Rektorskolen - hva er viktig ved skoleledelse og hvordan fremstå som en god skoleleder sett fra UiO/ILS' ståsted?

1. Rektorskolen – et nasjonalt
utdanningstilbud for rektorer
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
Skoleforum, 18. februar 2010
Marit Aas

2. • Rektorskolen - hva er viktig ved
skoleledelse og hvordan fremstå
som en god skoleleder sett fra
ILS/UiO’s ståsted?

3. Fakta om ILS sin Rektorskole
• ILS har i 2010 60 studenter som går på
Rektorskolen, fordelt på to grupper.
Studentene kommer fra hele landet, fra
ulike skoleslag og fra små og store
skoler.
• Prosjektleder for Rektorskolen er
førsteamanuensis Marit Aas.
• E-post: marit.aas@ils.uio.no
• Tlf.: 22 84 49 18
• For mer informasjon se:
http://www.ils.uio.no/

4. Dramatisk økning i mobbing
på skoler

5. Provosert av "Klasse 10 B”
Debatt | 26.01.2010 | Av: Tidligere lærer
Jeg blir stadig provosert når jeg ser 10b.
• Et eksempel er hvordan det legges opp til frivillig
leksehjelp på kveldstid. Et annet eksempel, er tilbudet fra
matematikklæreren om regnekvelder for foreldre, hver
gang de starter med et nytt tema.
• Jeg er redd for signalene dette gir. Hvilke forventninger
sitter foreldre igjen med, etter å ha sett dette
programmet?
• Synes programmet legger for liten vekt på at dette blir
resultatet om skolen får ubegrenset med ressurser.

6. TVNorge: Blanke ark
Håvard på «Mest sexy»-liste
10.11.09 av Lillian Vatnøy
Håvard Tjora er kåret til en av Norges mest
sexy menn. Det tar han med et smil.
Suksess for elevene
23.10.09 av Lillian Vatnøy
Siste episode: Resultatene i Blanke
ark skal måles – se den
oppsiktsvekkende avslutningen!
Søndag møter du lærer Håvard i
nettmøte.

7. Mange land lykkes bedre enn Norge med sosial
utjevning i utdanningssystemet
Det er et potensial for forbedring i vårt system.
Det er store forskjeller i kompetanse elever og
studenter får i utdanningssystemet, og dermed de
mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i
samfunnslivet. Manglende grunnleggende
ferdigheter i grunnskolen fører til større
sannsynlighet for frafall i videregående opplæring.
Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og etnisk
bakgrunn ser ut til å ha betydning. Regjeringen vil
arbeide for sosial utjevning, og skolen spiller en
viktig rolle. St. mld. 16 (2006 – 2007), s. 8
”Regjeringen er imidlertid bekymret for at
kvaliteten på viktige områder av
grunnopplæringen ikke er god nok. Det er
spesielt alvorlig at elevenes ferdigheter
svekkes, samtidig som kravene til kompetanse
øker (…)” St.mld. 31 (2007-2008), s. 6

8. God ledelse = god skole

9. Hvordan kan skoleledere
utvikle kompetanse?
• Kompetansepolitikken har de siste 20 årene
vært preget av markedsorientering,
nyliberal politikk og forventninger om økt
effektivitet på alle områder.
• Diskusjonen står om hvorvidt kompetanse
skal oppfattes kun som individuelle
ferdigheter som kan trenes, eller om vi kan
se kompetanse som noe som kan utvikles i
profesjonelle fellesskap.

10. • Individfokus kan føre til at problemer
som har sitt opphav i sosiale (makt)
strukturer reduseres til spørsmålet om
individuell evne.
• Hvis kompetanse oppfattes kun som
individuelle ferdigheter, må hver enkelt
bære ansvaret for egen mislykkethet.
• For at skoleledere skal ha nødvendig
tillit, må en ha faglig trygge og
argumentasjonssterke ledere som har et
bevisst forhold til hva det vil si å kunne
handle innen sitt ansvarsområde.

11. Erfaring Informasjon
Innsikt Kunnskaps-
bygging
Fellesskap
Individ
Jfr. Wells 1999:85

12. Generelt om programmet
• Bygger på anerkjent teori
om styring, ledelse, læring
og organisasjonsutvikling
knyttet til ledelse av skolen
• Forskningsbasert
• Erfaringsbasert
• Kombinasjonen gir grunnlag
for egenutvikling

13. Emne 1: Styring og
administrasjon
• Skolens
samfunnsoppdrag
• Forvaltning, skole og
forholdet til
offentligheten
• Internforvaltning og
ansvarsformer
• Styringsnivåer og bruk
av styringsmidler

14. Emne 2: Organisasjon og
ledelse
• Skolen som organisasjon
• Utvikling og læring i organisasjonen
• Veiledning av medarbeidere
• Strukturelle og kulturelle trekk ved
organisasjoner
• Kommunikasjon og beslutninger i
organisasjonen
• Mediehåndtering
• Rektor som teamleder og
teamutvikler

15. Emne 3: Faglig ledelse,
elevenes læringsresultater og
læringsmiljø
• Skolens kjerneoppgaver og
lederutfordringer
• Skole – og kompetanseutvikling
• Undervisning og veiledning
• Evaluering og kvalitetsutvikling

16. Kunnskapsbygging skjer
gjennom:
• Gruppedrøftinger på og mellom
samlinger
• Lesing og drøfting av
pensumlitteratur
• Bruk av case
• Individuell coaching i gruppe
• 6. arbeidskrav med individuell
veiledning
• Eksamen, prøveforelesning

17. Fra teori til praksis
• Foredrag fra Tom Christensen om NPM
og moderne styringsformer
• Drøfting i basisgrupper der det lages
argumentasjon for hvordan
styringsprinsippene i NPM kan bidra til
styrking av kvalitet i skolen
• Gruppene møter fire forskjellige
rådmenn som har ulike syn på
resultatstyring, målstyring….

18. Stilltiende aksept av dårlig
undervisning
• Sammen med Irland utmerker Norge seg klart ved at nesten 60
prosent har svart bekreftende på påstanden: ”Dårlig arbeid blir
tolerert ved denne skolen”.
• I hvilken grad er TALIS-undersøkelsens resultater i samsvar
med den virkeligheten dere kjenner?
• I hvilken grad mener dere dette funnet har noen betydning for
utvikling av kvaliteten i norsk skole?
• Hvilke tiltak kan henholdsvis skoleeier og rektor iverksette for
eventuelt å endre graden av toleranse for dårlig undervisning?

19. Modeller fra
fjernsynsprogrammer. Hva gjør de?
• I det siste året har vi kunnet følge med på tre
fjernsynsprogrammer om skole: ”Blanke ark”, ”Lærerne” og
”Klasse 10b”.
• I hvilken grad har disse programmene påvirket ”agendaen” ved
deres skole/kommune?
• I hvilken grad bidrar slike programmer til utvikling av norsk
skole?
• På hvilken måte kan skoleeier/rektorer utnytte det fokuset
media setter på skolen i sitt kvalitetsutviklingsarbeid?

20. Coachingrunde 1
• Før denne dagen har alle deltakerne
gjennomført en strukturert intervjurunde
med sentrale kolleger på skolen. Oppgaven
deles ut på neste samling
• Problemstillinger fra dette ”lederspeilet”
bearbeides under coaching-prosessen

21. Coachingrunde 2
• Før denne samlingen har deltakerne fylt
ut en preferansetest. JTI
• Resultatene fra preferansetesten
bearbeides under coachingdagen
• Vi vurderer å erstatte JTI med en
mellom-europeisk rektor-profil. Denne
vurdering blir gjennomført i løpet av
vinteren

22. Studentutsagn
etter 1. samling
• Jeg leverer mitt refleksjonsnotat slik jeg hadde
skrevet det i forkant av studiet da det er dette jeg
synes det skal bli spennende å se på etter et år. Det
var to fantastiske dager dere tok oss med på denne
uken, og jeg gleder meg allerede til neste samling.
Allerede i dag kunne jeg starte å bruke noe av det
jeg har med meg etter samlingen, og det er så
utrolig deilig å se nytten av det man er ute for å
lære noe om.
• Inntil vi "snakkes" får dere ha det riktig så bra
• Hilsen R.