1. Sammendrag av masteroppgave;
Smarte strømmålere(AMS) og forbrukeratferd. Er det sannsynlig at norske
forbrukere vil endre strømforbruk ved innføring av AMS-måler?
De norske nettselskapene er pålagt av NVE å installere smarte strømmålere(AMS) hos
alle sine forbrukere innen 1.1 2019. Dette vil gi tilnærmet sanntidsoversikt over
strømforbruket, noe som gir nettselskapene bedre oversikt over nettkapasitet og
forbrukeren bedre oversikt over forbruket. Forbrukerne vil da kunne betale tilnærmet
sanntidspris og det er forventet at forbrukeren vil endre sitt forbruk etter den
varierende pris som finnes på strøm. Jeg analyserte om denne forventningen ble støttet
av forskning.
Norge produserer mer enn nok strøm, men det ujevne forbruksmønsteret med
forbrukstopper morgen og ettermiddag er en utfordring for det relativt svake norske
strømnettet. Det er dermed ønskelig at forbrukerne bidrar med forbrukstilpasning og
flytting av forbruk for å redusere forbrukstoppene. Smarte strømmålere er en
forutsetning for å kunne integrere forbrukerne i det fremvoksende fleksible og smarte
strømnettet. Her har forbrukerne en mer aktiv rolle og det er ønskelig med en utvikling
mot et jevnere strømforbruk.
I oppgaven analyserte jeg effekten av de ulike tradisjonelle forbrukstilpasnings
tiltakene; informasjon, prisincentiv og automatisert laststyring. Jeg har i tillegg vurdert
beslutningsarkitekturens betydning, forbrukernes aksept av forbrukstilpasnings
tiltakene og ulike forbrukergruppers holdning til strømforbruk. Dette er gjort gjennom
en omfattende litteraturstudie av nasjonal og internasjonal forskning, hvor jeg har
analysert funnene opp mot den norske situasjonen og kommet frem til noen
anbefalinger for hvordan man mest effektivt kan flytte topplast i Norge.
Det viser seg at installasjon av den smarte strøm måleren (AMS) ikke kommer til å endre
forbrukeratferd i seg selv. AMS-måleren er kun en mulig-gjører for de ulike
forbrukstilpasningstiltakene som kan bidra til endret forbrukeratferd og toppflytting.
Jeg har først sett på studier av ulike informasjonsintervensjoner, hvor man kan se at
forhåndsgitt informasjon gir økt kunnskap hos forbrukeren, mens de i liten grad fører til
atferdsendring i seg selv. Jo mer spesifikk og detaljert informasjonen er, desto større
effekt får den. Informasjon om strømforbruk kan gis gjennom ulike typer display som
viser forbruk og det viser seg at man kan oppnå en strømsparings effekt på mellom 2-5
%. Disse strømsparingseffektene ser ut til å være overflyttbare til toppflytting, hvis det
er det som er i fokus, i de få studiene som er gjort på dette. Av de ulike displayene,
utmerker det såkalte ”ambient” display seg som det som har størst effekt i å varsle
mellom høy og lav periode. Dette er et intuitivt display som formidler uten tall, men
viser høy/lav periode eller forbruk ved hjelp av farge. Dette virkemiddelet bør vurderes
i Norge.
Et annet virkemiddel som er mye brukt for å påvirke strømeffekt er prisincentiver. Den
norske strømprisen er delt i to; strømpris betalt til strømselskapet og nettleiepris betalt
til nettselskapet. Det er knyttet stor forventning til dette virkemiddelet, men det viser
seg at ulike tidsdifferensierte pristariffer på strøm trolig har liten effekt i Norge, da vi
har nok strømproduksjon og overføringskapasitet slik at den norske strømprisen
generelt er lav og jevn. Strømprisen vil følgelig ikke reflektere begrensningene i et svakt

2. distribusjonsnett og man vurderer derfor ulike prisdifferensierte nettleietariffer i Norge,
som designes slik at bruk i forbrukstoppene blir dyrere. På den måten søker man å gi
forbrukerne incentiv til å flytte forbruk fra forbrukstoppene morgen og ettermiddag til
lavforbruksperiodene. Priselastisiteten til forbrukerne i Norge blir funnet til å ligge på -
0.02 og substitusjonselastisiteten er ikke signifikant, dermed er det ikke mye forbruk et
prisincentiv alene vil klare å flytte på. Forbrukeren selv hevder prisincentiv er det som
må til for at de skal endre atferden, men forskning viser at det kun er en liten andel av
forbrukerne som er prisbevisste og vil reagere på incentiver.
Det tredje virkemidlet jeg har analysert kalles automatisert laststyring. Her styrer
nettselskapene i større grad strømforbruket til forbrukerne gjennom å slå på å av
last/kurs/apparater. Norge er et av de landene i verden som bruker mest elektrisitet per
innbygger og 75% av strømforbruket går til vann- og romoppvarming. Denne
oppvarmingen er relativt fleksibel og kan tåle å bli stengt i kortere perioder. Dess større
strømlast som styres og fjernutkobles , dess høyere reduksjon i forbrukstoppene får vi.
En varmtvannstank kan være et formålstjenlig apparat å forta fjernutkobling på, samt
nye ”effektslukere” som elbilladere.
Det ser ut som automatisert fjernstyrt lastkobling sammen med en nett-tariff med to-
periode prising (lav pris i lavperioden og høy pris i forbrukstoppen), er det som klarer å
flytte forbrukstoppene mest effektivt. Studier viser at vi da kan forvente en
topplastreduksjon på 1 kWh/h tilsvarende 38% av strømforbruket. Studier av
nettleietariff hvor nettleieprisen varierer sammen med spottprisen og man har installert
automatisert laststyring oppnår 0,5 kWh/h i toppflytting, tilsvarende 19% av
strømforbruket. Studier av effektbasert nettleie hvor man betaler et grunnbeløp, valgfri
mengde abonnert effekt og dyr pris over abonnert effektgrense viser å gi toppflytting på
5%. Dette tyder på at det er de enkleste tariffregimene sammen med automatisert
laststyring, som oppnår mest effekt.
Undersøkelser viser at forbrukeraksept for laststyring er mellom 12-90%, med høyere
akseptrate hos yngre og hos forbrukere med mer kunnskap og erfaring med laststyring.
Jeg har sett på hvordan forbrukernes beslutningssituasjon kan tilpasses slik at
sannsynligheten for aksept av automatisert laststyring blir høyere. Det viser seg at
forbrukerne er mottakelig for et lite ”dult” (nudge) i retning mot smarte strømnett.
”Standardregelen” med ”velg -vekk” arkitektur har vist seg å være et nyttig verktøy for å
få forbrukerne til å akseptere installering av smart nett utstyr i hjemmene sine. Det å
gjøre installasjon av automatisert laststyring til ”standard”, i stedet for å be om
installasjon og la de som ikke vil ha utstyret ha muligheten til å ”velge-vekk”, økte
akseptraten med hele 60-78% i en studie.
De internasjonale studiene viser at informasjon og utdanning har en større effekt på
laststyring enn prisvariasjon i tidsvariabel tariff. Forbrukeren selv hevder at pris
motiverer mest til atferdsendringer, derfor er muligheten til å spare penger trolig en
”mulig-gjører” for å få forbrukerne engasjert, men studier viser at det ikke er dette
virkemidlet som faktisk får dem til å endre atferd. Det virkemidlet som får til
toppflytting er automatisert lastflytting. Dermed bør nettselskapene legge til rette for
automatisert laststyring, helst som ”standard” løsning med en ”velg-vekk” mulighet.
Oppsummert kan man si at toppflytting oppnås ikke ved en innstallering av de smarte
strømmålerne. For å oppnå dette må man i tillegg tilrettelegge for automatisert

3. laststyring, som bør presenteres som en ”standardløsning”, med en mulighet for å
”velge-vekk”. Informasjon er viktig for å få opp engasjementet og det må presenteres
sammen med en priskompensasjon for å få forbrukerne til å delta. Ønsker man å
maksimere toppflyttingen kan man i tillegg vurdere ”ambiente/intuitive” display.