SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 12
Downloaden Sie, um offline zu lesen
PENSJONS-

             LEDEREN



                                                                                                          1 / 2011
               T J E N E S T E P E N S J O N – V E R D I F U L LT F O R D I N E M E D A R B E I D E R E




                                     Ni av ti anbefaler
                                     oss
                                     / side 10




De ansatte gir
«jernet»
/ side 4




Et skikkelig kupp
/ side 7




           Er din bedrift forberedt?
           / side 2
Fleksibel pensjonsalder




Er din bedrift
forberedt?
Den nye pensjonsreformen gir arbeidstakere som er - eller fyller - 62 år
mulighet til å «flekse» – det vil si gå av tidlig eller å kombinere arbeid og
pensjon. Hvilke konsekvenser har dette for bedriften? Som arbeidsgiver har
også du behov for forutsigbarhet og fleksibilitet.


Tekst: Sissel Grieg Viig                      Siden alle arbeidsår, også årene arbeids-     Smart for bedriften å være forberedt
                                              taker velger å være delvis i jobb og delvis   Om ansatte ønsker å gå av tidligere,
100 prosent eller kombinert                   ta ut pensjon, teller i pensjonsopptjen-      redusere arbeidstiden eller stå i jobb
Dersom en ansatt velger å begynne uttak       ingen, vil noen kanskje heller vente med      lengst mulig, er selvsagt umulig å spå,
av pensjon ved siden av jobb, kan den         å pensjonere seg lengst mulig?                men - som arbeidsgiver – kan det være
ansatte selv bestemme hvor mye pensjon                                                      greit å være forberedt på spørsmål om
han eller hun vil ta ut i tillegg til lønn.                                                 dette, og kanskje satse på en god åpen
                                                                                            dialog med sine medarbeidere.
En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40,
50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon
fra folketrygden og/eller fra
tjenestepensjonen.
Arbeidstaker må selv søke
om å starte pensjonsuttaket
hos NAV og gi beskjed til
livsforsikringsselskapet
om uttak av tjeneste-
pensjon.

Pensjonsprosenten den
enkelte kan velge, er
uavhengig av stillings-
prosenten vedkommende
har i bedriften.

Vil flere ønske å jobbe
lenger?
Fra 2011 blir det også slik,
at jo senere en ansatt velger å ta ut
alderspensjon, desto høyere blir de
årlige utbetalingene fra folketrygden.



2   |   PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
Hva sier arbeidsmiljø-                                                              Hva kan arbeidstaker
loven om retten til                                                                 gjøre med fleksibel
redusert arbeidstid?                                                                pensjon?
arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som har fylt 62 år, rett til                    ■ Ta ut pensjon fra 62 år, dersom opptjeningen er høy nok
redusert arbeidstid, så sant det ikke medfører såkalt vesentlig
                                                                                    ■ Ta ut deler av pensjonen – 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
ulempe for bedriften.
                                                                                      prosent og endre dette hvert år i folketrygden eller en gang
«Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige,                           i tjenestepensjonen. Det forutsetter at pensjonen vil utgjøre
sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har                    minst 20 prosent av G (grunnbeløp – som per i dag utgjør
rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen                   75.641 kroner)
kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (…)»
                                              Arbeidsmiljøloven §10-2 (4)           ■ Tjene opp pensjonspoeng i folketrygden og videre opptjen-
                                                                                      ing av tjenestepensjon for den stillingsprosenten han/hun
Hva som er vesentlig ulempe, blir en konkret vurdering i hvert                        jobber, selv om arbeidstaker velger å ta ut deler av pensjonen
enkelt tilfelle. Bevisbyrden for dette ligger på arbeidsgiver.                        samtidig
Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige, kan saken
bringes inn for Tvisteløsningsnemda.                                                ■ Fritt kombinere arbeid/lønn og pensjon/uttak av alderspensjon




Når ønsker folk å gå av - hva sier undersøkelser?
1. Flest ønsker å gå av mellom 62 og 67 år                         Hvor lenge ønsker du å være yrkesaktiv?




                                                                                                                                                                           Respons analyse for SpareBank 1, 2010
2. Flest kvinner ønsker å gå av tidlig                                      Fram til fylte 70 år eller lenger                    12,6 %

3. Menn vil i større grad enn kvinner fortsette å jobbe                                 Fram til fylte 67 år                        15,4 %

4. Menn svarer todelt; noen ønsker å gå av ved 62 år,                        Fram til mellom 62 og 67 år                                                  32,2 %
   mens andre ønsker å stå lengre i jobb enn tradisjonell
   pensjonsalder og gå av når de er 70 år                                               Fram til fylte 62 år                     13,4 %


5. Oslo (aNB): Nesten halvparten av alle yrkesaktive                              Ønsker å gå av før 62 år               6,8 %
   mellom 60 og 65 år ønsker å kombinere pensjon og
                                                                                     Vet ikke / ikke aktuelt                              19,5 %
   lønnet arbeid.
                                                                                                                0%        10 %        20 %         30 %            40 %




                                                                                                                Lurer du på noe?
                                                                                                                Nyttige nettsteder:
                                                                                                                ■ NaVs egne sider for arbeidsgivere:
                                                                                                                  www.nav.no/kampanje/
                                                                                                                ■ Myndighetenes pensjonsnettside:
                                                                                                                  www.pensjonsreformen.no
                                                                                                                ■ SpareBank 1s pensjonsnettsted med bla.
                                                                                                                  pensjonskalkulator:
                                                                                                                  www.pensjon-sparebank1.no
                                                                                                                ■ Norske livsforsikringsselskapers felles
                                                                                                                  pensjonsportal: www.norskpensjon.no




                                                                                                                 Kilder: NAV, NHO, Aftenposten



                                                                                                                          PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011            |   3
Utvidet tjenestepensjonen




De ansatte
gir «jernet»
- Derfor er det naturlig
å gi noe tilbake. Vi gir ansatte
en bedre innskuddspensjon med
uførepensjon i tillegg, sier daglig leder
Hege Lian i Lians Caravan på Bardufoss.
Tekst: Sissel Grieg Viig
Foto: Stein Wilhelmsen


Trygghet
- Det at vi satser på fem prosent innskudd i tjenestepensjons-        Gi tilbake
sparingen med en uførepensjon i tillegg, gir våre ansatte             Daglig leder Hege Lian forteller om en utrolig jobbkultur i
trygghet - mens de jobber, og ikke minst når de også en gang          Lians Caravan.
slutter og blir pensjonister, mener Lian.                             - Alle ansatte gir alt - alltid, og da ser jeg det som den største
                                                                      selvfølge at arbeidsgiver gir litt tilbake, sier hun.
Setter pris på det
Når de ansatte er her år etter år, og gir av sine ressurser og        Ny kompetanse
kompetanse, ser jeg det som naturlig at arbeidsgiver også bryr        Lian mener at en utvidet og god tjenestepensjonsordning også
seg om sine ansattes ve og vel.                                       er med på å få godt kvalifiserte medarbeidere med på laget.
- Kommentar fra våre ansatte, er at de vet at ordningen er bedre      og forteller om at bedriften har fått dette til tross for at det i
enn normalt og at de setter pris på det, sier hun.                    Bardufoss er kamp om de få gode hodene i distriktet.

Gøy å se det vokser
Lian synes selv det er moro å gå inn på nettsidene for tjeneste-
pensjonen i SpareBank 1.                                                Caravanselskapet har sine kjerneområder i Nordland, Troms
- Det er gøy å se at pensjonspengene vokser, sier hun og forteller      og Finnmark, men selger og driver service for bobiler over
om at hun vet om flere ansatte, som også har vært inne og               hele landet. De er en betydelig markedsaktør i nord, som
redigert sine spareprofiler til litt tøffere (mer offensiv) sparing     med sine 29 ansatte omsetter for hele 230 millioner.
siden de har lenge igjen før de skal «gå av».


4   |   PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
Hva innebærer et                                           Hvor mye kan
uførepensjonstillegg?                                      tjenestepensjonen utvides?
Dersom en ansatt blir langvarig sykmeldt på grunn av       Det er mulig å tilby en tjenestepensjon med opptil
sykdom eller ulykke, vil inntekten bli redusert fordi      5 % av lønn mellom 1-6 G og 8 % av lønn mellom
offentlige trygdeordninger ikke dekker inntektstapet.      6-12 G. (Selvstendig næringsdrivende kan spare opp
Med en uførepensjon knyttet til tjenestepensjonsavtalen,   til 4 % av personinntekt inntil 12 G.) Ansatte opplever
sikres en del av inntektstapet dersom den ansatte blir     tilleggene verdifulle, og mange ser på det som utvidet
ufør. Uførepensjon utbetales normalt etter 12 måneder      lønn eller lønnsøkning når de får tilbudet.
og frem til avtalt opphørsalder eller friskmelding.




                                                                                     PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011   |   5
Pensjonsreformen




Er vi snart ferdig
reformert?
I 2010 ble det innført ny opptjeningsmodell for folketrygden. Nå i 2011
har siste del av reformen kommet på plass. Hovedpunktene er leve-
aldersjustering, fleksibilitet i forhold til når du vil gå av med pensjon,
og andre reguleringsbestemmelser. Det som gjenstår er kun ytterligere
harmonisering med tjenestepensjonene og en tilpasning av uføre-
og etterlattepensjoner i folketrygden.


Tekst: Christian Brosstad



Nå har vi ny folketrygd – hovedpunktene er:
■ Du kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad
■ Du må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens folketrygd
■ Du får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men fortsatt ingen
  for utdanning
■ Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling medfører redusert reallønnsvekst for
  pensjonister
■ De med lav, jevn inntekt og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel folke-
  trygd
■ De med høy utdannelse/karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid
  er taperne i forhold til gammel folketrygd



Her er de nye reglene for tjenestepensjon:
■ Fleksibelt uttak av alderspensjon i private tjenestepensjonsordninger og individuelle
  pensjonsordninger. Dette innebærer blant annet mulighet for uttak fra 62 år, rett til
  gradert uttak og rett til fortsatt opptjening ved fortsatt arbeid
■ Den ansatte som har valgt fri uttaksalder mellom 62-75 år, må selv melde dette til
  livsforsikringsselskapet
■ En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40, 60, 80 eller 100 prosent av alderspensjon fra
  folketrygden og/eller fra tjenestepensjonen
■ Innføring av begrepet uttaksalder i stedet for begrepet pensjonsalder

I 2010 fikk Banklovkommisjonen oppdrag med å tilpasse regelverket for tjenestepen-
sjoner til ny folketrygd. I løpet av 2011 blir arbeidet med nye løsninger for foretakspensjon
videreført.



Forhåpentligvis kan vi si, at vi vel snart vil være ferdig reformert – eller, hva tror du?


6   |   PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
Tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende




– Et skikkelig kupp
- Tjenestepensjon med uførepensjon er en gullkantet avtale og et
kupp for alle selvstendig næringsdrivende og frilansere i Norge.

                                                                    Trygghet og pensjon
Tekst: Sissel Grieg Viig
                                                                        til halv pris
Det mener Wenche Seljeseth, konsernbanksjef              Foruten tryggheten selvstendig næringsdrivende
Bedriftsmarked SpareBank 1 SMN, som til daglig           får med en tjenestepensjonsavtale med uførepen-
møter en rekke selvstendig næringsdrivende i             sjon i tillegg, får de redusert skatt på rundt (grovt
Trondheimsregionen.                                      regnet) halve premien/innbetalingen.
Hun forteller om kunder som blir positivt over-
rasket og begeistret når de forstår hva produktet        Det betyr at en frilanser eller selvstendig
inneholder og hvilke skatteletter de virkelig får        næringsdrivende med årsinntekt på ca. 500 000
med forsikringsavtalen.                                  kroner, vil få en skattelette på så mye som rundt
                                                         50 prosent av det forsikringsavtalen koster årlig.
Ved å kjøpe tjenestepensjon med en uføre-
pensjon, kan for eksempel bønder, taxieiere,               Personinntekt        Innskudd        Skattesats   Spare skatt
håndverkere eller andre som driver for seg selv            300   000             8   974            39   %       3   500
– både forsikre seg og sine etterlatte, og spare           400   000            12   974            39   %       5   060
til egen pensjon.                                          500   000            16   974            48   %       8   148
                                                           600   000            20   974            48   %      10   068
De slipper å leve på sparebluss med en relativt            700   000            24   974            48   %      11   988        - Mange er ikke kjent med denne gull-
beskjeden alderspensjon fra folketrygden, samtidig         907   692            33   282            51   %      16   974        kantete muligheten, sier Seljeseth,
som de i tillegg får skattelette for utgiftene for                                                                              som selv tilbyr SpareBank 1s tjeneste-
                                                         Kilde: Skatteetaten. Utregningene baserer seg på G (grunnbeløp)
forsikringen. Dette er Stortingets utstrakte hånd        75.641 kroner, og på maksimalsatsene for innskudd, som er på
                                                                                                                                pensjon overfor selvstendig nærings-
til næringsvirksomhet som er så viktig for landet.       4 % av peroninntekt mellom 1 og 12 G - iht. LOI § 2-3 nr. 2)           drivende i Midt-Norge.




Fornøyd – har kjøpt den
                                                                                                         God pensjon og 51 prosent skattefradrag
                                                                                                         Da Hakvåg skiftet bankforbindelse, førte råd-
                                                                                                         givningen til at han fikk øynene opp for den
                                                                                                         gunstige pensjonsspareordningen, og opprettet
                                  Endelig får Magnus Hakvåg en OK pensjon,                               maks tjenestepensjonssparing tilsvarende
                                  samtidig som han oppnår 51 prosent skatte-                             4 prosent av inntekten.
                                  fradrag på spareinnsatsen.                                             - Jeg var også klar over at det var gunstig, men
                                                                                                         ikke så gunstig sier han. Med sin avtale oppnår
                                  Magnus Hakvåg har drevet enkeltperson-                                 Hakvåg hele 51 prosent skattefradrag av inn-
                                  foretak i nærmere 10 år uten å ta seg tid til                          satsen (sparingen) foruten en mye bedre
                                  å sette seg inn i hvordan det var mulig for                            pensjonsutbetaling når den tid kommer.
                                  ham å spare til pensjon.
                                                                                                         Tvungen pensjonssparing?
                                                                                                         - Når man er nyutdannet eller gründer, er ikke
                                                                                                         pensjonssparing det første man tenker på sier
                                                                                                         han, og mener at «det offentlige Norge» bør
                                  Hakvåg jobber som strategisk rådgiver innenfor strategisk              kreve at enkeltpersonforetak har pensjonsordn-
                                  bruk og forvaltning av immaterielle verdier og rettigheter,            ing. Allerede ved registrering av et selskap i
                                  knyttet til bedrifters omdømme, varemerke, patenter og                 Brønnøyundregisteret, bør spørsmål om
                                  lignende.                                                              pensjonssparing registreres.
                                  Han underviser også i temaet ved instituttene for produkt-             - Hvis ikke er jeg redd for at mange nærings-
                                  design og for industriell økonomi og teknologiledelse ved              drivende blir tilnærmet «minstepensjonister»,
                                  NTNU, BI, HIST og Høgskolen i Bergen.                                  avslutter han.


                                                                                                                           PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011        |   7
Markedsanalyse - betydning for avkastning




Oppgang over
hele linja
2010 har stort sett vært et godt år. Oslo Børs steg med
18,3 prosent. Unntakene er de europeiske landene
Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland.



Tekst: Christian Brosstad


- Selv om avkastningen har vært meget               mange av de problemene (høy arbeids-
hyggelig de to siste årene er det fortsatt          ledighet, lav aktivitet og fall i boligpriser)
et stykke igjen til vi er tilbake på all-           som mange andre land opplevde under                Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1
time-high sommeren 2008, forteller sjef-            finanskrisen.
økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1.                                                                 Hva med de neste årene?
Vi har snakket med henne om de økono-               - Utsiktene for inneværende år ser bra ut,         Veksten vil ta seg videre opp som følge
miske fremtidsutsiktene.                            og spesielt for norsk økonomi er utsiktene         av økt aktivitet i oljesektoren og en høy
                                                    lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det           oljepris. Videre venter vi at optimismen
Utsiktene bra for 2011                              mye som peker på at oppgangen skal                 gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten
Økonomien ser bedre ut enn på lenge.                fortsette videre inn i 2011, og vi ser ikke        fortsatt er lav og at de fleste kan vente
Veksten i USA er økende, tysk økonomi               bort fra at vi kan få en videre oppgang            seg en moderat lønnsvekst samtidig som
har fått fart igjen, veksten i fremvoksende         i aksjemarkedet og at vi til og med kan            renten vil forbli relativt lav. Også utsikt-
markeder er fortsatt høy, og her hjemme             utfordre den gamle toppnoteringen fra              ene for den globale veksten neste år ser
har vi vært heldige og vært forskånet mot           2008 på Oslo Børs i løpet av året.                 bra ut, tror Holvik.




Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med
1. Alleårsregelen – alle årene teller                                            3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull
Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller        Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr
13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon      at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve-
fra folketrygden.                                                                alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i
                                                                                 Norge forblir bærekraftig.
2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge
                                                                                 Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av
I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning.
                                                                                 forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter
Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende
                                                                                 et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også
inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold-
                                                                                 påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta
ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du
                                                                                 ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.
jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg
å jobbe så lenge som mulig.


8   |   PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
Offensiv                      100 % Aksjer

         Brutto avkastning de siste 10 årene med en
         portefølje på ■ Offensiv og ■ 100 % Aksjer                                                                                                                                                               3 beste tips til
                                                                                                                                                                                                                  bedriftsledere

                                                                    41,2 %
          50 %


                                                           32,5 %
                                                                                                                                                                                                                  1. Pass på å ha penger på bok


                                                                                                        29,4 %
          40 %




                                                                                               22,4 %




                                                                                                                            22,1 %




                                                                                                                                                                                     22,5 %
                                                                                      21,1 %
          30 %




                                                                                                                   17,1 %
                                                                             17,1 %                                                                                                                               2. Markedet er forsatt slik at det kan




                                                                                                                                                                            14,5 %




                                                                                                                                                                                                       12,5 %
                                                                                                                                                                                              11,7 %
          20 %
                                                                                                                                                                                                                        lønne seg å investere relativt offensivt
          10 %

            0%
                                                                                                                                                                                                                  3. Som arbeidsgiver kan du også

                                                                                                                                     -2,2 %
          -10 %                                                                                                                                                                                                         gjøre dine ansatte oppmerksom




                                                                                                                                              -4,3 %
                    -7,0 %




                                                                                                                                                                                                                        på mulightene i markedet for
                             -12,6 %




          -20 %                                                                                                                                                                                                         relativt offensiv pensjonssparing
                                                                                                                                                                                                                        dersom de har mange år igjen



                                                                                                                                                        -24,1 %
          -30 %
                                       -25,8 %




                                                                                                                                                                                                                        før de går av med pensjon



                                                                                                                                                                  -33,1 %
          -40 %
                                                 -35,3 %




          -50 %
                    2001               2002                2003              2004              2005                2006              2007                2008               2009              2010



       Så hva med pensjonsinnskuddene?                                                                           Bankinnskudd regnes som risikofri                                                              tjenestepensjon, avhenger av hvor høy
       - Husk at pensjonssparing er langsiktig                                                                   plassering siden det er garantert av staten                                                    avkastning vi får på de innskuddene vi
       sparing, sier hun. – Når du skal spare                                                                    inntil 2 millioner. Man må imidlertid                                                          har gjort.
       langsiktig, er det viktig å tenke på at du                                                                betale skatt på avkastningen hvert år,
       skal oppnå så høy avkastning som mulig                                                                    noe man slipper hvis man sparer i, for                                                         Pensjonssparing er som sagt sparing over
       uten å ta mer risiko enn du er komfor-                                                                    eksempel, pensjons- eller fondskonto.                                                          lang tid og da får hjelp av renters rentes
       tabel med.                                                                                                                                                                                               effekt. Det vil si at avkastningen vil bli
                                                                                                                 Hva med dem som nærmer seg                                                                     reinvestert, slik at vi også får avkastning
       Normalt er det slik at for å få en høyere                                                                 uttaksalder?                                                                                   på den.
       avkastning på pengene, må den enkelte                                                                     Når det gjelder pensjonssparingen, kan
       akseptere å ta mer risiko, sier Holvik.                                                                   det være lurt å redusere aksjeandelen for                                                      Sånn sett er det ekstra lønnsomt å tørre
       Å ta mer risiko betyr at det er større sann-                                                              å minske risikoen i det du nærmer deg                                                          å ta noe mer risiko i starten av pensjons-
       synlighet for å tape penger, for at avkast-                                                               tidspunktet for at du vil ta ut pensjon.                                                       sparingen, siden man da normalt vil få
       ningen kan svinge, men at det historisk                                                                                                                                                                  høyere avkastning og at man derfor har
       har vist at det pleier å gi en høyere avkast-                                                             - Forvaltning av pensjonskronene er                                                            mer å reinvestere.
       ning enn å spare i mindre risikable former.                                                               viktig nå når de fleste av oss har inn-
       Investerer du i ulike fond og aksjer, er det                                                              skuddsbaserte pensjonsspareordninger,
       forbundet med høyere forventet avkast-                                                                    sier Holvik. - Den pensjonen vi ender
       ning, men også med høyere risiko.                                                                         opp med når vi har innskuddsbasert




betydning for alderspensjon du får fra folketrygden
 4. Fleksibel alderspensjon                                                                                                                                          5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953
 Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra                                                                                             For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt
 fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige                                                                                      gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons-
 pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden.                                                                                           beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke
                                                                                                                                                                     beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds-
 Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved                                                                                            tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved
 siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen                                                                                          67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds-
 du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også                                                                                           tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn
 å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut                                                                                              43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon.
 pensjon.




                                                                                                                                                                                                                        PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011         |    9
Apps fra NAV                                                 Spørreundersøkelse

                                                              Aud Lysenstøen,


Pensjon på iPhone.                                            adm. direktør i
                                                              SpareBank 1




Ja, du hørte riktig!
Og den er gratis!
Tekst: Christian Brosstad




                                                           Superfornøyde
                                                           kunder
                                                           Tekst: Christian Brosstad
   I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen
                                                           - Med jevne mellomrom spør vi kundene våre hva de mener
   pensjonsapplikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch.
                                                           om oss, sier adm. direktør Aud Lysenstøen til Pensjonslederen.
   Nå kan du få oversikt over nytt regelverk for alders-   Det er flere grunner til det, men viktigste grunne er et sterkt
   pensjon rett i lomma. Kjeder du deg på bussen eller     ønske om å bli bedre – og skape gode opplevelser for kundene
   i sofaen, last ned appen – og sett i gang.              våre. Og da trenger vi å vite hva du mener om oss og våre
                                                           tjenester og produkter.
   Vi har testet appen og den virker veldig lovende.
   Den er enkel, relevant og oversiktelig. Skulle bare     Ni av ti vil anbefale oss
   ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt        I siste undersøkelse sier 97 prosent at de er fornøyde med oss,
   nøyaktig – men det kommer kanskje i neste versjon.      og hele 9 av 10 vil helt sikkert eller kanskje anbefale oss videre.
                                                           - Det er helt fantastiske tall, sier Lysenstøen. Dette er en drømme-
                                                           start på året, men vi har ikke planer om å hvile på laurbærene
   Med NAV Din pensjon får du:                             av den grunn. Det er en hel del vi skal gjøre når det gjelder kunde-
   ■ informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset       service, IT-systemer og produkter slik at vi kan skape enda
     din egen aldersgruppe                                 bedre opplevelser for deg. Jeg lover at vi fortsatt skal levere god
                                                           kvalitet også fremover.
   ■ en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon
                                                           Og du? Har du innspill til forbedringer, ta kontakt med oss.
   ■ svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon         Vi ønsker engasjerte kunder. Tar du utfordringen?
   ■ kontakte NaV på telefon og facebook
                                                              Om undersøkelsen:
                                                              Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup i perioden
   Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp              6.– 21. september 2010. Det er gjennomført 507 intervju
                                                              på telefon med personsforsikringskunder i SpareBank 1.



   10   |   PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
Fem spørsmål
                       er
Hva er minimums- ell
maksimum   sbeløpet bedriften
                      satte i en
kan spare for sine an
innskuddspensjon  savtale?



                                                            og svar
                       g er 2 % av lønn
Minimum årlig sparin                 m årlig
mellom 1  – 12 G (OTP). Maksimu
                       n mellom 1 – 6 G,
sparing er 5 % av løn
                      llom 6 – 12 G.
samt 8 % av lønn me
                        rivende kan spare
Selvstendige næringsd               til 12 G
opptil 4 %  av personinntekt inn
                        innskuddsbeløpet)
 (med skattefradrag av
 og derved sikre seg ver
                         difullt tillegg til                 Mange lurer på de samme spørsmålene om
 alderspensjon fra fol ketrygden.
                                                             pensjon.
                                                             Her har vi samlet de fem vanligste spørsmål
                                                             som vi gir deg svar på.

                                             en
                                        rift
                                  b ed
                             får
                       ien                    -
                   rem                ll i
                                           nn
                v p for?
                                                     -
               a                fo r a len, spare
            ye rag
           m d                ag savta tale sjon
                          adr jon t to pen il-
        or   a        efr
     Hv ttefr r skatt tepen for d , risiko aler i rag
                              s       e            t
      ska      få nes
                 n          rag ng)         b et rad             Hva skal det betales arb
                                                                                          eidsgiver-
              fte på tje tefrad spari iften kattef ført          avgift på?
          dri           t             r
        Be aling i: ska ie på r bed å få s re ut
         bet vil s prem inge . For ne væ                      Arbeidsgiveravgiften er nor
                                                                                             ske bedrifters del av
             t       (     n
          De øpet kost talen linge                            finansieringen til folketry
                                                                                          gden, og betales av lønn
                            v      a
           bel for om til a nbet                              og annen avgiftspliktig god
                                                                                            tgjørelse for arbeid.
            og tning må in 11.                               Det skal også betales arbeid
                  y                                                                         sgiveravgift av arbeids-
               kn 2010 .3.20                                 givers tilskudd til livrente-
                f or st 31                                   Det vil si tilskudd til aldersp
                                                                                            og pensjonsordninger.
                      e
                  sen                                        og omkostninger. (Det ska
                                                                                              ensjon, risikopensjon
                                                                                          l imidlertid ikke betales
                                                             arbeidsgiveravgift av medle
                                                                                            msinnskudd som
                                                             medlemmene selv betaler
                                                                                         ).
                                                             Selvstendig næringsdrive
                                                                                      nde betaler ikke arbeids-
                                                             giveravgift.




                                                                                                                          rygd e-
                                                                                                                  fo lket tjenest
                                                                                                             for rke
               Hva er lederpensjon?                                                              eg  lene ) påvi
                                                                                           ye r rmen                                 t for fra
                                                                                                                                erke
              Lederpensjon er en egen (tilleggs)                                       de n nsrefo                                         k
                                                                                                                            gelv for utta ak
              bedriften kan tegne for å sikre lede
                                                  pensjon                          Vil sjo       ?                 g
                                                                                                                         re
                                                                                                                     er i pner           utt
                                                                                   (pensjonen
                                                                                                                                       e
                                                   re med                                                      drin isse å gradert s 20,
              lønn over 12 G en bedre pensjon                                                             t en                           k
                                                 enn den de
                                                                                    p en            e dtat sjon. D å gjøre a ut f e en - på
              vil få gjennom tjenestepensjonsavt
                                                   alen.                                      lig v
                                                                                                y       pen       for        et  n    jon      kan
                                                                                           er n         este ghet            kun      pen
                                                                                                                                          s          i år     .
              Lederpensjon kan for eksempel                                           Det av tjen g muli ved å ent av og med rygden
                                                være såkalt                            ut tak 2 år, o talene             pr os e fra
                                                                                                                                            folk
                                                                                                                                                  et
              kollektiv eller individuell livrente                                             6         sav        100       ker       ra                   in-
              uten garanti eller andre pensjon
                                                   - med eller                          fylte ensjon 0 eller beidsta de får f                            rdn
                                                                                                                                                    nso e seg
                                                                                                                     r                            o
                                                sprodukter.                              fra p 0, 60, 8 som a sjonen                       ensj ilpass t-
                                                                                               5           e           n             step          t          n
                                                                                           40,      e måt derspe              et jene år for å pleme
                                                                                              amm med al                 ivat juni i           il im
                                                                                            s
                                                                                                  e                  v pr l 1.               v
                                                                                                                                       k 1 ato.
                                                                                             gjør              ne a      ti        Ban
                                                                                                          døre d fram Spare enne d
                                                                                                    eran       ti         g         d
                                                                                               Lev ar fått gene, o e etter
                                                                                                ge r h ndrin reglen
                                                                                                      ee          ye
                                                                                                 diss or de nPENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 11
                                                                                                  e re f
Få god oversikt
I kontoutskriften, eller når du logger deg inn på bedriftens sider
på www.livogpensjon.no, får du god oversikt over innbetalinger,
uttak, omkostninger og beholdningen for bedriftens
innskuddsfond - det som er betalt inn til dine ansattes
fremtidige pensjon.
Kontoutskrift for Innskuddspensjon med investeringsvalg for 2010
Har bedriften uføre- og etterlattepensjon, får du et eget kontoutdrag for dette, januar hvert år.
På nettsidene for Innskuddspensjon med investeringsvalg foradministrere tjenestepensjons-
Kontoutskrift for Liv- og pensjonstjenesten kan du enkelt 2010
                                                              Antall forsikrede i forsikringsavtalen
ordningen ved å melde inn nyansatteAvtalenummer: som per 31.12.2010: som endrer stillings-
Forsikringstaker: for
                                         og ut ansatte        slutter, eller
Kontoutskriftufør Innskuddspensjon med investeringsvalg for tallene du vil finne i konto-
prosent, blir         og lignende. Nedenfor forklarer vi litt av 2010
                                                              Antall forsikrede i forsikringsavtalen
Bedrift_Navn
utskriften på papir og på nett. Tallene nedenfor er eksempler.       2                                                    Forklaringer:
Forsikringstaker:                       Avtalenummer:         per 31.12.2010:
                                                                         Antall forsikrede i forsikringsavtalen
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for                               Viser beløpet som er innbetalt til alders-
Bedrift_Navn
Forsikringstaker:
sparedelen av avtalen.                          Avtalenummer:                   2
                                                                         per 31.12.2010:                                    1     pensjon i perioden.
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for
Bedrift_Navn                                                                   2
sparedelen av avtalen.
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for                               Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på
 Sparedelen: (Post 1-6)
sparedelen av avtalen.
                                                                                                                            2     alderspensjonistenes kontoutskrift.
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
 1.       Sparesaldoen per 31.12.2009                                            kr                    145 986,32
 2.       Innbetalt sparebeløp
 Sparedelen: (Post 1-6)                                                          kr                     14 713,60
                                                                                                                                  Inneholder justeringer i forbindelse med
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
 3.
 1.       Utbetalt beløpper 31.12.2009
          Sparesaldoen                                                           kr
                                                                                 kr                          0,00
                                                                                                       145 986,32           3     utmelding av medlemmer, innmelding av
 Sparedelen: (Post i1-6)
 4.
 2.       Endringer perioden
          Innbetalt sparebeløp                                                   kr                     14 518,30
                                                                                                         3 713,60
          * Se forklaring                                                                                                         nye medlemmer, eventuell tilbakeføring
 1.
 3.      Sparesaldoen per 31.12.2009
          Utbetalt beløp                                                         kr                    145 986,32
                                                                                                             0,00
 5.       Sparesaldoen per 31.12.2010                                           kr                     164 218,22                 av for mye betalt premie, samt verdiendring
 2.
 4.      Innbetalt sparebeløp
          Endringer i perioden                                                   kr
                                                                                 kr                     14 713,60
 6.       Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010
          * Se forklaring                                                                              164 518,30
                                                                                                         3 218,22
 3.      Utbetalt beløp                                                          kr                          0,00                 (avkastning) på pensjonskapital for alle
 7.
 5.       Innbetalte omkostninger
          Sparesaldoen per 31.12.2010                                            kr
                                                                                kr                     164 994,71
                                                                                                           218,22
 4.      Endringer i perioden                                                    kr                                               medlemmer.
 6.       Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010
         * Se forklaring                                                         kr                    164 518,30
                                                                                                         3 218,22
 Innskuddsfond: (Post per 31.12.2010
 5.
 7.      Sparesaldoen 8-12)
          Innbetalte omkostninger                                               kr
                                                                                 kr                    164 994,71
                                                                                                           218,22
 8.
 6.       Innskuddsfond per 31.12.2009
         Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010                                  kr                        34,79
                                                                                                       164 218,22                 Viser markedsverdien av medlemmenes
 Innskuddsfond: (Postog overføringer til innskuddsfond
 9.
 7.       Innbetalinger 8-12)
         Innbetalte omkostninger                                                  kr
                                                                                 kr                          0,00
                                                                                                           994,71           4     tilknyttede fondsandeler ved utgangen av
 10.
 8.       Uttak fra innskuddsfond
          Innskuddsfond per 31.12.2009                                            kr
                                                                                  kr                         0,00
                                                                                                            34,79                 perioden.
 Innskuddsfond: (Postog innskuddsfondets midler
 11.
 9.       Innbetalinger på overføringer til innskuddsfond
          Verdiendring 8-12)                                                      kr
                                                                                  kr                         0,52
                                                                                                             0,00
 12.
 8.
 10.                          31.12.2010
         Innskuddsfond per 31.12.2009
          Uttak fra innskuddsfond                                                 kr
                                                                                 kr                         35,31
                                                                                                            34,79
                                                                                                             0,00
                                                                                                                                  Viser markedsverdien på innskuddsfondets
 9.
 11.     Innbetalinger og innskuddsfondets midler
          Verdiendring på overføringer til innskuddsfond                         kr                          0,00
                                                                                                             0,52
 Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010:
 10.
 12.     Uttak fra innskuddsfond
          Innskuddsfond per 31.12.2010                                           kr
                                                                                  kr                         0,00
                                                                                                            35,31
                                                                                                                            5     tilknyttede fondsandeler ved utgangen av
 11.
 FOND Verdiendring på innskuddsfondets midler Antall Andeler                 Kurskr                          0,52
                                                                                                            Saldo                 perioden.
 Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 11887,74 kr
 12.     Innskuddsfond per 31.12.2010
 MODERAT 50                                                   0,00                     kr                   35,31
                                                                                                            35,31
 Totalverdi
 FOND                                               Antall Andeler           Kurs      kr                   35,31
                                                                                                            Saldo                 Her ser du antall andeler og markedsverdi per
 Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 11887,74
 MODERAT 50                                                   0,00
 Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.           kr                   35,31           6     fond som inngår i bedriftens innskuddsfond.
 FOND
 Totalverdi                                         Antall Andeler           Kurs      kr                   Saldo
                                                                                                            35,31
 MODERAT 50 kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.
 Pga. avrunding                                               0,00     11887,74        kr                   35,31
 Totalverdi                                                                            kr                   35,31
 Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.




  Lurer du på noe?
  • Om kontoutskriften: Ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring
  • Om pensjon generelt: Ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring
  • Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no
  • annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos
    forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra.

Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS.
Redaktører: Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. Layout: Jonathan Allworthy. Forsidebilde: Stein Wilhelmsen. Trykk: Strålfors AS.
Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. Ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.

Weitere ähnliche Inhalte

Mehr von SpareBank 1 Gruppen AS

Mehr von SpareBank 1 Gruppen AS (20)

Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
 
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenAnalytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
 
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceEnglish versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
 
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenForeløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
 
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
 
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
 
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
 
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
 
SpareBank 1 Group Q1 2016
SpareBank 1 Group Q1 2016SpareBank 1 Group Q1 2016
SpareBank 1 Group Q1 2016
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
 
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASPresentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
 
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASKvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
 
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
 

Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 - SpareBank 1 Livsforsikring

  • 1. PENSJONS- LEDEREN 1 / 2011 T J E N E S T E P E N S J O N – V E R D I F U L LT F O R D I N E M E D A R B E I D E R E Ni av ti anbefaler oss / side 10 De ansatte gir «jernet» / side 4 Et skikkelig kupp / side 7 Er din bedrift forberedt? / side 2
  • 2. Fleksibel pensjonsalder Er din bedrift forberedt? Den nye pensjonsreformen gir arbeidstakere som er - eller fyller - 62 år mulighet til å «flekse» – det vil si gå av tidlig eller å kombinere arbeid og pensjon. Hvilke konsekvenser har dette for bedriften? Som arbeidsgiver har også du behov for forutsigbarhet og fleksibilitet. Tekst: Sissel Grieg Viig Siden alle arbeidsår, også årene arbeids- Smart for bedriften å være forberedt taker velger å være delvis i jobb og delvis Om ansatte ønsker å gå av tidligere, 100 prosent eller kombinert ta ut pensjon, teller i pensjonsopptjen- redusere arbeidstiden eller stå i jobb Dersom en ansatt velger å begynne uttak ingen, vil noen kanskje heller vente med lengst mulig, er selvsagt umulig å spå, av pensjon ved siden av jobb, kan den å pensjonere seg lengst mulig? men - som arbeidsgiver – kan det være ansatte selv bestemme hvor mye pensjon greit å være forberedt på spørsmål om han eller hun vil ta ut i tillegg til lønn. dette, og kanskje satse på en god åpen dialog med sine medarbeidere. En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon fra folketrygden og/eller fra tjenestepensjonen. Arbeidstaker må selv søke om å starte pensjonsuttaket hos NAV og gi beskjed til livsforsikringsselskapet om uttak av tjeneste- pensjon. Pensjonsprosenten den enkelte kan velge, er uavhengig av stillings- prosenten vedkommende har i bedriften. Vil flere ønske å jobbe lenger? Fra 2011 blir det også slik, at jo senere en ansatt velger å ta ut alderspensjon, desto høyere blir de årlige utbetalingene fra folketrygden. 2 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
  • 3. Hva sier arbeidsmiljø- Hva kan arbeidstaker loven om retten til gjøre med fleksibel redusert arbeidstid? pensjon? arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som har fylt 62 år, rett til ■ Ta ut pensjon fra 62 år, dersom opptjeningen er høy nok redusert arbeidstid, så sant det ikke medfører såkalt vesentlig ■ Ta ut deler av pensjonen – 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 ulempe for bedriften. prosent og endre dette hvert år i folketrygden eller en gang «Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, i tjenestepensjonen. Det forutsetter at pensjonen vil utgjøre sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har minst 20 prosent av G (grunnbeløp – som per i dag utgjør rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen 75.641 kroner) kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (…)» Arbeidsmiljøloven §10-2 (4) ■ Tjene opp pensjonspoeng i folketrygden og videre opptjen- ing av tjenestepensjon for den stillingsprosenten han/hun Hva som er vesentlig ulempe, blir en konkret vurdering i hvert jobber, selv om arbeidstaker velger å ta ut deler av pensjonen enkelt tilfelle. Bevisbyrden for dette ligger på arbeidsgiver. samtidig Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemda. ■ Fritt kombinere arbeid/lønn og pensjon/uttak av alderspensjon Når ønsker folk å gå av - hva sier undersøkelser? 1. Flest ønsker å gå av mellom 62 og 67 år Hvor lenge ønsker du å være yrkesaktiv? Respons analyse for SpareBank 1, 2010 2. Flest kvinner ønsker å gå av tidlig Fram til fylte 70 år eller lenger 12,6 % 3. Menn vil i større grad enn kvinner fortsette å jobbe Fram til fylte 67 år 15,4 % 4. Menn svarer todelt; noen ønsker å gå av ved 62 år, Fram til mellom 62 og 67 år 32,2 % mens andre ønsker å stå lengre i jobb enn tradisjonell pensjonsalder og gå av når de er 70 år Fram til fylte 62 år 13,4 % 5. Oslo (aNB): Nesten halvparten av alle yrkesaktive Ønsker å gå av før 62 år 6,8 % mellom 60 og 65 år ønsker å kombinere pensjon og Vet ikke / ikke aktuelt 19,5 % lønnet arbeid. 0% 10 % 20 % 30 % 40 % Lurer du på noe? Nyttige nettsteder: ■ NaVs egne sider for arbeidsgivere: www.nav.no/kampanje/ ■ Myndighetenes pensjonsnettside: www.pensjonsreformen.no ■ SpareBank 1s pensjonsnettsted med bla. pensjonskalkulator: www.pensjon-sparebank1.no ■ Norske livsforsikringsselskapers felles pensjonsportal: www.norskpensjon.no Kilder: NAV, NHO, Aftenposten PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 3
  • 4. Utvidet tjenestepensjonen De ansatte gir «jernet» - Derfor er det naturlig å gi noe tilbake. Vi gir ansatte en bedre innskuddspensjon med uførepensjon i tillegg, sier daglig leder Hege Lian i Lians Caravan på Bardufoss. Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Stein Wilhelmsen Trygghet - Det at vi satser på fem prosent innskudd i tjenestepensjons- Gi tilbake sparingen med en uførepensjon i tillegg, gir våre ansatte Daglig leder Hege Lian forteller om en utrolig jobbkultur i trygghet - mens de jobber, og ikke minst når de også en gang Lians Caravan. slutter og blir pensjonister, mener Lian. - Alle ansatte gir alt - alltid, og da ser jeg det som den største selvfølge at arbeidsgiver gir litt tilbake, sier hun. Setter pris på det Når de ansatte er her år etter år, og gir av sine ressurser og Ny kompetanse kompetanse, ser jeg det som naturlig at arbeidsgiver også bryr Lian mener at en utvidet og god tjenestepensjonsordning også seg om sine ansattes ve og vel. er med på å få godt kvalifiserte medarbeidere med på laget. - Kommentar fra våre ansatte, er at de vet at ordningen er bedre og forteller om at bedriften har fått dette til tross for at det i enn normalt og at de setter pris på det, sier hun. Bardufoss er kamp om de få gode hodene i distriktet. Gøy å se det vokser Lian synes selv det er moro å gå inn på nettsidene for tjeneste- pensjonen i SpareBank 1. Caravanselskapet har sine kjerneområder i Nordland, Troms - Det er gøy å se at pensjonspengene vokser, sier hun og forteller og Finnmark, men selger og driver service for bobiler over om at hun vet om flere ansatte, som også har vært inne og hele landet. De er en betydelig markedsaktør i nord, som redigert sine spareprofiler til litt tøffere (mer offensiv) sparing med sine 29 ansatte omsetter for hele 230 millioner. siden de har lenge igjen før de skal «gå av». 4 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
  • 5. Hva innebærer et Hvor mye kan uførepensjonstillegg? tjenestepensjonen utvides? Dersom en ansatt blir langvarig sykmeldt på grunn av Det er mulig å tilby en tjenestepensjon med opptil sykdom eller ulykke, vil inntekten bli redusert fordi 5 % av lønn mellom 1-6 G og 8 % av lønn mellom offentlige trygdeordninger ikke dekker inntektstapet. 6-12 G. (Selvstendig næringsdrivende kan spare opp Med en uførepensjon knyttet til tjenestepensjonsavtalen, til 4 % av personinntekt inntil 12 G.) Ansatte opplever sikres en del av inntektstapet dersom den ansatte blir tilleggene verdifulle, og mange ser på det som utvidet ufør. Uførepensjon utbetales normalt etter 12 måneder lønn eller lønnsøkning når de får tilbudet. og frem til avtalt opphørsalder eller friskmelding. PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 5
  • 6. Pensjonsreformen Er vi snart ferdig reformert? I 2010 ble det innført ny opptjeningsmodell for folketrygden. Nå i 2011 har siste del av reformen kommet på plass. Hovedpunktene er leve- aldersjustering, fleksibilitet i forhold til når du vil gå av med pensjon, og andre reguleringsbestemmelser. Det som gjenstår er kun ytterligere harmonisering med tjenestepensjonene og en tilpasning av uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden. Tekst: Christian Brosstad Nå har vi ny folketrygd – hovedpunktene er: ■ Du kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad ■ Du må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens folketrygd ■ Du får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men fortsatt ingen for utdanning ■ Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling medfører redusert reallønnsvekst for pensjonister ■ De med lav, jevn inntekt og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel folke- trygd ■ De med høy utdannelse/karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid er taperne i forhold til gammel folketrygd Her er de nye reglene for tjenestepensjon: ■ Fleksibelt uttak av alderspensjon i private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger. Dette innebærer blant annet mulighet for uttak fra 62 år, rett til gradert uttak og rett til fortsatt opptjening ved fortsatt arbeid ■ Den ansatte som har valgt fri uttaksalder mellom 62-75 år, må selv melde dette til livsforsikringsselskapet ■ En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40, 60, 80 eller 100 prosent av alderspensjon fra folketrygden og/eller fra tjenestepensjonen ■ Innføring av begrepet uttaksalder i stedet for begrepet pensjonsalder I 2010 fikk Banklovkommisjonen oppdrag med å tilpasse regelverket for tjenestepen- sjoner til ny folketrygd. I løpet av 2011 blir arbeidet med nye løsninger for foretakspensjon videreført. Forhåpentligvis kan vi si, at vi vel snart vil være ferdig reformert – eller, hva tror du? 6 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
  • 7. Tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende – Et skikkelig kupp - Tjenestepensjon med uførepensjon er en gullkantet avtale og et kupp for alle selvstendig næringsdrivende og frilansere i Norge. Trygghet og pensjon Tekst: Sissel Grieg Viig til halv pris Det mener Wenche Seljeseth, konsernbanksjef Foruten tryggheten selvstendig næringsdrivende Bedriftsmarked SpareBank 1 SMN, som til daglig får med en tjenestepensjonsavtale med uførepen- møter en rekke selvstendig næringsdrivende i sjon i tillegg, får de redusert skatt på rundt (grovt Trondheimsregionen. regnet) halve premien/innbetalingen. Hun forteller om kunder som blir positivt over- rasket og begeistret når de forstår hva produktet Det betyr at en frilanser eller selvstendig inneholder og hvilke skatteletter de virkelig får næringsdrivende med årsinntekt på ca. 500 000 med forsikringsavtalen. kroner, vil få en skattelette på så mye som rundt 50 prosent av det forsikringsavtalen koster årlig. Ved å kjøpe tjenestepensjon med en uføre- pensjon, kan for eksempel bønder, taxieiere, Personinntekt Innskudd Skattesats Spare skatt håndverkere eller andre som driver for seg selv 300 000 8 974 39 % 3 500 – både forsikre seg og sine etterlatte, og spare 400 000 12 974 39 % 5 060 til egen pensjon. 500 000 16 974 48 % 8 148 600 000 20 974 48 % 10 068 De slipper å leve på sparebluss med en relativt 700 000 24 974 48 % 11 988 - Mange er ikke kjent med denne gull- beskjeden alderspensjon fra folketrygden, samtidig 907 692 33 282 51 % 16 974 kantete muligheten, sier Seljeseth, som de i tillegg får skattelette for utgiftene for som selv tilbyr SpareBank 1s tjeneste- Kilde: Skatteetaten. Utregningene baserer seg på G (grunnbeløp) forsikringen. Dette er Stortingets utstrakte hånd 75.641 kroner, og på maksimalsatsene for innskudd, som er på pensjon overfor selvstendig nærings- til næringsvirksomhet som er så viktig for landet. 4 % av peroninntekt mellom 1 og 12 G - iht. LOI § 2-3 nr. 2) drivende i Midt-Norge. Fornøyd – har kjøpt den God pensjon og 51 prosent skattefradrag Da Hakvåg skiftet bankforbindelse, førte råd- givningen til at han fikk øynene opp for den gunstige pensjonsspareordningen, og opprettet Endelig får Magnus Hakvåg en OK pensjon, maks tjenestepensjonssparing tilsvarende samtidig som han oppnår 51 prosent skatte- 4 prosent av inntekten. fradrag på spareinnsatsen. - Jeg var også klar over at det var gunstig, men ikke så gunstig sier han. Med sin avtale oppnår Magnus Hakvåg har drevet enkeltperson- Hakvåg hele 51 prosent skattefradrag av inn- foretak i nærmere 10 år uten å ta seg tid til satsen (sparingen) foruten en mye bedre å sette seg inn i hvordan det var mulig for pensjonsutbetaling når den tid kommer. ham å spare til pensjon. Tvungen pensjonssparing? - Når man er nyutdannet eller gründer, er ikke pensjonssparing det første man tenker på sier han, og mener at «det offentlige Norge» bør Hakvåg jobber som strategisk rådgiver innenfor strategisk kreve at enkeltpersonforetak har pensjonsordn- bruk og forvaltning av immaterielle verdier og rettigheter, ing. Allerede ved registrering av et selskap i knyttet til bedrifters omdømme, varemerke, patenter og Brønnøyundregisteret, bør spørsmål om lignende. pensjonssparing registreres. Han underviser også i temaet ved instituttene for produkt- - Hvis ikke er jeg redd for at mange nærings- design og for industriell økonomi og teknologiledelse ved drivende blir tilnærmet «minstepensjonister», NTNU, BI, HIST og Høgskolen i Bergen. avslutter han. PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 7
  • 8. Markedsanalyse - betydning for avkastning Oppgang over hele linja 2010 har stort sett vært et godt år. Oslo Børs steg med 18,3 prosent. Unntakene er de europeiske landene Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland. Tekst: Christian Brosstad - Selv om avkastningen har vært meget mange av de problemene (høy arbeids- hyggelig de to siste årene er det fortsatt ledighet, lav aktivitet og fall i boligpriser) et stykke igjen til vi er tilbake på all- som mange andre land opplevde under Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 time-high sommeren 2008, forteller sjef- finanskrisen. økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. Hva med de neste årene? Vi har snakket med henne om de økono- - Utsiktene for inneværende år ser bra ut, Veksten vil ta seg videre opp som følge miske fremtidsutsiktene. og spesielt for norsk økonomi er utsiktene av økt aktivitet i oljesektoren og en høy lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det oljepris. Videre venter vi at optimismen Utsiktene bra for 2011 mye som peker på at oppgangen skal gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten Økonomien ser bedre ut enn på lenge. fortsette videre inn i 2011, og vi ser ikke fortsatt er lav og at de fleste kan vente Veksten i USA er økende, tysk økonomi bort fra at vi kan få en videre oppgang seg en moderat lønnsvekst samtidig som har fått fart igjen, veksten i fremvoksende i aksjemarkedet og at vi til og med kan renten vil forbli relativt lav. Også utsikt- markeder er fortsatt høy, og her hjemme utfordre den gamle toppnoteringen fra ene for den globale veksten neste år ser har vi vært heldige og vært forskånet mot 2008 på Oslo Børs i løpet av året. bra ut, tror Holvik. Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med 1. Alleårsregelen – alle årene teller 3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve- fra folketrygden. alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i Norge forblir bærekraftig. 2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning. forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold- påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine. jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig. 8 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
  • 9. Offensiv 100 % Aksjer Brutto avkastning de siste 10 årene med en portefølje på ■ Offensiv og ■ 100 % Aksjer 3 beste tips til bedriftsledere 41,2 % 50 % 32,5 % 1. Pass på å ha penger på bok 29,4 % 40 % 22,4 % 22,1 % 22,5 % 21,1 % 30 % 17,1 % 17,1 % 2. Markedet er forsatt slik at det kan 14,5 % 12,5 % 11,7 % 20 % lønne seg å investere relativt offensivt 10 % 0% 3. Som arbeidsgiver kan du også -2,2 % -10 % gjøre dine ansatte oppmerksom -4,3 % -7,0 % på mulightene i markedet for -12,6 % -20 % relativt offensiv pensjonssparing dersom de har mange år igjen -24,1 % -30 % -25,8 % før de går av med pensjon -33,1 % -40 % -35,3 % -50 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Så hva med pensjonsinnskuddene? Bankinnskudd regnes som risikofri tjenestepensjon, avhenger av hvor høy - Husk at pensjonssparing er langsiktig plassering siden det er garantert av staten avkastning vi får på de innskuddene vi sparing, sier hun. – Når du skal spare inntil 2 millioner. Man må imidlertid har gjort. langsiktig, er det viktig å tenke på at du betale skatt på avkastningen hvert år, skal oppnå så høy avkastning som mulig noe man slipper hvis man sparer i, for Pensjonssparing er som sagt sparing over uten å ta mer risiko enn du er komfor- eksempel, pensjons- eller fondskonto. lang tid og da får hjelp av renters rentes tabel med. effekt. Det vil si at avkastningen vil bli Hva med dem som nærmer seg reinvestert, slik at vi også får avkastning Normalt er det slik at for å få en høyere uttaksalder? på den. avkastning på pengene, må den enkelte Når det gjelder pensjonssparingen, kan akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. det være lurt å redusere aksjeandelen for Sånn sett er det ekstra lønnsomt å tørre Å ta mer risiko betyr at det er større sann- å minske risikoen i det du nærmer deg å ta noe mer risiko i starten av pensjons- synlighet for å tape penger, for at avkast- tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. sparingen, siden man da normalt vil få ningen kan svinge, men at det historisk høyere avkastning og at man derfor har har vist at det pleier å gi en høyere avkast- - Forvaltning av pensjonskronene er mer å reinvestere. ning enn å spare i mindre risikable former. viktig nå når de fleste av oss har inn- Investerer du i ulike fond og aksjer, er det skuddsbaserte pensjonsspareordninger, forbundet med høyere forventet avkast- sier Holvik. - Den pensjonen vi ender ning, men også med høyere risiko. opp med når vi har innskuddsbasert betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 4. Fleksibel alderspensjon 5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953 Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons- pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden. beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds- Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds- du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon. pensjon. PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 9
  • 10. Apps fra NAV Spørreundersøkelse Aud Lysenstøen, Pensjon på iPhone. adm. direktør i SpareBank 1 Ja, du hørte riktig! Og den er gratis! Tekst: Christian Brosstad Superfornøyde kunder Tekst: Christian Brosstad I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen - Med jevne mellomrom spør vi kundene våre hva de mener pensjonsapplikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch. om oss, sier adm. direktør Aud Lysenstøen til Pensjonslederen. Nå kan du få oversikt over nytt regelverk for alders- Det er flere grunner til det, men viktigste grunne er et sterkt pensjon rett i lomma. Kjeder du deg på bussen eller ønske om å bli bedre – og skape gode opplevelser for kundene i sofaen, last ned appen – og sett i gang. våre. Og da trenger vi å vite hva du mener om oss og våre tjenester og produkter. Vi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel, relevant og oversiktelig. Skulle bare Ni av ti vil anbefale oss ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt I siste undersøkelse sier 97 prosent at de er fornøyde med oss, nøyaktig – men det kommer kanskje i neste versjon. og hele 9 av 10 vil helt sikkert eller kanskje anbefale oss videre. - Det er helt fantastiske tall, sier Lysenstøen. Dette er en drømme- start på året, men vi har ikke planer om å hvile på laurbærene Med NAV Din pensjon får du: av den grunn. Det er en hel del vi skal gjøre når det gjelder kunde- ■ informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset service, IT-systemer og produkter slik at vi kan skape enda din egen aldersgruppe bedre opplevelser for deg. Jeg lover at vi fortsatt skal levere god kvalitet også fremover. ■ en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon Og du? Har du innspill til forbedringer, ta kontakt med oss. ■ svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon Vi ønsker engasjerte kunder. Tar du utfordringen? ■ kontakte NaV på telefon og facebook Om undersøkelsen: Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup i perioden Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp 6.– 21. september 2010. Det er gjennomført 507 intervju på telefon med personsforsikringskunder i SpareBank 1. 10 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
  • 11. Fem spørsmål er Hva er minimums- ell maksimum sbeløpet bedriften satte i en kan spare for sine an innskuddspensjon savtale? og svar g er 2 % av lønn Minimum årlig sparin m årlig mellom 1 – 12 G (OTP). Maksimu n mellom 1 – 6 G, sparing er 5 % av løn llom 6 – 12 G. samt 8 % av lønn me rivende kan spare Selvstendige næringsd til 12 G opptil 4 % av personinntekt inn innskuddsbeløpet) (med skattefradrag av og derved sikre seg ver difullt tillegg til Mange lurer på de samme spørsmålene om alderspensjon fra fol ketrygden. pensjon. Her har vi samlet de fem vanligste spørsmål som vi gir deg svar på. en rift b ed får ien - rem ll i nn v p for? - a fo r a len, spare ye rag m d ag savta tale sjon adr jon t to pen il- or a efr Hv ttefr r skatt tepen for d , risiko aler i rag s e t ska få nes n rag ng) b et rad Hva skal det betales arb eidsgiver- fte på tje tefrad spari iften kattef ført avgift på? dri t r Be aling i: ska ie på r bed å få s re ut bet vil s prem inge . For ne væ Arbeidsgiveravgiften er nor ske bedrifters del av t ( n De øpet kost talen linge finansieringen til folketry gden, og betales av lønn v a bel for om til a nbet og annen avgiftspliktig god tgjørelse for arbeid. og tning må in 11. Det skal også betales arbeid y sgiveravgift av arbeids- kn 2010 .3.20 givers tilskudd til livrente- f or st 31 Det vil si tilskudd til aldersp og pensjonsordninger. e sen og omkostninger. (Det ska ensjon, risikopensjon l imidlertid ikke betales arbeidsgiveravgift av medle msinnskudd som medlemmene selv betaler ). Selvstendig næringsdrive nde betaler ikke arbeids- giveravgift. rygd e- fo lket tjenest for rke Hva er lederpensjon? eg lene ) påvi ye r rmen t for fra erke Lederpensjon er en egen (tilleggs) de n nsrefo k gelv for utta ak bedriften kan tegne for å sikre lede pensjon Vil sjo ? g re er i pner utt (pensjonen e re med drin isse å gradert s 20, lønn over 12 G en bedre pensjon t en k enn den de p en e dtat sjon. D å gjøre a ut f e en - på vil få gjennom tjenestepensjonsavt alen. lig v y pen for et n jon kan er n este ghet kun pen s i år . Lederpensjon kan for eksempel Det av tjen g muli ved å ent av og med rygden være såkalt ut tak 2 år, o talene pr os e fra folk et kollektiv eller individuell livrente 6 sav 100 ker ra in- uten garanti eller andre pensjon - med eller fylte ensjon 0 eller beidsta de får f rdn nso e seg r o sprodukter. fra p 0, 60, 8 som a sjonen ensj ilpass t- 5 e n step t n 40, e måt derspe et jene år for å pleme amm med al ivat juni i il im s e v pr l 1. v k 1 ato. gjør ne a ti Ban døre d fram Spare enne d eran ti g d Lev ar fått gene, o e etter ge r h ndrin reglen ee ye diss or de nPENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 11 e re f
  • 12. Få god oversikt I kontoutskriften, eller når du logger deg inn på bedriftens sider på www.livogpensjon.no, får du god oversikt over innbetalinger, uttak, omkostninger og beholdningen for bedriftens innskuddsfond - det som er betalt inn til dine ansattes fremtidige pensjon. Kontoutskrift for Innskuddspensjon med investeringsvalg for 2010 Har bedriften uføre- og etterlattepensjon, får du et eget kontoutdrag for dette, januar hvert år. På nettsidene for Innskuddspensjon med investeringsvalg foradministrere tjenestepensjons- Kontoutskrift for Liv- og pensjonstjenesten kan du enkelt 2010 Antall forsikrede i forsikringsavtalen ordningen ved å melde inn nyansatteAvtalenummer: som per 31.12.2010: som endrer stillings- Forsikringstaker: for og ut ansatte slutter, eller Kontoutskriftufør Innskuddspensjon med investeringsvalg for tallene du vil finne i konto- prosent, blir og lignende. Nedenfor forklarer vi litt av 2010 Antall forsikrede i forsikringsavtalen Bedrift_Navn utskriften på papir og på nett. Tallene nedenfor er eksempler. 2 Forklaringer: Forsikringstaker: Avtalenummer: per 31.12.2010: Antall forsikrede i forsikringsavtalen Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for Viser beløpet som er innbetalt til alders- Bedrift_Navn Forsikringstaker: sparedelen av avtalen. Avtalenummer: 2 per 31.12.2010: 1 pensjon i perioden. Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for Bedrift_Navn 2 sparedelen av avtalen. Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på Sparedelen: (Post 1-6) sparedelen av avtalen. 2 alderspensjonistenes kontoutskrift. Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 1. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 145 986,32 2. Innbetalt sparebeløp Sparedelen: (Post 1-6) kr 14 713,60 Inneholder justeringer i forbindelse med Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 3. 1. Utbetalt beløpper 31.12.2009 Sparesaldoen kr kr 0,00 145 986,32 3 utmelding av medlemmer, innmelding av Sparedelen: (Post i1-6) 4. 2. Endringer perioden Innbetalt sparebeløp kr 14 518,30 3 713,60 * Se forklaring nye medlemmer, eventuell tilbakeføring 1. 3. Sparesaldoen per 31.12.2009 Utbetalt beløp kr 145 986,32 0,00 5. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 164 218,22 av for mye betalt premie, samt verdiendring 2. 4. Innbetalt sparebeløp Endringer i perioden kr kr 14 713,60 6. Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010 * Se forklaring 164 518,30 3 218,22 3. Utbetalt beløp kr 0,00 (avkastning) på pensjonskapital for alle 7. 5. Innbetalte omkostninger Sparesaldoen per 31.12.2010 kr kr 164 994,71 218,22 4. Endringer i perioden kr medlemmer. 6. Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010 * Se forklaring kr 164 518,30 3 218,22 Innskuddsfond: (Post per 31.12.2010 5. 7. Sparesaldoen 8-12) Innbetalte omkostninger kr kr 164 994,71 218,22 8. 6. Innskuddsfond per 31.12.2009 Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010 kr 34,79 164 218,22 Viser markedsverdien av medlemmenes Innskuddsfond: (Postog overføringer til innskuddsfond 9. 7. Innbetalinger 8-12) Innbetalte omkostninger kr kr 0,00 994,71 4 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av 10. 8. Uttak fra innskuddsfond Innskuddsfond per 31.12.2009 kr kr 0,00 34,79 perioden. Innskuddsfond: (Postog innskuddsfondets midler 11. 9. Innbetalinger på overføringer til innskuddsfond Verdiendring 8-12) kr kr 0,52 0,00 12. 8. 10. 31.12.2010 Innskuddsfond per 31.12.2009 Uttak fra innskuddsfond kr kr 35,31 34,79 0,00 Viser markedsverdien på innskuddsfondets 9. 11. Innbetalinger og innskuddsfondets midler Verdiendring på overføringer til innskuddsfond kr 0,00 0,52 Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 10. 12. Uttak fra innskuddsfond Innskuddsfond per 31.12.2010 kr kr 0,00 35,31 5 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av 11. FOND Verdiendring på innskuddsfondets midler Antall Andeler Kurskr 0,52 Saldo perioden. Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 11887,74 kr 12. Innskuddsfond per 31.12.2010 MODERAT 50 0,00 kr 35,31 35,31 Totalverdi FOND Antall Andeler Kurs kr 35,31 Saldo Her ser du antall andeler og markedsverdi per Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 11887,74 MODERAT 50 0,00 Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. kr 35,31 6 fond som inngår i bedriftens innskuddsfond. FOND Totalverdi Antall Andeler Kurs kr Saldo 35,31 MODERAT 50 kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. Pga. avrunding 0,00 11887,74 kr 35,31 Totalverdi kr 35,31 Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. Lurer du på noe? • Om kontoutskriften: Ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring • Om pensjon generelt: Ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring • Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no • annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Redaktører: Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. Layout: Jonathan Allworthy. Forsidebilde: Stein Wilhelmsen. Trykk: Strålfors AS. Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. Ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.