Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

2010
Strategisk næringsselskap
for Tromsøregionen

Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010
INNHOLD
1. Forord ................................
2. Tromsøregionen................................
3. Bakgrunn ................................
3.1 Tromsø kommune
3.2 RDA-styret................................
4. Utredningen................................
Effektmål................................
Prosjektmål................................
Delmål ................................
Organisering................................
Aktiviteter ................................
5. Interessentanalyse ................................
6. Organisasjoner i andre byer
6.1 Bodø - Team Bodø KF
6.2 Grenland - Vekst i Grenland
6.3 Narvik - Futurum
6.4 Bergen ................................
6.5 Trondheim................................
6.6 Oslo................................
6.7 Stavanger ................................
6.8 Kristiansand................................
6.9 København ................................
7. Kvalitativ og kvantitativ undersøkelse
7.1 Kvalitativ undersøkelse
7.2 Kvantitativ undersøkelse
7.2.1 Svakheter ved den kvantitative undersøkelsen
8. Resultater ................................
8.1 Hva skal til?................................
8.2 Skal / skal ikke?................................
8.3 Oppgaver for et selskap
8.3.1 Arealer ................................
8.4 Organisering av selskap
8.5 Finansiering................................
8.6 Geografisk nedslagsfelt
9. Alternative selskapsmodeller
9.1 Modell 1................................
9.2 Modell 2................................
9.3 Modell 3................................
10. Konklusjon................................
10.1 Anbefaling................................
11. Vedlegg 1 – Kartlegging av eksisterende aktivitet
om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010
................................................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................................................
Tromsø kommune................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................................................
................................................................................................................................
asjoner i andre byer................................................................................................
Team Bodø KF................................................................................................
Vekst i Grenland................................................................................................
Futurum................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
Kvalitativ og kvantitativ undersøkelse................................................................................................
Kvalitativ undersøkelse................................................................................................
Kvantitativ undersøkelse – næringslivets innspill................................................................
Svakheter ved den kvantitative undersøkelsen................................................................
................................................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
Oppgaver for et selskap................................................................................................
................................................................................................................................
Organisering av selskap ................................................................................................
................................................................................................................................
Geografisk nedslagsfelt................................................................................................
Alternative selskapsmodeller................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
................................................................................................................................
Kartlegging av eksisterende aktivitet................................................................
Side2
..................................................................3
..............................................................................4
............................................................8
...............................................................8
...........................................................................10
....................................................................................12
..........................................................12
.....................................................................................12
...............................................................12
...................................................................................12
.......................................................13
......................................................................14
....................................................................................15
.....................................................................................15
.........................................................................15
..............................................................15
...................................................................................15
...........................................................................16
.........................................................16
.............................................................................17
........................................................................17
..........................................................................17
...............................................................18
.................................................................................18
............................................................18
............................................................18
........................................................20
.........................................................................20
.................................................................21
.................................................................................24
.............................................................................26
................................................................................28
........................................................................29
..................................................................................30
.................................................................................32
................................................................................32
................................................................................32
................................................................................33
................................................................................34
............................................................................34
..................................................................38

1. FORORD
Styringsgruppen for utredning av et strategisk næringsselskap
sitt arbeid. Arbeidet ble startet opp høsten 2009, og avsluttet i mars 2010
Tromsø, og med egeninnsats fra de enkelte medlemmene av styringsgruppen.
Styringsgruppen ønsker å takke de u
prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen.
Tromsø, 10. mars 2010
Leder Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøre
Arne Eidsmo, regiondirektør NHO Troms
Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune
Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune
Thomas K. Føre, rådgiver i Norinnova
Styringsgruppen for utredning av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen legger med dette fra
sitt arbeid. Arbeidet ble startet opp høsten 2009, og avsluttet i mars 2010. Arbeidet er finansiert av RDA
, og med egeninnsats fra de enkelte medlemmene av styringsgruppen.
Styringsgruppen ønsker å takke de ulike aktørene som har brukt av sin tid til å besvare spørsmål fra
direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen
egiondirektør NHO Troms
Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune
Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune
Føre, rådgiver i Norinnova
Side3
for Tromsøregionen legger med dette fram
. Arbeidet er finansiert av RDA-
like aktørene som har brukt av sin tid til å besvare spørsmål fra

2. TROMSØREGIONEN
Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord,
Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. M
spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker
fra hele verden.
Tromsøregionen er en meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig
opplever regionen at nyskapings
skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskni
Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer.
Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål:
Tromsø-regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap,
eksisterende kompetanse og ressursmangfold utnyttes i et aktivt samspill
I forbindelse med arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsøregionen,
av kommunene i regionen. Den gir
Graf 1: Næringssammensetning i kommunene i regionen (IRIS 2007)
Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen.
Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene
Troms og Finnmark, hvor over 40 prosent av de syssels
tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med
spredt bosetting relativt flere sysselsatte enn tett befolkede områder.
Offentlig sektor sysselsetter mange kvinner
Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid.
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
TROMSØREGIONEN
Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord,
Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Med nærmere 90 000 innbyggere er regionen mangfoldig, dynamisk og
meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig
opplever regionen at nyskapings- og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å
skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskning og utvikling i regionen.
regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap,
eksisterende kompetanse og ressursmangfold utnyttes i et aktivt samspill
I forbindelse med arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsøregionen, utførte
. Den gir følgende bilde av hvilke ulike næringer som står for sysselsettingen:
: Næringssammensetning i kommunene i regionen (IRIS 2007)
Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene
Troms og Finnmark, hvor over 40 prosent av de sysselsatte er ansatt i offentlig forvaltning. For å
spredt bosetting relativt flere sysselsatte enn tett befolkede områder. Dette kan forklare noe av vektin
sysselsetter mange kvinner - i kommunene er 75 prosent av de sysselsatte kvinner.
Side4
Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen,
mangfoldig, dynamisk og
meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig
og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å
ng og utvikling i regionen.
regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap,
utførte IRIS i 2007 en analyse
følgende bilde av hvilke ulike næringer som står for sysselsettingen:
Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene har
atte er ansatt i offentlig forvaltning. For å
Dette kan forklare noe av vektingen.
er 75 prosent av de sysselsatte kvinner.
Offentlig
forvaltning
Tjenesteyting
Finans og
eiendom
Transport og
komm.
Varehandel
Bygg og anlegg
Kraft og vann

Veksten i offentlig sektor det siste tiåret har h
undervisning.
Tallene er brutt ned på hvilke
tall:
Graf 2: Sysselsetting på sektorer (IRIS 2007)
Tallene viser at kommunal forvaltning står meget sterkt i regionen, og at
statlig forvaltning, som sysselsetter om lag 25 %.
offentlig sektor for å sikre sysselsetting, samti
Privat sektor gir ikke et entyd
Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer
Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe
svakere i Karlsøy og Kvænangen.
En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende:
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
tor det siste tiåret har hovedsakelig knyttet seg til helse og omsorg
Tallene er brutt ned på hvilke ulike typer av offentlig sektorer som står for sysselsettingen
: Sysselsetting på sektorer (IRIS 2007)
kommunal forvaltning står meget sterkt i regionen, og at Tromsø
statlig forvaltning, som sysselsetter om lag 25 %. Dette gir et bilde av en region som er avhengig av
offentlig sektor for å sikre sysselsetting, samtidig gir denne sektoren betydelige oppdrag til privat sektor.
rivat sektor gir ikke et entydig bilde av hvilke næringer som er dominerende. Skjervøy, Lyngen og
Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer
svakere i Karlsøy og Kvænangen.
Side5
ovedsakelig knyttet seg til helse og omsorg samt
står for sysselsettingen, og gir følgende
Tromsø samtidig er avhengig av
gir et bilde av en region som er avhengig av
lige oppdrag til privat sektor.
ig bilde av hvilke næringer som er dominerende. Skjervøy, Lyngen og
Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer for
Privat sektor og
offentlige foretak
Kommunal
forvaltning
Fylkeskommunal
forvaltning
Statlig forvaltning

Figur 3: Sysselsetting i kunnskapsintensive næringer i regionen (IRIS 2007)
Dette er næringer hvor formell kunnskap er viktig innsatsfaktor.
næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel
kommer Skjervøy også godt ut sammenlignet med de øvrige kommunene.
Kvænangen har færre enn 2 % sysselsatt hvor formalkompetansen er høy.
Regionens næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter
med hovedkontor i området
2010 K1 Tromsø Balsfjord
I alt 5682
Ingen ansatte 3107
1-4 ansatte 1267
5-9 ansatte 578
10-19 ansatte 355
20-49 ansatte 263
50-99 ansatte 63
100 - 249 ansatte 42
250 ansatte + 7
Tabell 1: Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB
Det er 8 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte,
oftest innenfor jordbruk, skogbruk og fiske.
selskapene registrert i regionen har færre enn ti ansatte.
0 %
2 %
4 %
6 %
8 %
10 %
12 %
14 %
Sysselsetting i kunnskapsintensive næringer i regionen (IRIS 2007)
næringer hvor formell kunnskap er viktig innsatsfaktor. Tallene synliggjør stor variasjon i
næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel
kommer Skjervøy også godt ut sammenlignet med de øvrige kommunene. Storfjord, Kåfjord og
Kvænangen har færre enn 2 % sysselsatt hvor formalkompetansen er høy.
Regionens næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter, og vi har få virks
med hovedkontor i området.
Balsfjord Nordreisa Lyngen Karlsøy Skjervøy Kåfjord
649 528 360 353 309 248
431 273 216 253 176 152
130 151 80 61 70 56
37 49 33 19 28 25
27 28 18 10 21 7
17 21 9 9 12 7
7 4 4 1 1 1
0 1 0 0 1 0
0 1 0 0 0 0
Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB
500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte,
innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. 22,5 % av foretakene har mellom 1
selskapene registrert i regionen har færre enn ti ansatte.
Side6
Tallene synliggjør stor variasjon i
næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kunnskapsnæringer. Her
Storfjord, Kåfjord og
, og vi har få virksomheter
Storfjord Kvænangen
197 179
103 110
54 43
20 13
12 8
7 4
1 1
0 0
0 0
Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB
500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte,
22,5 % av foretakene har mellom 1-4 ansatte. 85 % av

Dette gir et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet
sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt.
Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tro
innvirkning på næringslivets dynamikk
samarbeider med næringslivet
et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet
Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tro
innvirkning på næringslivets dynamikk, innovasjonstakt, samfunnsansvar og hvordan det offentlige
med næringslivet i de to byene.
Side7
et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet. Hvis vi
Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tror vi har ulik
og hvordan det offentlige

3. BAKGRUNN
Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for
Tromsøregionen. Vi skal i det følgende skissere de
TROMSØ KOMMUNE
Etablering av et strategisk næringsselskap har sin bakgrunn i rapporten
til Tromsø kommune 21. mars 2006. Utvalget bak rapporten
for å heve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner:
o Promotere byen og regionen som etableringssted og samarbeidspartner
o Bidra til å trekke ny- og framtidsrettet virksomhet til regionen
o Initiere prosjekter hvis omfang og/elle
institusjoner
o Utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk (alliansebygging)
o Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer
o Skape økt samhandling mellom FOU
Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede
grunnlaget for etablering av et regionalt utviklingsselskap.
Utviklingsselskap AS”, framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og
hvilke mål det skal nå:
Figur 1: Oppgaver for et strategisk næringsselskap (Bedriftskompetanse 2007)
I rapporten presiseres det at de tre viktigste parametere for et nærin
Tromsøregionen. Vi skal i det følgende skissere de ulike initiativene.
Etablering av et strategisk næringsselskap har sin bakgrunn i rapporten ”Vilje til handling”, som ble avgitt
til Tromsø kommune 21. mars 2006. Utvalget bak rapporten foreslår et utviklingsselskap som virkemiddel
ve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner:
Promotere byen og regionen som etableringssted og samarbeidspartner
og framtidsrettet virksomhet til regionen
Initiere prosjekter hvis omfang og/eller karakter krever samarbeid på tvers av sektorer og
Utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk (alliansebygging)
Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer
Skape økt samhandling mellom FOU-institusjonene, investormiljøer og næringslivet
grunnlaget for etablering av et regionalt utviklingsselskap. I utredningen ”Tromsøregionens
framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og
: Oppgaver for et strategisk næringsselskap (Bedriftskompetanse 2007)
I rapporten presiseres det at de tre viktigste parametere for et næringsselskaps suksess er:
Side8
”Vilje til handling”, som ble avgitt
foreslår et utviklingsselskap som virkemiddel
ve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner:
r karakter krever samarbeid på tvers av sektorer og
Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer
jonene, investormiljøer og næringslivet
I utredningen ”Tromsøregionens
framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og
gsselskaps suksess er:

1. selskapets legitimitet som utviklingsarena
2. klare mål og oppgaver
3. tilstrekkelige ressurser til å realisere målene
Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet:
1. Kommunestyret ønsker
regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale
bidrag.
2. Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om hva
regionalt utviklingsselskap med hensyn til funksjon og arbeidsoppgaver.
3. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø
regionen.
4. Regionrådene i Nord-Troms og Tromsø/inte
inviteres til å delta.
5. Det bevilges inntil 350 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712
arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen.
6. Rådmannen gis fullmakt ti
kontrahering av nødvendig prosjektledelse og utredningskompetanse. Plan
referansegruppe for det videre arbeidet.
7. Arbeidet med å få etablert et regionalt næri
bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret.
8. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret.
Sommeren 2007 inviterte r
til å delta i arbeidet med en strategi
Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen
samt Nord-Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008
og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende
vedtak ble fattet:
1. Den strategiske næringsplanen for Tromsø
næringslivet og kommunene i regionen
2. Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene
med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet.
3. Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til
som RDA-styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført.
4. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø
kommune. Møtet bør være så tidlig som mulig i februar/mars.
I Tromsø kommune har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet
(www.tromso.kommune.no)
o Øverste politiske leder
o Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for
enhetenes arbeid
o Byutvikling: Kommunens
byggesaker samt kart- og oppmålingssaker)
o Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføri
kommunens byggeprosjekter
o Innkjøpskontoret: Forestår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester.
o Kemneren: Skatter og avgifter
o Kultur og idrett: Kommunens samordnende kulturenhet
o Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan
kommunen samt generelt næringsretta arbeid
o Servicetorget: Framskutt servicetilbud overfor næringsliv og innbyggere
o Vann og avløp: Ansvar for anlegg og drift av kommunens vann
selskapets legitimitet som utviklingsarena
tilstrekkelige ressurser til å realisere målene
å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et
Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om hva som bør være grunnlaget for et
regionalt utviklingsselskap med hensyn til funksjon og arbeidsoppgaver.
Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø
Troms og Tromsø/interesserte kommuner og næringsforeninger i regionen
000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712
arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen.
Rådmannen gis fullmakt til å organisere arbeidet med utvikling av den strategiske næringsplanen samt
kontrahering av nødvendig prosjektledelse og utredningskompetanse. Plan-
referansegruppe for det videre arbeidet.
Arbeidet med å få etablert et regionalt næringsselskap og utarbeidingen av en strategisk næringsplan
Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret.
Sommeren 2007 inviterte rådmannen og plan- og næringssjefen i Tromsø kommune følgende kommuner
til å delta i arbeidet med en strategisk næringsplan for Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen,
Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008
Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom
næringslivet og kommunene i regionen i årene framover.
Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene
med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet.
Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til
styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført.
Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø
kommune. Møtet bør være så tidlig som mulig i februar/mars.
har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet
(www.tromso.kommune.no):
Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for
Byutvikling: Kommunens faginstans for saker knyttet til plan- og bygningsloven (plan
og oppmålingssaker)
Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføri
kommunens byggeprosjekter
restår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester.
Kemneren: Skatter og avgifter
Kultur og idrett: Kommunens samordnende kulturenhet
Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan
nen samt generelt næringsretta arbeid
Servicetorget: Framskutt servicetilbud overfor næringsliv og innbyggere
Vann og avløp: Ansvar for anlegg og drift av kommunens vann- og avløpsnett
Side9
å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et
som bør være grunnlaget for et
Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø-
resserte kommuner og næringsforeninger i regionen
000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 – 3250 – 84010) til
l å organisere arbeidet med utvikling av den strategiske næringsplanen samt
- og næringskomiteen er
ngsselskap og utarbeidingen av en strategisk næringsplan
Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret.
og næringssjefen i Tromsø kommune følgende kommuner
næringsplan for Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen,
Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008,
regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom
Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene
Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til etter at utredningen
styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført.
Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø
har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet
Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for samordning av
og bygningsloven (plan-, delings- og
Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføring av
restår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester.
Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan- og utviklingsarbeid i
og avløpsnett

Plan og næring har følgende oppgaver
o Utarbeide overordnede planer og
o Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger)
o Kontakt med utviklingslagene
o Landbruks- og naturressursforvaltning
o Utviklingsaktør og kontrollorgan for
o Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet
o Arealforvaltning i kommunens landbruks
o Saksbehandling etter: Jordloven, Konsesjonsloven, Odelsloven,
o Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad
o Ansvar for å ivareta vedtak i henhold til lov om
o Sekretærfunksjon for miljø
områdemidler for miljø
o Følge opp handlingsplan for miljø
o Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet
o Holde kontakt med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen
o Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har
kreative og innovative ideer
o Forvatning av næringsfond
Ovenstående oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den
forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta
næringslivets interesser på ulike områder.
En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og
forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av
oppgavene er utviklingsorientert
eller knyttes an til nettverksaktiviteter mellom offentlig og privat sektor.
3.2 RDA-STYRET
Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for
Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet:
”RDA-styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap”
Saken ble behandlet på nytt
1. Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med
fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord
2. Et slikt selskap bør kunne bygge videre på tankegan
3. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken
og fremme den for RDA-
Det er RDA-styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og
funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal
behandles.
I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt
tatt en rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i
Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på
manglende samordning, koordinering og internasjonal
I sak 20/09 behandlet i RDA
lan og næring har følgende oppgaver:
Utarbeide overordnede planer og samordne planarbeidet i kommunen
Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger)
utviklingslagene, næringsforeninger og bydelsråd
og naturressursforvaltning basert på riks-, region- og lokalpolitiske re
Utviklingsaktør og kontrollorgan for landbruksnæringen
Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet
Arealforvaltning i kommunens landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF
Saksbehandling etter: Jordloven, Konsesjonsloven, Odelsloven, Skogbruksloven og Forpaktningsloven.
Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad
Ansvar for å ivareta vedtak i henhold til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
miljø-, transport- og energikomiteen og saksbehandling knyttet til
midler for miljø.
handlingsplan for miljø og ivareta arbeidet med Lokal agenda 21
Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet
med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen
Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har
kreative og innovative ideer (pilotprosjekt fram til mai 2010)
Forvatning av næringsfond
de oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den
næringslivets interesser på ulike områder. Samordning og koordinering av aktiviteter mangler.
oppgavene er utviklingsorientert, som eksempelvis omdømmebygging, markedsføring, klyngeutvikling
nettverksaktiviteter mellom offentlig og privat sektor.
styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap”
Saken ble behandlet på nytt i møte 27.02.09 i sak 20/09 med følgende vedtak:
Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med
fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord
Et slikt selskap bør kunne bygge videre på tankegangen og ideene rundt ”Tromsø capacity”.
Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken
-styret.
styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og
n rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i
samordning, koordinering og internasjonalisering.
I sak 20/09 behandlet i RDA-styret, understrekes det i saksframlegget at følgende spørsmål bør besvares:
Side10
Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger)
og lokalpolitiske retningslinjer
Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet
og friluftsområder (LNF-områder)
Skogbruksloven og Forpaktningsloven.
Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad
tmark og vassdrag
og saksbehandling knyttet til
og ivareta arbeidet med Lokal agenda 21
Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet
med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen
Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har
de oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den
dinering av aktiviteter mangler.
som eksempelvis omdømmebygging, markedsføring, klyngeutvikling
styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap”
ende vedtak:
Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med
fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord-Norge.
gen og ideene rundt ”Tromsø capacity”.
Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken
styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og interessenter, analysere
n rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i
styret, understrekes det i saksframlegget at følgende spørsmål bør besvares:

o Hvilke hull skal fylles?
o Hvem har behov for tjenestene?
o Hva fungerer godt nok i dag
o Hvilke prekære arbeidsoppgaver er det
o Hva skal være selskapets primære aktiviteter til å begynne med?
o Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet?
o Og hvem vil være eier/eierne av et slikt selskap?
Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk
næringsselskap i Tromsøregionen.
Hvem har behov for tjenestene?
Hva fungerer godt nok i dag uten et strategisk næringsselskap?
Hvilke prekære arbeidsoppgaver er det ingen som pr i dag har et hovedansvar for?
Hva skal være selskapets primære aktiviteter til å begynne med?
Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet?
r/eierne av et slikt selskap?
næringsselskap i Tromsøregionen.
Side11
som pr i dag har et hovedansvar for?
Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet?

4. UTREDNINGEN
Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende
EFFEKTMÅL
Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige
aktører og FoU-miljø.
PROSJEKTMÅL
Prosjektet skal innhente og sammenfatte fakta
vidt det er behov for et strategisk næringsselskap i Tromsø
finansieringsmodeller for opprettelse og drift skal beskrives.
DELMÅL
o Sammenfatte informasjon om hvilken utvikling som har
o Skissere hva andre byer har gjort
o Gjennomføre en interessentanalys
o Undersøke hvilke næringsutviklingsoppgaver som utfør
o Skissere mulige arbeids
o Framheve utfordringer og muli
o Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skis
inntektsgrunnlag
ORGANISERING
Arbeidet ble organisert som følger:
Figur 2: Prosjektorganisering
Styringsgruppe har hatt fem møter, og har bestått av
Næringsforeningeni Tromsøregionen v/styreleder
Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende
Prosjektet skal innhente og sammenfatte fakta- og fagbasert informasjon og gi en anbefaling om
vidt det er behov for et strategisk næringsselskap i Tromsø-regionen på kort og lang sikt. Realistiske
finansieringsmodeller for opprettelse og drift skal beskrives.
Sammenfatte informasjon om hvilken utvikling som har funnet sted de siste fem
Skissere hva andre byer har gjort og hvordan dette er finansiert
Gjennomføre en interessentanalyse knyttet til et næringsselskap
Undersøke hvilke næringsutviklingsoppgaver som utføres i dag og hvem som gjør dette
Skissere mulige arbeids- og ansvarsområder for et selskap
Framheve utfordringer og muligheter ved selskapsorganisering
Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skis
Arbeidet ble organisert som følger:
: Prosjektorganisering
har hatt fem møter, og har bestått av:
Prosjekteier:
Næringsforeningeni Tromsøregionen v/styreleder
Pål Wilhelmsen
Styringsgruppe:
Leder Grete Kristoffersen
Arne Eidsmo
Gøril Bertheussen
Hogne Eidissen
Thomas K. Føre
Prosjektleder:
Konsulentfirmaet Sjurelv
Side12
Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende målsettinger:
og fagbasert informasjon og gi en anbefaling om hvor
regionen på kort og lang sikt. Realistiske
funnet sted de siste fem årene
es i dag og hvem som gjør dette
Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skissere framtidig

o Leder for styringsgruppen
o Regiondirektør i NHO Troms Arne Eidsmo
o Rådmannen i Tromsø kommune Gøril Be
o Rådmann i Balsfjord kommune Hogne Eidissen
o Rådgiver og prosjektleder i Norinnova Thomas K. Føre
Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært p
Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle.
AKTIVITETER
Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt
skissert:
o Gjennomgang av tidligere ut
o Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på
kartlegging av RDA, intervju med aktører
o Hvordan organiseres og finansieres utviklingsarbeidet i
o Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse
o Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker
o Det regionale nedslagsfeltet og omlandets behov
o Undersøke hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse
o Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på
behovsanalyse samt mulige finansieringsmodeller
Leder for styringsgruppen var direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen
irektør i NHO Troms Arne Eidsmo
Rådmannen i Tromsø kommune Gøril Bertheussen
Rådmann i Balsfjord kommune Hogne Eidissen
Rådgiver og prosjektleder i Norinnova Thomas K. Føre
Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært p
Gjennomgang av tidligere utredninger og vedtak samt intervju om bakgrunnen for disse
Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på
kartlegging av RDA, intervju med aktører
Hvordan organiseres og finansieres utviklingsarbeidet i sammenlignbare kommuner
Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse
Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker
Det regionale nedslagsfeltet og omlandets behov
e hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse
Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på
behovsanalyse samt mulige finansieringsmodeller
Side13
direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen
Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært prosjektleder.
redninger og vedtak samt intervju om bakgrunnen for disse
Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på
sammenlignbare kommuner
Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse
Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker
e hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse
Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på

5. INTERESSENTANALYSE
Interessentanalyse er delt inn i
1. Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til
2. Analyse av interessentenes roller
rollene inn i finansiør, beslutningstaker,
potensielle samarbeidspartnere.
3. Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette
prosjektet er gjennom
rapport.
Interessentanalyse
Offentlige etater Troms fylkeskommune:
- Politisk ledelse
- Næringsetaten
- Brüsselkontoret
RDA-styret
Tromsø kommune:
- Politisk ledelse
- Rådmannen
- Plan og næring
- Byutvikling
Balsfjord kommune
Karlsøy kommune
Lyngen kommune
Storfjord kommune
Nordreisa kommune
Kåfjord kommune
Skjervøy kommune
Kvænangen kommune
Regionrådet i Tromsø
Regionrådet i Nord
Innovasjon Norge
FoU Universitetet i Tromsø
Norinnova
Private aktører NHO Troms
Næringsfo
Tromsøregionen
Nord-Troms Næringsforum
Bransjeforeninger
Næringslivet i regionen
Media
INTERESSENTANALYSE
Interessentanalyse er delt inn i følgende tre trinn:
Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til
Analyse av interessentenes roller – basert i denne omgang på formålet med prosjekt
rollene inn i finansiør, beslutningstaker, tilrettelegger, hvem som skal informeres samt
potensielle samarbeidspartnere.
Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette
prosjektet er gjennom intervju, en kvantitativ spørreundersøkelse og ved overlevering av
Interessentanalyse Rolle
Internaktør
Eksternaktør
Finansiør
Beslutningstaker
Tilrettelegger
Informert
Troms fylkeskommune:
Politisk ledelse
Næringsetaten
Brüsselkontoret
styret
Tromsø kommune:
Politisk ledelse
Rådmannen
Plan og næring
Byutvikling
Balsfjord kommune
Karlsøy kommune
Lyngen kommune
Storfjord kommune
Nordreisa kommune
Kåfjord kommune
Skjervøy kommune
Kvænangen kommune
Regionrådet i Tromsø-regionen
Regionrådet i Nord-Troms
Innovasjon Norge
Universitetet i Tromsø
Norinnova
NHO Troms
Næringsforeningen i
Tromsøregionen
Troms Næringsforum
Bransjeforeninger
Næringslivet i regionen
Side14
Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til
basert i denne omgang på formålet med prosjektet. Vi har delt
tilrettelegger, hvem som skal informeres samt
Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette
spørreundersøkelse og ved overlevering av
Kommu-
nikasjon
Informert
Pot.samarbeidspart
Intervju
Spørreundersøkelse
Rapport

6. ORGANISASJONER I AND
De ulike byene og regionene har
næringsutvikling, og har valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering
presentere spennvidden i organisering av næringsutvikling
6.1 BODØ - TEAM BODØ
Team Bodø er et kommunalt foretak og
o Gjennomføre utviklingsoppgaver iht. Strategisk Næringsplan (SNP)
o Yte bedrifts- og etablererservice i førstelinje
o Fungere som fagetat for rådma
Styret i Team Bodø består av
utviklingsaktørene og en representant for de ansatte
Budsjettrammen / samlet omsetning i 2008 er på ca
5,3 mill kr. Prosjektfinansiering fra ulike kilder utgjør resten.
konkrete utviklingsoppgaver i samarbeid med andre.
6.2 GRENLAND - VEK
Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble,
Porsgrunn, Skien og Siljan. Porsgrunn kommune og
etablering av egen næring.
Næringsplan 2008-2011. Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. S
stikkord er nyskaping og omstilling
eksisterende bedrifter, eller bistand til oppstart av helt nye virksomheter.
Selskapets styre består av 9 medlemmer
politisk valgt. Disse skal byttes ut med rådmenn
Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er
prosjektfinansiert. Omsetning i 2008 var på kr 13 mill.
6.3 NARVIK - FUTURUM
Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum,
Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten.
Futurum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum
har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis
innenfor satsingsområdet offentlig tjenesteyting/påvirkningsarbei
Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd
til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har
inntekter 4,3 millioner. Futurum AS har en aksjeka
6.4 BERGEN
Bergen kommune har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett.
Seksjonen har èn ansatt. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentli
regionen månedlig hvor større saker
ORGANISASJONER I ANDRE BYER
regionene har ulike forutsetninger og problemstillinger når det kommer til
valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering
organisering av næringsutvikling.
BODØ KF
er et kommunalt foretak og har som formål å:
Gjennomføre utviklingsoppgaver iht. Strategisk Næringsplan (SNP)
og etablererservice i førstelinje
Fungere som fagetat for rådmann i næringssaker
ret i Team Bodø består av tre folkevalgte representanter, to representanter fra næringslivet /
en representant for de ansatte. Foretaket ble etablert 1. mars 2003.
Budsjettrammen / samlet omsetning i 2008 er på ca 18,3 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca
Prosjektfinansiering fra ulike kilder utgjør resten. I bruttobudsjettet inngår administrasjon av
konkrete utviklingsoppgaver i samarbeid med andre.
VEKST I GRENLAND
Porsgrunn, Skien og Siljan. Porsgrunn kommune og ViG har samarbeider om næringsutvikling og
Aktivitetene er organisert ut ifra strategier, mål og delmål i
. Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. S
stikkord er nyskaping og omstilling - enten i form av nye prosjekter (nye produkter, nye markeder) i
eksisterende bedrifter, eller bistand til oppstart av helt nye virksomheter.
Selskapets styre består av 9 medlemmer - fem er valgt fra nærings- og organisasjonsliv, mens fire er
skal byttes ut med rådmenn for å få mer næringsfokus og mindre politikk i ledelsen.
Omsetning i 2008 var på kr 13 mill.
FUTURUM
urum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum
innenfor satsingsområdet offentlig tjenesteyting/påvirkningsarbeid.
inntekter 4,3 millioner. Futurum AS har en aksjekapital på 2,95 millioner.
har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett.
Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentli
større saker drøftes, og hvor næringssjefen er sekretariat.
Side15
ulike forutsetninger og problemstillinger når det kommer til
valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering av. Vi skal i det følgende
to representanter fra næringslivet /
Foretaket ble etablert 1. mars 2003.
18,3 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca
I bruttobudsjettet inngår administrasjon av
om næringsutvikling og
trategier, mål og delmål i Strategisk
. Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. Sentrale
enten i form av nye prosjekter (nye produkter, nye markeder) i
organisasjonsliv, mens fire er
mer næringsfokus og mindre politikk i ledelsen.
urum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum
har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett.
Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentlige aktører i
næringssjefen er sekretariat.

Bergen har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB)
høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen
gjennom et bredt samarbeid med næringsliv, forsknings
BRB kom i full drift i desember 2008 og
av næringsarealsituasjonen, næringslivets are
regionen samt praktisk gjennomføring av arrangementer
driftsinntekter på i overkant av 10 millioner
med ca 5 mill, og de andre kommunene bidrar med kr 10 pr. capita.
styret for selskapet.
6.5 TRONDHEIM
Trondheim kommune har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap.
satser de på en ”triple helix
bestående av representanter for det politiske o
virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdrive
oppfølgingen. Det settes av ressurser i
Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for
dette er at:
o Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og k
o Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på
agendaen knyttet til næringsplanen
o Kommunene skal arbeide for flere kommune
o Alle politikere skal besøke minimum en
Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en
bedrift. Dette innebærer blant annet:
o Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen
o Saksbehandlingstiden for bygge
hhv. fra første innsendte
o Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift
o Regionen skal aktivt bidra til
o Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å h
dette er mulig
Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorgan
- Samarbeid for utvikling. De
6.6 OSLO
I Oslo kommune har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og
entreprenørskap.
Oslo Teknopol IKS er et interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus
fylkeskommune. Selskapet arbeider med
internasjonal nærings- og kunnskapsregion
og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet.
Selskapet hadde i 2008 driftsinntekter på 16,8 millioner.
har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB)
gjennom et bredt samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor.
om i full drift i desember 2008 og jobber med etablerersenter, RV39, fergeruter til England, analyse
av næringsarealsituasjonen, næringslivets arealbehov, nasjonal og internasjonal markedsf
gjennomføring av arrangementer. Selskapet har en aksjekapital på 100
driftsinntekter på i overkant av 10 millioner. Bergen kommune bidrar med ca 10 mill, Hordaland fylke
ca 5 mill, og de andre kommunene bidrar med kr 10 pr. capita. Ingen av eierne er representert i
har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap.
helix”-modell med faste møteplasser. Det er opprettet en nettverksorganisasjon
bestående av representanter for det politiske organet Trondheimsregionen, FoU/u
virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdrive
oppfølgingen. Det settes av ressurser i størrelsesorden 7 millioner.
Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre/fylkesting
Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på
ndaen knyttet til næringsplanen
Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet
Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år
bedrift. Dette innebærer blant annet:
Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen
tiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt
hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad
Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor
Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter
Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å h
Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorgan
Samarbeid for utvikling. De arbeider med interkommunal arealplan og felles strategisk næringsplan
har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og
interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus
fylkeskommune. Selskapet arbeider med regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen som en
og kunnskapsregion. Representantskapet består av 6 politikere fra Oslo ko
Selskapet hadde i 2008 driftsinntekter på 16,8 millioner.
Side16
har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB)
og utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor.
RV39, fergeruter til England, analyse
, nasjonal og internasjonal markedsføring av
Selskapet har en aksjekapital på 100 000 og
. Bergen kommune bidrar med ca 10 mill, Hordaland fylke
Ingen av eierne er representert i
har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. I Trondheim
en nettverksorganisasjon
rganet Trondheimsregionen, FoU/utdanning,
virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver som koordinerer
ommunestyre/fylkesting
Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på
styremedlemmer fra næringslivet
Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen
og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt
og tjenester i offentlig sektor
Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der
Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorganet Trondheimsregionen
elles strategisk næringsplan.
har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og
interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus
regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen som en
Representantskapet består av 6 politikere fra Oslo kommune

6.7 STAVANGER
I Stavanger har kommunen en næringsavdeling, underlagt rådmannen.
oppgaver knyttet til næringsutvikling.
Greater Stavanger AS er Stavangerregio
har partnerskapsavtale med ytterligere 3 kommuner. Det
kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning
på om lag 15 millioner med en egenkapital på 1 million.
representert i styret med 5 av 11 plasse
6.8 KRISTIANSAND
Arbeidet med næringsutvikling organisert i stab hos rådmannen
Utviklingsarbeidet er fordelt i ulike enheter:
o Kristiansand kommunes næringsarealer og næringsbygg
(KNAS)
o EVA-senteret (Etablering i Vest
o Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter,
samarbeidsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrift
med behov for inkubatorhjelp
o Sørlandets Europakontor markedsfører regionen i Europa
o Knutepunkt Sørlandet er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samar
kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og
større muligheter for de
o Destinasjon Sørlandet er regionens reiselivs
Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid med
fokusområder.
6.9 KØBENHAVN
I København har de etablert
for å tiltrekke seg og beholde utenlandske etableringer
og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ
Dette er gratis tjenester for utenlandske selskap.
Storbritannia og California USA.
har kommunen en næringsavdeling, underlagt rådmannen. Avdelingen ivaretar lovpålagte
oppgaver knyttet til næringsutvikling.
er Stavangerregionens strategiske næringsselskap. Det er eid av 13 kommuner og
med ytterligere 3 kommuner. Det driver aktivt med markedsføring
kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning
på om lag 15 millioner med en egenkapital på 1 million. Næringslivet bidrar ikke til finansieringen, men er
representert i styret med 5 av 11 plasser. Kommunene har 6 representanter i styret.
rbeidet med næringsutvikling organisert i stab hos rådmannen hos Kristiansand kommune
Utviklingsarbeidet er fordelt i ulike enheter:
Kristiansand kommunes næringsarealer og næringsbygg forvaltes av Kristiansand Næringsselskap AS
(Etablering i Vest-Agder) gir råd til personer som ønsker å etablere ny virksomhet
Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter,
idsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrift
med behov for inkubatorhjelp
Sørlandets Europakontor markedsfører regionen i Europa
er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samar
tørre muligheter for de ansatte
Destinasjon Sørlandet er regionens reiselivsselskap
Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid med seks kommuner som ivaretar ulike
har de etablert ”Copenhagen Capacity” som har som skal promotere regionen internasjonalt
for å tiltrekke seg og beholde utenlandske etableringer. Det er etablert team som yter
og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ
Dette er gratis tjenester for utenlandske selskap. Selskapet har agenter i Kina, Tyskland, India, Nederland,
nia USA.
Side17
Avdelingen ivaretar lovpålagte
er eid av 13 kommuner og
driver aktivt med markedsføring,
kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning. Selskapet har inntekter
Næringslivet bidrar ikke til finansieringen, men er
r. Kommunene har 6 representanter i styret.
hos Kristiansand kommune.
forvaltes av Kristiansand Næringsselskap AS
Agder) gir råd til personer som ønsker å etablere ny virksomhet
Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter,
idsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrifter
er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samarbeidet er økt
seks kommuner som ivaretar ulike
promotere regionen internasjonalt
eam som yter service, informasjon
og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ.
genter i Kina, Tyskland, India, Nederland,

7. KVALITATIV OG KVANTIT
I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ.
7.1 KVALITATIV UNDERSØKE
Det har blitt gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet:
o 8 personer fra næringslivet i Tromsø
o 1 person fra FoU i Tromsø
o 1 person fra virkemiddelapparatet
o 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy
o 1 fra fylkesadministrasjonen
o 8 politikere, 6 fra Tromsø, 1 fra Balsfjord og
Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema.
Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt
innenfor rammene for dette pros
bedre nøyaktigheten av notatene. Materialet er sortert i kategorier
prosjektet.
7.2 KVANTITATIV UNDERSØK
For å finne ut hva næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget
en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å
klikke på en e-postlink.
Skjemaet inneholdt 14 spørsmål, hvo
bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare
med fritekst. De andre var på formen
følgende utfordringer for næringslivet
Næringsforeningen i Tromsøregionen ønsket å
i regionen. Næringsforeningen sendte ut invitasjon til sine
kommunene i regionen. Det ble sendt ut 1 purring via e
svart.
7.2.1 SVAKHETER VED DEN KVANTITATIVE
Det kom få svar. 90 av de 550
respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av
materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene
tanke på at det er få som har svart og at man ikke
populasjonen som har svart.
Vi tror de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på
at en vil lykkes med arbeidet med å danne et selskap, eller at spørsmå
kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i
regionen. Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette
kan også bidra til en lav svarprosent.
VALITATIV OG KVANTITATIV UNDERSØKELSE
KVALITATIV UNDERSØKELSE
gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet:
personer fra næringslivet i Tromsø
1 person fra FoU i Tromsø
virkemiddelapparatet
10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy
kesadministrasjonen
8 politikere, 6 fra Tromsø, 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy
innenfor rammene for dette prosjektet. De fleste av intervjuene har vært tatt opp på mp3 spiller for å
bedre nøyaktigheten av notatene. Materialet er sortert i kategorier etter tema som er relevante for
KVANTITATIV UNDERSØKELSE – NÆRINGSLIVETS INNSPILL
va næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget
Skjemaet inneholdt 14 spørsmål, hvorav 3 var bakgrunnsspørsmål om næringslivstilhørighet,
med fritekst. De andre var på formen «-kryss av for det du mener er mest riktig
følgende utfordringer for næringslivet».
i Tromsøregionen ønsket å sende ut invitasjon til å delta via e
. Næringsforeningen sendte ut invitasjon til sine 550 medlemmer samt kontaktpersoner i
. Det ble sendt ut 1 purring via e-post. Denne purringen gikk også til de som hadde
DEN KVANTITATIVE UNDERSØKELSEN
550 som Næringsforeningen inviterte, svarte på skjemaet. Av disse avsluttet
materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene
tanke på at det er få som har svart og at man ikke har grunnlag til å si noe om hvilket utvalg av
populasjonen som har svart.
de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på
at en vil lykkes med arbeidet med å danne et selskap, eller at spørsmål rundt dette ikke angår dem.
Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette
n lav svarprosent.
Side18
gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet:
10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy
jektet. De fleste av intervjuene har vært tatt opp på mp3 spiller for å
etter tema som er relevante for
LL
va næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget vi
rav 3 var bakgrunnsspørsmål om næringslivstilhørighet,
kryss av for det du mener er mest riktig» og «-hvor viktig er
sende ut invitasjon til å delta via e-post til sine medlemmer
samt kontaktpersoner i
post. Denne purringen gikk også til de som hadde
svarte på skjemaet. Av disse avsluttet 22
materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene må leses med
har grunnlag til å si noe om hvilket utvalg av
de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på
l rundt dette ikke angår dem. Dette
Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette

Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i
følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering
av denne eller kanskje mener respo
av denne eller kanskje mener respondentene at de mangler kunnskap om de spørsmålene som ble stilt.
Side19
ndentene at de mangler kunnskap om de spørsmålene som ble stilt.

8. RESULTATER
Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av
analyser vi har utført. I første del av presentasjonen, framgår det hva de
det i siste del synliggjøres hva næringslivet mener.
8.1 HVA SKAL TIL?
Med bakgrunn i det materialet som vi har samlet inn, er
næringsutviklingen i Tromsø. Men det er ikke
Resultatene fra de intervjuede respondentene peker i
kommunen ikke klarer å være i forkant og pågående nok
planer. Det uttrykkes en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler
frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser.
Respondentene i spørreundersøkelsen fikk en rekke ulike alternativer p
få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen?
for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer
gjennomsnittet for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente
at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik:
Graf 4: Hva skal til for å få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tro
Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk
Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner
Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap
Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt
Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og
FOU
Arbeide for tilgang til risikovillig kapital/fond
Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv
Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø
Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen
Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv
Avklare kommunens roller i forbindelse med næringsutviklingsaktivitet med fylket og
statlige organer
Omdømmebygging og markedsføring av regionen
Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer
Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen
Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv
analyser vi har utført. I første del av presentasjonen, framgår det hva de som er intervjuet har ment, mens
det i siste del synliggjøres hva næringslivet mener.
Med bakgrunn i det materialet som vi har samlet inn, er det mange som mener at noe må gjøres med
næringsutviklingen i Tromsø. Men det er ikke entydighet i hvilke satsninger som er viktigst.
Resultatene fra de intervjuede respondentene peker i mange retninger. Men det er en oppfatning om at
ikke klarer å være i forkant og pågående nok. Kommunen klarer ikke å følge opp initiativ og
en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler
Respondentene i spørreundersøkelsen fikk en rekke ulike alternativer på spørsmål om:
få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen?». Respondentene ble bedt om å krysse av
t for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente
: Hva skal til for å få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen?
1,00 2,00 3,00
Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk
Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner
Utvikle regionale næringslivsklynger
Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt
Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og
FOU-miljø
Arbeide for tilgang til risikovillig kapital/fond
Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv
Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø
Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen
Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv
Avklare kommunens roller i forbindelse med næringsutviklingsaktivitet med fylket og
statlige organer
Omdømmebygging og markedsføring av regionen
Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer
Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen
Tilrettelegge for næringsarealer
Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv
Side20
som er intervjuet har ment, mens
mange som mener at noe må gjøres med
entydighet i hvilke satsninger som er viktigst.
Men det er en oppfatning om at
klarer ikke å følge opp initiativ og
en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler
å spørsmål om: « Hva skal til for å
. Respondentene ble bedt om å krysse av
t for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente
msøregionen?
4,00 5,00 6,00

Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert
knippe av disse:
o En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til
næringsutvikling og slutter å
større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man
i større grad er i stand til å legge til rette og derigjennom også bli e
å etablere seg i.
o Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene.
Utfordringene trenger nødvendigvis ikke bare å være lokale.
o Det virker som kommunens politiske og administrative ledelse er lite en
gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker
som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss
på kartet når det gjelder
arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av
privat næringsliv.
o Jeg tror at felles forståelse mellom næringslivet og
burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin
ytringsfrihet ødela den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen.
o En ting er hva som gjøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet
det gjennomføres!
Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor:
1. Næringsareal – tilgang til areal, regulering av disse og
2. Kompetanse om næringsliv blant kommunens ansatte og folkevalgte
3. Næringslivets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ
8.2 SKAL / SKAL IKKE
Arbeidet med et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen
2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger:
Etablere et regionalt utviklingsselskap for Tromsø
Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk
næringsselskap.
Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for
temaet «strategisk næringsselskap».
o Et klart flertall av de intervjuede var positiv til opprettelsen
o Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de
spurte som mente at et selskap er løsningen, og mente at s
Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at
det ville bli vanskelig å styre selskapet til kun å jobbe med
o Det er en viss skepsis til om en
Tromsøregionen
I spørreundersøkelsen var et av tiltakene å
næringsselskap» noe respondentene mente var minst viktig. I and
Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet
til næringsutvikling, og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet
En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til
næringsutvikling og slutter å problematisere som tilnærming i enhver sak. Kommunen må i mye
i større grad er i stand til å legge til rette og derigjennom også bli en mer attraktiv kommu
Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene.
Utfordringene trenger nødvendigvis ikke bare å være lokale.
Det virker som kommunens politiske og administrative ledelse er lite engasjert i næringsutvikling. En
på kartet når det gjelder næringsutvikling og flere etableringer innen privat sektor. Andelen offentlige
Jeg tror at felles forståelse mellom næringslivet og kommunene i Regionen er viktig å få på plass. Det
la den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen.
jøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet
tilgang til areal, regulering av disse og saksbehandling
næringsliv blant kommunens ansatte og folkevalgte
ets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ
SKAL / SKAL IKKE?
Arbeidet med et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har sine røtter fra utredninger utført i
Etablere et regionalt utviklingsselskap for Tromsø-regionen
temaet «strategisk næringsselskap».
klart flertall av de intervjuede var positiv til opprettelsen av et strategisk næringsselskap
Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de
spurte som mente at et selskap er løsningen, og mente at selskapet må jobbe med strategisk arbeid.
det ville bli vanskelig å styre selskapet til kun å jobbe med strategiske oppgaver
Det er en viss skepsis til om en vil lykkes med å danne et selskap som kan få fart i næringslivet i
I spørreundersøkelsen var et av tiltakene å «Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk
noe respondentene mente var minst viktig. I andre undersøkelser har vi sett at det i
, og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet
Side21
En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til
problematisere som tilnærming i enhver sak. Kommunen må i mye
n mer attraktiv kommune for andre
Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene.
gasjert i næringsutvikling. En
næringsutvikling og flere etableringer innen privat sektor. Andelen offentlige
kommunene i Regionen er viktig å få på plass. Det
la den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen.
jøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet
ets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ
har sine røtter fra utredninger utført i
av et strategisk næringsselskap
Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de
elskapet må jobbe med strategisk arbeid.
strategiske oppgaver
vil lykkes med å danne et selskap som kan få fart i næringslivet i
Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk
re undersøkelser har vi sett at det i
, og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet.

Graf 5: For å få fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning
Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man
etablerte et utviklingsselskap. De fleste regionene som har etablert se
omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en
felles opplevd utfordring.
Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respo
følgende oversikt:
Graf 6: Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS
Vi ser at selskapene med omsetning mellom 50
følger de aller største selskapene. Selskap med en omsetning mellom 100
viktig enn de øvrige.
4 %
0 %
1 Svært uviktig
2
3
4
5
6 Svært viktig
Vet ikke
fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning
etablerte et utviklingsselskap. De fleste regionene som har etablert selskap, har stått ovenfor storstilte
Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respo
: Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS
Vi ser at selskapene med omsetning mellom 50-100 mill, er de som mener dette er minst viktig, deretter
selskapene. Selskap med en omsetning mellom 100-500 mill mener dette er mer
9 %
16 %
22 %
22 %
19 %
10 %
5 % 10 % 15 %
Side22
fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning
lskap, har stått ovenfor storstilte
Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respondentene og får da
: Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS
100 mill, er de som mener dette er minst viktig, deretter
500 mill mener dette er mer
20 % 25 %

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Ähnlich wie Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

Ähnlich wie Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen (15)

Mehr von RDA Tromsø

Mehr von RDA Tromsø (20)

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen