Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 - SpareBank 1 Livsforsikring
1. PENSJONS-
LEDEREN
1 / 2011
T J E N E S T E P E N S J O N – V E R D I F U L LT F O R D I N E M E D A R B E I D E R E
Ni av ti anbefaler
oss
/ side 10
De ansatte gir
«jernet»
/ side 4
Et skikkelig kupp
/ side 7
Er din bedrift forberedt?
/ side 2
2. Fleksibel pensjonsalder
Er din bedrift
forberedt?
Den nye pensjonsreformen gir arbeidstakere som er - eller fyller - 62 år
mulighet til å «flekse» – det vil si gå av tidlig eller å kombinere arbeid og
pensjon. Hvilke konsekvenser har dette for bedriften? Som arbeidsgiver har
også du behov for forutsigbarhet og fleksibilitet.
Tekst: Sissel Grieg Viig Siden alle arbeidsår, også årene arbeids- Smart for bedriften å være forberedt
taker velger å være delvis i jobb og delvis Om ansatte ønsker å gå av tidligere,
100 prosent eller kombinert ta ut pensjon, teller i pensjonsopptjen- redusere arbeidstiden eller stå i jobb
Dersom en ansatt velger å begynne uttak ingen, vil noen kanskje heller vente med lengst mulig, er selvsagt umulig å spå,
av pensjon ved siden av jobb, kan den å pensjonere seg lengst mulig? men - som arbeidsgiver – kan det være
ansatte selv bestemme hvor mye pensjon greit å være forberedt på spørsmål om
han eller hun vil ta ut i tillegg til lønn. dette, og kanskje satse på en god åpen
dialog med sine medarbeidere.
En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40,
50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon
fra folketrygden og/eller fra
tjenestepensjonen.
Arbeidstaker må selv søke
om å starte pensjonsuttaket
hos NAV og gi beskjed til
livsforsikringsselskapet
om uttak av tjeneste-
pensjon.
Pensjonsprosenten den
enkelte kan velge, er
uavhengig av stillings-
prosenten vedkommende
har i bedriften.
Vil flere ønske å jobbe
lenger?
Fra 2011 blir det også slik,
at jo senere en ansatt velger å ta ut
alderspensjon, desto høyere blir de
årlige utbetalingene fra folketrygden.
2 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
3. Hva sier arbeidsmiljø- Hva kan arbeidstaker
loven om retten til gjøre med fleksibel
redusert arbeidstid? pensjon?
arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som har fylt 62 år, rett til ■ Ta ut pensjon fra 62 år, dersom opptjeningen er høy nok
redusert arbeidstid, så sant det ikke medfører såkalt vesentlig
■ Ta ut deler av pensjonen – 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
ulempe for bedriften.
prosent og endre dette hvert år i folketrygden eller en gang
«Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, i tjenestepensjonen. Det forutsetter at pensjonen vil utgjøre
sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har minst 20 prosent av G (grunnbeløp – som per i dag utgjør
rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen 75.641 kroner)
kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (…)»
Arbeidsmiljøloven §10-2 (4) ■ Tjene opp pensjonspoeng i folketrygden og videre opptjen-
ing av tjenestepensjon for den stillingsprosenten han/hun
Hva som er vesentlig ulempe, blir en konkret vurdering i hvert jobber, selv om arbeidstaker velger å ta ut deler av pensjonen
enkelt tilfelle. Bevisbyrden for dette ligger på arbeidsgiver. samtidig
Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige, kan saken
bringes inn for Tvisteløsningsnemda. ■ Fritt kombinere arbeid/lønn og pensjon/uttak av alderspensjon
Når ønsker folk å gå av - hva sier undersøkelser?
1. Flest ønsker å gå av mellom 62 og 67 år Hvor lenge ønsker du å være yrkesaktiv?
Respons analyse for SpareBank 1, 2010
2. Flest kvinner ønsker å gå av tidlig Fram til fylte 70 år eller lenger 12,6 %
3. Menn vil i større grad enn kvinner fortsette å jobbe Fram til fylte 67 år 15,4 %
4. Menn svarer todelt; noen ønsker å gå av ved 62 år, Fram til mellom 62 og 67 år 32,2 %
mens andre ønsker å stå lengre i jobb enn tradisjonell
pensjonsalder og gå av når de er 70 år Fram til fylte 62 år 13,4 %
5. Oslo (aNB): Nesten halvparten av alle yrkesaktive Ønsker å gå av før 62 år 6,8 %
mellom 60 og 65 år ønsker å kombinere pensjon og
Vet ikke / ikke aktuelt 19,5 %
lønnet arbeid.
0% 10 % 20 % 30 % 40 %
Lurer du på noe?
Nyttige nettsteder:
■ NaVs egne sider for arbeidsgivere:
www.nav.no/kampanje/
■ Myndighetenes pensjonsnettside:
www.pensjonsreformen.no
■ SpareBank 1s pensjonsnettsted med bla.
pensjonskalkulator:
www.pensjon-sparebank1.no
■ Norske livsforsikringsselskapers felles
pensjonsportal: www.norskpensjon.no
Kilder: NAV, NHO, Aftenposten
PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 3
4. Utvidet tjenestepensjonen
De ansatte
gir «jernet»
- Derfor er det naturlig
å gi noe tilbake. Vi gir ansatte
en bedre innskuddspensjon med
uførepensjon i tillegg, sier daglig leder
Hege Lian i Lians Caravan på Bardufoss.
Tekst: Sissel Grieg Viig
Foto: Stein Wilhelmsen
Trygghet
- Det at vi satser på fem prosent innskudd i tjenestepensjons- Gi tilbake
sparingen med en uførepensjon i tillegg, gir våre ansatte Daglig leder Hege Lian forteller om en utrolig jobbkultur i
trygghet - mens de jobber, og ikke minst når de også en gang Lians Caravan.
slutter og blir pensjonister, mener Lian. - Alle ansatte gir alt - alltid, og da ser jeg det som den største
selvfølge at arbeidsgiver gir litt tilbake, sier hun.
Setter pris på det
Når de ansatte er her år etter år, og gir av sine ressurser og Ny kompetanse
kompetanse, ser jeg det som naturlig at arbeidsgiver også bryr Lian mener at en utvidet og god tjenestepensjonsordning også
seg om sine ansattes ve og vel. er med på å få godt kvalifiserte medarbeidere med på laget.
- Kommentar fra våre ansatte, er at de vet at ordningen er bedre og forteller om at bedriften har fått dette til tross for at det i
enn normalt og at de setter pris på det, sier hun. Bardufoss er kamp om de få gode hodene i distriktet.
Gøy å se det vokser
Lian synes selv det er moro å gå inn på nettsidene for tjeneste-
pensjonen i SpareBank 1. Caravanselskapet har sine kjerneområder i Nordland, Troms
- Det er gøy å se at pensjonspengene vokser, sier hun og forteller og Finnmark, men selger og driver service for bobiler over
om at hun vet om flere ansatte, som også har vært inne og hele landet. De er en betydelig markedsaktør i nord, som
redigert sine spareprofiler til litt tøffere (mer offensiv) sparing med sine 29 ansatte omsetter for hele 230 millioner.
siden de har lenge igjen før de skal «gå av».
4 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
5. Hva innebærer et Hvor mye kan
uførepensjonstillegg? tjenestepensjonen utvides?
Dersom en ansatt blir langvarig sykmeldt på grunn av Det er mulig å tilby en tjenestepensjon med opptil
sykdom eller ulykke, vil inntekten bli redusert fordi 5 % av lønn mellom 1-6 G og 8 % av lønn mellom
offentlige trygdeordninger ikke dekker inntektstapet. 6-12 G. (Selvstendig næringsdrivende kan spare opp
Med en uførepensjon knyttet til tjenestepensjonsavtalen, til 4 % av personinntekt inntil 12 G.) Ansatte opplever
sikres en del av inntektstapet dersom den ansatte blir tilleggene verdifulle, og mange ser på det som utvidet
ufør. Uførepensjon utbetales normalt etter 12 måneder lønn eller lønnsøkning når de får tilbudet.
og frem til avtalt opphørsalder eller friskmelding.
PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 5
6. Pensjonsreformen
Er vi snart ferdig
reformert?
I 2010 ble det innført ny opptjeningsmodell for folketrygden. Nå i 2011
har siste del av reformen kommet på plass. Hovedpunktene er leve-
aldersjustering, fleksibilitet i forhold til når du vil gå av med pensjon,
og andre reguleringsbestemmelser. Det som gjenstår er kun ytterligere
harmonisering med tjenestepensjonene og en tilpasning av uføre-
og etterlattepensjoner i folketrygden.
Tekst: Christian Brosstad
Nå har vi ny folketrygd – hovedpunktene er:
■ Du kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad
■ Du må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens folketrygd
■ Du får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men fortsatt ingen
for utdanning
■ Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling medfører redusert reallønnsvekst for
pensjonister
■ De med lav, jevn inntekt og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel folke-
trygd
■ De med høy utdannelse/karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid
er taperne i forhold til gammel folketrygd
Her er de nye reglene for tjenestepensjon:
■ Fleksibelt uttak av alderspensjon i private tjenestepensjonsordninger og individuelle
pensjonsordninger. Dette innebærer blant annet mulighet for uttak fra 62 år, rett til
gradert uttak og rett til fortsatt opptjening ved fortsatt arbeid
■ Den ansatte som har valgt fri uttaksalder mellom 62-75 år, må selv melde dette til
livsforsikringsselskapet
■ En ansatt kan velge å ta ut enten 20, 40, 60, 80 eller 100 prosent av alderspensjon fra
folketrygden og/eller fra tjenestepensjonen
■ Innføring av begrepet uttaksalder i stedet for begrepet pensjonsalder
I 2010 fikk Banklovkommisjonen oppdrag med å tilpasse regelverket for tjenestepen-
sjoner til ny folketrygd. I løpet av 2011 blir arbeidet med nye løsninger for foretakspensjon
videreført.
Forhåpentligvis kan vi si, at vi vel snart vil være ferdig reformert – eller, hva tror du?
6 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
7. Tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende
– Et skikkelig kupp
- Tjenestepensjon med uførepensjon er en gullkantet avtale og et
kupp for alle selvstendig næringsdrivende og frilansere i Norge.
Trygghet og pensjon
Tekst: Sissel Grieg Viig
til halv pris
Det mener Wenche Seljeseth, konsernbanksjef Foruten tryggheten selvstendig næringsdrivende
Bedriftsmarked SpareBank 1 SMN, som til daglig får med en tjenestepensjonsavtale med uførepen-
møter en rekke selvstendig næringsdrivende i sjon i tillegg, får de redusert skatt på rundt (grovt
Trondheimsregionen. regnet) halve premien/innbetalingen.
Hun forteller om kunder som blir positivt over-
rasket og begeistret når de forstår hva produktet Det betyr at en frilanser eller selvstendig
inneholder og hvilke skatteletter de virkelig får næringsdrivende med årsinntekt på ca. 500 000
med forsikringsavtalen. kroner, vil få en skattelette på så mye som rundt
50 prosent av det forsikringsavtalen koster årlig.
Ved å kjøpe tjenestepensjon med en uføre-
pensjon, kan for eksempel bønder, taxieiere, Personinntekt Innskudd Skattesats Spare skatt
håndverkere eller andre som driver for seg selv 300 000 8 974 39 % 3 500
– både forsikre seg og sine etterlatte, og spare 400 000 12 974 39 % 5 060
til egen pensjon. 500 000 16 974 48 % 8 148
600 000 20 974 48 % 10 068
De slipper å leve på sparebluss med en relativt 700 000 24 974 48 % 11 988 - Mange er ikke kjent med denne gull-
beskjeden alderspensjon fra folketrygden, samtidig 907 692 33 282 51 % 16 974 kantete muligheten, sier Seljeseth,
som de i tillegg får skattelette for utgiftene for som selv tilbyr SpareBank 1s tjeneste-
Kilde: Skatteetaten. Utregningene baserer seg på G (grunnbeløp)
forsikringen. Dette er Stortingets utstrakte hånd 75.641 kroner, og på maksimalsatsene for innskudd, som er på
pensjon overfor selvstendig nærings-
til næringsvirksomhet som er så viktig for landet. 4 % av peroninntekt mellom 1 og 12 G - iht. LOI § 2-3 nr. 2) drivende i Midt-Norge.
Fornøyd – har kjøpt den
God pensjon og 51 prosent skattefradrag
Da Hakvåg skiftet bankforbindelse, førte råd-
givningen til at han fikk øynene opp for den
gunstige pensjonsspareordningen, og opprettet
Endelig får Magnus Hakvåg en OK pensjon, maks tjenestepensjonssparing tilsvarende
samtidig som han oppnår 51 prosent skatte- 4 prosent av inntekten.
fradrag på spareinnsatsen. - Jeg var også klar over at det var gunstig, men
ikke så gunstig sier han. Med sin avtale oppnår
Magnus Hakvåg har drevet enkeltperson- Hakvåg hele 51 prosent skattefradrag av inn-
foretak i nærmere 10 år uten å ta seg tid til satsen (sparingen) foruten en mye bedre
å sette seg inn i hvordan det var mulig for pensjonsutbetaling når den tid kommer.
ham å spare til pensjon.
Tvungen pensjonssparing?
- Når man er nyutdannet eller gründer, er ikke
pensjonssparing det første man tenker på sier
han, og mener at «det offentlige Norge» bør
Hakvåg jobber som strategisk rådgiver innenfor strategisk kreve at enkeltpersonforetak har pensjonsordn-
bruk og forvaltning av immaterielle verdier og rettigheter, ing. Allerede ved registrering av et selskap i
knyttet til bedrifters omdømme, varemerke, patenter og Brønnøyundregisteret, bør spørsmål om
lignende. pensjonssparing registreres.
Han underviser også i temaet ved instituttene for produkt- - Hvis ikke er jeg redd for at mange nærings-
design og for industriell økonomi og teknologiledelse ved drivende blir tilnærmet «minstepensjonister»,
NTNU, BI, HIST og Høgskolen i Bergen. avslutter han.
PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 7
8. Markedsanalyse - betydning for avkastning
Oppgang over
hele linja
2010 har stort sett vært et godt år. Oslo Børs steg med
18,3 prosent. Unntakene er de europeiske landene
Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland.
Tekst: Christian Brosstad
- Selv om avkastningen har vært meget mange av de problemene (høy arbeids-
hyggelig de to siste årene er det fortsatt ledighet, lav aktivitet og fall i boligpriser)
et stykke igjen til vi er tilbake på all- som mange andre land opplevde under Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1
time-high sommeren 2008, forteller sjef- finanskrisen.
økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. Hva med de neste årene?
Vi har snakket med henne om de økono- - Utsiktene for inneværende år ser bra ut, Veksten vil ta seg videre opp som følge
miske fremtidsutsiktene. og spesielt for norsk økonomi er utsiktene av økt aktivitet i oljesektoren og en høy
lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det oljepris. Videre venter vi at optimismen
Utsiktene bra for 2011 mye som peker på at oppgangen skal gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten
Økonomien ser bedre ut enn på lenge. fortsette videre inn i 2011, og vi ser ikke fortsatt er lav og at de fleste kan vente
Veksten i USA er økende, tysk økonomi bort fra at vi kan få en videre oppgang seg en moderat lønnsvekst samtidig som
har fått fart igjen, veksten i fremvoksende i aksjemarkedet og at vi til og med kan renten vil forbli relativt lav. Også utsikt-
markeder er fortsatt høy, og her hjemme utfordre den gamle toppnoteringen fra ene for den globale veksten neste år ser
har vi vært heldige og vært forskånet mot 2008 på Oslo Børs i løpet av året. bra ut, tror Holvik.
Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med
1. Alleårsregelen – alle årene teller 3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull
Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr
13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve-
fra folketrygden. alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i
Norge forblir bærekraftig.
2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge
Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av
I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning.
forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter
Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende
et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også
inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold-
påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta
ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du
ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.
jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg
å jobbe så lenge som mulig.
8 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
9. Offensiv 100 % Aksjer
Brutto avkastning de siste 10 årene med en
portefølje på ■ Offensiv og ■ 100 % Aksjer 3 beste tips til
bedriftsledere
41,2 %
50 %
32,5 %
1. Pass på å ha penger på bok
29,4 %
40 %
22,4 %
22,1 %
22,5 %
21,1 %
30 %
17,1 %
17,1 % 2. Markedet er forsatt slik at det kan
14,5 %
12,5 %
11,7 %
20 %
lønne seg å investere relativt offensivt
10 %
0%
3. Som arbeidsgiver kan du også
-2,2 %
-10 % gjøre dine ansatte oppmerksom
-4,3 %
-7,0 %
på mulightene i markedet for
-12,6 %
-20 % relativt offensiv pensjonssparing
dersom de har mange år igjen
-24,1 %
-30 %
-25,8 %
før de går av med pensjon
-33,1 %
-40 %
-35,3 %
-50 %
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Så hva med pensjonsinnskuddene? Bankinnskudd regnes som risikofri tjenestepensjon, avhenger av hvor høy
- Husk at pensjonssparing er langsiktig plassering siden det er garantert av staten avkastning vi får på de innskuddene vi
sparing, sier hun. – Når du skal spare inntil 2 millioner. Man må imidlertid har gjort.
langsiktig, er det viktig å tenke på at du betale skatt på avkastningen hvert år,
skal oppnå så høy avkastning som mulig noe man slipper hvis man sparer i, for Pensjonssparing er som sagt sparing over
uten å ta mer risiko enn du er komfor- eksempel, pensjons- eller fondskonto. lang tid og da får hjelp av renters rentes
tabel med. effekt. Det vil si at avkastningen vil bli
Hva med dem som nærmer seg reinvestert, slik at vi også får avkastning
Normalt er det slik at for å få en høyere uttaksalder? på den.
avkastning på pengene, må den enkelte Når det gjelder pensjonssparingen, kan
akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. det være lurt å redusere aksjeandelen for Sånn sett er det ekstra lønnsomt å tørre
Å ta mer risiko betyr at det er større sann- å minske risikoen i det du nærmer deg å ta noe mer risiko i starten av pensjons-
synlighet for å tape penger, for at avkast- tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. sparingen, siden man da normalt vil få
ningen kan svinge, men at det historisk høyere avkastning og at man derfor har
har vist at det pleier å gi en høyere avkast- - Forvaltning av pensjonskronene er mer å reinvestere.
ning enn å spare i mindre risikable former. viktig nå når de fleste av oss har inn-
Investerer du i ulike fond og aksjer, er det skuddsbaserte pensjonsspareordninger,
forbundet med høyere forventet avkast- sier Holvik. - Den pensjonen vi ender
ning, men også med høyere risiko. opp med når vi har innskuddsbasert
betydning for alderspensjon du får fra folketrygden
4. Fleksibel alderspensjon 5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953
Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt
fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons-
pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden. beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke
beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds-
Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved
siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds-
du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn
å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon.
pensjon.
PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 9
10. Apps fra NAV Spørreundersøkelse
Aud Lysenstøen,
Pensjon på iPhone. adm. direktør i
SpareBank 1
Ja, du hørte riktig!
Og den er gratis!
Tekst: Christian Brosstad
Superfornøyde
kunder
Tekst: Christian Brosstad
I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen
- Med jevne mellomrom spør vi kundene våre hva de mener
pensjonsapplikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch.
om oss, sier adm. direktør Aud Lysenstøen til Pensjonslederen.
Nå kan du få oversikt over nytt regelverk for alders- Det er flere grunner til det, men viktigste grunne er et sterkt
pensjon rett i lomma. Kjeder du deg på bussen eller ønske om å bli bedre – og skape gode opplevelser for kundene
i sofaen, last ned appen – og sett i gang. våre. Og da trenger vi å vite hva du mener om oss og våre
tjenester og produkter.
Vi har testet appen og den virker veldig lovende.
Den er enkel, relevant og oversiktelig. Skulle bare Ni av ti vil anbefale oss
ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt I siste undersøkelse sier 97 prosent at de er fornøyde med oss,
nøyaktig – men det kommer kanskje i neste versjon. og hele 9 av 10 vil helt sikkert eller kanskje anbefale oss videre.
- Det er helt fantastiske tall, sier Lysenstøen. Dette er en drømme-
start på året, men vi har ikke planer om å hvile på laurbærene
Med NAV Din pensjon får du: av den grunn. Det er en hel del vi skal gjøre når det gjelder kunde-
■ informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset service, IT-systemer og produkter slik at vi kan skape enda
din egen aldersgruppe bedre opplevelser for deg. Jeg lover at vi fortsatt skal levere god
kvalitet også fremover.
■ en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon
Og du? Har du innspill til forbedringer, ta kontakt med oss.
■ svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon Vi ønsker engasjerte kunder. Tar du utfordringen?
■ kontakte NaV på telefon og facebook
Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup i perioden
Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp 6.– 21. september 2010. Det er gjennomført 507 intervju
på telefon med personsforsikringskunder i SpareBank 1.
10 | PENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011
11. Fem spørsmål
er
Hva er minimums- ell
maksimum sbeløpet bedriften
satte i en
kan spare for sine an
innskuddspensjon savtale?
og svar
g er 2 % av lønn
Minimum årlig sparin m årlig
mellom 1 – 12 G (OTP). Maksimu
n mellom 1 – 6 G,
sparing er 5 % av løn
llom 6 – 12 G.
samt 8 % av lønn me
rivende kan spare
Selvstendige næringsd til 12 G
opptil 4 % av personinntekt inn
innskuddsbeløpet)
(med skattefradrag av
og derved sikre seg ver
difullt tillegg til Mange lurer på de samme spørsmålene om
alderspensjon fra fol ketrygden.
pensjon.
Her har vi samlet de fem vanligste spørsmål
som vi gir deg svar på.
en
rift
b ed
får
ien -
rem ll i
nn
v p for?
-
a fo r a len, spare
ye rag
m d ag savta tale sjon
adr jon t to pen il-
or a efr
Hv ttefr r skatt tepen for d , risiko aler i rag
s e t
ska få nes
n rag ng) b et rad Hva skal det betales arb
eidsgiver-
fte på tje tefrad spari iften kattef ført avgift på?
dri t r
Be aling i: ska ie på r bed å få s re ut
bet vil s prem inge . For ne væ Arbeidsgiveravgiften er nor
ske bedrifters del av
t ( n
De øpet kost talen linge finansieringen til folketry
gden, og betales av lønn
v a
bel for om til a nbet og annen avgiftspliktig god
tgjørelse for arbeid.
og tning må in 11. Det skal også betales arbeid
y sgiveravgift av arbeids-
kn 2010 .3.20 givers tilskudd til livrente-
f or st 31 Det vil si tilskudd til aldersp
og pensjonsordninger.
e
sen og omkostninger. (Det ska
ensjon, risikopensjon
l imidlertid ikke betales
arbeidsgiveravgift av medle
msinnskudd som
medlemmene selv betaler
).
Selvstendig næringsdrive
nde betaler ikke arbeids-
giveravgift.
rygd e-
fo lket tjenest
for rke
Hva er lederpensjon? eg lene ) påvi
ye r rmen t for fra
erke
Lederpensjon er en egen (tilleggs) de n nsrefo k
gelv for utta ak
bedriften kan tegne for å sikre lede
pensjon Vil sjo ? g
re
er i pner utt
(pensjonen
e
re med drin isse å gradert s 20,
lønn over 12 G en bedre pensjon t en k
enn den de
p en e dtat sjon. D å gjøre a ut f e en - på
vil få gjennom tjenestepensjonsavt
alen. lig v
y pen for et n jon kan
er n este ghet kun pen
s i år .
Lederpensjon kan for eksempel Det av tjen g muli ved å ent av og med rygden
være såkalt ut tak 2 år, o talene pr os e fra
folk
et
kollektiv eller individuell livrente 6 sav 100 ker ra in-
uten garanti eller andre pensjon
- med eller fylte ensjon 0 eller beidsta de får f rdn
nso e seg
r o
sprodukter. fra p 0, 60, 8 som a sjonen ensj ilpass t-
5 e n step t n
40, e måt derspe et jene år for å pleme
amm med al ivat juni i il im
s
e v pr l 1. v
k 1 ato.
gjør ne a ti Ban
døre d fram Spare enne d
eran ti g d
Lev ar fått gene, o e etter
ge r h ndrin reglen
ee ye
diss or de nPENSJONSLEDEREN / JaNuaR 2011 | 11
e re f
12. Få god oversikt
I kontoutskriften, eller når du logger deg inn på bedriftens sider
på www.livogpensjon.no, får du god oversikt over innbetalinger,
uttak, omkostninger og beholdningen for bedriftens
innskuddsfond - det som er betalt inn til dine ansattes
fremtidige pensjon.
Kontoutskrift for Innskuddspensjon med investeringsvalg for 2010
Har bedriften uføre- og etterlattepensjon, får du et eget kontoutdrag for dette, januar hvert år.
På nettsidene for Innskuddspensjon med investeringsvalg foradministrere tjenestepensjons-
Kontoutskrift for Liv- og pensjonstjenesten kan du enkelt 2010
Antall forsikrede i forsikringsavtalen
ordningen ved å melde inn nyansatteAvtalenummer: som per 31.12.2010: som endrer stillings-
Forsikringstaker: for
og ut ansatte slutter, eller
Kontoutskriftufør Innskuddspensjon med investeringsvalg for tallene du vil finne i konto-
prosent, blir og lignende. Nedenfor forklarer vi litt av 2010
Antall forsikrede i forsikringsavtalen
Bedrift_Navn
utskriften på papir og på nett. Tallene nedenfor er eksempler. 2 Forklaringer:
Forsikringstaker: Avtalenummer: per 31.12.2010:
Antall forsikrede i forsikringsavtalen
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for Viser beløpet som er innbetalt til alders-
Bedrift_Navn
Forsikringstaker:
sparedelen av avtalen. Avtalenummer: 2
per 31.12.2010: 1 pensjon i perioden.
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for
Bedrift_Navn 2
sparedelen av avtalen.
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 for Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på
Sparedelen: (Post 1-6)
sparedelen av avtalen.
2 alderspensjonistenes kontoutskrift.
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
1. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 145 986,32
2. Innbetalt sparebeløp
Sparedelen: (Post 1-6) kr 14 713,60
Inneholder justeringer i forbindelse med
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
3.
1. Utbetalt beløpper 31.12.2009
Sparesaldoen kr
kr 0,00
145 986,32 3 utmelding av medlemmer, innmelding av
Sparedelen: (Post i1-6)
4.
2. Endringer perioden
Innbetalt sparebeløp kr 14 518,30
3 713,60
* Se forklaring nye medlemmer, eventuell tilbakeføring
1.
3. Sparesaldoen per 31.12.2009
Utbetalt beløp kr 145 986,32
0,00
5. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 164 218,22 av for mye betalt premie, samt verdiendring
2.
4. Innbetalt sparebeløp
Endringer i perioden kr
kr 14 713,60
6. Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010
* Se forklaring 164 518,30
3 218,22
3. Utbetalt beløp kr 0,00 (avkastning) på pensjonskapital for alle
7.
5. Innbetalte omkostninger
Sparesaldoen per 31.12.2010 kr
kr 164 994,71
218,22
4. Endringer i perioden kr medlemmer.
6. Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010
* Se forklaring kr 164 518,30
3 218,22
Innskuddsfond: (Post per 31.12.2010
5.
7. Sparesaldoen 8-12)
Innbetalte omkostninger kr
kr 164 994,71
218,22
8.
6. Innskuddsfond per 31.12.2009
Samlet verdi/flytteverdi per 31.12.2010 kr 34,79
164 218,22 Viser markedsverdien av medlemmenes
Innskuddsfond: (Postog overføringer til innskuddsfond
9.
7. Innbetalinger 8-12)
Innbetalte omkostninger kr
kr 0,00
994,71 4 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av
10.
8. Uttak fra innskuddsfond
Innskuddsfond per 31.12.2009 kr
kr 0,00
34,79 perioden.
Innskuddsfond: (Postog innskuddsfondets midler
11.
9. Innbetalinger på overføringer til innskuddsfond
Verdiendring 8-12) kr
kr 0,52
0,00
12.
8.
10. 31.12.2010
Innskuddsfond per 31.12.2009
Uttak fra innskuddsfond kr
kr 35,31
34,79
0,00
Viser markedsverdien på innskuddsfondets
9.
11. Innbetalinger og innskuddsfondets midler
Verdiendring på overføringer til innskuddsfond kr 0,00
0,52
Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010:
10.
12. Uttak fra innskuddsfond
Innskuddsfond per 31.12.2010 kr
kr 0,00
35,31
5 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av
11.
FOND Verdiendring på innskuddsfondets midler Antall Andeler Kurskr 0,52
Saldo perioden.
Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 11887,74 kr
12. Innskuddsfond per 31.12.2010
MODERAT 50 0,00 kr 35,31
35,31
Totalverdi
FOND Antall Andeler Kurs kr 35,31
Saldo Her ser du antall andeler og markedsverdi per
Beholdningsoversikt for innskuddsfond per 31.12.2010: 11887,74
MODERAT 50 0,00
Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. kr 35,31 6 fond som inngår i bedriftens innskuddsfond.
FOND
Totalverdi Antall Andeler Kurs kr Saldo
35,31
MODERAT 50 kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.
Pga. avrunding 0,00 11887,74 kr 35,31
Totalverdi kr 35,31
Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.
Lurer du på noe?
• Om kontoutskriften: Ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring
• Om pensjon generelt: Ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring
• Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no
• annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos
forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra.
Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS.
Redaktører: Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. Layout: Jonathan Allworthy. Forsidebilde: Stein Wilhelmsen. Trykk: Strålfors AS.
Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. Ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.