Et magasin som sendes ut til alle ledere i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2009.

1. Pensjonslederen
TjeneSTepenSjon frA SpAreBAnk 1 LivSforSikrinG – verdifuLLT for dine medArBeidere nummer 2 / AuGuST 2009
Hvordan står det til
med verdensøkonomien,
sjeføkonom elisabeth
Holvik?
/ side 2
Send SMS
Lokalbanken er Få tilgang
vår beste rådgiver
/ side 8
til pensjonsavtalen
på nett i dag
Send kodeord:
fullmakt <bedriftens adresse>
Les om myndighetenes pensjonsforslag til 07040
og hvordan de vil påvirke din bedrift
/ side 4

2. PENSJONSLEDEREN
Markedskommentar:
Hvordan står det til med
verdensøkonomien,
sjeføkonom Elisabeth Holvik?
Vi leser om det i media hver eneste dag; konkurser,
børsuro, oppsigelser, tregt boligmarked, lavere renter
og liten optimisme. Ikke særlig hyggelig lesning.
Vi har snakket med sjeføkonom Elisbeth Holvik i
SpareBank 1 om hvordan det står til med verdens-
økonomien akkurat nå. Hvordan er værvarselet for
økonomien? I tillegg kommer hun med tre råd.
Hvilke konsekvenser får dette for og bankene låner ut penger igjen.
Tekst: Christian Brosstad norsk næringsliv? Dessuten ser vi en økt risikoappetitt
Foto: Finn Ståle Felberg - Norske eksportbedrifter merker den blant investorer, noe som bidrar med
svake etterspørselen internasjonalt godt, kapital til bedriftene. I tillegg er penge-
både ved at volum og prisene faller, og finanspolitikken ekstremt stimul-
- Utsiktene for verdensøkonomien er fortsetter Holvik. - I tillegg opplever bed- erende i de fleste land. Det ser ut til at
noe bedre enn det vi opplevde i vinter, riftene at pris på lån er blitt svært høy veksten i de fremvoksende økonomiene
men fortsatt må vi forvente at veksten og at det er fortsatt liten vilje til å låne er mulig å opprettholde. Optimismen er
i mange land blir negativ i år, sier ut penger til næringslivet. De beste og gradvis, om enn smått og sakte, på vei
sjeføkonom Holvik. I tillegg vil nok både mest solide bedriftene får lån, men til en tilbake.
arbeids-ledigheten og antall konkurser høyere rente enn det de er vant til. Dette
stige fremover. skjer fordi investorer og banker må ta Ser du noen skyer på himmelen?
høyde for at det er stor risiko forbundet Hva taler for at vi fortsatt kommer
- Det er særlig utsiktene for Europa med næringsvirksomhet, og at de derfor til å være i en økonomisk hengemyr?
som er svake. I Sverige er det ventet må være forberedt på noe utlånstap. - Det er fortsatt usikkert fremover. For
at arbeidsledigheten vil stige fra 6 til det første; med rente nær null og kraftig
12 prosent. I tillegg vil BNP-veksten Men kan du se noen lyspunkter som økning i statsgjelden i mange land, har
falle med 6 prosent i år. taler for at det nå kommer en varig myndighetene lite handlingsrom dersom
Men det er ett lyspunkt; fremvoksende oppgang? det skulle komme nye tilbakeslag. For
økonomier med Kina i spissen, ser ut til - Ja, det er flere lyspunkter. For det det andre vil prisen på kreditt være
å holde vekst og aktivitet greit oppe i år. første fungerer finansmarkedene bedre, vesentlig høyere i årene fremover, som
2 | NUMMER 2 / AUGUST 2009

3. PENSJONSLEDEREN
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 gir deg noen råd på veien.
et resultat av økt risiko. Veksten i de Hvordan tror du rentenivået vil
modne landene vil, som følge av mindre utvikle seg over tid? Har vi nådd
tilgang på billig kreditt, bli mer moderat bunnen?
Hva er dine tre viktigste
i årene fremover enn det vi så i årene før - Ja, i Norge tror jeg vi har sett rente- råd til bedriftsledere for
krisen. bunnen for denne gang. Norges Banks
styringsrente vil derfor bli liggende på
øyeblikket?
I tillegg vil de fleste modne økonomier 1,25 prosent en god stund. Trolig vil
oppleve en aldrende befolkning i årene det ta ett års tid før de begynner å heve 1. Ha god likviditetsstyring
fremover. Dette vil dempe noe av renten igjen – og da vil de bruke nok ett
vekstevnen i økonomien siden antall års tid på å normalisere renten tilbake til
pensjonister per yrkesaktive vil stige. 5-6 prosent. 2. Ta høyde for at det kan ta tid
før utviklingen snur, og ikke
Vi skal også huske på at finanskriser er Årsaken til at renten vil bli liggende belag deg på at kronekursen
mer alvorlige og tar lengre tid å komme lavt så lenge er at arbeidsledigheten vil vil være vedvarende svak
seg ut av enn det som er normalt i ned- begynne å stige fra høsten av, og dermed
gangsperioder. Finanskrisen har bidratt vil lønnsveksten bli mer moderat. Etter
til at bankene er mer forsiktige med hvert kommer også prisveksten til å
3. Ikke ta sikte på å ha for høy
utlån og ønsker å ta høyere marginer, avta. Siden Norges Bank skal sikre stabil gjeldsgrad
noe som vil dempe utlånsveksten og prisvekst vil det være vanskelig å heve
dermed vekstevnen. Bankene skal ha renten før en ser sikre tegn til at pris-
igjen pengene de har tapt. veksten på ny er på vei oppover.
NUMMER 2 / AUGUST 2009 | 3

4. PENSJONSLEDEREN
Store endringer på gang i det norske pensjonssystemet:
Vi gir deg oversikten over de
viktigste pensjonsforslagene
som påvirker din bedrift
myndighetene jobber med å endre pensjons-
systemet. disse endringene vil påvirke både
bedriften og de ansatte. vi har dukket ned i det
regjeringsoppnevnte Hippe-utvalget.
2. Arbeidsgiverne vil ha forutsigbare
Tekst: Christian Brosstad
pensjonskostnader som innskudds-
Foto: Lasse Lerdahl
pensjon gir.
Utvalget har vært ledet av FAFO-leder En slik hybridordning vil samspille godt
Jon M. Hippe. Rapporten om fremtidens med både ny Folketrygd og ny AFP.
tjenestepensjonsordninger i privat sektor
ble lagt på bordet til finansminister Kristin Hippe-utvalget har vært bredt sammen-
Halvorsen i begynnelsen av juni i år. satt av blant annet arbeidslivets parter.
Utvalgets rapport er enstemmig og
«Brede pensjonsordninger» inneholder også andre tiltak enn hybrid-
- Mandatet for utvalgets arbeid har vært ordningen:
å vurdere bredere pensjonsordninger,
sier Jon M. Hippe til Pensjonslederen. • Større vekt på felles innkjøp og lever-
– Vi har prøvd å kombinere flere hensyn anser for å få ned kostnadene.
i arbeidet; bedre innflytelse for alle parter, • Endringer i systemet for fripoliser slik
kjønn og alder, lavere kostnader og at det blir enklere for folk å bytte jobb.
tilrettelegging for økt arbeidsmobilitet.
Det har vært en hard nøtt, men også et I tillegg påpeker utvalget at en økning
morsomt arbeid. I tillegg har vi vært i satsene i innskuddsordningen kan være
utfordret på å tilpasse tjenestepensjonene nødvendig sammen.
til Folketrygden og AFP.
Veien videre
Resultatet - Hybridordningen forutsetter at
FAFO-leder Jon M. Hippe og resten av utvalget har jobbet med
Utvalgets forslag er å åpne for en hybrid- myndighetene endrer loven så det blir forslag til brede pensjonsordninger som nå er til utredning hos
ordning, en påslagsmodell om du vil, for mulig for bedrifter og ansatte å kjøpe Banklovkommisjonen.
privat sektor. - En hybdridordning betyr nye pensjonsprodukter som alternativer
at vi kombinerer elementer fra ytelses- til dagens ytelsespensjon. Den detaljerte
utformingen av regelverket vil skje i lovendringene sammen med sitt arbeid
pensjon og innskuddspensjon, sier om tilpasning av tjenestepensjoner til
Hippe – altså det beste fra to verdener: månedene framover.
ny Folketrygd fra 2011. Hvilke forslag
1. Arbeidstakerne ønsker en løsning Hippe-utvalgets forslag er nå på høring. som blir vedtatt, er litt tidlig å si.
som gir dem en forutsigbar og god Banklovkommisjonen vil bli bedt om å Men det er én ting som er helt sikkert:
pensjon, slik ytelsespensjon gir. foreta utredningen av de detaljerte Det vil bli endringer for din bedrift!
4 | NUMMER 2 / AUGUST 2009

5. PENSJONSLEDEREN
Fakta:
n I privat sektor har ca. 900.000 arbeids-
takere innskuddspensjon, mens rundt
Tidslinje over norsk 460.000 har en ytelsesbasert tjeneste-
pensjon.
pensjonshistorie
1911 Allerede i 1911 fikk arbeids- 2009 Stortinget vedtok ny alderspensjon 2011 Innføring av ny Folketrygd:
giveren i følge skatteloven fradrag i ny Folketrygd. - Gjelder ikke for personer født
i inntekten for innbetaling til Lønnsforhandlingene i offentlig før 1954.
dekning av premier i en tjeneste- sektor omhandlet tilpasning av - Overgangsregler for personer
pensjon, som oppfylte krav offentlig tjenestepensjon til ny født mellom 1954 og 1963.
fastsatt av Kongen. modernisert Folketrygd. Resultatet - Kun nye regler for personer
var at dagens ordning blir videre- født fra og med 1963.
1917 Den første offentlig tjeneste- ført, men at hovedprinsippene for - Man kan kombinere jobb og
pensjonen blir laget som følge av ny Folketrygd (levealdersjustering pensjonisttilværelse i større
at folk sto for lenge i arbeid. Man og regulering av utbetalingene) grad.
bokstavelig talt døde på jobb. likevel blir tatt hensyn til for ansatte - Man må jobbe lenger for å få
født etter 31.12.58. samme ytelser som med
1967 Folketrygden blir innført som Jon Hippe legger frem Hippe- dagens Folketrygd.
obligatorisk forsikrings- og utvalgets rapport om «brede - Ny måte å regulere pensjoner
pensjonsordning, og skulle omfatte pensjonsordninger» i privat sektor under utbetaling, medfører
alle personer bosatt i Norge. med formål å tilpasse private redusert reallønnsvekst for
tjenestepensjonsordninger til ny pensjonister.
1968 Regelverket for tjenestepensjoner Folketrygd (se intervju). - Man får opptjening også for
blir tilpasset Folketrygden (TPES). omsorgsarbeid i hjemmet og
2008 Man vedtar ny AFP-ordning i verneplikt, men ingen for
1992 Ytelsene i Folketrygden blir tariffoppgjøret. utdanning.
redusert (endring fra 45 prosent - De med lav, jevn lønn og
til 42 prosent i beregningen for 2007 Uførepensjonsutvalget ble nedsatt mange år i arbeid er vinnerne
tilleggspensjon og endring av for å arbeide frem til 2010 med: i forhold til gammel Folketrygd.
nedre grenseverdi for pensjons- - tilpasning av ny uførepensjon/ - De med høy utdannelse/
givende inntekt). uførestønad karrierestige/lønnsutvikling
- ny alderspensjon til uføre samt de med tidvis deltids-
2001 Det gamle regelverket for - tilpasning av ny etterlatte- arbeid er taperne i forhold til
tjenestepensjoner ble utilstrekkelig pensjon. gammel Folketrygd.
og erstattet av Lov om Foretaks-
pensjon som en modernisering 2007 Nytt pensjonsforlik i forbindelse 2011 Innføring av ny tjenestepensjon
og klargjøring av reglene. med Stortingsmelding nummer 5. er ønskelig at skal komme
samtidig med ny Folketrygd, men
Samme år ble Lov om Innskudds- 2006 Stortingsmelding nummer 5. her har pensjonsleverandørene
pensjon innført. - Pensjonsmeldingen foreslår sagt at de trenger minimum 3 år
Viktige argumenter for denne opptjenings- og uttaksregler for fra en ny privat tjenestepensjon
innføring var bl.a. at disse alderspensjon i ny Folketrygd. er vedtatt.
ordningene kunne gi bedrifter:
• bedre oversikt 2006 Innføring av Obligatorisk tjeneste-
• større forutsigbarhet pensjon. Minimumsordningen
• mindre risiko pålegger bedrifter i privat sektor
Også for arbeidstakerne kunne å spare 2 prosent av de ansattes
innskuddspensjon gi større lønn.
oversiktlighet. «Selv om pensjon er utsatt
2005 Pensjonsforliket – Alle partiene lønn er det strid om det skal
I tillegg ble mer allmenne på Stortinget, bortsett fra FrP så
,
virkninger fremhevet, som
være en del av lønnsoppgjøret.
behovet for å endre Folketrygden
muligheten for økt konkurranse m.m. siden befolkningsdata fra Nye pensjonsprodukter vil gjøre
om pensjonssparingen. 60-tallet ikke lenger ga riktig tariffavtalefesting mer sann-
grunnlag: vi lever lenger og må
derfor jobbe lenger, fordi det er synlig, også i privat sektor»
færre arbeidstakere bak hver – Hippe.
pensjonist enn i 1967.
NUMMER 2 / AUGUST 2009 | 5

6. PENSJONSLEDEREN
Spørsmål og svar
Permisjon og konkurs
Hva skjer med de ansatte?
Ved lovpålagt permisjon:
En ansatt som for eksempel er i fødselspermisjon skal fortsatt være medlem av pensjonsavtalen. Det samme
gjelder for andre lovpålagte permisjoner (for eksempel militærtjeneste).
Ved driftsinnskrenkninger:
Arbeidsgiver kan velge om personer som har permisjon utover lovbestemt permisjon og permitterte skal være
med i pensjonsavtalen. Hva som er avtalt er fastsatt i bedriftens pensjonsavtale.
Ved konkurs:
Det som er spart for hver enkelt ansatt frem til konkursen er sikret til pensjonsalder for hver enkelt ansatt.
En forutsetning er at den ansatte har vært medlem av pensjonsavtalen i mer enn 12 måneder. Hvis ikke den
ansatte oppfyller dette kravet tilbakeføres sparingen til bedriftens innskuddsfond.
Ansatte som slutter
Hva skjer med ansatte som slutter?
Dersom den ansatte har jobbet i bedriften i 12 måneder eller mer, blir det utstedt et pensjonskapitalbevis
med oppspart kapital. Dersom den ansatte har jobbet mindre enn 12 måneder, vil den oppsparte saldoen gå
tilbake til bedriftens innskuddsfond.
Arbeidsdyktighetserklæring
Hvorfor ber vi om arbeidsdyktighetserklæring?
Ansatte som ikke er arbeidsdyktige på innmeldingstidspunktet, får ikke rett til betalingsfritak eller eventuell
uførepensjon før vedkommende er 100 prosent arbeidsfør.
Det er derfor nødvendig med arbeidsdyktighetserklæring for å avklare om den ansatte skal ha tilknyttet
risikodekninger.
Medlemsinnskudd
Kan de ansatte selv spare mer på tjenestepensjonsavtalen?
Medlemsinnskuddet kan utgjøre inntil halvparten av det totale innskuddet til alderspensjon, dvs. maks
tilsvarende beløp som innskudd til alderspensjon fra arbeidsgiver.
Innskudd fra arbeidsgiver og arbeidstaker kan til sammen ikke gå utover maksgrenser (5 % mellom 1-6G og
8 % mellom 6-12G)
Eksempel:
Bedriften betaler: 2,5 % mellom 1-6G og 4 % mellom 6-12G
Medlemsinnskudd: 2,5 % mellom 1-6G og 4 % mellom 6-12G
Kan hver enkelt ansatt velge sparebeløp selv?
Nei, medlemsinnskudd skal beregnes på samme måte for samtlige medlemmer.
Hvem betaler omkostningene knyttet til medlemsinnskuddet?
Bedriften betaler omkostningene.
6 | NUMMER 2 / AUGUST 2009

7. PENSJONSLEDEREN
Hvem skal være med i pensjonsavtalen?
Skal vikarer være med i pensjonsavtalen?
Dersom vikaren jobber i mer enn 20 prosent stilling og er fylt 20 år skal vikaren være med i bedriftens pensjons-
avtalen. Dette er forsåvidt uavhengig av om vedkommende er vikar, under prøvetid eller fast ansatt. Hvis
vikaren er ansatt i et vikarbyrå, er det derimot vikarbyrået som har ansettelsesforholdet og som er ansvarlig
for pensjonsavtalen.
Skal ansatte som er utenlandske statsborgere være med i pensjonsordningen?
Hvis den ansatte er medlem av Folketrygden skal vedkommende være med i pensjonsavtalen uavhengig av
personens nasjonalitetet.
Hvorfor kan jeg ikke melde ut en ansatt som er syk?
Den ansatte kan ha krav på betalingsfritak og eventuell uførepensjon hvis han eller hun skulle bli ufør. Erstat-
ningssaken må derfor ferdigbehandles først, for å avklare om den ansatte har krav på erstatning eller ikke.
Skal de som går over på AFP meldes ut av pensjonsavtalen?
Arbeidsgiver kan også her velge om ansatte som går over på AFP fortsatt skal være medlem av tjeneste-
pensjonsavtalen. Dette fastsettes i pensjonsavtalen.
Hva skal bedriften betale?
Skal bedriften slutte å betale innskudd for ansatte som er passert pensjonsalder, men som fortsatt
er i jobb?
Hvis den ansatte fortsatt er i jobb etter fylte 67 år, og ikke mottar pensjonsutbetalinger, skal bedriften fortsatt
betale innskudd for den ansatte.
Hva skal det betales arbeidsgiveravgift for?
Arbeidsgiveravgift betales av samme grunnlag som det gis fradrag i regnskapet for, det vil si innskudd til
alderspensjon, risikopremier og omkostninger.
Bedriftsbetalt forvaltningsgebyr
Hvorfor har vi fått en faktura på bedriftsbetalt forvaltningsgebyr?
SpareBank 1 Livsforsikring skal sørge for at ansatte får en best mulig avkastning på pensjonssparingen.
Forvaltningen av sparingen skjer innenfor de investeringsvalgene som bedriften har gjort tilgjengelig.
Kostnaden for forvaltningen blir trukket automatisk av de ansattes sparing.
I følge regelverket (forskrift til Lov om Obligatorisk tjenestepensjon) skal dette forvaltningsgebyret betales
av bedriften og ikke de ansatte. For at de ansatte skal få tilbakeført det gebyret som bedriften skal betale, fak-
turerer vi altså bedriften for forvaltningsgebyret.
Betalingsfritak
Hva er betalingsfritak?
Betalingsfritak er en lovpålagt forsikring i tilfelle en av de ansatte skulle bli ufør. Ved innvilget erstatning vil
SpareBank 1 Livsforsikring overta betalingen av innskuddene for den ansatte som er blitt ufør, når den
ansatte har vært sammenhengende sykemeldt i 12 måneder. Den ansatte som er blitt helt eller delvis ufør
er altså sikret fortsatt sparing frem til fylte 67 år.
NUMMER 2 / AUGUST 2009 | 7

8. PENSJONSLEDEREN
Banken er
vår beste
rådgiver
Lederne for to av selskapene i den lands-
dekkende regnskapskjeden Consis, snakker
varmt om lokalbankens betydning for
oppbyggingen av selskapet i løpet av
de siste 18 årene.
Tekst: Siv Stenseth Partner i forretningsutvikling I en og samme pakke
foto: richard johansen Spesielt trekker konsernsjefen fram samar- - Det er også en fordel å ha en partner som
beidet med direktøren for bedriftsmarkedet leverer hele produktspekteret, men det
i banken, som i følge Enget har vist en betinger at kvaliteten er til stede i alle
oppriktig interesse for utviklingen av sine ledd, og at kombinasjonen av rådgiver-
- Lokalbanken vår, Sparebanken Hedmark, kunders forretning. rollen og produktleveransen fungerer,
har vært vår viktigste eksterne samarbeids- sier Enget.
partner alle disse årene, sier konsernsjef - Det er helt avgjørende å ha en finansier-
Geir Elling Enget i Consis AS. Ikke bare ingspartner som forstår viktigheten av I 2006 flyttet Consis liv- og pensjons-
har de vært det gjennom den tradisjonelle forretningsutvikling, og som er villig til å avtalene sine over til SpareBank 1.
finansielle leveransen, men de har også være med på en så sterk vekst og utvikling – Vi er kjempefornøyd med byttet, og får
vært en viktig støttestpiller i form av som det Consis har vært igjennom. Det en god leveranse gjennom Sparebanken
samtaler av strategisk karakter. Banken hadde ikke vært mulig å komme dit vi er i Hedmark. For vår del er det snakk om
har vært en sentral diskusjonspartner i dag uten en så god og dyktig finansierings- en enorm forbedring i forhold til service,
utviklingen av selskapet. Vi har måttet partner, presiserer Enget. ajourhold av ordningen og oppfølging fra
foreta både hyggelige og tyngre valg vår kontaktperson på pensjonsområdet,
underveis, forteller Enget. Sæmund Stenersen.
8 | NUMMER 2 / AUGUST 2009

9. PENSJONSLEDEREN
Fakta om Consis AS
n Hovedkontor på Tynset
n Lokalisert med 47 økonomihus
over hele norge
n 400 medarbeidere
n 300 millioner kroner i omsetning
n Hovedproduktene er regnskap og
lønn, rådgivning innen økonomi
og virksomhetsutvikling, iT-løsninger
og innfordring/inkasso for små og
mellomstore bedrifter
Consis’ mål er å gi kundene virksomhets-
styring i sann tid gjennom tilgang til
Consis’ systemer hele døgnet. kunden
har støtte fra det enkelte økonomihus
i Consis, iT-selskapet Consis Solutions
AS og fordrings- og inkassoselskapet
Consis Credit AS.
Lokalt forankret og kompetanseoverføring til Consis’ egne – Sparebanken Hedmark har vært enormt
- Hedmarksforankringen er en fordel. ansatte og deres 8.000 kunder. viktig for oss på ferden fra vi startet
På pensjonsområdet byttet vi fra en større med seks medarbeidere på Tynset i 1991
nasjonal aktør. Det var vanskelig å føle seg - Når vi velger bank er det viktigst at de og fram til i dag, forteller konsernsjef
som en betydningsfull og prioritert kunde har kompetansen vi trenger, mener Enget, Geir Elling Enget i Consis AS (venstre)
hos en stor nasjonal aktør i Oslo, for å Det handler om at banken har rådgivere og daglig leder Geir Schjølberg i Consis
si det sånn. Våre opplevelser med vår som forstår bransjen og virksomhetens Economics. Sæmund Stenersen (midten)
lokalbank, Sparebanken Hedmark, er at de særegenhet. De må ha kunnskap om hva er leder av pensjonsområdet i Sparebanken
er opptatt av å komme ut til sine kunder. som kjennetegner bedrifter i vekst. Pris er Hedmark.
Kortere linjer og avstander gjør det enklere selvsagt også viktig, men det aller viktigste
og vi kan møtes ansikt til ansikt. er at de kan det vi driver med, at de kan
være med oss over tid, slik at vi slipper å
Utvider samarbeidet fortelle historien vår om igjen og om igjen.
Andre samarbeidsområder mellom
banken og regnskapskjeden ser også ut til Kontinuitet og den gode relasjonen til
å bli aktuelle framover. Det er ikke usann- banken som samarbeidspartner er viktig,
synlig at samarbeidet kan videreutvikles avslutter Enget.
til betalingstjenester, factoring, rådgivning
NUMMER 2 / AUGUST 2009 | 9

10. PENSJONSLEDEREN
Spare- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no
Få tjenestepensjons-
avtalen på nett i dag
– og gjør endringer online
Du finner all informasjon om bedriftens tjenestepensjonsavtale i vår nettløsning:
Spare- og pensjonstjenesten.
Bedriften sender skjemaet til:
SpareBank 1 Livsforsikring AS Fullmaktsskjema
Kundesenter Bedrift 9304
Postboks 778 Sentrum Spare- og pensjonstjenesten
0106 Oslo
E-post: kundeservicebedrift@sparebank1.no
Telefaks: 21 02 89 20
www.livogpensjon.no
Telefon: 21 02 81 98
Opplysninger om bedriften: Felt merket med * må fylles ut
Bedriftens navn:* Organisasjonsnummer:*
Bedriftsansvarlig (Bedriftsrepresentant 1)
– den person som fyller ut og undertegner returdel må ha signaturrettighet eller prokura i bedriften
Navn:* Fødselsnummer (11 siffer):*
Stilling:* E-post:*
Fullmakt til å administrere bedriftens pensjonsavtale i nettløsningen gis til:
Bedriftsrepresentant 2
Navn: Fødselsnummer (11 siffer):
E-post:
Bedriftsrepresentant 3
Navn: Fødselsnummer (11 siffer):
E-post:
Bedriftsrepresentant 4
Navn: Fødselsnummer (11 siffer):
E-post:
Bedriftsrepresentant 5
Navn: Fødselsnummer (11 siffer):
E-post:
Fullmakt kan gis videre til tredjepart (regnskapsfører, forsikringsmegler e.l.)
Regnskapsrma og evt. annet foretak delegerer fullmakten videre til egne ansatte ved å fylle ut Tredjepartsskjema.
Bedriftens navn: Organisasjonsnummer:
Sted og dato* Underskrift bedriftsansvarlig*
Underskrift prokurarepresentant (kun nødvendig dersom prokura krever underskrift fra ere)
(NB! Siste innsendte skjema vil alltid legges til grunn)
10 | NUMMER 2 / AUGUST 2009

11. PENSJONSLEDEREN
Send SMS
- få tilgang i dag
Send SmS med kodeord:
fullmakt <bedriftens adresse>
til 07040
for å få tilsendt fullmaktsskjemaet
som du trenger for å komme i gang.
Hvordan få tilgang til
nettløsningen?
• Bedriften må undertegne en fullmakt
som gir bedriftsrepresentant (-er) eller
regnskapsfirma tilgang. Regnskapssjef Kristin Dahler, Torshov Bilrekvisita
• Bedriftsansvarlig må fylle ut og
undertegne fullmakt. Den sendes per 1. Hva er fordelene ved å bruke Spare- og pensjonstjenesten
post eller skannet på e-post til vårt
kundeservice
på nett?
Jeg slipper papirarbeid og får oppdatert med én gang. Dessuten tar det kort tid,
Slik får du fullmaktskjemaet:
selv om vi har 90 ansatte. Enkelt og lett å logge seg inn. Jeg legger inn nyansatte
1) Send SMS med kodeord: Fullmakt og melder ut de som slutter.
<bedriftens adresse> til 07040
for å motta skjemaet i posten Jeg kjører lønn én gang i måneden og da er rutinen at jeg også oppdaterer innskudds-
2) Eller send mail til: kundeservice. pensjonsordningen samtidig. Lønnsendringer gjør jeg som regel en gang i året,
bedrift@sparebank1.no i juli måned. Eventuelle lønnsendringer utover dette tar jeg fortløpende.
og be om å få fullmaktsskjemaet
tilsendt på mail.
3) Du kan også skrive ut skjemaet fra
2. Har du tips til andre bedrifter som vurderer å bruke
www.sparebank1.no/fullmakt nettløsningen?
Det er bare å sette i gang! Det er mye tid å spare ved å oppdatere innskudds-
ordningen på nett – og det er enklere enn du tror.
Hvordan logge på:
1) Gå til www.livogpensjon.no
2) Logg inn som bedriftskunde dette kan du gjøre: dette får du tilgang til:
3) Velg innloggingstype
a. BankID (personlig, elektronisk • Melde inn og ut ansatte • De siste 24 innbetalingene, siste måneds
signatur) • Endre lønn og stillingsprosent på ansatte fakturagrunnlag, og arkiv over tidligere
fakturaer
b. Passord og brukernavn via inn-
loggingssiden (dette sendes per
• Melde tilfeller av uførhet og eventuelt • Pensjonsavtalens innhold:
dødsfall
post og tar ca. 2 uker) innskuddsprosenter, tilgjengelige invester
4) Fyll ut fødselsnummer ingsvalg for de ansatte, eventuell tilknyttet
5) Trykk «Gå videre» uførepensjon
NUMMER 2 / AUGUST 2009 | 11

12. PENSJONSLEDEREN
Kontoutskriften – mellom linjene
God oversikt
Bedriften får en god oversikt over
det som er betalt inn til de ansattes
fremtidige pensjon, og omkostninger
Kontoutskriften for bedriftens pensjonsordning blir sendt bedriften to ganger i året. tilknyttet pensjonsordningen. Konto-
utskriften gir også informasjon om
innbetalinger, uttak og beholdnings-
oversikt for bedriftens innskuddsfond.
Aktuell markedskommentar
Sammen med kontoutskriften hvert
halvår, gir SpareBank 1 Livsforsikring
sine vurderinger av norsk og interna-
sjonal økonomi. På den måten ser du
hvordan vi vurderer aktuelle områder
eller markeder fremover.
Eventuelle tilleggsdekninger
Har bedriften uføre- og etterlattepensjon
mottas eget kontoutdrag for dette i januar
hvert år.
Forklaringer:
posten viser beløpet som er innbetalt
1 til alderspensjon i perioden.
Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på
2 alderspensjonistenes kontoutskrift.
posten inneholder justeringer i forbindelse
3 med utmelding av medlemmer, innmelding
av nye medlemmer, eventuell tilbakeføring
av for mye betalt premie, samt verdiendring
(avkastning) på pensjonskapital for alle
medlemmer.
posten viser markedsverdien av med-
4 lemmenes tilknyttede fondsandeler ved
utgangen av perioden.
posten viser markedsverdien på innskudds-
5 fondets tilknyttede fondsandeler ved
utgangen av perioden.
Her ser du antall andeler og markedsverdi per
Det ligger en mer detaljert forklaring vedlagt kontoutskriften! 6 fond som inngår i bedriftens innskuddsfond.
Hvis du lurer på noe om kontoutskriften kan du ringe kundeservice Bedrift i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon
21 02 81 98. for andre spørsmål, ta kontakt med din rådgiver eller gå inn på www.sparebank1.no/tjenestepensjon
Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.
produsert av SpareBank 1 Livsforsikring AS.
Ansvarlig redaktør: Hannah ruud - hannah.ruud@sparebank1.no. i redaksjonen: margrete uhre, Christian Brosstad, Sissel Grieg viig, Christina vollevik Larsen og eivinn Løvseth.
redaksjonen avsluttet: 25.06.2009. redaksjonen tar forbehold om eventuelle feil. Layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS.
distribueres sammen med kontoutskrift for innskuddspensjon med investeringsvalg. redaksjonen tar forbehold om eventuelle feil.
12 | NUMMER 2 / AUGUST 2009