Fotograf: Randulf være taushetsbelagt.
Kure
16

17. TOBIAS 3/2005
unale og statlige tellinger
og tilgjengelighet
Det er viktig å være klar over at en utviklingen av det norske samfunnet. SSB skal både ivareta den enkeltes behov
bostedsadresse som Gaustad sykehus SSB presenterer data fra blant annet for privatlivets fred, samt ta hensyn
er omfa et av taushetsplikten fordi den folketellinger i et velde av publikasjoner til den del av personvernet som i dag
røper et klientforhold. En slik bosteds- om befolkningsstatistikk, utdannings- er nedfelt i personopplysningsloven.
adresse i folketellingen, eller endog opp- statistikk og sysselse ingsstatistikk. Et Personopplysningsloven stiller ikke de
lysninger om at man som såkalt Husvild raskt søk på institu ets hjemmesider pre- samme kravene til behandling av de
(og om årsaken til de e) er å anse som senterer for eksempel statistikk fra 1865 gamle kommunale folketellingene som
taushetsbelagt. De opplysninger som er om Sindssvaghet, Døvstumhet, Blindhet den gjør på innsamling av data i dag.
registrert under punktet Livsstilling vil og Trosbekjendelse. Folketellingen for Opplysninger hentet inn i henhold
også kunne være taushetsbelagt. 2001 kan fortelle at 17 % av befolkningen til statistikklovens regler, kan bare nyt-
bodde alene og at det er flest samboer- tes ved utarbeiding av offisiell statistikk,
De statlige folketellinger par i Oslo og i de nordligste fylkene. eller til annen bruk som er godkjent av
Vi forstår dermed at de har (og kan ha) Datatilsynet og som ikke er til skade
De statlige folketellinger reguleres av nærgående opplysninger om personlige for rikets sikkerhet. Opplysningsplikt
Lov om offisiell statistikk av 16. juni forhold om hver og en av oss. skal heller ikke offentliggjøres slik at de
1989 nr. 54 (statistikkloven). Statistisk Det spesielle med Statistisk sentral- kan føres tilbake til identifiserbar enkelt-
sentralbyrå (SSB) samler inn en stor byrå i denne sammenheng er at deres person til skade for denne.
mengde data om hver enkelt av oss virksomhet er lovregulert i egen lov, i Å gi opplysninger i forbindelse med
fra offentlige administrative arkiv. I statistikkloven. Bruk av opplysningene de statlige folketellingene er normalt et
tillegg gjennomfører de folketellinger. de samler inn er også regulert i den pålegg til hver enkelt borger. Man gis
Statistikken til SSB er viktig for å forstå samme loven. Begrunnelsene er flere: intet valg, man plikter! Det forhold er nok
en medvirkende årsak til at taushetsplikt
e er statistikkloven først opphører e er
hundre år. Når det gjelder opplysninger
om dri s- og forretningsforhold og tek-
niske innretninger og fremgangsmåter
opphører taushetsplikten e er seksti år,
slik som i forvaltningsloven.
Til slutt
Mange slektsforskere vil nok se e pris
på at de kommunale folketellinger er
tilgjengelige i større grad enn de stat-
lige. Hvor bodde mormor og morfar?
OBA/Byplankontoret A-10002/U001/020B
Når fly et de og til hvilken adresse?
Kunnskap om den nære slekt er kilde
til egen identitet. Vi skal likevel og sam-
tidig fortsa besky e opplysninger om
mormors og morfars private forhold, når
det er nødvendig.
OPP FRA DYPET. Nationaltheatret stasjon.
1962. Fotograf: Randulf Kure.
17

18. TOBIAS 3/2005
Mange har funnet fram til ukjente TEKST Stine Nerbø
slektninger takket være de kom-
munale folketellingene for Kris-
tiania/Oslo. En tante i Thurmanns-
gate på Sagene eller en oldefar i
Stupinngata på Enerhaugen. Lurer
du på hvem som bodde i leilighe-
ten din i gamle dager, kan du finne
ut det også! En sann historie fr
Byarkivet får mange henvendelser fra
folk som ønsker å finne ut om slektsfor-
hold. Slektsgranskerne har gjerne forsøkt
å finne spor tilbake via flere kilder.
Historien vi nå skal se på, er et
eksempel på hvordan man kan bruke
kildene, og hva vi kan finne om vi går
grundig til verks. Stikkordet er: Ikke gi
opp!
I november 2004 kom en e-post til
Sigrid + K
seks søsken i Waldemar Thranes gate heller ikke i 1914. Først i 1915 finner vi
30. Siden denne Sigrid også er født i én. Han er murersvenn og bor i Iduns
Byarkivet: "Søker min avdøde mors slekt. 1893, må vi anta at det er riktig person. gate 3. Han kan jo ha ski et yrke? Men
Hun ble født 12.02.1914 på Christiania Ved oppslag i de kommunale tellingene når vi sjekker folketellingen viser det
Fødselssti else. Døpt 22.02.1914. I a esten finner vi ut at familien Hammer fly et seg å være feil mann. Denne Karl var
er hun oppført med foreldre: Ugi fyrbøter til Herman Foss gate 18B i 1903. Videre riktignok svensk, men født i Stockholm
Karl Nyberg. Svensk. Ugi tjenestepike ser vi at faren, Albert, var skomaker og i 1867. Dessuten var han gi og hadde
Sigrid Hammer. Svensk(?). Min mor ble født i Kristiansund i 1866. Moren Emilie tre barn, født i årene 1904 – 1910.
adoptert bort. Hører gjerne fra dere om de e. var født i Kristiania i 1867. Sigrid bodde Men "sporhundsansen" er vekket.
På forhånd takk!" hjemme til 1911. I 1912 og 1913 er hun Derfor prøver vi noen årganger til av
Det bør nevnes at vi som regel ikke ikke der, og vi har ikke greid å finne adressebøkene.
har anledning til å bruke særlig lang tid ut hvor hun da bodde. Sannsynligvis
på hver enkel forespørsel, så de e er et arbeidet hun som tjenestepike hjemme
unntak for å vise hvilke muligheter som hos en familie, for hun er ikke registrert
ligger i de kildene som er tilgjengelige i adressebøkene. Fra 1915 til 1919 bodde
i Byarkivet. og arbeidet hun på Sports-Kaféen i
Frognerveien 54. I 1920 var hun igjen
Sigrid
hjemme hos sine foreldre. For tiden syk,
Hvilke muligheter har vi her til å finne står det i listen.
ut noe om Sigrid og Karl? Vi begynner
med Sigrid. Karl
I registeret fra Fødselsstiftelsen
står hun oppført med fødselsår 1893 og Vi prøver å finne Karl. I fødselsregisteret
adresse Herman Foss gate 18. Bodde står det at han er fyrbøter og svensk; fra
hun der alene, sammen med familie, "Gefle". Adresse: Stockholm, D/S Kong
som tjenestepike? Det første vi gjør er å Sigurd. De e kan bli en nø ! En svensk
sjekke den statlige tellingen i 1900, som sjømann! Kanskje han bare var i havn
ligger ute på Digitalarkivet. Her kan man i Kristiania noen få uker. Vi får anta at
søke e er fornavn, e ernavn, fødselsår, båten han var på var norsk, siden Sverige
fødested med mer. Heldigvis er det kun vel ikke har ha konger ved navn Sigurd. I 1918 dukker det opp en Karl Nyberg til
én Sigrid Hammer i Kristiania det året. Denne gangen er det ingen vits i å sjekke i Adresseboka; tømmermann, Gøteborg
Hun bodde sammen med foreldre og Digitalarkivet, men i adressebøkene kan gate 7. Denne gangen viser folketel-
han kanskje finnes. Muligheten for at lingslisten en ugi tømrer født i 1892
han var bosa i Kristiania var jo tilstede, på Nannestad. I 1922 dukker en tredje
Historien er gjengitt med tillatelse siden båten sannsynligvis var norsk. Karl Nyberg opp i Kristiania adressebok.
fra Sigrid og Karls etterkommere. Men vi finner ingen Karl Nyberg i 1913, Karl Nyberg, maskinassistent, Brinkens
18

19. TOBIAS 3/2005
DS Bergensfjord, hvor Karl var tellingen 1. desember 1929. Protokollen
maskinassistent. Foto utlånt fra Norsk blir sjekket, men ingen Sigrid Hammer
Sjøfartsmuseum. er ført opp blant de døde. Kanskje hun
reiste til Amerika?
Gjenforening
Hvordan går det så med Karl? Kan vi
finne ut noe mer om hva som skjedde
med ham e er at han ble enkemann?
Vi vender tilbake til folketellingen
for Brinkens gate 7, 1. desember 1929.
fra folketellingene: Siden Karl er til sjøs, har husverten L.
Myhre fylt ut listen: "Karl Werner Ny-
berg, født 3/9 1888 i Gjevle, Sverige. Gi ,
maskinassistent på Bergens ord. Sigrid
Nyberg, født 27/1 1893 i Kristiania. Gi ,
Karl = sant!
husmor". Det er vår Sigrid! Fødselsda-
toen stemmer; det kan ikke være noen
andre. Fjorten år e er at de fikk et barn
sammen, for dere er å gå hver sin vei,
har de truffet hverandre igjen. Med sir-
lig håndskri har verten anmerket: "Har
antagelig fået et barn nu. Fruen visstnok
gate 7. Vi går ned i magasinet og fin- Karl Nyberg har vært i Norge og på nor- for tiden på fødehjem eller hjemme hos sine
ner reolen med folketellingen for 1922. ske skip i over sju år. Vi sjekker folketel- foreldre. Har ikke boet i leiligheten siste må-
Blar fram til personlisten over Brinkens lingen i 1927 for å se om kanskje Karl og ned.” Med skjelvende hender drar vi ut
gate 7. Og denne gangen er det den Doris fikk noen barn. Men 1. desember folketellingen for 1931. Vi må se hvordan
riktige Karl. Fødselsår stemmer, han 1927 står Karl oppført som enkemann på det gikk videre! Fikk de flere barn? Listen
er fyrbøter og fra Gefle i Sverige. Han listen over Brinkens gate 7. Kona Doris fra tellingen 1. desember 1931 viser en
er gi med en Doris Christophersen, døde 18. desember 1926. Det kom ingen liten familie i Brinkens gate på Kampen.
tobakksarbeiderske fra Kristiania. Hvis barn i ekteskapet med Karl. Sigrid er hjemme med sønnene Erik
vi finner vielsen i kirkebøkene kan vi Werner, født 20. november 1929, og Arne
kanskje få flere opplysninger om Karl. Kjell, født 4. mars 1931. Karl er midler-
Til Amerika?
Vi sjekker listen over kirkebøker som tidig fraværende ansa ombord på Den
Vi går tilbake til Sigrid, og ser om vi kan Norske Amerikalinjes Bergens ord, og
finne ut mer om henne. Om hun gi et ute til sjøs på tellingsdatoen.
seg, fikk barn, når hun døde. Kanskje Vi følger folketellingene framover,
finnes det gjenlevende slektninger? til den siste som ble gjennomført, i 1954.
Både i tellingen i 1924, 1926 og 1928 Familien fortse er å bo i Brinkens gate 7
bodde Sigrid i Herman Foss gate 18 med på Kampen. Både Sigrid, Karl og Arne
foreldrene. Hun arbeidet i en Cigarfor- Kjell er ført opp på listen for Brinkens
retning i Skippergata. Men i 1929 er hun gate 7. Erik Werner er fly et ut. For peri-
ikke lenger i Herman Foss gate. Vi finner oden e er 1954 har vi kun ligningen å
henne ikke i adresseboka heller. Kanskje holde oss til. (Selv om vi her har brukt
hun har gi et seg? Når pikene gi et seg tellinger fra 1954, gjør vi oppmerksom på
på den tiden tok de mannens e ernavn, at tellinger yngre enn seksti år er sprerret
så eneste mulighet vi har, vil være å for innsyn.) Fra 1960 er ligningen ordnet
finne en eventuell vielse. Men vi ser fort på fødselsdato, og det gjør det enkelt å
at Gamle Aker menighet, som Herman finne fram til enkeltpersoner. Vi finner
Foss gate tilhører, ikke har avlevert kir- Sigrid i ligningen for Oslo fram til 1962,
kebøker lenger fram enn til 1927, og for å men i 1963 er kun hennes dødsbo ført
finne en eventuell vielse må man derfor opp. Vi slu er derfor at Sigrid døde de e
er avlevert til Riksarkivet og som vi har henvende seg direkte til menigheten. året. Karl er ikke ført opp i 1960, så han
kopier av i Byarkivet. Kampen menighet Altså utenfor Byarkivets rekkevidde. En har sannsynligvis dødd en gang mellom
har avlevert lysningsregister for årene mulighet er at hun døde. Fra Helserådets 1954 og 1960.
1920 – 1921. Der finner vi at de tok ut arkiver har vi protokoller over anmeldte Historien viser: Den som søker
lysning 29. september og gi et seg i døde, ordnet alfabetisk på e ernavn. skal finne! Alle finner ikke kjærlighet,
Kampen kirke lørdag 2. oktober 1920. I Vi vet at hun var i live ved tellingen 1. slik Sigrid og Karl gjorde, men det er
et anmerkningsfelt informeres det om at desember 1928, men ikke tilstede ved forsøket verd!
19

20. TOBIAS 3/2005
Levning fra en annen tid
TEKST Gro Røde
Den som forfattet den tørre, menneskenes antall og geografiske utbredelse både med tanke på ska elegging og
var et prosjekt med religiøse og sivilisatoriske gjennomføring av valg. De e alvoret kan
korte og konsise teksten på undertoner". Norge var i så måte en sivi- vi spore i selve skjemaet. Folketellings-
folketellingsskjemaene hadde lisert stat, og Kristiania, med sine nesten skjemaet fra 1907 har en truende tone
årvisse tellinger, må vel slik se ha vært over seg. I innledningen, på første side,
nok ikke tenkt seg at også en særs sivilisert hovedstad. 1800- og står det under "NB!" om utfyllingen av
denne teksten kunne bli gjen- 1900-tallets folketellinger, både de stat- listen: "Ligegyldighet hermed er forbundet
lige og de kommunale folketellingene, med strafansvar". På side to opptrer nok
stand for forskning. Det er ble utført for å fastse e landets befolk- et NB! "Læs opmerksomt igjennem teksten
nemlig ikke bare de utfylte ning og plassere dem i hensiktsmessige paa 1ste side, saa undgaar De senere ubehage-
kategorier: Husholdninger, familier og ligheder!". De kommunale tellingene
rubrikkene som er interessante aldre, e er religion og etnisitet, sinns- var begrenset i sine spørsmål til navn,
for forskeren. Skjemaenes utfor- lidende, blinde og døve, normale og fødsel og erverv/arbeid, men inneholder
ikke-normale, – og de gav viktig informa- spørsmålet til fødested og: "Naar indflyt-
ming, innhold og utseende, kan sjon for næringsstatistikken, ikke minst tet til Kristiania". Via de e spørsmålet
som levninger si en masse om for jordbruket. Folketellingene ble også får vi vite at man særlig var oppta
brukt som kontrollinstrument for det av å registrere nyinnfly ere. Byen var
tiden de ble benyttet i. ordinære manntallsarbeidet i kommu- preget av kra ig befolkningsvekst, og
nen, både av hensyn til ska eleggingen behovet for å telle og ha kontroll var
og til valgmanntallene, samt en rekke anse som en stor utfordring. Men i 1909
For Anders Nicolai Kiær (1838-1919), andre mindre manntall. er trusselen om bøter borte, og i 1912
første direktør i Det Statistiske Central- er også trusselen om ubehageligheter
bureau, var tellingene ikke bare tellinger. Anmodninger og trusler ta bort i skjemateksten. Kanskje man
I boka Faktisk talt – Statistikkens historie evaluerte internt at effekten provoserte
i Norge skriver Einar Lie om Kiærs og For kommunen var det avgjørende at mer enn nødvendig var, eller re og sle
hans tids forhold til tellingene: "- å kjenne folk fylte ut folketellingsskjemaene, at kommunens folkeregister nå såpass
20