Et magasin som sendes ut til alle ansatte i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2009.

1. Pensjonen din
tjenestepensjonen – en viktig Del av pensjonen Din august 2009
Spør oss
om IPS*på
Hode, skulder, SMS
kne og tå
*Individuell pensjonssparing
Send SMS
med kodeord: IPS
– kne og tå
til 07040
/ side 6
De fleste forsikrer Sjekk vårt
huset – hva med
deg selv? økonomiske
/ side 2 «værvarsel»
/ side 8
TNS Gallup:
Vi vil «gå av» så
tidlig som mulig
/ side 4

2. PENSJONEN DIN
Uførepensjon:
Har du tenkt på hva som
skjer med økonomien
din hvis du blir ufør?
Få tenker på hva de skal leve av hvis de blir De fleste forsikrer huset, men hva med
deg selv?
uføre. Sannheten er at uten uførepensjon blir Det er lurt at du sikrer deg selv en trygg
økonomisk fremtid. Dette gjelder enten
inntekten din tilnærmet halvert. du er singel eller har familie. Da slipper
du at en alvorlig sykdom eller ulykke setter
begrensninger for hvordan du skal klare
løpende kostnader i fremtiden, forteller Pål
Borge, produktsjef i SpareBank 1 Livsforsikring.
– De fleste forsikrer huset sitt, men hva med
livet ditt, hvor mye er det verdt, spør han.
Det offentlige dekker rundt halvparten
Hvis du blir ufør dekker staten rundt regnet
halvparten av lønnen din frem til du blir
pensjonist. Trygden beregnes ut fra din gjen-
nomsnittlige inntekt. Unge har som regel lavere
inntekt i starten av karrieren, og vil derfor
komme spesielt dårlig ut.
Ta ansvar selv
Borge råder alle til å sikre fremtiden med en
uførepensjon. Mister du arbeidsevnen, er du
sikret en utbetaling fra uførepensjonen, i tillegg
til det du får fra Folketrygden helt frem til du når
pensjonsalder. Tilsammen vil dette gi deg en
månedlig inntekt til å leve av. – I verste fall kan
du ende opp som minstepensjonist. Da sier det
seg selv at de økonomiske konsekvensene kan
bli store – ikke bare for deg selv, men også for
resten av familien, avslutter produktsjefen.
Har du uførepensjon gjennom jobben?
... det bør du sjekke. De fleste har ikke dekning
for uførhet gjennom tjenestepensjonen, selv
om mange tror det. Du er imidlertid sikret at
innbetalingene til alderspensjonen din fort-
setter, dersom du skulle bli ufør. Du får altså
Produktsjef Pål Borge i SpareBank 1 Livsforsikring ikke noe ekstra utbetalt/å leve for om du skulle
råder deg til å sikre fremtiden din også før pensjonsalder. bli ufør. Dette er det greit å være klar over.
For mange er det en tankevekker at de må
Tekst: Gazelle Communication aS, June K. Ragnif og SpareBank 1 Livsforsikring forsikre seg på egenhånd mot uførhet.
2 | auGuST 2009

3. PENSJONEN DIN
Et regneeksempel: Hva mister du i inntekt hvis du blir ufør?
Vi ser på samboerparet Mette (32) og Knut (36) Hvis en av dem skulle bli ufør,
vil de få redusert inntekten
• Begge tjener kr 350.000 og er ansatt i med kr 161.000. Dette fordi
private bedrifter Folketrygden vil kompensere en
• De har kr 2.000.000 i huslån og har god lønn på kr 350.000 med bare
kr 189.000. De vil med stor
økonomi
sannsynlighet få store problemer
med å betjene huslånet.
2 000 000
1 800 000
1 600 000
1 400 000
1 200 000
1 000 000 lån
samlet inntekt kr 2.000.000
800 000 kr 700.000
samlet inntekt
600 000 kr 539.000
kr 350.000
400 000 kr 189.000
200 000
kr 350.000 kr 350.000
0
inntekt inntekt lån
hvis en av de blir ufør
Regneeksempelet er basert på dagens regler i Folketrygden.
Hva koster en uførepensjon? Kjønn/alder Årlig uførepensjon Mnd. pris
Visste du at? Hvis Mette og Knut ønsker å sikre seg Mann 20 kr 50 000 kr 167
mot en slik situasjon, som i eksemplet Mann 30 kr 50 000 kr 210
• Sannsynligheten for at en 35 år gammel over, er det naturlig at de vil velge en
kvinne blir ufør de neste 30 årene er Mann 40 kr 50 000 kr 323
uførepensjon som vil gi en utbetaling
40 prosent som tilsvarer 66 prosent av dagens Kvinne 20 kr 50 000 kr 205
• 9 av 10 arbeidsgivere har ikke med lønn. I Mette og Knuts tilfelle tilsvarer Kvinne 30 kr 50 000 kr 304
uførepensjon for sine ansatte i tjeneste- det i underkant av kr 50 000 i året. Kvinne 40 kr 50 000 kr 531
Tabellen til høyre viser deg hva det
pensjonsordningen
koster å kjøpe en slik uførepensjon
Kilde : SSB som gir kr 50 000 i årlig utbetaling.
Stadig flere blir ufør – flest kvinner Usikkerhet om uførepensjon i ny Folketrygd
- Modernisert Folketrygd skal innføres i 2011 og ny alderspensjon er allerede
antall personer som mottar uføreytelser vedtatt. Derimot gjenstår det tilpasning av ny uførepensjon/uførestønad og ny
fra NaV fortsetter å øke. Ved utgangen alderspensjon til uføre. Forhåpentligvis vil det skje en avklaring på dette i løpet
av november i fjor var 339 200 personer av 2009 sier ansvarshavende aktuar Magne Nilsen i SpareBank 1 Livsforsikring.
uføre. Det er 5 700 flere enn ved utgangen Han understreker at det – frem til dette er vedtatt – er mange usikkerhets-
av desember 2007, og tilsvarer en økning momenter rundt uføreutbetalinger i fremtiden.
på 1,7 prosent. Det er flest kvinner som
mottar uføreytelser. Kun i de yngste alders-
gruppene er det flere menn enn kvinner. Hvorfor bør du ha uførepensjon?
I september 2008 var den kvinnelig • Det offentlige dekker bare halvparten av lønnen din hvis du blir ufør
andelen uføre 58 prosent. • Blir du ufør uten uførepensjon står du i fare for å ikke kunne betale for boligen din
Kilde: NAV • Som familie blir det tungt å leve på kun en inntekt
auGuST 2009 | 3

4. PENSJONEN DIN
Ny undersøkelse:
Vi vil gå av så
tidlig som mulig
Det viser resultatene i en fersk pensjonsundersøkelse gjennomført av TNS Gallup
for SpareBank 1. Dette svarer nordmenn som jobber i private bedrifter:
1. Vi vil gå av med pensjon så tidlig som mulig
Individuell pensjonssparing (IPS)
2. Vi overlater ansvaret for våre pensjoner til arbeidgiver kan få stor betydning for din
samlede pensjon – sjekk grafen
3. Vi tror vi får mer i pensjon enn det vi faktisk får
andel av n ips - du sparer kr 833 per mnd**
sluttlønn n otp - 2% av lønn over 1g**
% n Folketrygd*
100
Tekst: Christian Brosstad og Hannah Ruud at så mange som 75 prosent av arbeids- 90
Foto: Lasse Lerdahl giverne i privat sektor kun tilbyr tjeneste-
80
pensjon innenfor minimumskravet på
2 prosent av ansattes lønn (se graf). 22,0%
70
Vi vil gå av tidlig
Undersøkelsen viser at hele 1/3 av alle Når vi i tillegg vet at bare 1 av 3 sparer 60 12,2%
yrkesaktive som jobber i private bedrifter til pensjon på egenhånd, og kun 1 av 5
6,0%
kan tenke seg å gå av med pensjon før sier de har planer om å starte pensjons- 50 10,0% 6,7% 4,0%
fylte 62 år. Halvparten ser for seg at de sparing, vil mange få en økonomisk 47,0%
vil pensjonere seg mellom 63 og 67 år. nedtur når pensjonisttilværelsen starter. 40 45,0%
43,0%
Dette står i sterk kontrast til statens ønske
30
om at vi skal jobbe lenger – rett og slett Vi vet ennå ikke om staten vil pålegge
fordi vi lever lenger. Nordmenn flest bedriftene å spare mer for sine ansatte.
20
vil dermed ikke ha råd til å gå av med Uansett bør folk flest ta et større ansvar
pensjon når de ønsker, fordi opptjenings- for egen pensjon selv. 10
reglene endres radikalt.
Vi vet ikke hva vi får i pensjon 0
Arbeidsgiver fikser pensjonen Generelt kan man si at nordmenn har et 28 åring 38 åring 48 åring
Hele 6 av 10 yrkesaktive i privat sektor ubevisst forhold til egen pensjon – og vet lønn (kr) lønn (kr) lønn (kr)
300 600 350 700 400 800
tror at arbeidsgiver helt eller delvis har ikke hva de vil få utbetalt.
ansvaret for deres fremtidige pensjon. * Forslag til ny Folketrygd
Det kan dermed synes som om innfør- 1 av 4 vet overhodet ikke hva de vil få i ** Forventet årlig reallønnsvekst: 1,0%.
ingen av tjenestepensjon er blitt en pensjon. Hele 38 prosent tror at de vil få Forventet årlig realavkastning: 2,5%.
sovepute for arbeidstakerne. Svært få vet så mye som 2/3 av dagens lønn fra Forventet årlig inflasjon: 2,5%
4 | auGuST 2009

5. PENSJONEN DIN
Tre kvinner om den nye Folketrygden:
Taperne med ny alderspensjon i
forhold til dagens regler, blir: Hannah, 28 år
• Høyere utdannelse og vil videre-
• De som er hjemmeværende og har
utdanne seg de nærmeste årene
deltidsstilling i perioder av livet
• Venter sitt andre barn
• De med høyere/lang utdanning • Vil kun bli omfattet av reglene i ny
Folketrygd
• De som har økende lønnsgrunnlag
«Jeg synes det er frustrerende at man ikke
blir kompensert eller oppmuntret gjennom
Regjeringen har denne våren fremmet for- Folketrygden til å studere lenge. Når jeg
slaget om ny alderspensjon i Folketrygden. videreutdanner meg vil jeg ikke få noe
Flere av funnene i undersøkelsen viser at opptjening for de årene. Jeg vil heldigvis
myndighetene er i utakt med befolkningen få kompensert mye mer nå for å være
når det gjelder pensjon. hjemme med mine barn det første året.»
Ny Folketrygd vil gi opptjening fra første
krone og alle år vil telle likt fra 13 til 75 år.
For noen vil dette medføre tap i alders-
pensjonen i forhold til dagens regler hvor Margrete, 45 år
kun dine 20 beste år teller. • Høyere utdannelse (mer enn 5 år)
• Jobbet fulltid siden utdannelse
• Vil kun bli omfattet av reglene i ny
Folketrygd
Spør oss om IPS*på SMS «Jeg kunne godt tenke meg å gå av
*Individuell pensjonssparing tidligere enn 67 år, gjerne ved 62.
Det er bekymringsfullt å se at så mange
Send SMS med kodeord: IPS tenker som meg når vi vet at vi mest
til 07040 sannsynlig må jobbe lenger for å ha råd.»
Folketrygden. Sannheten er at de fleste som
jobber i private bedrifter vil få mye mindre
enn med dagens system. Mange vil få
utbetalt rundt 50 prosent av dagens lønn
når vi legger sammen Folketrygden og tjeneste-
pensjonen, dersom de ikke aksepterer å Sissel, 53 år
jobbe lenger.
• Høyere utdannelse (mer enn 5 år)
• Jobbet deltid da sønnen var liten
Dette kan du gjøre selv
• Blir omfattet av overgangsregler
• På www.norskpensjon.no kan du se alle
som betyr at hun vil få pensjon som
dine opptjente pensjonsrettigheter.
kombinasjon av ny og gammel
Tenk på hva du selv kan gjøre for å stå bedre
Folketrygd
rustet økonomisk når du blir pensjonist.
• Bruk lønnsforhandlingene til å øke
«Jeg vil gjerne stå i jobben så lenge som
tjenestepensjonen
mulig, og er glad for at den nye pensjons-
• Ny alderspensjon fra Folketrygden vil ha
reformen gir meg mulighet til å jobbe og
varierende innvirkning på folk ut i fra
spare pensjonspoeng lenger (også etter
hvilket årskull man er født i. Sett deg inn
fylte 67), men når det kommer til hva
i de nye reglene for å få oversikt over
jeg får utbetalt fra Folketrygden taper jeg
hva dette betyr for deg.
med den nye ordningen. Før var det de
20 beste inntektsårene som ville danne
undersøkelsen er gjennomført i TNS Gallups omnibus,
9.–22. mars 2009. Det er foretatt 547 intervjuer av yrkes- grunnlaget for min fremtidige pensjon. Nå
aktive personer over 15 år som jobber i private bedrifter. når alle årene teller likt, taper jeg på alle
undersøkelsen er representativ for denne arbeidstakergruppen. årene med utdanning og deltidsarbeid.»
auGuST 2009 | 5

6. PENSJONEN DIN
Et godt liv som pensjonist:
Hode, skulder, kne
og tå – kne og tå
Det gjelder å ha en kropp som holder. - Vi er utrolig hel-
dige som bor under forhold som gjør at vi lever så lenge,
sier hele Norges trimdronning, Kari Jaquesson. Hun er,
som hun uttrykker det, overbevist om at de fleste ønsker
å bli med på «moroa» så lenge de kan. - Da må vi både
ha noe å leve av og en kropp som holder.
Tekst: Sissel Grieg Viig
Foto: Lasse Lerdahl Kari Jaquesson refererer
den avdøde filosofen,
- Det er smart å investere i god helse. Arne Næss, som på sin
Og det er smart å investere i god pensjon
som gjør at man slipper å begrense livs- 90-årsdag fikk følgende
utfoldelsen. De fleste ønsker jo å ha det spørsmål fra en journalist:
moro og oppleve ting, også etter at de har
sluttet å jobbe, smiler hun.
Hvorfor driver du og klatrer,
egentlig, du som er voksen?
Gå i gang Arne Næss svarer:
Kari Jaquesson mener vi kan gjøre mye
selv for å få et godt liv som pensjonist. Jeg har alltid klatret, jeg
Hun hevder at mange plager eldre får – - helt siden jeg var barn.
mer har med livsstil, enn alder å gjøre.
I følge Jaquesson er det ikke vanskelig å
Spørsmålet er heller
ta noen grep for å ta vare på egen helse hvorfor du har sluttet,
og velvære. Bestem deg for noe du vil spør Arne Næss den
gjøre, planlegg det og gjennomfør det:
forfjamsede journalisten.
1. Bestem deg for at du vil være aktiv
og vær konkret på hva du vil gjøre
2. Legg en plan og gjennomfør det!
Beveg deg
- Mange synes det er vanskelig å sette
av tid til å trene. Bare tanken på den
anbefalte timen hver dag kan være et Kari Jaquessons slagord:
ork for mange, forteller Kari. Hun mener
det verken er nødvendig å «drive med «Litt - gjør mye»
trening» eller være aktiv i en hel time i
strekk for å få helsegevinst.
6 | auGuST 2009

7. PENSJONEN DIN
Kari forteller at det å bevege seg raskt liv som pensjonist, snakker hun også både lokalt og globalt. Hun får «kick» av
- litt hver dag - gjør susen. Selv en om et sunt kosthold. Hun mener sunt å være aktiv og engasjert, enten hun dri-
halvtime per dag vil gi helsegevinst. Hun kosthold er like viktig som det å være i ver med humanitær hjelp og støtte, eller
legger likevel til at de som vil hindre at aktivitet hver dag. hun «bare» gir et godt råd eller et klapp
vekta går opp, bør være aktive en time - De fleste som vil ha en kropp som holder, på skulderen til en hun ser trenger det.
hver eneste dag. Ikke nødvendigvis en gjør lurt i å ikke spise for mye heller sier
time i strekk, men en time til sammen. hun. Det mange faktisk ikke er klar over, Og nettopp evnen til å se seg selv uten-
Det er smart å trimme «på ordentlig» i en er at man trenger ekstremt lite kalorier fra, i et større perspektiv - se hvor godt
lengre økt, for eksempel 30-45 minutter etter fylte 40, forteller Kari. Etter 40 viser man egentlig har det og hvor lite som
et par ganger i uken. det seg at vi utnytter næringen i maten skal til for å glede noen, er kjernen i det
dårligere. Trimdronningen anbefaler Kari Jaquesson trekker frem som en siste
Karis enkle råd - litt hver dag: mange, spesielt de som er opptatt av å byggestein i en sterkt kropp.
1. 15 min. på ergometersykkel om gå ned i vekt, å bytte ut rødt kjøtt med - Det handler om å ta på seg brillene
morgenen hvitt kjøtt eller fisk, og hun fremhever som gjør at vi ser verden rundt oss med
betydningen av å få i seg nok næringsrik et mest mulig positivt syn. Det er så lite
2. 30 min. rask gange etter jobb, gjerne mat - full av antioksidanter, vitaminer som skal til - kanskje bare en kommentar
så du svetter litt og får hjertet til å og mineraler. - Og ikke glem de sunne og et lite smil. Man trenger ikke føle at
pumpe litt raskere (husk gode sko …) oljene, sier hun. Rapsolje og olivenolje er man må fortjene å ha det godt. Man tren-
3. 15 min. hver kveld før du pusser «gull» for kroppen. ger heller å kjenne etter at man faktisk
tenner. Ta 40 situps og 20 arm- har det godt. Og nyte det. Nesten hele
hevinger eller rygghevinger (ligge på Mental innstilling tiden. Du blir ikke perfekt. Du er perfekt,
magen og løfte ryggen …) Kari Jaquesson er et gla’ menneske. Ikke avslutter Kari Jaquesson.
misforstå - hun er ikke «sprengglad» og
Kosthold - like viktig som aktivitet overfladisk. Hun er tvert imot et dypt,
Når Kari Jaquesson snakker om å ha en engasjert menneske som bryr seg om mye
kropp som skal holde koken for et godt av det som skjer i verden rundt henne,
Enkelt å komme i gang
- start med stavgang:
• Du bruker overkroppen i tillegg til beina
• Du får sterke bein og armer
• Vanlig kjapp gange er fantastisk bra
• Sørg for å variere med hopp og sprett
• Bruk stavene til å strekke ut, bøye og tøye
• Ta med naboen eller
en «bevegelig» venn
• Du har aktivitetsarenaen rett utenfor
huset
• Kjenn den gode følelsen mens du går
– og etterpå
• Vær stolt og glad over at du er så sprek
Lær teknikken for å unngå skader
Et møte med Kari Jaquesson er en vitamin-
innsprøytning i seg. Hun har et enkelt budskap.
Du kan gjøre veldig mye selv. Veldig enkelt.
Litt hver dag. Med litt aktivitet, et sunt
kosthold og en positiv mental innstilling, gir
du deg selv muligheter for et godt og aktivt liv
som pensjonist.
auGuST 2009 | 7

8. PENSJONEN DIN
Markedskommentar:
Sjeføkonom Elisabeth Holvik
gir deg oppdatert økonomisk
værvarsel
Vi leser om det i media
hver eneste dag; konkurser,
børsuro, oppsigelser, tregt
boligmarked, lavere renter
og liten optimisme. Ikke
særlig hyggelig lesning. Så
hvordan står det til egentlig?
Tekst: Christian Brosstad
Foto: Finn Ståle Felberg
Vi har snakket med sjeføkonom Elisabeth
Holvik i SpareBank 1 om hvordan det står
til med verdensøkonomien akkurat nå.
Så hvordan er værvarselet for
verdensøkonomien egentlig?
- Utsiktene for verdensøkonomien er noe
bedre enn det vi opplevde i vinter, men
fortsatt må vi forvente at veksten i mange
land blir negativ i år, sier sjeføkonom
Holvik. I tillegg vil vi nok se at både
arbeidsledigheten og antall konkurser
vil stige fremover. Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 gir deg noen råd på veien.
- Det er særlig utsiktene for Europa Så hvilke konsekvenser får dette ta høyde for at det er stor risiko forbundet
som er svake. I Sverige er det ventet at for norsk næringsliv? med næringsvirksomhet og at de derfor
arbeidsledigheten vil stige fra 6 til 12 - Norske eksportbedrifter merker den må være forberedt på at noen av utlånene
prosent. I tillegg vil BNP-veksten falle svake etterspørselen internasjonalt godt, vil gå tapt.
med 6 prosent i år. Men det er et lys- både ved at volum og prisene faller,
punkt. En del fremvoksende økonomier, fortsetter Holvik. - I tillegg opplever Ok. Men kan du se noen lyspunkter
med Kina i spissen, ser ut til å holde bedriftene at pris på lån er blitt svært som taler for at det nå kommer en
vekst og aktivitet greit oppe i år. dyrt og at det fortsatt er liten vilje til å varig oppgang?
låne ut penger til næringslivet. De beste - Ja, det er flere lyspunkter. For det første
og mest solide bedriftene får lån, men fungerer finansmarkedene bedre, og
til en høyere rente enn det de er vant til. bankene låner ut penger igjen. Dessuten
Dette skjer fordi investorer og banker må ser vi at investorer tør å ta mer risiko,
8 | auGuST 2009

9. PENSJONEN DIN
Spare- og pensjonstjenesten på nett: (forts. neste side)
noe som bidrar til at bedriftene får økt tilgang til kapital. Husk at du enkelt kan øke eller
redusere aksjeandelen på
I tillegg er penge- og finanspolitikken ekstremt stimulerende
i de fleste land. Ser vi på veksten i de fremvoksende økono-
miene, så virker den å kunne opprettholdes. Vi ser rett og
slett at optimismen gradvis er - om enn smått og sakte - på
vei tilbake.
pensjonssparingen din på nettet
Vi har spurt ansatte i Norges fotballforbund hvorfor de har byttet
Ser du noen skyer på himmelen? Hva taler for at vi
investeringsportefølje (sammensetning av aksje- og rentefond samt bank):
fortsatt kommer til å være i en økonomisk hengemyr?
- Det er fortsatt usikkert fremover. For det første; vi har en
rente nær null og med en kraftig økning av statsgjelden til Hallvard Bragge
mange land, som innebærer at myndighetene har lite hand-
- jeg har tro på at jeg får
lingsrom tilbake om det skulle komme nye tilbakeslag. For
høyere avkastning med aksjer.
det andre vil prisen på kreditt være vesentlig høyere i årene
jeg har derfor økt aksjeandelen
fremover, som et resultat av økt risiko. Veksten i de modne
i min portefølje.
økonomiene vil som følge av mindre tilgang på billig kreditt,
bli mer moderat, enn det vi har sett de siste årene før krisen.
I tillegg er det slik at i de fleste modne økonomier vil vi
oppleve en aldrende befolkning i årene fremover. Dette
vil dempe noe av vekstevnen i økonomien, siden antall
pensjonister per yrkesaktive vil stige.
Mette Sørlien Sveen
Vi skal også huske på at finanskriser er mer alvorlige og tar
lengre tid å komme seg ut av enn det som er normalt i ned- - jeg hadde Moderat som oppstarts-
gangsperioder. Finanskrisen har bidratt til at bankene er mer portefølje, det vil si aksjeandel på
forsiktige med utlån og ønsker å ta høyere marginer, noe som 50 prosent. Historien viser at høy
vil dempe utlånsvekst og dermed vekstevnen. Bankene skal aksjeandel gir høy avkastning. selv
ha igjen pengene de har tapt. om dette ikke gir noen garantier
for fremtiden mener jeg at det var
Hvordan tror du rentenivået vil utvikle seg over tid? riktig for meg å øke aksjeandelen i
Har vi nådd bunnen? forhold til oppstartsporteføljen.
- Ja, i Norge tror jeg vi har sett rentebunnen for denne gang.
Norges Banks styringsrente vil nok bli liggende på 1,25
prosent en god tid. Trolig vil det ta et års tid før de begynner
å heve renten igjen – og da vil Norges Bank bruke ytterligere Sonja Grepperud
ett års tid på å normalisere renten tilbake til 5-6 prosent.
- Det er lenge til jeg er pensjonist,
Årsaken til at renten vil bli liggende lavt så lenge er at arbeids- og jeg tenker derfor å spare offen-
ledigheten vil begynne å stige fra høsten av og dermed vil sivt og endret porteføljen slik at
lønnsveksten bli mer moderat og etter hvert kommer også jeg fikk høyere aksjeandel.
prisveksten til å avta. Siden Norges Bank skal sikre stabil
prisvekst, vil det være vanskelig å heve renten før en ser
sikre tegn til at prisveksten på ny er på vei oppover, noe
som trolig vil ta ett års tid.
Hva er dine tre viktigste råd til folk flest akkurat nå?
- Det er flere ting jeg kunne nevne, men må jeg gi tre råd så er Øyvind Sakshaug
det følgende:
- jeg er ung og derfor har jeg en
1. Ta høyde for at renten vil bli normalisert på 1-2 års sikt lang sparehorisont. jeg økte derfor
og bruk heller det du sparer på lavere renteutgifter til å aksjeandelen i porteføljen min da
nedbetale gjeld eller bygge opp en buffer på egen hånd jeg har tro på markedet. jeg vil nok
hvis det ikke allerede er på plass. trappe ned før pensjonsalder.
2. Fokuser på kompetansen din. Bruk anledningen til å
etterutdanne deg.
3. Tenk gjennom om du trenger å spare til egen pensjon og
sjekk hvilken dekning du har ved sykdom og uførhet.
auGuST 2009 | 9

10. PENSJONEN DIN
Spare- og pensjonstjenesten – www.livogpensjon.no - alt om tjenestepensjonen din på nettet:
Slik øker eller reduserer du
aksjeandelen på pensjons-
sparingen din
I Spare- og pensjonstjenesten til SpareBank 1 finner
du all informasjon om pensjonskontoen din. Her ser du
hvordan din arbeidsgiver har plassert pengene dine og
hvilke investeringsvalg som er gjort tilgjengelige for deg.
Slik logger du deg på … informasjon om avtalen
– www.livogpensjon.no
Her kan du se alle
- velg privatkunde innbetalingene din
- velg BankiD arbeidsgiver har gjort,
(opprettes i din bank) og se beholdningen
– hvor mye penger
eller bruk passord som er spart opp.
- Fyll inn fødselsnummer
- trykk på «gå videre»
… deretter endrer du investeringsvalget ditt:
Ønsker du å endre investeringsvalget ditt, til for eksempel et med høyere
aksjeandel, gjør du følgende:
– velg «Bytte fond/portefølje» nederst til høyre på siden når du er logget inn
– Markér ditt nye investeringsvalg i rullegardinmenyen
Å gjøre endringer er kostnadsfritt, men det tar noen dager før de er synlige.
Hva du bør tenke på ved valg av Slik er andelen av aksjer og renter satt sammen
aksjeandel? i investeringsvalgene. I tillegg kan du sette pengene
• Hvor mange år du har igjen i arbeidslivet.
i bankkonto.
• Hvor risikovillig er du er: Høyere aksjeandel
kan gi negativ avkastning i enkelte år, men du
kan forvente flest år med positiv avkastning.
• Din formue vil avgjøre hvilke valg du bør ta.
• Sjekk www.norskpensjon.no for å se om du har
andre fripoliser/pensjonskapitalbevis fra
tidligere arbeidsforhold.
10 | auGuST 2009

11. PENSJONEN DIN
Spørsmål og svar:
De vanligste spørsmål om pensjon
Hva hvis jeg blir ufør?
Får jeg noe utbetalt dersom jeg blir ufør?
Gjennom den obligatoriske tjenestepensjon fra din arbeidsgiver sikres den videre innbetalingen til pensjons-
sparingen, helt eller delvis dersom du blir langvarig syk utover 12 måneder og frem til pensjonsalder. Dette
kalles betalingsfritak, men gir ingen pensjonsutbetaling før 67 år, dersom du blir ufør.
Dersom arbeidsgiver har tilknyttet en egen uførepensjonsavtale til din tjenestepensjon, kan du ha rett til
uførpensjon. Med en slik avtale får du ved innvilget erstatning utbetalt uførepensjon etter endt syke-,
attførings- eller rehabiliteringsperiode. Via nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten kan du sjekke om du er
omfattet av en slik avtale. Du har i såfall fått et eget forsikringsbevis for uførepensjonen.
Dersom du ikke har uførepensjon via tjenestepensjonsavtalen, bør du vurdere å etablere en privat. Kontakt råd-
giver i din lokale SpareBank 1 bank for mer informasjon.
Hva hvis jeg blir permittert eller bedriften jeg jobber i går konkurs?
Hvis jeg blir permittert, blir jeg meldt ut av pensjonsavtalen da?
Ved etablering av pensjonsavtalen kan bedriften velge om de ansatte skal fortsette å være med i pensjonsor-
dningen når de blir permittert, som følge av driftsinnskrenkninger. Du må altså kontakte bedriftslederen din
for å få svar på om du fortsatt er med i pensjonsavtalen om du skulle bli permittert.
Hvis bedriften jeg er ansatt i går konkurs, hva skjer med pensjonssparingen?
Det som er spart opp til din pensjon - frem til konkursen - står på en «konto» i SpareBank 1 Livsforsikring, og
er dermed sikret frem til du blir pensjonist. Det er en forutsetning at du har vært medlem av pensjonsavtalen
i mer enn 12 måneder for å ha rett til de oppsparte midlene.
Hvem betaler og hvem har rett på det som er oppspart?
Er det jeg eller arbeidsgiver som betaler pensjonssparingen?
Innbetalingen til pensjon fra din arbeidsgiver er et tillegg til lønnen din og du betaler ikke skatt for dette før du
blir pensjonist. Bare hvis det er avtalt et «medlemsinnskudd» i din bedrift vil dette trekkes av din lønn etter skatt.
Hva skjer dersom jeg slutter hos min arbeidsgiver?
Dersom du har jobbet i bedriften i 12 måneder eller mer, blir det utstedt et pensjonskapitalbevis med oppspart
kapital som du har eiendomsrett til. Dersom du har jobbet mindre enn 12 måneder i bedriften, vil den
oppsparte pensjonssaldoen normalt gå tilbake til bedriftens innskuddsfond. Du vil uansett få tilbud om fort-
settelsesforsikring slik at du kan fortsette innbetalingen selv, dersom du ønsker det.
Hva skjer med pengene dersom jeg faller fra?
Dersom du dør vil oppspart saldo tilfalle dine etterlatte. I henhold til regelverket vil dette utbetales som pensjon
til eventuelle barn frem til fylte 21 år og deretter resterende til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom
det ikke finnes livsarvinger tilfaller kapitalen dødsboet som engangsutbetaling.
Kan jeg benytte pengene før jeg blir pensjonist?
Nei, pengene på pensjonskontoen kommer først til utbetaling ved pensjonsalder, normalt 67 år. Oppsparte
midler betales da ut som en månedlig pensjon over minimum 10 år. Hvis det samlede sparebeløpet derimot er
mindre enn 20 prosent av G (pr i dag kr 14 566) vil beløpet bli utbetalt som en engangsutbetaling. Betalings-
tiden på 10 år kan også bli nedjustert hvis samlet sparebeløp gir lave årlige utbetalinger.
Hvordan forvaltes pensjonspengene mine?
Pensjonspengene forvaltes i egne investeringsporteføljer med ulik risiko, eller i en egen fondssammensetning
som du selv har valgt. Du kan selv velge å endre investeringsvalget for din pensjonssparing, og da innenfor de
valgmulighetene din bedrift har gitt deg. Endringen gjør du enkelt via nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten.
Hvordan finner jeg ut av hvilke pensjonsordninger jeg har?
Gå til www.livogpensjon.no – her får du oversikt over tjenestepensjonsavtalen din. For å finne ut om du har
pensjonsavtaler fra andre selskaper, kan du logge deg på www.norskpensjon.no.
auGuST 2009 | 11

12. PENSJONEN DIN
-
Kontoutskriften – mellom linjene
Følg med på utviklingen
I kontoutskriften får du oversikt over
det bedriften har betalt inn (spart) til
din fremtidige pensjon. I tillegg får du
Kontoutskriften for din tjenestepensjon blir sendt deg to ganger i året.
informasjon om hvilken avkastning du
Du kan til enhver tid se status på avtalen din på www.livogpensjon.no har oppnådd. Du finner også informasjon
– Spare- og pensjonstjenesten. om hvilken avkastning som er oppnådd
på andre investeringsvalg. Hvilke
investeringsvalg din bedrift har gjort
tilgjengelige for deg, finner du ved å
logge deg inn på våre nettsider.
Aktuell markedskommentar
Sammen med kontoutskriften hvert
halvår, gir SpareBank 1 Livsforsikring
sine vurderinger av norsk og inter-
nasjonal økonomi. På den måten ser
du hvordan vi vurderer aktuelle
områder eller markeder fremover.
tallet viser beløpet som er innbetalt til
1
alderspensjonen i perioden.
tallet viser det som eventuelt er utbetalt
2 i alderspensjon.
endringer avhenger av verdiutviklingen
3 i de forskjellige fondene.
sparesaldoen viser verdien (markedsverdien)
4 på dine fondsandeler.
Dette beløpet avhenger av hvilke fond du har
i din tjenestepensjon.
Her ser du en prognose over hva du med
5 dagens sparing/innbetaling vil kunne få
i pensjon ditt første år som pensjonist.
i dette tallet er det lagt til grunn en del
realistiske forutsetninger som du finner
under forklaringene til kontoutskriften.
Det ligger en mer detaljert forklaring
vedlagt kontoutskriften!
• lurer du på noe i forhold til kontoutskriften, kontakt Kundeservice i spareBank 1 livsforsikring på telefon 21 02 81 98.
• Ønsker du råd om pensjonssparing, kontakt en rådgiver i din lokale spareBank 1-bank, sparebanken pluss eller swedbank.
• For annen informasjon gå inn på spare- og pensjonstjenesten - www.livogpensjon.no.
Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.
produsert av spareBank 1 livsforsikring as.
ansvarlig redaktør: Hannah Ruud - hannah.ruud@sparebank1.no. i redaksjonen: Margrete uhre, Christian Brosstad, sissel grieg viig, Marianne sjøseth, Christina vollevik larsen
og eivinn løvseth. Redaksjonen avsluttet: 25.06.2009. Redaksjonen tar forbehold om eventuelle feil. layout: jonathan allworthy. trykk: strålfors as.
Distribueres sammen med kontoutskrift for innskuddspensjon med investeringsvalg.
12 | auGuST 2009