Et magasin om tjenestepensjon som sendes ut til alle ledere i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2009.

1. Pensjonslederen
TjeneSTepenSjon frA SpAreBAnk 1 LivSforSikrinG – verdifULLT for dine medArBeidere AUGUST 2010
Pensjonsportalen
for alle
/ side 11
Se hvordan hun får
pensjonspengene til
å vokse
/ side 9
Siste nytt om
pensjonsreformen / side 6

2. Personalplanlegging med nye folketrygdregler
personalsjef Bankrådgiver
Alf B. dahl oddgeir nilsen
Gir pensjonsreformen
bemanningskaos?
Ny folketrygd banker på døren. Det betyr nye valgmuligheter for dine ansatte. Fra og med
neste år kan nemlig fremtidens 62 åringer ta ut full eller delvis alderspensjon fra folketrygden
i kombinasjon med fortsatt arbeid. Vi har spurt personalsjef Alf B. Dahl, i Avikom AS hvordan
de forbereder seg på nye regler.
Tekst: Helene Ingebrigtsen angår både ansatte og bedriften. Det er Avikom AS er en bedrift som jobber i
Foto: Arthur Arnesen viktig å holde de ansatte orientert om en dynamisk bransje, og er hele veien
endringene, om det er relevant for dem avhengig av at de ansatte er oppdatert
i dag eller i fremtiden. på det faglige – også hva arbeidskraft
Avikom AS er en bedrift med 33 ansatte i – Gjennom personlig oppfølging og angår. – Det er viktig for vår bedrift at vi
ulike aldersgrupper. Hovedvekten ligger fellesmøter, har vi fått en positiv dialog kartlegger fremtiden også ut i fra ressurs-
på den yngre generasjon, men bedriften rundt pensjon i vår bedrift. behov. Når man jobber i en liten bedrift
har også noen ansatte som nærmer seg der alle er nøkkelpersoner, må vi ha
eller har nådd pensjonsalder. Med ny - Det er viktig å snakke med sine ansatte kompetanseplanlegging som en integrert
folketrygd blir det større fleksibilitet når om deres ønsker og planer, både på kort rutine, sier Alf.
det gjelder muligheten til å kombinere og lang sikt. Så lenge vi holder en åpen
arbeid og pensjon. Dette kan medføre dialog internt om dette, er det enklere for - Gjennom åpen dialog og tidlig indivi-
økt interesse for redusert arbeidstid og er bedriften å planlegge bemanningen over duell oppfølging, blir samarbeidet bedre
noe bedriftene bør være oppmerksomme tid. Rutinen hos oss er at når en ansatt og resultatene mer tilfredsstillende for
på i tiden som kommer. nærmer seg 60 år samtaler vi med den begge parter, avslutter personalsjefen.
enkelte om deres tanker om fremtiden,
Når vi spør om Avikom AS er forberedt fortsetter Alf.
på spørsmål fra de ansatte om ny folke-
trygd, svarer Alf B. Dahl raskt – Ny «Gjennom åpen dialog og tidlig individuell oppfølging,
folketrygd omfatter store endringer, og
vi har derfor sett det svært nødvendig å blir samarbeidet bedre og resultatene mer tilfredsstillende
sette oss godt inn i nytt regelverk som for begge parter»
2 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010

3. Avikom AS BAnkRåDGiveRenS SjekkliSTe
Avikom AS ble etablert i 1999, og har
33 ansatte i norge med kontorer i Tromsø (hoved-
3 Hvem vil gåikke at bedriftsledere venter og ser om seniorene ønsker å gå av eller
Det anbefales
av/redusere stilling og når?
kontor), Bodø, Stavanger, flekkefjord og oslo. arbeide redusert. Ta heller en prat med seniorene slik at bedriften får en oversikt
Avikom AS har også etablert kontorer i Stockholm og
over hvilke ønsker og planer de har.
Connecticut.
Avikom AS er en av landets fremste spesialister 3 Hva er risikoen for at nøkkelresursser unngåforsvinne? som kan gi
Ha en åpen dialog med nøkkelresursser for å
kan
overraskelser
på bredbåndsmøter, med tilhørende teknologi og
tjenester innen videokonferanse. vesentlige ulemper for bedriften.
3 Hva har de ansatte krav på?
Sett deg inn i nye regler for å være forberedt på spørsmål. Finn ut hva både den
Tips og råd
ansatte og bedriftens rettigheter er. En god start er www.nav.no
3 Hvilkeom din bedrift økonomiskbedriften vedflere deltidsansatte der heltids-
Finn ut
ekstrakostnader får
tåler å ansette
flere deltidsansatte?
Hvis dere ikke allerede har vurdert hvor-
dan ny folketrygd vil påvirke bedriften, ansatte ønsker å gå av med delvis pensjon.
bør dere gjøre det nå. NHO har listet opp
to spørsmål som det er lurt å stille seg: 3 Hvordan skal vi hjelpe de ansatte å ta fornuftige valg?
Bedriften bør være rustet til å gå ny folketrygd i møte. Ansatte, spesielt seniorer,
- Hvilken effekt kan ny folketrygd vil ha mange spørsmål rundt sine egne rettigheter og ønsker.
ha for bemanningssituasjonen?
- Hvordan passer dette sammen med
bedriftens behov?
Tidlig dialog
Tidlig dialog med arbeidstakerne øker
Tre av fire vil pensjonere seg tidlig
sannsynligheten for at man finner gode Fra 3. mai 2010 var det mulig å søke om ny fleksibel alderspensjon.
løsninger. Finn ut hvilke ønsker arbeids- 190.000 norske arbeidstakere mellom 62 og 66 år må snart bestemme
takerne har for videre arbeid.
seg for om de vil gå av med pensjon eller ikke. I følge en ny NAV-under-
Hold deg selv oppdatert søkelse, vil hele 3 av 4 av disse søke om hel eller delvis pensjon fra
Ny folketrygd innebærer endringer som 2011.
kan ha konsekvenser for bedriftens
bemanningssituasjon. Alderspensjonister siste 5 år Kilde: nav.no
NHO og Næringslivets Skole har utviklet Ved utgangen av 1. kvartal 2010 var det
et nettkurs som illustrerer flere av de 652 469 personer som mottok alders- 655 000
Antall
nye utfordringene. Nettkurset finner du pensjon. Økningen de siste årene har vært 650 000
på www.pensjon2011.no. på ca. 4 000 – 4 500, mens økningen
fra 2009 til 2010 er drøyt på 10 000 645 000
Informasjonsportaler personer. Dette har sammenheng med 640 000
Arbeidstakere har også et stort behov for at fra og med 1. januar 2010 er det ikke
informasjon om pensjon, og de vil ofte lenger inntektsprøving av alderspensjon, 635 000
henvende seg til arbeidsplassen med
dvs. at alle alderspensjonister kan kombi- 630 000
sine spørsmål. NAV, Norsk Pensjon og
nere alderspensjon og arbeidsinntekt uten
Felleskontoret for LO og NHO ordning- 625 000
ene har laget svært gode informasjons- at pensjonen blir avkortet. 2006 2007 2008 2009 2010
portaler. Lenker til disse portalene er
samlet på minpensjon.no. Noter deg
denne adressen og promoter den gjerne
aktivt overfor arbeidstakerne. Det ikke bare å «kreve og kreve» – tre viktige hensyn
Veiled og informer – unngå å gi råd
Det er bra om bedriften veileder de 1 Forutsetningen for at man kanvesentlig ulempe for virksomheten. Dette innebærer at
tiden kan gjennomføres uten
kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeids-
ansatte i pensjonsspørsmål, men NHO man må foreta en avveining av partenes interesser, det vil si arbeidstakers interesse av
mener bedriftene bør unngå å gi råd. kortere arbeidstid mot bedriftens interesse av at arbeidstakeren arbeider full tid.
Har bedriften selv gitt råd, eller betalt
for rådgivning overfor ansatte, kan man
risikere å bli holdt ansvarlig. Hjelp heller 2 Hvis en leder eller en arbeidstaker med særlig spisskompetanse ønsker redusert
arbeidstid, og det er vanskelig å kompensere arbeidstidsreduksjonen ved å ansette en
arbeidstakere å finne frem til gode kilder ny medarbeider, vil det åpenbart være av betydning for den skjønnsmessige vurderingen.
for informasjon.
Ressurser 3 Når det gjelder fremgangsmåten for krav om redusert arbeidstid er dette overlatt til
partene, det vil si arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som i første omgang
www.pensjon2011.no avgjør kravet om redusert arbeidstid. Bedriften må ha rimelig tid på seg til å vurdere
www.minpensjon.no søknaden og til å innrette seg på å gjennomføre den omleggingen det medfører.
PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 3

4. 3
Informasjon om pensjon
«hotte» nettsteder
Synes du ny pensjonsreform og håndteringen av
den i forhold til dine ansatte kan være vanskelig å
få tak på? På internett finner du mye nyttig infor-
masjon fremstilt på en enkel og forståelig måte.
Tekst: kristian H. nymark
Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, skjer det med en
rekke endringer som vil påvirke din bedrift. Her er tre nett-
steder som kan hjelpe deg til å sette deg inn i dette.
næringslivets skole
www.pensjon2011.no
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sine pensjonsnettsider
er rettet mot bedriftsledere som ønsker å øke sin kompetanse på
pensjon. Hoveddelen av siden er et interaktivt kurs som kombi-
nerer video, tekst og grafikk med problemløsning. Kurset tar
for seg fire ulike og realistiske situasjoner du som bedriftsleder
kan komme opp i med dine ansatte i forbindelse med pensjons-
reformen. Fremstillingen av informasjonen er gjort på en morsom
og lettfattelig måte. I løpet av den halvtimen kurset tar, vil du få
nyttige tips om hvordan du kan løse slike situasjoner på en best
mulig måte.
Ellers gir pensjon2011.no massevis av annen god og nyttig
informasjon om pensjon og pensjonsreformen. Din bedrift trenger
ikke være medlem av NHO for å dra nytte av informasjonen.
nAV
www.deterdinpensjon.no
NAVs pensjonsportal «Det er din pensjon» er en meget god kilde
til informasjon om både bedriftens og de ansattes rettigheter i
forhold til pensjon etter pensjonsreformen. På NAVs sider kan
også dine ansatte for eksempel søke om uttak av pensjon og
sjekke sin forventede pensjon.
SpareBank 1
www.pensjon-sparebank1.no
På SpareBank 1s nye pensjonsnettsider finner du blant annet en
kortfilm om pensjonsreformen laget av forbrukerøkonom Magne
Gundersen (kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen»). I tillegg
finner du noen vanlige myter og misforståelser om pensjon, samt
svar på ofte stilte spørsmål og en ny pensjonskalkulator. All
informasjonen blir lagt frem på en brukervennlig og forståelig
måte.
egne eksperter på pensjon
SpareBank 1 tilbyr rådgivning til kunder over hele landet. vi har, i tillegg
til de vanlige kundebehandlerne, egne eksperter med meget høy kompe-
tanse på pensjon og forsikring. Ta kontakt med din bank for å bestille
rådgivningstime.
4 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010

5. Stort engasjement
i TVNorge
Fakta om Tvnorge:
Informasjonsmøte på jobben er en god måte å gi n norsk mediebedrift og Tv-kanal med
ansatte bedre kunnskap om pensjon. Vi var med hovedvekt på underholdningsprogrammer.
da TVNorge hadde pensjon på møteagendaen. n Ble etablert og startet sendinger i 1988.
n Har 120 ansatte.
på ansattmøtet. Hun sier seg enig med Selvstyring
Tekst: Kristian H. Nymark Skotland Hansen. Spørsmålene fra salen dreier seg om alt
Foto: Lasse Lerdahl
fra pensjonskapitalbevis, uføreforsikring,
- Ofte er det mange som går rundt og og individuell pensjonssparing. Folke-
lurer på de samme spørsmålene om trygden og finanskrisen blir også ivrig
I et kjølig auditorium i TVNorges bygg
pensjon. Men det er vanskelig å få svar. diskutert. Men særlig virker flere av de
i Nydalen i Oslo er rundt 50 ansatte
Derfor er slike møter gode å ha. ansatte hos TVNorge interesserte i hvilke
samlet for å få en innføring i hvordan
den nye pensjonsreformen vil påvirke muligheter de har for å styre hvordan
God stemning SpareBank 1 forvalter pengene deres.
dem fra 2011. I tillegg skal de ansatte
Ikke alle ser på pensjon som under- I følge foredragsholder Halvar Haugland,
få informasjon om hvordan de selv
holding av Gullrekka-kaliber. Ofte er fra SpareBank 1 Livsforsikring, er
kan påvirke pensjonsutbetalingene
det snarere tvert i mot. Men på ansatt- TVNorge en spesiell bedrift med tanke
de kommer til å få i fremtiden.
møtet i TVNorge er stemningen i taket. på selvstyring av pensjonen.
De ansatte er ivrige, spør spørsmål og
viktig med kunnskap kommer med betraktninger rundt temaet - I en gjennomsnittsbedrift velger ti
- Det er viktig å bygge opp en grunn-
pensjon. Latteren sitter løst. En av de prosent av de ansatte å gjøre om på
kunnskap om pensjon, forteller økonomi-
ansatte tror han vet grunnen til engasje- investeringsporteføljen sin. I TVNorge
direktør i TVNorge, Morten Skotland
mentet. har allerede tre av ti gjort om.
Hansen. Pensjon er ikke noe man nød-
vendigvis tenker på hver dag, men når
- Den nye pensjonsreformen er noe av
man først lurer kan det være vanskelig
det viktigste som skjer i Norge i dag,
å få et enkelt svar. De som ønsker å forandre på porteføljen
og er noe som påvirker alle. Likevel er
det et klart mindretall som vet hva den eller bare observere utviklingen i pensjonen,
Siv Pjaaten, uavhengig forsikringsrådgiver kan logge inn med BankID på:
faktisk innebærer.
fra Willis, er en av foredragsholderne www.livogpensjon.no
PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 5

6. ny folketrygd i 2011
Pensjonsreform
Det er ingen tvil: Ny pensjonsreform - Vi vil gjøre kundene våre gode
på pensjon, sier adm. direktør
Aud Lysenstøen
vil berøre både dine ansatte og din bedrifts Aud Lysenstøen og aktuar
Magne Nilsen i SpareBank 1
tjenestepensjonsordning. Livsforsikring.
Tekst: Sissel Grieg Viig
Foto: Lasse Lerdahl
Større fleksibilitet
Med den nye pensjonsreformen kan ansatte mellom 62 og 67 år
velge om de vil ta ut pensjonen («gå av»). De kan også velge om
de vil jobbe deltid, samtidig som de tar ut deler av pensjonen
fra folketrygden og tjenestepensjonen.
Ansatte kan også velge å jobbe fullt - ut over allmenn pensjons-
alder - uten at pensjonsutbetalingene reduseres. Denne fleksi-
biliteten får betydning for arbeidstaker og deg som arbeidsgiver
på flere måter. Her ser vi på noe konsekvenser.
når ansatte vil gå av tidlig
Hvis arbeidstakere ønsker å ta ut pensjon når de er 62, vil de få
en langt lavere pensjonsutbetaling, enn om de hadde jobbet til
frem til for eksempel 67 års alder. Årsaken er at de oppsparte
pensjonspengene må fordeles over flere år.
En undersøkelse Respons utførte for SpareBank 1 i april i år*,
viser at mange av oss ønsker å «gå av» med pensjon så tidlig
som mulig. Det betyr at mange vil få det relativt stramt om de
ikke har spart opp pensjonsmidler selv.
Behov for private spareordninger
- Det er derfor å håpe at myndighetene setter fart på en bedre
spareform enn dagens IPS-løsning, som mange oppfatter
som lite interessant på grunn av skatt på utbetalingene, sier
Aud Lysenstøen, administrerende direktør i SpareBank 1
Livsforsikring.
- Vi mener derfor at det i fremtidens fleksible pensjonssystem - Med de ordningene vi hadde den gangen, var skattefordelen så
bør finnes bedre ordninger som stimulerer til privat sparing. gunstig at folk kjøpte spareformen, forteller han. Han viser også
Det vil etter vår mening hindre at mange ender opp med å få til Finland som i dag har incentiver for blant annet langtids-
en økonomisk stram alderdom, sier Lysenstøen. sparing for folk flest.
Får vi privat sparing gjennom tjenestepensjonen?
«Myndighetene må sette fart for å få Magne Nilsen tror at myndighetene på sikt også kommer til
å legge til rette for at ansatte vil kunne spare privat gjennom
til bedre spareordninger» bedriftenes pensjonsordninger. Det vil i så fall gjøre det enklere
for arbeidstakere å spare til egen alderdom. Han forteller at
Ta en titt i bakspeilet – se på Finland livsforsikringsselskapet – sammen med bransjen – jobber aktivt
Aktuar Magne Nilsen, mener også at myndighetene bør ta en mot myndighetene når det gjelder dette, men tror likevel det vil
titt tilbake til spareordninger livsforsikringsselskapene hadde ta litt tid og mener en slik ordning vil ha minimal administrativ
konsesjon for frem til 1992. betydning for bedriftene.
6 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010

7. men angår alle
magne nilsen - Her ligger det antakelig an til å bli flere valgmuligheter, f.eks.
mer i retning av innskuddspensjon, men med opptjening av
garanterte pensjoner hvert år, forteller Nilsen.
Sparing i innskuddspensjonen må økes
Det er på det rene at innskuddsordningen, slik den er skrudd
sammen i dag, er for lav som erstatning for ansatte med
ytelsespensjon. Den vil ikke være god nok, verken for eldre
arbeidstakere eller høytlønnede.
- Vi er opptatt av at innskuddspensjonene skal gi forutsigbare
kostnader for bedriftene i fremtiden, og forventer at det kommer
endringer i regelverket, og håper at disse kommer raskt, sier
Aud Lysenstøen.
Tilpasningen av tjenestepensjonslovene kan ta 3-4 år fra nå,
fordi det først og fremst behøves en grundig dialog med
bedriftene og fordi det krever relativt store endringer i
forsikringsselskapenes administrasjonssystemer.
* Undersøkelsen er foretatt av Respons Analyse for SpareBank 1, som en
elektronisk undersøkelse. 1.818 personer over 18 år har svart.
Har du spørsmål om pensjon
eller pensjonsreformen?
Ta kontakt med vårt pensjonsteam. Vil du ha besøk av våre
pensjonsspesialister? Ta kontakt med banken, så kommer
pensjonseksperter til din bedrift.
Her får du mer kunnskap om pensjon og pensjonsreformen:
4 Pensjonsteamet: pensjonsteam@sparebank1.no
eller tlf. 21 02 50 60
Det kommer nye regler
Når det gjelder tjenestepensjonene vil både ytelses- og 4 Spare- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no
innskuddspensjonene fortsette som før en stund til.
Banklovkommisjonen skal i løpet av ett års tid komme med 4 SpareBank 1-bankenes nettsider, velg bank:
en utredning om hvordan regelverket for ytelsesordninger og www.sparebank1.no
innskuddsordninger skal tilpasses ny folketrygd. 4 Vår pensjonsnettside, Alt om pensjon:
www.pensjon-sparebank1.no
Dagens ytelsespensjoner må endres
Dagen ytelsespensjonsordninger er ikke tilpasset ny folketrygd Hvordan finner du ut hva du får i pensjon om du går av
som nå blir mer uforutsigbar fordi folk selv står friere til å velge ved 62, 63, 64 år osv.?
hva de vil gjøre. Derfor er det vanskeligst å tilpasse ytelses-
pensjoner, fordi disse pensjonene er bestemt SKAL yte en viss 4 Sjekk vår pensjonskalkulator: www.pensjon-sparebank1.no
prosent av sluttlønn, vanligvis 66 prosent.
PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 7

8. Bedriftspensjonsbarometeret 2010
Vi har norges mest
fornøyde kunder!
- dette er virkelig hyggelig lesning, sier adm. direktør
Aud Lysenstøen i SpareBank 1 Livsforsikring (bildet). i følge årets
pensjonsrapport fra Aalund er norske bedriftsledere meget fornøyde
med SpareBank 1. - men vi har ikke tenkt å hvile på laurbærene
av den grunn, lover hun.
Tekst: Christian Brosstad - Vårt satsingområde er nettopp de små
Foto: Lasse Lerdahl og mellomstore bedriftene i Norge. Siden
mange av disse ikke har egne avdelinger
som jobber med pensjonsspørsmål, blir
God rådgivning viktigst for bedrifts- våre pensjonseksperter veldig verdifulle
lederne for disse bedriftene.
Det norske pensjonssystemet er under
sterk endring og utvikling. Det skjer mye - Vi skal jobbe hardt fremover for å kunne
fremover. 2011 blir en viktig milepæl. være den foretrukne pensjonsrådgiver og
Pensjonsbarometeret viser at det ikke kompetansebygger for disse kundene. 3,60
3,59
bare er privatpersoner som opplever
pensjon som vanskelig og komplisert, Bedriftspensjonsbarometeret viser videre 3,53
men også bedriftene opplever det samme. at de store kundene er mer fornøyde enn 3,51
3,50
de små. Dette forsterker vårt inntrykk av 3,49
- God og relevant rådgivning viser seg at de små bedriftene trenger hjelp til å få
SpareBank 1 Livsforsikring
derfor å være den viktigste faktoren for til et kompetanseløft. Sammen med andre 3,38
bedriftene når de uttrykker hvor tilfredse aktører som staten, media og næringslivs-
de er med sin pensjonsleverandør, fort- organisasjonene, må vi ta ansvar for at
setter Lysenstøen. pensjon blir enkelt og forståelig for folk
Hele markedet
flest – også for bedriftene.
Gjensidige
Storebrand
Nordea Liv
Som hånd i hanske for små og
mellomstore bedrifter - Dette er et ansvar vi tar på alvor, sier
KLP
Vital
SpareBank 1 har de mest fornøyde Lysenstøen.
pensjonskundene totalt sett, i følge
Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten
Aalunds bedriftsbarometer. KLP er best Intensiverer informasjonsarbeidet
på 15 spørsmål. Hvert spørsmål og svar er målt
på de store kundene, mens SpareBank 1 - Vi gjør en del tiltak fremover på infor-
på en skala fra 1-5, hvor 1 er «meget misfornøyd»
har høyest gjennomsnittlig tilfredshet masjonssiden for å gjøre pensjon mer
og 5 er «meget fornøyd».
blant små og mellomstore bedrifter. tilgjengelig for folk, fortsetter Lysenstøen.
Frem mot 1. januar 2011 vil det være et
I undersøkelsen stilles 15 spørsmål større informasjons- og veiledningsbehov
Om undersøkelsen:
innenfor en rekke områder om hvor rundt pensjon derfor har vi opprettet
tilfredse bedriftene er med sin pensjons- et pensjonsteam som skal vite alt om
Bedriftspensjonsbarometeret, utarbeidet
leverandør. Dette er spørsmål om service, pensjon for bedrifter og privatpersoner.
av Aalund Business research, er en årlig
avkastning, forståeligheten av avtale-
undersøkelse om det norske pensjons-
dokumenter og lignende. Summen av I tillegg vil vi tilrettelegge informasjon og
markedet. intervjuene ble gjennomført
disse gir samlet tilfredshet. pensjonskalkulatorer på web slik at folk
i tidsrommet 16. november 2009 til
kan finne frem i jungelen av informasjon
16. februar 2010. det er i undersøkelsen
Vi ønsker å være en pensjonsressurs om ny folketrygd og pensjonsreformen.
gjennomført 1.447 intervju.
for kundene
- Vi er veldig fornøyde med disse - Jeg håper dette vil bidra til å gjøre www.aalund.com
resultatene, understreker Lysenstøen. pensjon enklere for deg, avslutter hun.
8 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010

9. Pensjonsforvaltning
Betyr det noe hvem som tar
vare på pensjonspengene dine?
ja, selvfølgelig - se bare på dette regnestykket: en pensjonsleverandør som klarer en årlig
meravkastning på 1 prosentpoeng, gir omlag 20 prosent økning i oppspart pensjonskapital over
en 20 års periode. Sånt blir det penger av.
vi har snakket med investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring Lena Sparr johnsen
(bildet) om hvordan hun får pensjonskronene til å vokse.
Tekst: Christian Brosstad poeng, sier Lene. Det er vi godt fornøyd Hva er ditt viktigste råd til ansatte når
Foto: Finn Ståle Felberg med. Videre har vi slått referanseindeksen det gjelder pensjonssparing?
(de indekser vi sammenligner oss med) i - Det aller første jeg ville ha tenkt på er;
åtte av de siste ti årene. Det indikerer at hvor mye risiko du ønsker og kan ta?
Aller først, Lena: Hvordan forvalter vi har en god konsistens i den meravkast- Vi er alle forskjellige og det finnes ikke noe
dere pensjonspengene? ningen som vi har fått til. - Vårt mål i fasitsvar på hvor mye risiko som du bør ta.
- Vi har et aktivt forhold til forvaltningen forvaltningen er å gjøre det bedre enn
av pensjonspengene, forteller Lena. de indekser vi sammenligner oss med Hvis du har valgt en ordning med 25 pro-
– For oss er det viktig å ikke ha alle – vi søker å slå referanseindeksene – eller sent aksjer, mens din samlede formues-
eggene i samme kurv, men spre kapitalen slå markedet. Og det gjør vi! posisjon og alder kanskje kunne tilsi at
på ulike investeringskilder som er helt du skulle hatt en høyere aksjeandel, kan
uavhengige av hverandre. Videre er vi Er det noe forskjell på hvordan du ende opp med en lavere pensjon enn
opptatt av mest mulig forutsigbarhet og pensjonspenger forvaltes? du ellers ville kunne ha fått. Da kan det
langsiktighet i avkastningen og dermed - Ja, det er det. Vi er en uavhengig inn- være fornuftig å øke aksjeandelen.
blir spredning av risiko helt sentralt for kjøper av kapitalforvaltningstjenester.
oss – og at pensjonskapitalen forvaltes Det betyr at vi kan velge blant de forval- Hvis du går rundt og uroer deg hver gang
forsvarlig og langsiktig. tere som vi mener har best forutsetning markedene går ned og denne pensjonen
for å skape meravkastning over tid. I våre er alt du har, bør du kanskje vurdere å
Vi har lagt det opp enkelt for kundene og porteføljer vil du finne fond fra en rekke redusere risikoen. Husk også at riktig
tilbyr fire investeringsvalg som har ulik ulike leverandører – av og til har vi med risikoeksponering vil endre seg over tid.
aksjeandel – fra 25, 50, 75 og opp til fond fra konkurrentene hvis vi mener det Jo nærmere du kommer pensjonsalder,
100 prosent. I tillegg kan kundene også er best resultater. jo lavere aksjeandel bør du ha.
velge fond fra en åpen meny, eller plassere
pengene på bankkonto. Undersøkelsene Hva er ditt viktigste råd til bedrifts- Det viktigste er at du har et bevisst
våre viser at de færreste er interessert i ledere? forhold til pensjonspengene dine. Valg
eller har nok kunnskap om pensjon, så - Mitt viktigste råd er at du som bedrifts- du gjør i dag, påvirker hvilket liv du kan
disse «pakkene» forenkler hverdagen for leder velger en pensjonsordning som leve den dagen du går av med pensjon.
våre kunder. Andelen aksjer påvirker hvor både du og dine ansatte kan være fornøyde
stor fremtidig pensjon du kan forvente deg. med, sier Lene. - For de ansatte betyr nok
avkastningspotensialet mye, og du må Her finner du investeringsvalgene
Så hvordan har det gått så langt? velge en leverandør som gir deg akkurat og avkastningen:
- Vi har klart å skape en gjennomsnittlig dette. www.sparebank1.no/avkastning
årlig meravkastning på over 3 prosent-
PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 9

10. 6 spørsmål og svar t seg
ner de nsatte
Løn ne a
ålene om pensjon.
i
for m e lenger i ns-
mange lurer på de samme spørsm åj obb il pensjo
ld t
spørsmål som vi forho en?
Her har vi samle t de seks vanligste reform de ansatte er n
lenger mer p
ensjo
Ja. Jo
gir deg svar på. kt ive, jo
yrkesa are opp båd
p
ei
drift-
vil de
s via be
rygd en og s-
folket ensjon
uddsp
innsk rlige
ens il de å rre.
. Da v tø
avtale e bli s
ingen
u tbetal
Hvorfo
r
forvaltn må min bedrif
ingen a t
rer den nye v pensj betale gebyr
Hva innebæ rmen for min
SpareBa onsinnb fo
etaling r
nk 1 Liv
sforsikri
pensjonsrefo
best mu
lig avka
stn
ng skal
sørg ene?
e for at
kunne re ing på p
bedrift? nebærer in kreves h
aliseres
i et kom
ensjons
sparing
dine an
en. For
satte får
jonsreformen øy kom plisert o at det sk
Den nye pens e har mulig
- ning. I fø petanse
innen fo
g dynam
isk finan al
de ansatt lge rege
bl ant annet at jon fr a fylte bedrifte lverket
skal forv
nds- og
obligasjo
smarked
,
ut full pens n og ikk nsforva
heten til å ta avtale e de ans altnings lt-
så m ulighet til å atte. gebyret
betales
62. De har og bbe deltid av
iver om å jo
med arbeidsg pensjonen.
ta ut litt av
og samtidig ed den nye
n blir stor m
Fleksibilitete vil ha konse-
e som både
reformen, no og arbeids-
arbeidstaker
kvenser for r mer inform
asjon.
2 og 3 fo
giver. Se side Hva vil min
e
motta i pen ansatte
sjon?
Pengebeløp
ene dine an
vil motta i pe satte
nsjon i frem
avhenger av tiden
flere faktorer
av hvilken in . Både
ntekt de har
når de går av hatt,
med pensjo
tjenestepen n, n
sjonsordning
hvorda
Skal vikarer eller deltids- jeg se ingene blir
arbeidsplass er på
en og egen pe an
ansatte være med i sparing. Din nsjons- Hvor k sinnbetal
pensjonsordningen? pensjonen si
e ansatte ka
n øke on
pensj t? nsjon.
n ved å jobb ivogpe
fremforhandl e lengre,
forva lte rtal www.l nne
Dersom vikaren eller den deltids- e bedre tjene nettpo
1s for å fi
ste- reBank ankID dds-
pensjonsavta
På Spa med B innsku
ansatte har mer enn 20 prosent le på jobben ge inn bedrifts ver enkelt
selv. og spare du log din
stilling og er fylt 20 år skal personen no kan jon om på h e
formas ikke se e hvilk
være med i bedriftens pensjons- mye in Du kan u kan s
nsa vtale. g, men d fo rhold
avtale. Dette er uavhengig om ved- Ved å logge pensjo ssparin e har i
inn på www ensjon e ansatt
kommende er vikar, under prøve- eller www.n
orskpensjon.
.nav.no
an sattes p ter du og din
no lighe er.
tid eller fast ansatt. Hvis vikaren kan dine an
satte finne fr valgmu ringsportefølj
er ansatt i et vikarbyrå, er det sin fremtidi em til
til in veste
ge pensjon.
vikarbyrået som er ansvarlig for
pensjonsavtalen.
10 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010

11. nå kan alle bedrifter bruke nettløsningen
Spare- og pensjons-
tjenesten
for alle
Tekst: kristian H. nymark Bruk av passord avsluttes BankiD AnsattBankiD
For å logge inn på Spare- og BankID er en elektronisk AnsattBankID fungerer på
Spare- og pensjonstjenesten er nett- pensjonstjenesten må alle fra legitimasjon for sikker identifi- samme måte som personlig
portalen for både privat- og bedrifts- november 2010 bruke BankID. sering og signering på nett, for BankID, men kan kun benyttes
kunder i SpareBank 1. Bedriftsleder Passordtjenesten blir avsluttet eksempel pålogging i nettbank. til å utføre oppgaver på vegne
eller andre utvalgte ansatte i en bedrift fordi BankID er en sikrere identi- Din personlige BankID kan både av din bedrift. Mange bedrifter
kan logge inn for å få full oversikt over fikasjonsmåte på nettet. Dersom benyttes for å se dine personlige velger å gi for eksempel regn-
du er bankkunde i en annen avtaler og for å utføre oppgaver skapsfører AnsattBankID, slik at
pensjonsordningen til bedriften. De
bank enn SpareBank 1, kan du på vegne av bedriften du leder han eller hun kan administrere
bedriftene som ikke tidligere har tatt i
bruke din egen banks BankID eller administrerer. BankID blir bedriftens kundeforhold med
bruk denne tjenesten kan gå i gang med
for å logge inn på Spare- og brukt av nesten alle norske banken. Bedrifter som ønsker en
bruk av BankID. pensjonstjenesten. banker og kan bestilles fra din slik ordning, må inngå avtale om
bank dersom du ikke har det. AnsattBankID med bedriftens
Gjør det enkelt å administrere bank.
Bedriften har selv mulighet til å kon-
trollere og gjøre endringer i bedriftens
pensjonsordning. Det betyr at du blant
annet kan melde ansatte inn og ut av
avtalen, endre lønn og stillingsprosenter,
samt eller melde tilfeller av uførhet og
eventuelt dødsfall direkte inn i systemet.
Sparer mye tid
Karolina Lindqvist, kundekonsulent
i SpareBank 1 Livsforsikring, trekker
frem enkelheten og tidsbesparelsen som
hovedfordelene med Spare- og pensjons-
tjenesten på nett.
- Endringene som gjøres vil bli oppdatert
raskere, forteller Lindqvist. Alternativet
med å fylle ut skjemaer for hånd betyr
også mer manuelt arbeid for bedrifts-
leder.
I tillegg får bedriften god oversikt over
pensjonsavtalens innhold og kan følge
med på de siste pensjonsinnbetalingene
og alle fakturagrunnlag siden oppstart.
Logg deg på nå:
www.livogpensjon.no
PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 11

12. Gir god oversikt
Bedriften får en god oversikt over
Kontoutskriften
det som er betalt inn til de ansattes
fremtidige pensjon, og omkostninger
tilknyttet pensjonsordningen. Konto-
utskriften gir også informasjon om
– mellom linjene
innbetalinger, uttak og beholdnings-
oversikt for bedriftens innskuddsfond.
Har bedriften uføre- og etterlattepensjon
mottas eget kontoutdrag for dette i
NB! januar hvert år.
Denne konto-
utskriften er kun
et eksempel
Forklaringer:
viser beløpet som er innbetalt til alders-
1 pensjon i perioden.
Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på
2 alderspensjonistenes kontoutskrift.
inneholder justeringer i forbindelse med
3 utmelding av medlemmer, innmelding av
nye medlemmer, eventuell tilbakeføring
av for mye betalt premie, samt verdiendring
(avkastning) på pensjonskapital for alle
medlemmer.
viser markedsverdien av medlemmenes
4 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av
perioden.
viser markedsverdien på innskuddsfondets
5 tilknyttede fondsandeler ved utgangen av
perioden.
Her ser du antall andeler og markedsverdi per
6 fond som inngår i bedriftens innskuddsfond.
Hvis du lurer på noe om kontoutskriften kan du ringe Service & drift i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98.
for andre spørsmål, ta kontakt med din rådgiver eller gå inn på www.sparebank1.no/tjenestepensjon
Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.
Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS.
Ansvarlig redaktører: margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg viig. i redaksjonen: Helene ingebrigtsen, Hannah ruud og kristian H. nymark.
redaksjonen avsluttet: 01.08.2010. distribueres sammen med kontoutskrift. Layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS.
SpareBank 1 Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.