SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 80
Downloaden Sie, um offline zu lesen
Fylkesplan 2010 – 2013
i
Troms – vilt, vakkert og vått
Fylkesplan for Troms
2010 - 2013
Utgiver:
Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø
Telefon 77 78 80 00. Telefax 77 78 80 01.
Internett: http://www.tromsfylke.no
Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune
Foto forside: Bjørn Stjern Nyset
Foto bakside: Christiane Böhme
Fylkesplan 2010 – 2013
3
Innhold
Forord ..........................................................................................................................................................5
1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver ..........................................................................6
1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde ..................................................................................................7
1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør ....................................................................7
1.3 Ny plan og bygningslov .......................................................................................................................9
2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket..............................................................................10
2.1 Visjon/slagord ........................................................................................................................................11
2.2 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................11
2.3 Utviklingstrekk i fylket.........................................................................................................................12
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn....................................................................................................14
3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde...............................................................................16
3.2 Forsvarets rolle og nærvær ................................................................................................................19
3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst .............................................................................................21
3.4 Folkehelse...............................................................................................................................................26
4 Miljø- og klimapolitikk .........................................................................................................................28
4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord ...............................................................................................29
4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke.....................................................................................................31
4.3 Bærekraftig energibruk ........................................................................................................................33
5 Næringspolitikk .....................................................................................................................................34
5.1 Ressursbaserte næringer......................................................................................................................37
5.2 Kunnskapsintensive næringer.............................................................................................................41
5.3 Opplevelsesbaserte næringer..............................................................................................................43
6 Kulturpolitikk.........................................................................................................................................46
6.1 Kulturarv.................................................................................................................................................48
6.2 Kunst- og kulturformidling .................................................................................................................49
6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse.............................................................................................51
7 Kompetansepolitikk ..............................................................................................................................54
7.1 Utdanning og kompetanse i Troms ...................................................................................................56
7.2 Grunnopplæring for alle......................................................................................................................58
7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester....................................................................................................60
7.4 FoU-aktiviteten i Troms ......................................................................................................................61
8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk.......................................................................................64
8.1 Transportinfrastruktur.........................................................................................................................66
8.2 Kollektivtransport.................................................................................................................................68
8.3 Trafikksikkerhet.....................................................................................................................................69
8.4 Kraftnett..................................................................................................................................................70
8.5 Bredbånd.................................................................................................................................................71
8.6 Sikkerhet og beredskap ........................................................................................................................72
Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler ........................................................................................75
Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms.................................................................................................77
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan 2010 – 2013
5
Forord
Fylkesplan for Troms 2010-2013 er nå utarbeidet,
og denne markerer et veiskille i vårt planre-
gime. Etter ny plan- og bygningslov skal det fra
høsten 2012 utarbeides en regional planstrategi
som vil ta stilling til hvilke regionale planspørsmål
det er viktig å arbeide videre med. Planperioden
som denne fylkesplanen går inn i, strekker seg
imidlertid ut over tidspunktet for utarbeidelsen av
regional planstrategi. Dermed har Troms til enhver
tid et gjeldende overordnet plandokument.
Fylkesplan for Troms 2010-2013 er et felles doku-
ment for hele fylket. Planen er et styringsverktøy
både for kommuner, fylket, regional stat og øvrige
samarbeidsparter – og gir oss den politiske kom-
passretningen for de neste årene.
Fylkesplanen omfatter seks prioriterte
politikkområder:
• Robuste og attraktive lokalsamfunn
• Miljø- og klimapolitikk
• Næringspolitikk
• Kulturpolitikk
• Kompetansepolitikk
• Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk
Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir
en helhetsoversikt ved å fange opp områdene som
er overordnet og gjennomgående i planen, og der-
med tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike
politikkområdene.
For hvert politikkområde presenteres et overord-
net hovedmål. I tillegg presenteres delmål knyttet
til ulike tema som inngår under politikkområdene.
Hvert tema/delkapittel avsluttes med strategier
som sier noe om hvordan målene skal oppnås.
Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Klara Johansen
Tromsø, 05.01.10
Pia Svensgaard
fylkesrådsleder
1 Fylkeskommunens roller og
planleggingsoppgaver
Fylkesplan 2010 – 2013
7
1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde
Fylkesplanlegging er forankret i plan- og byg-
ningsloven § 19. Fylkeskommunen skal sørge
for at det innen fylkets område utføres en løpende
fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens,
fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommu-
nenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle
virksomhet i fylket.
Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal etter ny plan-
og bygningslov ikke legges fram for regjeringen til
godkjenning ved Kongelig resolusjon, men oversen-
des regjeringen til orientering. Fylkesplanen skal
legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet
og være retningsgivende for både kommunal og
statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dette
innebærer at planen legger premisser og må tas
hensyn til i all planlegging i og for Troms.
1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør
Fylkeskommunen har sine viktigste oppgaver
innenfor regional utvikling, samferdsel, vide-
regående opplæring, kultur og tannhelse. Gjennom
forvaltningsreformen er fylkeskommunene styr-
ket på mange og viktige områder av betydning for
helhetlig regional utvikling og for det enkelte men-
neskes livskvalitet. Fylkeskommunene har fått et
bredere ansvar enn før i det regionale utviklingsar-
beidet. De nye oppgavene til fylkekommunen er å
• være medeier i Innovasjon Norge
• forvalte oppgaver knyttet til akvakul-
tur- og havressursloven, samt innsigelse på
vegne av havbruksinteresser i kommunale
kystsoneprosesser
• ha et utvidet ansvar innenfor landbruk knyttet til
rekruttering og kompetanseheving, likestilling
og etter- og videreutdanning, verdiskapingspro-
grammene, uttalerett i landbrukspolitiske saker
samt innspill til årlig jordbruksoppgjør
• ha ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende
fergestrekninger
• sørge for tilbud om fagskoleutdanning og opp-
nevning av to av styremedlemmene til statlige
høgskoler
• ha ansvar som regional vannregionmyndighet
• veilede kommuner i klimaarbeid
• ha et utvidet ansvar for allment friluftsliv og for-
valte høstbare vilt- og fiskearter
• ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av
spillemidler til lokale og regionale kulturhus
og et større ansvar for oppnevning til styrer i
kulturinstitusjoner
• ha et lovpålagt ansvar for folkehelse gjen-
nom Lov om fylkeskommuners oppgaver i
folkehelsearbeidet
”..utvidet ansvar innenfor landbruk.”
Foto: Bjørn Stjern Nyset
Motstående side: Fra utbyggingen av en av fylkets videregående skoler. Foto: Klara Johansen
8
1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver
Det regionale utviklingsarbeidet skjer innenfor
rammen av nasjonal politikk, men må fange opp
det spesielle i regionens egen situasjon, de mulig-
hetene som finnes, og de spesielle utfordringene
som må møtes. Regionalt utviklingsarbeid handler
blant annet om å se sammenhenger mellom ulike
sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og
utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det er
viktig å stimulere til og utvikle samarbeidet mel-
lom sektorer og forvaltningsnivåer og mellom det
offentlige, næringslivet og FoU-miljøer.
Troms fylkeskommune skal være både en tilret-
telegger og en pådriver i dette arbeidet, og bidra
til å samordne slik at aktørene spiller sammen.
Dette kan fylkeskommunen gjøre blant annet gjen-
nom forvaltning av virkemidler, å skape arenaer
og ikke minst ved å bruke planleggingsverktøy til
å oppnå felles forståelse for hvordan utfordrin-
ger i fylket skal kunne løses. Det er avgjørende at
fylkeskommune, kommuner og statlige aktører lyk-
kes i å samarbeide godt mot felles mål.
Både formelle og uformelle former for samarbeid
utgjør viktige bidrag til større kunnskap og bedre
forståelse av fylkets mangfold. Aktuelle samar-
beidspartnere er kommunene i fylket, Sametinget,
statsetater, FoU-miljøer, høyere utdanningsinsti-
tusjoner, næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og
andre interesseorganisasjoner med flere. Fylkes-
kommunen har formelle samarbeidsavtaler med
flere av disse aktørene[1]
.
I tillegg til formelle samarbeidsforhold utgjør en
rekke uformelle samhandlingsarenaer viktige møte-
plasser for det regionale partnerskapet i Troms.
Behovet for en mer fleksibel og dynamisk orga-
nisering har ført til endring i organiseringen av
partnerskapet. I stedet for å samle et stort og bredt
sammensatt forum et fåtall ganger i året, møtes
aktuelle aktører etter behov. Dette gir i større grad
muligheter for å legge opp til prosesser og drøf-
tinger som ivaretar dialog og samarbeid med de
aktuelle parter alt etter hva de konkrete
saker gjelder.
Selv om det viktigste samarbeidet om
regional utvikling skjer på regionalt og
lokalt nivå, er det i mange sammen-
henger behov for dialog og samarbeid
mellom fylkeskommunene og nasjo-
nale styringsmakter om spørsmål som
er vesentlige for den regionale utvik-
lingen. Denne kontakten er av stor
betydning for å utvikle felles pro-
blemforståelse og for læring mellom
forvaltningsnivåene. Det finnes en
rekke arenaer for samarbeid mellom staten sentralt
og fylkeskommunen, både politisk og administra-
tivt. Regjeringens årlige kontaktkonferanse er en
viktig arena for Troms fylkeskommune.
[1]. En oversikt over samarbeidsavtaler finnes i vedlegg 1:
Oversikt over formelle samarbeidsavtaler
”.. møtes aktuelle aktører etter behov.”
Foto: Gunnar Davidsson
Fylkesplan 2010 – 2013
9
1.3 Ny plan og bygningslov
1. juli 2009 trådte en ny plan og bygningslov (pbl)
i kraft. Dette medfører endringer i den regio-
nale planleggingen i form av at det ikke lenger er
et krav at det utarbeides en fylkesplan. I stedet blir
det obligatorisk med en regional planstrategi, og
det skal utarbeides regionale planer etter behov.
En regional planstrategi skal redegjøre for viktige
regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere
langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til
hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre
regional planlegging. Videre skal planstrategien
inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte
planoppgavene skal følges opp og opplegget for
medvirkning i planarbeidet. I Troms skal den før-
ste regionale planstrategien utarbeides mellom
høsten 2011 og høsten 2012.
I plan- og bygningsloven står det at ”regional plan-
myndighet skal veilede og bistå kommunene i deres
planleggingsoppgaver”. Dette betyr at fylkeskom-
munen er forpliktet til å følge kommunene i deres
planarbeid.
Gjennom overføring av nye oppgaver og ved at
fylkeskommunen i tillegg har fått forsterket myn-
dighet gjennom ny planlov ved innføringen av
regionale planbestemmelser[2]
, blir fylkesplanleg-
gingen framover et enda viktigere instrument i det
regionale utviklingsarbeidet.
[2]. Etter ny planlov kan retningslinjer for arealbruk i
en regional plan gjøres juridisk bindende inntil de er
innarbeidet i kommunale planer.
Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger
krav at det utarbeides en fylkesplan
2 Visjon, verdigrunnlag og
utviklingstrekk i fylket
Fylkesplan 2010 – 2013
11
2.1 Visjon/slagord
Fylkesplanens visjon er et resultat av en slag-
ordkonkurranse. Alle innbyggerne i Troms ble
invitert til å komme med forslag til en visjon, som
Troms – vilt, vakkert og vått
Innbyggerne i Troms er glade i fylket sitt og tenker
positivt når de skal beskrive det. Natur, kunnskap
og samhold kan være et sammendrag av hvordan
våre innbyggere i korte ord beskriver sitt eget fylke.
Vinnerbidraget har litt av alt i seg og gir rom for
flere tolkninger. Vill og vakker natur preger vår
hverdag, enten man tenker på nasjonalparkene i
innlandet eller på kysten, hvor fjellene stuper ned
i havet. Kanskje er folket preget av naturen siden
mytene om nordlendingen er at vi er åpne, rett på
sak og litt vågale? Og vått er det rundt oss, enten
det er det ville og vakre havet som omgir oss, eller
det er elver, fosser, myrer eller snø. Regn og sludd
har vi året rundt. Mye av næringslivet i Troms er
med utgangspunkt i det våte element. Selv om
vinnerbidraget i konkurransen ikke er en visjon
i tradisjonell forstand, så passer det som slagord.
Hvem kan vel nekte for at Troms er vilt, vakkert
og vått?
2.2 Verdigrunnlag
Verdigrunnlaget er de fundamentale og sen-
trale elementene som skal ligge i bunnen for all
utvikling i Troms. De utvalgte verdiene skal være
også skulle fungere som slagord for Troms. Vin-
nerbidraget er:
Alle innbyggere møtes med toleranse, respekt og raushet. Det legges til rette
for felles oppgaveløsning, som inspirerer til kreativitet og engasjement, og
utløser skaperkraft og owpplevelser til glede og nytte for alle i hele Troms.
Det skal legges til rette for en fremtidsrettet utvikling
gjennom respekt for befolkningen og et bærekraf-
tig miljø.
plattformen for den politiske aktiviteten og virk-
somheten i fylket. Følgende verdigrunnlag gjelder
for denne fylkesplanen:
Motstående side: Et vilt, vakkert og vått fylke. Foto: Troms fylkeskommune
12
2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket
2.3 Utviklingstrekk i fylket[1]
Troms ligger strategisk plassert med tanke på
kommunikasjon, handel og samferdsel. Vi ligger
midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark
i nord og Nordland i sør. I tillegg grenser vi øst-
over til Lapplands län i Finland og Norrbottens
län i Sverige, og nærheten til Nordvest-Russland
er i geografisk målestokk kort. Dette gir oss gode
muligheter for samarbeid på tvers av kommune-,
fylkes- og landegrenser. Fylket har kystlinje mot
Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er
tallrike øyer og fjorder.
I Troms fordeler omlag 155 000 innbyggere seg på
26 000 km2
. Fylkets mest folkerike kommune er
Tromsø med sine nesten 66 000 innbyggere, mens
befolkningen i Bjarkøy kommune teller knappe
500 innbyggere. Bykommunene Harstad, Lenvik
og Tromsø bosetter om lag 2/3 av befolkningen
i Troms.
[1]. Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA
våren 2009
Fylket har 25 kommuner, og det interkommunale
samarbeidet fordeler seg på fire regionråd:
• Nord-Troms: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjerv-
øy, Nordreisa og Kvænangen.
• Sør-Troms: Salangen, Harstad, Kvæfjord, Skån-
land, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen og Lavangen.
• Midt-Troms: Bardu, , Målselv, Sørreisa, Dyrøy,
Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik.
• Tromsø-regionen: Balsfjord, Karlsøy og Tromsø.
Det skal være samsvar mellom regionråd og skole-
region slik at alle kommunene i Sør-Troms heretter
også tilhører skoleregion Sør-Troms.
Kommunene i Nord-Troms regionråd samt Karlsøy
kommune inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og
Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv
har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for
arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag,
ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd
og ettergivelse av studielån.
I de fleste distriktskommunene er det en negativ
befolkningsutvikling, der andelen eldre mennes-
ker øker samtidig som antallet unge minker. Det
er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge
kvinner, i større grad enn unge menn, flytter fra
utkanten og til større sentre.
Troms ligger strategisk plassert
med tanke på kommunikasjon,
handel og samferdsel
Finnmark
Troms
Nordland
Lappland
Norrbotten
Murmansk
Fylkesplan 2010 – 2013
13
Tabell 1: Befolkningsutvikling 2004 – 2009 og prognose 2015[2]
Årlig endr. i %
2004 - 2009
Årlig endr. i %
2009 - 2015
Folketall
2009
Prognose
2015
Nord - Troms -0,4 % 0,3 % 16 192 16 491
Balsfjord og Karlsøy -0,3 % 0,1 % 7 880 7 920
Midt - Troms* -0,6 % 0,1 % 18 442 18 604
Sør - Troms* -1,1 % -0,7 % 12 193 11 679
Tromsø 1,5 % 1,3 % 66 513 71 690
Harstad 0,0 % 0,4 % 23 126 23 712
Lenvik 0,2 % 0,6 % 11 207 11 587
Troms 0,4 % 0,7 % 155 553 161 683
Kilde: PANDA og SSB
[2]. SSB – Alternativ MMMM
Offentlig sektor har lave ledighetstall og et vok-
sende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at
ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kom-
mende år. Ved økende arbeidsledighet ser flere
behovet for å ta fagutdanning. Erfaringer viser
også at det blir hardere konkurranse om stillinger
i offentlig sektor når ledigheten i privat virksom-
het stiger. Til tross for dette vil det i offentlig sektor
oppleves som vanskelig å rekruttere faglært per-
sonale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg.
Konsekvensene av finanskrisen gjør seg gjel-
dende også i Troms. Dette skaper usikkerhet i så
vel offentlig som privat sektor, og også hos innbyg-
gerne. Det er vanskelig å overskue virkningene av
finanskrisen i forhold til rentenivå, skatteinngang,
økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette stiller
krav til årvåkenhet hos styringsmyndigheter på alle
nivå, men også hos et presset næringsliv.
*Kommunene Harstad og Lenvik er tatt ut i presen-
tasjonen av henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms.
Troms har en høyere andel sysselsatte i offent-
lig sektor (46,5 % i 2008) enn landet som helhet
(37,2 %), og andelen er betydelig høyere enn i
privat tjenesteytende næring (9,2 %). Andelen
sysselsatte innen fiskeri, fiskeforedling og hav-
bruk ligger også klart over landsgjennomsnittet.
Andelen som jobber innen primærnæringene, er
redusert i Troms som i landet for øvrig gjennom de
siste tiårene. Troms har en lavere andel sysselsatte
i den øvrige industrien (6,6 %) enn landsgjennom-
snittet (12,8 %).
Kommunal og statlig forvaltning omfatter sosi-
ale tjenester, helsevesen, undervisning og
administrasjon, og er den største og dominerende
tjenesteytende sektoren. Den høye andelen offent-
lig sysselsatte i Troms har blant annet sammenheng
med Forsvarets tilstedeværelse samt at kommu-
ner med spredt bosetting krever flere sysselsatte
for å opprettholde ulike kommunale tjenester.
Tabell 1 gir en oversikt over den prosentvise
årlige endringen i befolkningstallene for Troms
mellom 2004-2009 og hvilken prosentvis endring
som kan forventes ut fra gitte kriterier i perioden
2009-2015. I årene 2004-2009 har trenden fra tid-
ligere tiår, med en markert økning i folketallet i
Tromsø, fortsatt, mens Sør-Troms utenom Har-
stad har hatt en betydelig nedgang på 1,1 %. I de
regionvise prognosene for 2015 forventes en fort-
satt nedgang i folketallet i omlandet i Sør-Troms,
mens de øvrige regionene vil kunne få en økning,
og da spesielt Tromsø.
3 Robuste og attraktive
lokalsamfunn
Fylkesplan 2010 – 2013
15
Hovedmål:
Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er
samspill mellom by og distrikt.
Samfunnsbygging starter med hvert enkelt indi-
vid og samspillet mellom dem. Robuste og
attraktive lokalsamfunn, der folk føler seg trygge
og godt ivaretatt, danner grunnlaget for en positiv
samfunnsutvikling. Troms fylke består av summen
av alle små og store lokalsamfunn, hvert med sine
kvaliteter og utfordringer. Dette kapitlet skal fange
opp en del av de områdene som er overordnet og
gjennomgående for hele fylkesplanen. Samspillet
mellom ulike lokalsamfunn og politikkområder
samt en del forhold som er grunnleggende for disse,
beskrives kort for å gi en oversikt over felles utfor-
dringer og mål.
Grunnlaget for en positiv utvikling er summen av
ulike politikkområder som miljø og klima, næring,
kultur, kompetanse og kommunikasjon. Disse
områdene har fått egne kapitler i fylkesplanen,
men det er likevel viktig for helheten i planen å
se at alle områdene avhenger av hverandre. For å
utvikle robuste og attraktive lokalsamfunn er det
nødvendig med positiv næringsutvikling og et godt
kulturtilbud. Tilsvarende er utvikling av gode tje-
nestetilbud, attraktive møteplasser og engasjerende
kultur- og fritidstilbud avhengig av lokalt engasje-
ment og pådriverkraft.
Et aktivt samfunnsutviklingsarbeid er viktig i alle
deler av fylket, men det må tilpasses lokale forhold
og variasjonen i utfordringene. Målrettet og koor-
dinert politikk på flere nivå er med å skape robuste
og attraktive lokalsamfunn.
Motstående side: Husøya i sommerskrud. Foto: Maarit Markussen
”starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem”
Foto: Thomas Heggstad
16
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde
Delmål:
Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal
benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og
verdiskapingen i landsdelen styrkes.
Begrepet nordområdene[1]
har siden forrige fyl-
kesplanperiode blitt løftet til topps på den
nasjonale politiske agenda, og nordområdene blir
omtalt som Norges viktigste strategiske satsings-
område. Forklaringen kan være utviklingen i den
geopolitiske situasjonen, der den kalde krigens
spenningsfelt i nord er svekket. Samtidig har den
teknologiske utviklingen og til en viss grad også
de klimatiske endringene gjort større områder
tilgjengelig for aktiv ressursutnyttelse. Dette har
igjen ført til økt press for å avklare de folkeretts-
lige rammene for ressursutnyttelse og forvaltning
i nordområdene.
Selv om mye av retorikken rundt nordområdene
går på suverenitet og internasjonale forhold er det
viktig sett fra Troms å ha fokus på at nordområde-
satsingen skal sikre velferd og sysselsetting i nord.
Et levende og robust Nord-Norge med livskraftige
lokalsamfunn er med på å styrke Norge som nasjon
også i internasjonal sammenheng. Nye perspekti-
ver og utfordringer krever ny kunnskap og gir nye
muligheter. Norge må ha en lederrolle i nordom-
rådene, og de nordnorske fylkene må være aktive
premissgivere i den norske nordområdepolitikken.
Troms fylke skal være i forkant og bidra til funda-
mentet for framtiden i nord.
Både EU og USA har lagt fram egne nordområde-
strategier, og den internasjonale interessen øker i
[1]. Regjeringen Stoltenberg II la i april 2009 fram
nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord.
takt med isen som smelter. Derfor er det viktig at
nordnorsk kunnskap, nordnorske kompetanse-
miljøer og nordnorsk infrastruktur synliggjøres
og utvikles slik at den økte oppmerksomheten gir
ringvirkninger og vekst i nord. Et robust og attrak-
tivt Nord-Norge vil i seg selv være det beste mål på
en vellykket nasjonal nordområdepolitikk.
Fylkesplan 2010 – 2013
17
Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk
samarbeid og viser den regionale dimensjonen
i internasjonalt samarbeid. Dette er derfor en
hovedarena for Troms fylkes internasjonale arbeid.
Norge og Russland har siden 1990-tallet utviklet et
tett samarbeid, og Troms fylkeskommune bidrar
aktivt gjennom samarbeidsavtaler med fem andre
barentsfylker: Arkhangelsk fylke, Murmansk fylke,
republikkene Karelen og Komi samt Norrbotten
län. Troms fylkeskommune har i en toårsperiode
fra høsten 2009 formannskapet i Barents regionråd,
noe som gir mulighet til å forme og farge dags-
ordenen for det formelle barentssamarbeidet på
regionalt nivå.
Ved siden av barentssamarbeidet er den europeiske
dimensjonen viktig i Troms fylkes internasjo-
nale arbeid. Gjennom deltakelse i Nord-Norges
europakontor drives det en utstrakt alliansebyg-
ging og formidling av vårt syn på forvaltning i
nordområdene. Særlig utviklingen av EUs nord-
lige dimensjon og arbeidet med en egen arktisk
strategi for EU viser at også EU er opptatt av det
som skjer i nord. Gjennom EUs programmer for
territorielt samarbeid, deriblant Interreg-ordnin-
gene, får regionale aktører mulighet til å delta i og
ha innflytelse på store internasjonale prosjekter.
Den europeiske dimensjonen ivaretas også gjen-
nom fylkets medlemskap i store europeiske
samarbeidsorganisasjoner. I CPMR (Conference of
Peripheral Maritime Regions). har Troms sammen
med andre norske medlemsfylker engasjert seg
aktivt for å påvirke utformingen av europeisk poli-
tikk. Tema som energi, miljø og klima, maritim
politikk og fiskeri står høyt på agendaen i euro-
peisk politikk. Her representerer de europeiske
regionale samarbeidsarenaene og det nordnorske
europakontoret viktige verktøy, som gir Troms en
stemme inn i EUs politiske apparat.
Kart over Barentsregionen
18
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
Urfolk og minoriteter i et
nordområdeperspektiv
Nordområdene karakteriseres av å være et fler-
nasjonalt kulturfellesskap, som omfatter flere
hjemmehørende folkegrupper. Felles for disse er
livsgrunnlaget og forholdet til naturen. I Troms
møtes tre ulike kulturer til et ”tre stammers møte”,
den norske, samiske og kvenske.
Urfolkene i nordområdene har verdifull kunnskap
om natur, klima, miljø og tradisjoner, og er for-
valtere av kulturverdier, språk og kunnskap om
næringsveier og levesett under marginale forhold.
Det er viktig å bevare og utvikle denne kunnskapen,
for blant annet å kunne møte fremtidige utfordrin-
ger knyttet til økologiske, økonomiske, geopolitiske
og andre samfunnsmessige endringer. I Troms er
det områder med stor samisk befolkning. I samar-
beidsavtalen som Troms fylkeskommune har med
Sametinget, legges det til rette for et samarbeid
i saker som angår samene og samiske områder i
Troms fylke. Sentralt er å ivareta de samiske
dimensjonene i samfunnsutviklingen.
I løpet av de siste tiårene er det satt i gang en rekke
tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innen-
for flere sektorer i samfunnet. Dette har ført til at
de samiske språkene har fått en styrket posisjon.
Regjeringen la våren 2009 frem Handlingsplan for
samiske språk. Målet med handlingsplanen er å
legge til rette for en trygg framtid for samiske språk
i Norge. I Troms er Kåfjord og Lavangen kommu-
ner med i forvaltningsområdet for samisk språk.
Urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og
representerer unik kompetanse. Den sjøsamiske
kulturen er en betydelig del av det samiske i Troms.
Fiske i fjordene og kystnære farvann har vært en
viktig samisk næring i uminnelige tider. Både sjø-
samene og markasamene sør i Troms innehar
betydelig tradisjonskunnskap som må ivaretas, slik
at den kan integreres i planlegging og forvaltning
av natur, ressurser og miljø.
Kvenene er en nasjonal minoritet med lang his-
torie i Troms. Kvenmiljøer i dag fremstår mange
steder som levende og aktive bevarere av kvenkul-
tur. Det gjenstår likevel mange behov knyttet til
kvensk språk og kultur som ikke er dekket. Halti
Kvenkultursenter i Nordreisa må videreutvikles for
å styrke kvensk språk og kultur.
Målene skal oppnås ved å
• være en premissgiver og påvirke nasjonal
nordområdepolitikk
• ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sek-
torpolitikk på områder som miljø, næring, kultur,
kompetanse og infrastruktur
• bidra til å styrke kvinners rolle i nordområdearbeidet
• styrke forskningen i nord og bidra til å styrke samarbei-
det mellom FoU-miljøene i Nord-Norge og miljøene i
landet forøvrig innenfor nordområderelevante tema
• arbeide for institusjonsbygging basert på regionale
fortrinn
• styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa
• sikre urfolks kultur og livsgrunnlag
• bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen
Fylkesplan 2010 – 2013
19
3.2 Forsvarets rolle og nærvær
Delmål:
Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et
samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive
regionale effekter.
Ettersom interessen for nordområdene og
ressurspotensialet øker, styrkes også de strate-
giske utfordringene som følge av dette. Forsvarets
nærvær er viktig for å synliggjøre og sikre norsk
suverenitetshevdelse. Troms er et viktig forsvars-
fylke med stor aktivitet, og fylkets betydning
gjennom strategisk beliggenhet og geopolitisk rolle
vil forsterkes fremover. Forsvaret har i mange år
vært en viktig del av redningsberedskapen i nord
både gjennom kystvakttjenesten og helikop-
terskvadronen samt dels gjennom å virke som
varslingstjeneste.
Forsvaret i Troms består av Hærens styrker, Luft-
forsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten og har en stor
og viktig tilstedeværelse i fylket. Fylkets strategiske
beliggenhet og godt utbygde hærfasiliteter og skyte-
og øvingsfelt i Indre Troms gir ulike forsvarsgreiner
og internasjonale styrker gode muligheter for felles
øvelser. Helikopterskvadronen på Bardufoss danner
et kjernemiljø sammen med vedlikeholdstjenes-
ter og samlokalisering med flyskolen og flyteknisk
utdanning på videregående nivå. Overvåkingssta-
sjonen i Sørreisa er topp moderne med avansert
utstyr for overvåkning. Kystjegerkommandoen på
Trondenes er gjennom sitt nære samarbeid med
Ramsund base en del av det fremste øvelsesområ-
det for nasjonale og internasjonale spesialstyrker.
I tillegg til at Hæren ledes fra Indre Troms er fyl-
ket vertskap for en rekke viktige logistikk- og
støttefunksjoner.
Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord. Foto: Forsvaret
20
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
Samspillet mellom Forsvaret i Troms og vertskom-
munene[2]
påvirker mange forhold som muligheter
for kompetanseutvikling, befolkningsendringer,
næringsliv, arealbruk, og bidrar også til mulighet
for økte sosiale og kulturelle tilbud. Vertskommu-
ner og lokalbefolkning er viktige aktører i forhold
til kompetanse om nærområder når det gjelder
arealutnyttelse og sårbarhet. Det er derfor viktig
at Forsvaret og kommunene er i god dialog og at
det forekommer kontinuerlig gjensidig informa-
sjonsflyt. Vertskommunene er også en ressurs for
Forsvaret når det gjelder lokalt næringsliv, leveran-
dør-, kompetanse- og verkstedsindustri.
[2]. Vertskommunene er i denne sammenheng Bardu,
Målselv, Sørreisa og Harstad.
Det er mange forhold som gjør Troms til et veleg-
net vertsfylke for Forsvaret. Utover de geografiske
forholdene tilbyr fylket for eksempel gode øvelses-
lokaliteter for Forsvaret og allierte styrker. Samtidig
vil samvirke med andre institusjoner i fylket, som
for eksempel Universitetet i Tromsø, Høgskolen
i Harstad, samarbeidet mellom UNN og Troms
Militære sykehus og de ulike kompetansemiljøene
ved Polarmiljøsenteret, kunne bidra fremover. Det
er allerede et utstrakt undervisningsmessig sam-
arbeid mellom universitetet og Hæren gjennom
Forsvarets Studiesenter.
Målene skal oppnås ved å
• arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord-
områdene, med hensyn til å ivareta norske interesser
og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig
infrastruktur
• tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøfor-
svaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine
nasjonale og internasjonale oppdrag i nord
• synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved sin tilste-
deværelse i Troms
• arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets
nærvær
• tilrettelegge for at familiene flytter med de
forsvarsansatte
Fylkesplan 2010 – 2013
21
3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst
Delmål:
Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal
opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes.
En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres.
Arealknapphet
Troms fylke har et samlet land- og ferskvanns-
areal på nesten 26 000 km2
. Av dette er det mye
fjell. Bare rundt 8 000 km2
ligger lavere enn 300
meter over havet. I overkant av 3 000 km2
ligger på
en høyde under 100 meter, som i de fleste tilfeller
kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og
mange typer næringsformål. Selv om Troms tilsy-
nelatende har rikelig med areal, er det svært mange
interesser som konkurrerer om de mest anven-
delige områdene. Store deler av landarealet ligger
langs kystlinja, og særlig i kystnære sjøområder er
det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter.
Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt med
henblikk på arealutfordringer. I byer er eksempelvis
samordning av areal- og transportplanlegging en
sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til
tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og nærings-
arealer er gjerne enda mer fremtredende enn i
distriktskommuner.
Planlegging etter ny planlov av 2009 skal ivareta
en rekke ulike hensyn, herunder
• verdiskaping og næringsutvikling
• jordressurser, landskap og kulturmiljøer
• naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutø-
velse og samfunnsliv
• gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår
• befolkningens helse
• klima og miljø
• samfunnssikkerhet
Lokale forhold har stor betydning for hvilke hen-
syn som må ivaretas, og i Troms har for eksempel
Forsvaret arealbehov som gjør seg gjeldende ulike
steder. Det ligger til rette for ulike typer nærings-
virksomhet i ulike fylker, og hvilke arealkonflikter
som kommer opp, vil variere. Næringer som fiskeri,
havbruk, landbruk og reindrift, reiseliv og energi
har betydelige arealinteresser i vårt fylke. Vekst i
marin næringsvirksomhet har ført til større are-
albehov i kystsonen. Landbruket og reindriftens
arealbehov må sikres gjennom bevaring og kart-
legging av jordbruksareal og utmarksbeite. Andre
hensyn som må ivaretas, knytter seg til infrastruk-
turutbygging, transport og biologisk mangfold.
Natur har i seg selv en egenverdi, men bevaring
av arealer sikrer også verdifulle ressurser knyttet
til friluftsliv, opplevelse og næringsvirksomhet.
Forholdet mellom bruk og vern er en sentral pro-
blematikk som tydeliggjør behovet for helhetlige
vurderinger gjennom god og samordnet planleg-
ging. Bruk er også vern, og lokalbefolkningens
hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres.
Til sammen er 96 områder i Troms vernet etter
Lokale for-
hold har stor
betydning for
arealbehovet.
Foto: Bjørn
Stjern Nyset
22
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
naturvernloven, og fylket har tre nasjonalparker.[3]
Det vernede arealet utgjør 13 % av landarealet i
fylket. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjo-
nalpark i Bardu, og vern av flere skogsområder er
aktualisert.
Klimaendringer, som kan medføre mer og hyppi-
gere nedbør, stormer, uvanlige vindretninger og økt
havnivå, gjør det vanskelig å vurdere arealbruken
ut fra kjente forhold. På dette grunnlaget er det
viktigere enn noensinne at hensynet til beredskap
mot naturfarer blir ivaretatt gjennom god planleg-
ging og arealforvaltning, både regionalt og lokalt.
Dette gjelder både kartlegging og datagrunnlag,
aktiv bruk av byggerestriksjoner og sikringstiltak
samt utforming og dimensjonering av infrastruktur.
I henhold til planloven skal vedtatte planer være
et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig
[3]. Nasjonalparkene i Troms er Reisa nasjonalpark, Øvre
Dividal nasjonalpark og Ånderdalen nasjonalpark. I
tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu.
og privat virksomhet i planområdet. Det er en
vesentlig utfordring at kommuner i økende grad
opplever problemer med rekruttering og vedlike-
hold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner, også
i forhold til arealplanlegging. En konsekvens av
dette er tidkrevende behandling av enkeltsaker
og dispensasjonssaker. Særlig i mange distrikts-
kommuner er dette et problem, og det kan være
hensiktsmessig å satse sterkere på etablering av
regionale fagmiljøer. Manglende plankompetanse
og -kapasitet i kommuner er en utfordring for hele
plansystemet, også for fylkeskommunen, som har
en veiledningsrolle overfor kommunene. Man-
gelfullt planverk kan være en hindring for videre
utvikling i kommunene.
I dag er Statskog SF eiere av statsgrunn i Troms.
Det pågår imidlertid en prosess rundt eierforhold
og forvaltningsordning knyttet til disse områdene
i lys av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Eventu-
elle endringer i eier- og forvaltningsforhold vil få
konsekvenser for arealforvaltningen i fylket.
Målene skal oppnås ved å
• utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og stra-
tegier for arealbruk i Troms i samhandling med
kommunene og regionale aktører
• bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og
verdiskaping ivaretas
• arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i ver-
neplanleggingen i fylket
• videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser
• arbeide for å styrke arealplanfaglig kompetanse i fylket
og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid
Fylkesplan 2010 – 2013
23
Stedsutvikling og bolyst
Folk ønsker å bo på attraktive steder som har
godt sosialt miljø, gode boligtilbud, levende han-
del, mangfoldige kultur- og fritidstilbud og gode
kommunale service- og velferdstjenester. Steds-
utvikling er av stor betydning for å skape trivsel
og trygghet i folks hverdag, og ikke minst for å
stimulere til økt tilflytting og næringsetableringer.
I tillegg er det viktig å motvirke fraflytting. Gjen-
nom god stedsutvikling legges det langsiktige mål
for utvikling av lokalsamfunnet, som igjen bidrar
til forutsigbarhet for næringslivet.
Et viktig perspektiv i stedsutvikling er universell
utforming. Ved å legge universell utforming til
grunn for planlegging og virksomhet kan kom-
munene fremme kvaliteter som er viktige for alle
innbyggere, og som er helt nødvendig for noen.
Universell utforming handler om inkludering og
likeverd for enkeltmennesket og om å gjøre det
mulig for alle å kunne utnytte ressursene sine i
samfunnet. Troms fylkeskommune har utar-
beidet Handlingsplan for universell utforming i
Troms fylkeskommune 2009–2013, hvor hoved-
målsettingen er å sikre likeverd og deltakelse for
alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller
eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms
fylkeskommunes ansvarsområder. Prinsippet om
universell utforming skal være styrende for den
fysiske planleggingen i Troms. Sentralt i arbeidet
med universell utforming er også diskrimine-
rings- og tilgjengelighetsloven fra 2008, som legger
universell utforming til grunn som rettslig norm.
Kommunene i Troms har behov for å utvikle den
næringsrettede infrastrukturen og kommunale
næringsområder og for å tilrettelegge havnefor-
hold, vannforsyning og lokal infrastruktur overfor
både næringsliv og befolkning. Kommunene har
også utfordringer når det gjelder å bygge opp og
beholde kompetanse innenfor vedlikehold og drift
av infrastrukturen, og å finansiere nødvendige
investeringer og utbedringer. Dette gjelder spe-
sielt distriktskommunene, der spredt befolkning
og synkende folketall utgjør en særskilt utfordring.
Byene i fylket, det vil si Tromsø, Harstad og Finns-
nes, har i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke
en forsterket mulighet til å være pådrivere i det
regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvik-
ling og for omlandet. Tromsø har en viktig rolle i
kraft av nasjonale institusjoner i tillegg til sin stør-
relse og tiltrekningskraft på kompetanse. Tromsø
har også egne utviklingsmidler, som ytterligere
styrker byens muligheter til å være drivkraft og
aktiv samarbeidspart for utvikling i regionen.
Byene har en klar betydning for utviklingen av
omkringliggende områder i fylket. Samtidig er
positiv utvikling i omlandskommunene en av for-
utsetningene for at det skjer vekst og utvikling i
byene. Gjensidig avhengighet mellom sentra og
omland er utgangspunkt for bosettingsutvikling
i Troms. Et virkemiddel i arbeidet med å bevare
et desentralisert bosettingsmønster er den fast-
lagte senterstrukturen[4]
i fylket. Senterstrukturen
innebærer en differensiert satsing på hvilke funk-
sjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå.
Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes
nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokalise-
[4]. Den fastlagte senterstrukturen ble beskrevet i
Kompetansesamfunnet Troms (Fylkesplan for
2008-2009).
Handlingsplan
for univer-
sell utforming
i Troms fyl-
keskommune
2009-2013
+$1'/,1*63/$1 )25 81,9(56(// 87)250,1*
, 75206 )</.(6.20081(

7,/*-(1*(/,*+(7 )25 $//(
24
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
res på høyere nivå. Les mer om senterstrukturen
i vedlegg 2.
Valg av bosted handler for de aller fleste om mer
enn næringsliv og arbeidsplasser. Gode oppvekst-
vilkår med varierte fritidstilbud for barn og unge
er en faktor som har innvirkning på valget. En
annen faktor av betydning er muligheten for å delta
i samfunns- og stedsutvikling. Deltakelse i slike
prosesser bidrar til å styrke tilhørighet og skaper
et mer positivt forhold til stedet. Barn, ungdom
og kvinner er viktige grupper å samarbeide spesi-
elt med. Tilflyttere er også viktige aktører fordi de
kan tilføre et utenforstående perspektiv. Utvikling
av attraktive lokalsamfunn omhandler med andre
ord å jobbe for oppnå inkluderende sosiale miljøer
hvor det er toleranse og rom for ulikhet.
Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å
utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres
behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og
de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige
beslutningsprosesser. Ungdom representerer både
nåtid og fremtid og er bærere av viktige stemmer
for å skape robuste og livskraftige lokalsamfunn.
Gjennom ungdoms kreativitet, mot og medvirk-
ning kan det stimuleres til aktiviteter, bolyst og
tilhørighet.
Opprettelsen av Ungdommens fylkesting og
Ungdommens fylkesråd er viktige bidrag for å
sikre ungdom medvirkning på regionalt nivå.
Medlemmene er rekruttert fra alle regioner i fyl-
ket og bidrar til dialog mellom by og distrikt. De
målbærer de unges vilje inn mot beslutningsta-
kerne. Det er også viktige arenaer for læring om
hvordan demokratiet fungerer. Når de unge deltar
aktivt i demokratiet, øker deres kunnskap og evne
til å påvirke egne liv og samfunn. Ungdommens fyl-
kesting skal bidra til å virkeliggjøre fylkesplanens
visjoner på ungdommens premisser.
Inkludering av tilflyttere er en sentral side ved
bolyst. Tilflyttere kan være både nordmenn og inn-
vandrere fra andre land. Det er ikke nok å få folk til
å flytte til et sted. Det må også arbeides aktivt for å
inkludere og integrere de nye innbyggerne i sam-
funnet og arbeidslivet for å klare å beholde dem. I
et inkluderende samfunn er det viktig å legge opp
til prosesser som sørger for at alle får en mulig-
het til å bli involvert, uavhengig av kjønn, alder og
etnisk tilhørighet.
Et godt og realistisk omdømme bidrar til at kom-
muner og steder er bedre rustet i kampen om
mennesker, ressurser og arbeidsplasser. Stedsutvik-
ling kan være en viktig strategi i omdømmebygging
for å gi innbyggere og næringsdrivende en positiv
oppfatning av eget sted. Lokalsamfunn, kom-
muner og regioner med spesielle fortrinn, som
økonomiske eller naturgitte fortrinn, må være opp-
merksomme på å fremheve disse. Kommunene i
Nord-Troms bør for eksempel markedsføre sine
økonomiske fordeler ved å være del av tiltakssonen,
Møte i Ungdom-
mens fylkesråd
oktober 2009.
Foto: Lene Hansen
Fylkesplan 2010 – 2013
25
Målene skal oppnås ved å
• legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker
innbyggere til å bo og virke i hele fylket
• legge til rette for attraktive bo- og
arbeidsmarkedsregioner
• styrke kommunenes muligheter til etablering av næ-
ringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive
kommunikasjoner og infrastruktur
• styrke eksisterende senterstrategi
• bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge
• tilrettelegge for frivillig sektor
• bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for
alle
noe som kan bidra til å gjøre det attraktivt å
flytte til disse stedene.
Stedsutvikling er mangfoldig og meningsfylt
for de fleste og bidrar til å styrke lokaldemokra-
tiet. Det at folk får delta på ulike arenaer, kan gi
innhold til lokaldemokratiske prosesser. Sam-
arbeid med aktive innbyggere er en verdi i seg
selv. Kommunene vil ikke alltid strekke til for
å løse alle samfunnsoppgaver, noe som utløser
et behov for sivilt engasjement og frivillig sosial
deltakelse. Frivillige organisasjoner er en viktig
byggestein for lokaldemokratiet. Kommunene
kan, gjennom samarbeid med frivillige orga-
nisasjoner, bli bedre i stand til å mobilisere til
frivillig innsats, og derved styrke grunnlaget for
utvikling av attraktive steder. I denne sammen-
heng er det også verdt å nevne Forsvarets rolle i
det sivile samfunn. Forsvaret er en sentral aktør
i frivillig arbeid ved at det støttes opp om ulike
arrangementer. Dette gir positive opplevelser
for lokalbefolkningen på disse stedene.
Det er viktig for et steds attraktivitet å ha gode
lokale tjenestetilbud. Samtidig er det begrenset
hvor mange tjenestetilbud ett og samme sted kan
tilby. Noen tjenester er viktigere enn andre, og
tilgang til dagligvarer i nærområdet er i mange
tilfeller en forutsetning for et levedyktig lokalsam-
funn. Lokalbutikken i en bygd er ofte en sentral
leverandør av andre tjenester enn salg av daglig-
varer. Nærbutikken utgjør også et møtested på
mange mindre steder, og dersom butikken skulle
bli nedlagt, vil også et viktig grunnlag for boset-
tingen bli borte.
Ulike former for helsetilbud er også viktige for valg
av bosted, og det er av avgjørende betydning at
befolkningen har trygghet for at de er sikret til-
gang til likeverdige helsetjenester selv om de ikke
bor i de mest sentrale områder. Organiseringen
av helsetjenester gir betydelige utfordringer, og
det er nødvendig med politisk årvåkenhet om
ressursfordeling og andre rammebetingelser for
helsetjenestene. Troms fylkeskommune har ansvar
for tannhelsetjenestetilbudet og skal sørge for at
tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er
tilgjengelige for innbyggere i fylket.
26
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
3.4 Folkehelse
Delmål:
I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom
helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt.
Folkehelse skal være et regionalpolitisk
utviklingsområde i Troms. Hensynet til befolk-
ningens helse og trivsel skal sikres gjennom en
sterk politisk forankring og gjennom areal- og
samfunnsplanleggingen. Folkehelsen speiler sam-
funnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den
utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokal-
samfunn. Målet er å utvikle et samfunn som gjør
det lettere for innbyggerne å ta positive og sunne
valg for helsen. Med folkehelse menes befolknin-
gens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg
i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets
innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse
og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og
som beskytter mot helsetrusler. I dette inngår også
arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som
direkte eller indirekte påvirker helsen.
Fra nasjonalt hold er folkehelsepolitikkens over-
ordnede mål flere leveår med god helse for hele
befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller
mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske
grupper og mellom kvinner og menn. Det er
signalisert fra sentrale myndigheter at folkehel-
searbeidet i Norge skal prioriteres høyt i årene
framover. Fylkeskommunene har et lovpålagt
ansvar for å fremme folkehelse innen rammen
av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre
innebærer lovpålegget at rollen som regional pådri-
ver og samordner skal styrkes. Som et ledd i dette
skal det bygges opp og driftes regionale folkehel-
separtnerskap. I Troms er Folkehelsesamarbeidet
i Troms etablert gjennom Folkehelse, idrett og fri-
luftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. Det er
invitert til et felles folkehelseløft i fylket. Arbeidet
skal bidra til å sikre gode oppvekstvilkår, levende
+CPFNKPIURNCPHQT7TQOU
)2/.(+(/6(,'5(772*)5,/8)76/,9
Folkehelsesamarbeidet i Troms er eta-
blert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv.
Handlingsplan for Troms 2008-2013.
Fylkesplan 2010 – 2013
27
lokalsamfunn og god helse for befolkningen. Et
viktig element i folkehelsen er perspektivet om til-
gjengelighet for alle. Bedre oppvekst- og levekår i
befolkningen vil bidra til at Troms blir et attraktivt
fylke å leve og bo i.
Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste
hundre årene. Samtidig pågår det en utvikling der
vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolk-
ningen. Troms er ikke noe unntak i så måte og
har utfordringer knyttet til levekår og livsstil. Hel-
semålinger viser at det spesielt gjelder innenfor
levevaneområder som kosthold, røyking og fysisk
aktivitet. Risikoen for livsstilsykdommer som dia-
betes, hjerte- og karlidelser og kreft øker. Det er
en utfordring å sikre at lavterskeltilbud innen blant
annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning
er tilpasset ulike brukergrupper.
Det er ikke lenger helsesektoren alene som har
ansvaret for befolkningens helse, også andre sek-
torer kontrollerer påvirkningsfaktorer. Det er
imidlertid en utfordring å få disse til å anerkjenne
dette ansvaret og følge det opp i praksis. Det er
behov for en helhetlig utvikling som fremmer fol-
kehelsen i fylket. Det gjelder blant annet innenfor
områder som psykisk helse, forebygging av ulyk-
ker og sykefravær, miljøtiltak, kulturarbeid og
næringsutvikling. Ulike forbyggende tiltak innenfor
sektorer som samferdsel, utdanning og tannhelse
er også av stor betydning for den totale folkehelsen.
Det blir viktig å koble folkehelsearbeidet i årene
som kommer opp mot de mulighetene som ligger
i Samhandlingsreformen når det gjelder forebyg-
gende og helsefremmende arbeid, både lokalt og
regionalt.
For å jevne ut sosiale helseforskjeller i fylket er det
behov for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for
å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, for-
utsigbar og langsiktig. Den enkelte innbygger har
ansvar for egen helse, men samfunnet kan og bør
påvirke valgene gjennom tilrettelegging og infor-
masjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke
holdninger. Det må holdes oversikt over helsetil-
standen og påvirkningsfaktorer med betydning for
folkehelsearbeidet i fylket.
Folkehelsearbeidet i Troms skal være mangfoldig.
Det skal skje på flere nivå, og ulike strategier skal
legges til grunn for arbeidet.
Målene skal oppnås ved å
• utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehel-
seinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig
• sikre lavterskeltilbud innen de ulike levevaneområdene
og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergrup-
pers behov
• sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og
samfunnsplanleggingen
• sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og
friluftsområder
• bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører
og nasjonale myndigheter om folkehelse
4 Miljø- og klimapolitikk
Fylkesplan 2010 – 2013
29
Hovedmål:
Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig
forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling.
Kunnskap om naturgrunnlag, økosystemenes
funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjø-
rende i planlegging og forvaltning for å fremme
bærekraftig utvikling. Produksjon, transport og
det meste av øvrig samfunnsvirksomhet har inn-
virkning på naturmiljøet og ressursgrunnlaget, og
hensynet til miljø og klima må derfor innarbeides
på alle politikkområder.
Prinsippene om økosystembasert forvaltning blir
i økende grad lagt til grunn i nasjonal og inter-
nasjonal politikkutforming. Samtidig med at ny
plan- og bygningslov gir økt makt til regionalt nivå,
får planmyndighetene også større miljøansvar, og
klimaendringene betones som nye utfordringer
planleggingen må ta høyde for.
4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord
Delmål:
Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig
energiforvaltning i nord.
Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen
2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms.
Det er et veiskille i klimapolitikken globalt,
nasjonalt og regionalt/lokalt. FNs klimapanel
har lagt fram forskningsresultater som dokumente-
rer klimaendringene. Havnivået stiger som følge av
smelting av innlandsis på Grønland og i Antarktis,
og global oppvarming skjer som følge av drivhusef-
fekt. Det har vokst fram en erkjennelse og vilje til å
redusere klimagassutslippene både internasjonalt,
nasjonalt og lokalt.
De nasjonale målsettingene nedfelt i St. meld.
nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen og klimafor-
liket i Stortinget januar 2008 legger føringer for
regional klimapolitikk. Utfordringen er å finne de
løsningene som kostnadseffektivt i størst mulig
grad bidrar til utslippsreduksjon og til tilpassing
til de pågående klimaendringene. Det må også
fremmes klimavennlig utvikling lokalt og regio-
nalt gjennom virksomheter der vi kan utnytte
egne ressursmessige og geografiske fortrinn.
Norge har vedtatt utslippsreduksjoner på nivå
med EU-landene med et mål om at global mid-
deltemperatur ikke må øke med mer enn to grader
sammenlignet med førindustrielt nivå. Dersom
Motstående side: Kan sola bryte gjennom klodens truende klimaskyer? Foto: Troms fylkeskommune
30
4 Miljø- og klimapolitikk
dette ikke oppnås, er det stor sannsynlighet for at
oppvarmingen vil akselerere dramatisk på grunn
av forsterkede tilbakekoblingseffekter.
Utfordringer
Hvis utslippene av klimagasser skal minskes, må
den fossile energibruken reduseres. Den økende
etterspørselen etter energi på verdensbasis må
møtes med økt produksjon og bruk av fornybar
energi, og det må samtidig arbeides for at det totale
energiforbruket reduseres. Nordområdene er inter-
essante med tanke på energiforsyning, både når det
gjelder fornybar og fossil energi. Energiutvinning i
disse områdene vil føre med seg både positive og
negative konsekvenser i et miljø- og klimaperspek-
tiv. Målkonfliktene mellom behov og økt satsing
innen petroleum og innen fornybar energi er en
stor utfordring.
Samiske interesser, som i stor grad omfatter tra-
disjonell tilgang til natur- og arealressurser, er en
dimensjon i klima- og miljøpolitikken. Norge er
folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle
grunnlaget for samisk kultur, der nomadisk rein-
drift med utstrakt avhengighet av areal til flytte- og
beiteland er helt sentral.
De nasjonale målene for utslippsreduksjon må
tas regionalt og lokalt. Det innebærer at offentlige
virksomheter, næringsliv og lokalsamfunn spiller
nøkkelroller i klimatiltakene som må iverksettes
i Troms. Delmål, strategier og tiltak må utformes
med utgangspunkt i situasjonen, utfordringene
og potensialet i Troms. Statlige planretningslinjer
for klima- og energiplanlegging i kommunene[1]
vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til
reduksjon av klimagassutslipp, samt omlegging
til miljøvennlig og bærekraftig energibruk.
Samferdsels- og transportsektoren omfatter de
største utslippskildene av CO2
også i Troms og er
den eneste sektor hos oss der utslippene fremdeles
øker. Vegtrafikk utgjør omtrent halvparten av de
totale utslippene i fylket. Det er stort potensial for
å redusere utslipp fra transportsektoren. Fylket har
potensial til økt produksjon av fornybar energi og
til energieffektivisering gjennom ulike typer tiltak
og innen en rekke bransjer og virksomheter, samt
i privat forbruk.
Klimamålene kan bare nåes gjennom utstrakt
samarbeid. Utfordringene er sektor- og grenseover-
skridende, der fagmiljø, sektorer, forvaltningsnivå
og enkeltmennesker kan og må delta. Troms fyl-
keskommune kan sammen med andre aktører,
både private og offentlige, aktivt arbeide for å
bedre rammebetingelsene for regional utvikling.
Klimautfordringene må da legges til grunn som
muligheter for økt aktivitet, kunnskapsoppbygging,
innovasjon og næringsutvikling og for å fremme
klimavennlige løsninger.
[1]. Fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009
Målene skal oppnås ved å
• legge til rette for informasjon og formidling av
forskningsresultater om klima og klimaendringer i
nordområdene
• legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av
lokale og regionale handlingsplaner for klima og ener-
gi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/
regionalt
• bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke
innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet
samarbeid og virkemiddelbruk
• bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og
bruk av trevirke
Fylkesplan 2010 – 2013
31
4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke
Delmål:
Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling
og forvaltning av miljø- og naturressurser.
Nord-Norge med havområdene har vært
interessante ressurskamre internasjonalt i
århundrer. Med økende etterspørsel etter energi
er oppmerksomheten rettet mot naturressursene
i nord i form av fornybare energikilder som vann,
vind og skog, og fossil energi som olje og gass.
Norge har undertegnet flere konvensjoner som
skal sikre nasjonal oppfølging av internasjonale
forpliktelser. Ansvar for implementering må tas av
næringer og myndigheter lokalt og regionalt ved
integrering i egne virksomhetsområder.
Fra 1.1.2010 vil Troms fylkeskommune være vann-
regionmyndighet for vannregion Troms. Det
innebærer at fylkeskommunen er planmyndighet
og skal lede arbeidsprosessen med forvaltnings-
planen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å
nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer
for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for
overflatevann, grunnvann og kystvann.
Naturen har tålegrenser som må respekteres for
å hindre overforbruk, utrydding av arter eller at
økosystemer blir ødelagt. Troms er rik på forny-
bare naturressurser, som over tid har gitt grunnlag
Sammenhengende
areal og naturom-
råder uten inngrep
vurderes nå som
knapphetsressurs
Foto: Toril Skoglund
32
4 Miljø- og klimapolitikk
for bosetting, verdiskaping, kultur og samfunnsut-
vikling. Tap av biologisk mangfold og forringelse
av naturmiljøet generelt merkes først og sterkest
lokalt og i de enkelte ressursbaserte næringer, men
internasjonal handel og økonomisk avhengighet
gjør bærekraftig forvaltning av levende ressurser
til en global utfordring og et internasjonalt ansvar.
Nedbygging og/eller oppdyrking av naturlige øko-
systemer bidrar til økt global oppvarming. Samtidig
er sannsynligvis arealbruksendringer den viktigste
årsaken til tap av biologisk mangfold, og dermed
er mange arter utryddingstruet. Sammenhengende
areal og naturområder uten inngrep vurderes nå
som knapphetsressurs både nasjonalt og interna-
sjonalt, og dermed representerer slike områder i
Troms en strategisk ressurs for videre utvikling,
særlig innen reiseliv.
Biologisk mangfold, sårbare arter og landskaps-
kvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges
og sikres. Utbygging av vegnett, energianlegg
eller kraftlinjer har ofte stor innvirkning på disse
miljøkvalitetene og beslaglegger store areal. Det
biologiske mangfoldet reduseres som følge av
tekniske inngrep og fysisk ødeleggelse, av foru-
rensing av ulike slag og fra ulike kilder, lokalt og
langtransportert, og som følge av klimaendringer.
Det er derfor en stor utfordring å finne en balanse
mellom bruk og vern av naturområder.
Troms har kunnskaps- og forskningsinstitusjoner
som er verdensledende med særskilt kompetanse
innen miljø og teknologi. Regjeringens strate-
giske satsing i nordområdene omfatter bærekraftig
utnytting av fornybare så vel som ikke-fornybare
ressurser (mineraler, olje og gass), og vektlegger
sterkt betydningen av og behov for videre utvik-
ling av disse kompetansemiljøene.
Målene skal oppnås ved å
• kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i fersk-
vann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet
gjennom helhetlig forvaltning
• fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologis-
ke og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping
og bærekraftig samfunnsutvikling
• styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv
og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern
• bidra aktivt til økt kunnskapsnivå og holdningsskapen-
de arbeid blant barn og unge i miljøspørsmål med særlig
vekt på utfordringer knyttet til nordområdene
Fylkesplan 2010 – 2013
33
4.3 Bærekraftig energibruk
Delmål:
Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig
som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres.
Troms har naturgitte forutsetninger for å bidra
til mer bærekraftig energibruk ved blant annet
utbygging av vind- og småkraftverk, energieffekti-
visering, økt produksjon og bruk av bioenergi fra
skog, samt energigjenvinning fra organisk mate-
riale. Dagens avfallshåndtering representerer
omfattende transportarbeid og eksport av ressur-
ser som kan foredles i regionen. Gjenvinning fra
avfall er aktuelt både for varmeproduksjon og driv-
stoff til transportsektoren. Energieffektivisering vil
gi gevinst både i et klima- og miljøregnskap og i
virksomheters årsregnskap.
Regjeringens plattform (Soria Moria 2) sier at den
fornybare energiproduksjon skal økes betydelig,
og at fornybardirektivet skal legges til grunn for
dette. Det er nødvendig å føre en aktiv politikk for
å begrense veksten i energiforbruket. Enova blir
det viktigste verktøyet for å støtte fornybar ener-
giproduksjon og energieffektivisering.
Det er gjort beregninger som anslår at kommune-
sektoren kan bidra med rundt 20 % av nasjonalt
reduksjonsmål ved å iverksette tiltak innen energi,
og det gis støtte til helhetlig energiplanlegging
på kommunenivå. Landbruksnæringen, avfalls-
sektoren og arealutnytting er sentrale tema, og
ulike aktører oppfordres til samarbeid over
kommunegrensene for å fremme omlegging
og effektivisering av energiforbruket. Kommu-
nenettverkene i KS-programmet ”Livskraftige
kommuner” og regjeringens satsing på grønne
energikommuner er drahjelp i det lokale klima- og
energiplanarbeidet. Miljøsertifisering av offentlige
bygg og virksomheter samt private bedrifter og
miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester er strate-
gier stat og kommune kan ta i bruk for å stimulere
til mer bærekraftig energibruk lokalt og regionalt.
Målene skal oppnås ved å
• stimulere til målrettet samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvalt-
ningsnivå for energieffektivisering, energigjenvinning og økt produksjon av
og etterspørsel etter fornybar energi
• bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieffektivisering og
ENØK, samt stimulere til sertifisering som Miljøfyrtårn
• legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og
klimavennlig energibruk i transportsektoren
• synliggjøre energibehov, forbruk og potensial i ulike energikilder gjennom
regionale planer
• utarbeide regionale planer for utbygging av ny fornybar energi som vind- og
småkraft
• arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar
energi
5 Næringspolitikk
Fylkesplan 2010 – 2013
35
Hovedmål:
Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig
næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye
arbeidsplasser i alle deler av fylket.
Kilde: SSB
Verdiskaping og næringsutvikling er kjerneele-
menter i det regionale utviklingsarbeidet og
danner basis for bosetting og levevilkår i attrak-
tive samfunn i nord. I et distriktsfylke som Troms
utgjør de ressursbaserte næringene[1]
et funda-
ment for mye av den øvrige aktiviteten. Tabellen
viser at den langvarige trenden med nedgang i sys-
selsettingen i primærnæringene har fortsatt i de
seneste årene. Til tross for dette er det fortsatt
fiskeri og oppdrett som er landsdelens viktigste
eksportnæring. Andre næringer har imidlertid fått
økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en
positiv utvikling og er blitt stadig viktigere, og opp-
levelsesbaserte næringer som reiseliv har over tid
blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen.
[1]. I dette kapitlet er det fokusert på fiskeri og havbruk,
landbruk, petroleum og industri, mens fornybar energi,
som også har et betydelig næringsutviklingspotensial, er
omtalt i kapittel 4.
Tabell 2: Sysselsetting fordelt på næring
Troms
Sysselsatte
2008
Sysselsatte i %
2008
Endringer i %
2003 - 2008
Jordbruk, skogbruk og fiske 4 283 4,6 % -12,4 %
Industri 5 732 6,6 % -5,7 %
Bygge- og anleggsvirksomhet/
Kraft- og vannforsyning
5 812 8,2 % 15,2 %
Varehandel, hotell- og
restaurantvirksomhet
13 261 17,2 % 5,6 %
Transport og kommunikasjon 5 917 7,2 % -0,9 %
Privat tjenesteyting 6 552 9,2 % 13,9 %
Offentlig forvaltning og annen
tjenesteyting
34 785 46,5 % 8,7 %
Troms 76 698 100,0 % 100,0 %
Tabellen viser utviklingen i forkant av finanskri-
sen. Krisen har ført til at næringslivet har måttet
endre sine forventninger til markedene og utvi-
klingsmulighetene. En konsekvens har vært lavere
investeringer og mer konsentrert fokus på kjerne-
virksomhet. Arbeidsledigheten har økt, og mange
næringer er rammet. I april 2009 var arbeidsledig-
heten i Troms 3,1 % mens landsgjennomsnittet var
2,8 %. Ledigheten har økt aller mest innenfor bygg-
og anlegg og industri[2]
. Det er et klart mønster at
det er de med lavest utdanning og de unge som
er hardest rammet av ledigheten. Aldersgruppen
19-24 år utgjør om lag en fjerdedel av alle ledige i
Troms, og ledigheten blant disse er mer enn doblet
på ett år. Den største ledighetsøkningen er blant de
som bare har videregående skole enten helt eller
delvis fullført.
[2]. Januar-april 2008-januar april 2009. Kilde NAV.
Motstående side: Ungt entreprenørskap en nøkkel til utvikling av fylket vårt. Foto: Thomas Heggstad
36
1 Næringspolitikk
Effekten av de ulike tiltakene som er iverksatt
internasjonalt og av den norske regjeringen for å
få finansmarkedene til å fungere igjen, har så langt
vært preget av usikkerhet.
Mange av kommunene i Troms har en ensidig og
til dels utsatt næringsstruktur. Omstillinger eller
strukturrasjonalisering i én bransje eller næring
kan ramme disse kommunene hardt.
Undersøkelser viser at flere kommuner i fylket har
og vil kunne få betydelige omstillingsutfordringer
i årene som kommer. Flere kommuner arbeider
med omstillingsprosjekter med fokus på utvikling
av næringslivet og stabilisering av folketallet. Det
forventes at flere kommuner vil måtte øke innsat-
sen på dette feltet.
“Næringsli-
vet i Troms er i
stor grad basert
på utnytting av
naturressurser.”
Foto: Gunnar
Davidsson
Fylkesplan 2010 – 2013
37
5.1 Ressursbaserte næringer
Delmål:
Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i
tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.
Næringslivet i Troms er i stor grad basert på
utnytting av naturressurser.[3]
Ressursbaserte
næringer er fortsatt viktig i Troms, det være seg
i fiskeværene ute ved kysten eller i jordbruksbyg-
dene. Finanskrisen rammer fiskerinæringen kraftig,
både i forhold til markedssvikt og økt konkurranse
fra andre land. Over tid har antall ansatte innen de
tradisjonelle ressursbaserte næringene blitt færre
som følge av teknologiutvikling og økte krav til
effektivitet og lønnsomhet.
Fiskeri og havbruk
Det er fortsatt stort potensial for utvikling av fis-
keri- og havbruksnæringen i fylket. Samtidig er
konkurransen om bruk av kyst- og havområdene
økende. Det er blitt en økt bevissthet omkring den
gjensidige påvirkningen mellom miljø og nærings-
virksomhet, men også omkring hvordan ulike typer
næringer påvirker hverandre. Effektiv og bærekraf-
tig utnyttelse av områdene er derfor viktig.
Det er en sentral utfordring å sikre fremtidig utvik-
ling av fiskeindustrien gjennom økt videreforedling
[3]. Se også kap 3.3
og merverdi. Videre er det viktig at levedyktige
lokalsamfunn og mangfold på flåtesiden sikres
gjennom leveringsmuligheter for fisk i hele fylket.
Fiskeindustrianlegg og lokale mottaksstasjoner
sammen med tilrettelagt næringsmessig infrastruk-
tur i lokalsamfunnene er en forutsetning for dette.
Ressursforvaltningen skal ta utgangspunkt i bære-
kraftig bruk av naturen og bidra til utvikling slik at
lokale arbeidsplasser sikres og videreføres. Det er
en sentral forutsetning at lokalsamfunnene som
bidrar med areal og naturressurser, skal ha gevinst
av verdiskapingen. Et viktig bidrag i denne sam-
menheng er tilrettelegging for optimal bruk av
kystområdene gjennom oppdaterte kystsonepla-
ner. Samtidig er de rammer som legges gjennom
nasjonal politikk og ressursfordeling, avgjørende.
Havbruksnæringen har fortsatt potensial for utvik-
ling både i forhold til oppdrett av laksefisk og av
marine arter. Tromsø har fått en sentral rolle innen
forskning og utvikling knyttet til oppdrett av torsk
og utvikling av denne næringen.
Målene skal oppnås ved å
• sikre videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjen-
nom økt satsing på utvikling og tilrettelegging for markedsrettet
produksjon basert på tradisjonelle og nye ressurser
• styrke fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom å bygge god og
tilpasset infrastruktur som bidrar til at næringens posisjon som basis-
næring sikres og videreutvikles
• bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i marine
ressurser
• styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fiskeri og hav-
bruk i fylket
• bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen
38
1 Næringspolitikk
Landbruk
Klimautfordringene har medført økt fokus på lokal
matvareproduksjon og miljøvennlige løsninger
både når det gjelder transport og lokal ressurs-
utnyttelse. Det er derfor viktig å tilrettelegge for
å opprettholde og videreutvikle produksjonen
innen de tradisjonelle landbruksnæringene og
styrke de områdene hvor Troms har fortrinn, for
eksempel innenfor reindrift, sau- og geitehold.
Dette forutsetter økt satsing på nisjeproduksjon
og videreforedling av egne råvarer lokalt. Det er
viktig å sikre råstoffgrunnlaget for viderefored-
lingsindustrien, som også er basis for de fleste
nisjeprodusentene.
Strukturendring innen jordbruket med nedleggel-
ser av bruk og nye driftsformer bidrar til mindre
beitebruk i utmarka. Dette har ført til at kultur-
landskapet gror igjen, med de ulemper dette får
for fremkommelighet, biologisk mangfold og
synligheten av kulturminner. En utfordring ved
rovviltpolitikken er å balansere mellom videre-
utvikling av beitebasert husdyrproduksjon og
samtidig sikre truede bestander av rovvilt. Økt
byggepress på produktivt landbruksareal gir utfor-
dringer for landbruket. Hensynet til vern av arealer
til produksjonsformål må veies mot behovet for
lokale og hensiktsmessige tilpasninger som sikrer
utvikling av andre næringer.
Hovedutfordringen for skogbruket i fylket lig-
ger i avsetningsmuligheter for virke til lønnsom
produksjon. Det må fokuseres på nye områder for
avsetning av virke og dermed aktivitet og verdi-
skapning i skogbruket. Det åpnes nå muligheter
blant annet innenfor flisfyringsanlegg og pro-
duksjon av bioetanol. Dersom uttak av virke skal
økes, må infrastruktur som skogsbilveger utvikles
sammen med utstyr og økt driftskompetanse, og
det må sikres at skogarealene fornyes.
Målene skal oppnås ved å
• bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og
sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i
fylket
• bidra til å holde kulturlandskapet åpent
• stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og
bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke,
herunder ulike former for bioenergi
• stimulere til økt kvalitetsmessig foryngelse og skjøtsel av
skogressursene
• bidra til en forsvarlig rovviltforvaltning
Potetopptaking.
Foto: Bjørn Stjern
Nyset
Fylkesplan 2010 – 2013
39
Energi[4]
En satsing på petroleumsvirksomheten vil være
viktig for å skape et mer variert og robust nærings-
liv i landsdelen og vil også være sentral i den videre
nordområdesatsingen. I lys av forventet økt akti-
vitet og utvikling innen petroleumssektoren i
nordområdene er det viktig å styrke og utvikle
drifts- og letemiljøene i fylket og leverandørin-
dustrien. Det er også viktig å styrke beredskapen og
miljøovervåkingen og legge til rette for økte lokale
og regionale ringvirkninger og verdiskapning.
Petroleumsvirksomheten i Troms har allerede
etablert et tungt miljø i Harstad, både hva gjelder
kompetanse innen drift og leting, beredskap og
miljø, internasjonal samhandling i nordområdene
og kompetanse i leverandørindustrien. Det vil være
naturlig å styrke og bygge videre på dette kompe-
tansemiljøet i fremtiden. Petroleumsvirksomheten
i landsdelen må utøves på en så miljøvennlig måte
som mulig.
Revidering av forvaltningsplanen for Lofoten og
Barentshavet vil legge føringer for videre utvikling i
[4]. Det vises for øvrig til kap 4 hva angår fornybar energi og
utvikling av alternative energikilder.
planperioden. I forvaltningsplanen må fokuset ret-
tes mot tiltak og aktiviteter som sikrer størst mulig
lokale og regionale ringvirkninger. Et slikt scena-
rio forutsetter at det først og fremst åpnes opp
nye områder for leting, og at det påvises utvinn-
bare ressurser. Åpning av nye områder må baseres
på faktakunnskap, som danner grunnlaget for en
helhetlig forvaltningsplan. Ved tildeling av konse-
sjoner må det stilles krav til selskapene om at de
finner utbyggingsløsninger som fremmer langsik-
tige lokale og regionale ringvirkninger.
Troms er en strategisk viktig del av nordområdene,
ressursmessig, geografisk og kompetansemessig.
Nye utfordringer krever ny kunnskap, som igjen
åpner for nye muligheter for næringsliv og sam-
funnsutvikling. Å møte utfordringene på miljø- og
klimaområdene betyr å se nye muligheter for vekst
og utvikling. Fornybar energi er et aktuelt område
for vekst, som kan kreve ny teknologi, nye pro-
dukter og nye bedrifter og dermed skape nye
kompetansearbeidsplasser og bidra til utvikling
av næringslivet i fylket.
Målene skal oppnås ved å
• påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder
• sikre utbyggingsmåter som bidrar til langvarig regional og lokal
verdiskaping
• styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og
FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående,
fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå
• innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og
driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord
• bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet
i lete- og driftsfasen
• stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar
energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi
• styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter
innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye
prosjekter
40
1 Næringspolitikk
Industri
Verkstedindustrien i Troms er preget av det inter-
nasjonale økonomiske omslaget og sliter med å
få oppdrag. Vedvarende konjunkturnedgang i
økonomien vil medføre at vedlikeholds- og nybyg-
gingsprosjekter utsettes eller kanselleres. I tillegg
til dette opererer industrien i et tøft konkurran-
semarked, og de store utfordringene fremover vil
fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert
på kundetilpasning, kvalitetssikring, design, ny tek-
nologi samt allsidig kompetanse. Generelt preges
industrien av små enheter, som har begrensede
muligheter til å foreta nyskaping og store teknolo-
giinvesteringer. Det må tilrettelegges for å etablere
og utvikle næringsklynger innenfor bl.a treindustri,
verkstedsindustri, plastindustri og industri knyt-
tet til avfallshåndtering fra annen industri. Dette
vil bidra til å styrke kompetansen i den enkelte
bedrift og sette fokus på et andre områder enn den
enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Gjennom slike
nettverk vil bedriftene styrke sine konkurransefor-
trinn og være mer konkurransedyktig i et nasjonalt
og internasjonalt marked. Økt fokus på miljø og
miljøvennlig energi medfører nye muligheter for
leverandørindustrien i fylket. Fylkets eneste kraft-
krevende industribedrift, Finnfjord AS, arbeider
med, og har fått statlig medfinansiering for, å satse
på ny teknologi innen energigjenvinning.
Det satses på økt utnyttelse av geologiske ressur-
ser i store deler av Nordkalotten. Troms kan få stor
betydning knyttet til utvikling av malmforekom-
ster i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette gir nye
perspektiver for utvikling av transportinfrastruk-
tur, blant annet jernbane og havner i fylket. Det er
også viktig at det legges til rette for økt utnyttelse
av de geologiske ressursene i Troms, som kan gi
lokale ringvirkninger og verdiskaping. Utvinning av
mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende,
og lønnsomheten i næringen avhenger dermed
i betydelig grad av kraftprisen samt konkurran-
seforhold i det globale markedet. Ny minerallov
gir viktige rammebetingelser for utviklingen i
mineralindustrien. Bestemmelser om mineralfor-
valtningen i samiske områder utenom Finnmark
foreslås utsatt til innstillingen fra Samerettsutval-
get II er behandlet.
Målene skal oppnås ved å
• sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis
i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale
forutsetninger
• støtte opp under næringsmiddelindustrien
• styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien
har utviklingsmuligheter
• øke konkurransekraften og verdiskapingen i
bergindustrien
• utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med ut-
vikling av malmforekomster i våre naboland
• styrke konkurransefortrinn og øke konkurransekraften
gjennom samlokalisering og organisert samarbeid mel-
lom bedrifter
Fylkesplan 2010 – 2013
41
5.2 Kunnskapsintensive næringer
Delmål:
Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter
skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak,
nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og
innovasjonssystemer.
Det foregår omfattende forskning og utvi-
klingsarbeid ved næringsrettede FoU- og
kunnskapsinstitusjoner i fylket[5]
. Utfordringen er å
omdanne denne kunnskapen til produktiv og frem-
tidsrettet næringsvirksomhet med større regional
tyngde. Kompetansen i disse institusjonene må
utvikles og brukes for å utvikle næringsvirksom-
het og slik styrke og bidra til økt kompetansebasert
næringsutvikling. Sentrale områder er telemedisin/
eHelse, miljø- og ressursovervåking og håndtering,
marint oppdrett, bioteknologi og rom-jord. Det er
også en viktig utfordring å utnytte og utvikle den
innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket;
forskningsparker, kunnskapsparker, næringsha-
ger og inkubatorer, og derigjennom bidra til økt
innovasjon og gründervirksomhet i næringslivet.
Innovasjon og entreprenørskap
Næringslivets fremtidige konkurranseevne er mer
enn noen gang avhengig av økt forskningsinnsats.
Verdiskapningspotensialet må skapes gjennom
[5]. Det vises til kap 7 for nærmere omtale av FoU.
en styrket forskningsinnsats i og for næringslivet
og ved å utnytte innovasjonspotensialet i fors-
kningsmiljøene. Økt satsing er nødvendig både
for å utvikle eksisterende næringer, for å øke inn-
ovasjonskraften i viktige, men forskningssvake
næringer og for å bidra til ny næringsvirksomhet.
Entreprenørskap fremheves som en av de viktig-
ste faktorene for innovasjon og utvikling, og det er
blitt et sterkere fokus på å legge til rette for læring
av entreprenørskap i hele utdanningsløpet, det vil
si fra barnehage til høgskole. Utfordringene ligger
i å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på
den kompetansen, de muligheter og fortrinn som
ligger i regionen. Det er spesielt viktig å tilrette-
legge for flere gründere i Troms og å få frem flere
unge og kvinner som gründere. Det er behov for
bedre samordning av innsatsen fra de ulike virke-
middelaktørene, kommunene og fylkeskommunen
i forhold til de ulike delene av den innovasjons-
rettede infrastrukturen. Det er også viktig å få til
erfaringsutveksling og kompetansebygging for
nærings- og utviklingsarbeidere.
Målene skal oppnås ved å
• styrke og videreutvikle den etablerte regionale innova-
sjonsrettede infrastrukturen
• bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og
etableringer gjennom samordning og styrking av virke-
midler rettet mot etablerere og innovative miljøer
42
1 Næringspolitikk
Kunnskapsintensiv forretningsmessig
tjenesteyting (KIFT)
Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting
er et samlebegrep som rommer et vidt spekter av
tjenesterelaterte næringer. Disse næringene er
svært viktige for sysselsettingen i hele fylket og
spesielt i byene, der veksten i sektoren først og
fremst kommer. Utfordringene fremover blir å
tilrettelegge for at distriktene får en større andel
av etableringer i disse næringene. Aktiv bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan
gi store muligheter innenfor de tjenesteytende
næringene. Utviklingen vil påvirke alle sektorer
og også organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold.
Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en
sektor som er strategisk viktig for fylket, og som
utgjør mye av forutsetningene for vekst i andre
næringer.
I Troms fylke er innovasjonsrettet infrastruktur et
viktig satsningsområde når det gjelder nærings-
utvikling. Ved å satse på både tilretteleggende
og utviklende kompetanse arbeider fylkeskom-
munen for å få til flere nyetableringer innenfor
KIFT-sektoren.
Målene skal oppnås ved å
• legge til rette for fremtidsrettet anvendelse av bred-
båndet i hele fylket
Bioteknologi
Bioteknologi har stort verdiskapingspotensial
regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sen-
tral utfordring er at utvikling og forskning innen
dette feltet er meget kapitalintensiv samtidig som
utviklingsarbeidet er tidkrevende. Tålmodighet
og langsiktighet i utviklingsarbeidet, ikke minst i
forhold til finansiering og virkemiddelinnsats, er
en sentral forutsetning for utvikling av næringen.
Marin bioprospektering, å utnytte virkestoffer fra
havorganismer til utvikling av nye medikamenter
og kostprodukter, er et eksempel på område der
Troms har gode forutsetninger for videre utvik-
ling med basis i de marine ressursene. Det er gitt
klare signaler om at Tromsø skal ha en sentral
plass innen utviklingen av dette feltet. Med fasili-
teter som blant annet UiT, Norut Tromsø, Barents
BioCenter, Marbank, MarBio, MabCent, Mabit-
programmet og Nofima vil det være naturlig at
Tromsø blir tyngdepunktet for den nasjonale sat-
singen på marin bioprospektering.
Målene skal oppnås ved å
• legge til rette for at Tromsø skal beholde og
videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utvi-
klingsarbeidet innen bioteknologi
• styrke Troms sin rolle rolle som nasjonalt senter for
marin bioprospektering
Fylkesplan 2010 – 2013
43
Delmål:
Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og
verdiskaping i hele fylket.
5.3 Opplevelsesbaserte næringer
Opplevelsesnæringene kan være en byggestein
i lokal utvikling, som arbeidsgiver for helårs
arbeidsplasser og som sesongtilpasset binæring.
Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som
turistmål. Reiseliv og kulturbaserte næringer er
gjennom attraksjoner og aktiviteter også bidrags-
ytere til attraktive lokalsamfunn.
Reiseliv
Troms – vilt, vakkert og vått! Troms fylke har mye
og vakker natur å tilby tilreisende, men mangler til-
rettelagte og lett tilgjengelige produkter i naturen.
Naturområder i fylket kan med tilrettelegging og
bedre markedsføring utnyttes som attraksjon mot
et betalingsdyktig marked.
De viktigste utfordringene innen reiselivsnæringen
er å øke samarbeidet mellom aktørene og kvalite-
ten på produktene for å skape sterke destinasjoner.
En forutsetning for gode produkter er tilgang på
kvalifisert personell. Lokal forankring er viktig.
Lokalbefolkningen har kunnskap om eget bosted
og ressurser, men kompetansen på å være vertskap
må styrkes. Reiselivsnæringen er avhengig av god
infrastruktur på transportsiden og godt samordnet
kollektivtilbud. Det er en utfordring for reiselivs-
næringen å kunne tilby produkter gjennom hele
året ved å utvide sesongen vår og høst og i økt grad
kunne tilby produkter til vinterturister.
Troms har et rikt kulturtilbud som i økt grad vil
kunne lokke nye turister til fylket og gi et bre-
dere innhold til eksisterende reiselivsaktiviteter.
Samisk kultur og det etniske mangfoldet i fylket
vil også kunne utgjøre et verdifullt bidrag innen
reiselivsnæringen. Gjennom arrangementer som
blant annet Festspillene i Nord-Norge, Tromsø
internasjonale filmfestival og Riddu Riđđu tilbys
opplevelser og aktiviteter som kan trekke publikum
fra fjern og nær. Et voksende festivalmarked kan
gi satsing på en ny type turisme, festivalturisme,
som vil kunne tilby Troms som reiselivsdestinasjon
til nye grupper av reisende. Et tettere samarbeid
mellom reiselivsaktørene, museene og kulturfor-
valtningen vil gi et bedre tilbud og produkt for
tilreisende og vil også fremstå som en identitets-
bygger for lokalbefolkningen.
Målene skal oppnås ved å
• legge til rette for videreutvikling av kompetanse innen reiselivsnæringen
• arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene
• satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvik-
ling innen reiseliv
• styrke markedsføringen av landsdelen gjennom Nordnorsk reiseliv AS
• styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre
tilgjengelighet
44
1 Næringspolitikk
Fylkeskommunalt besøk på Filmcamp i Målselv under innspillingen av “Kautokeino-opprøret”.
Foto: Maarit Markussen
Fylkesplan 2010 – 2013
45
Kulturnæringer
Blant de største vekstnæringene i Troms de senere
årene er kulturnæringer og kulturbaserte næringer. 
For å sikre denne utviklingen og verdiskapingen
er det behov for en økt satsing. Kulturnæringsfel-
tet består av en rekke bransjer med stor variasjon
i grad av kommersialisering og sysselsetting.
Utfordringene for kulturnæringene spenner over
et bredt spekter. Det er behov for å styrke kunn-
skapsgrunnlaget om kulturnæringene i Troms.
Videre har næringene et spesielt behov for å utvi-
kle kunnskap knyttet til forretningsmessig drift og
markedskompetanse. Det finnes en rekke støtte-
ordninger for kulturnæringene, men regelverket er
ofte komplisert, og ordningene forvaltes av ulike
aktører.
En god dialog med kulturnæringene er en forutset-
ning for å få kunnskap om dem, de mulighetene de
representerer og de utfordringene de opplever. Det
er en utfordring å få til gode nettverk for erfarings-
overføring og utvikling mellom kulturnæringene,
mellom kulturnæringene og annen næringsvirk-
somhet og mellom kulturnæringene og politisk
nivå, både på lokalt og regionalt nivå.
Film er et sentralt utviklingsområde innen kultur-
næringene i Troms, og det er behov for å iverksette
tiltak som gjør Troms til en interessant og profilert
filmregion. Det må sikres en faglig og levedyktig
utvikling av filmmiljøet i fylket.
Målene skal oppnås ved å
• bidra til utvikling av kompetanse om og i
kulturnæringene
• legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer,
annet næringsliv og offentlig virksomhet
• styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etable-
ringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet
• styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen
filmproduksjon
• bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for
næringsutvikling og som produkt i samspill med
reiselivsnæringen
• styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunst-
neriske virksomheten og legge til rette for etableringer i
og koblinger mot eksisterende næringsmiljø
6 Kulturpolitikk
Fylkesplan 2010 – 2013
47
Hovedmål:
Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-,
idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet.
Kultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i
utviklingen av robuste og attraktive lokalsam-
funn i Troms. Kulturpolitikken er egnet for regional
utvikling og styring samt interkommunalt og regi-
onalt samarbeid. For å sikre deltakelse, opplevelse
og kvalitet skal kulturtilbudet utvikles og styrkes i
et samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner,
frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale sam-
arbeidsparter og sentrale myndigheter.
Kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne
et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike
kunstformer, kulturarv, bibliotek og digital formid-
ling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av
kultursatsingen i fylket. Innen kulturområdet skal
tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta
den enkeltes mulighet til mestring og deltakelse.
Satsingen skal videre bidra til å ivareta alt fra bred-
deaktiviteter til profesjonell utøvelse.
Kulturpolitikken i Troms skal bidra til at språ-
ket, kulturen, tradisjonene og levekårene til den
samiske og kvenske befolkningen bevares og utvi-
kles. Samisk og kvensk kultur skal være en naturlig
og integrert del av det kulturtilbudet som ellers
tilbys i fylket.
Nordområdesatsingen og økende internasjonali-
sering fører til mer kontakt og samhandling over
landegrensene. Kultursamarbeid på tvers av lan-
degrenser skal utvikles på grunnlag av lokale og
regionale initiativer og sikre sterke forbindelser
mellom befolkningene i nord.
Motstående side: Med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Foto: Christiane Böhme
48
6 Kulturpolitikk
6.1 Kulturarv
Delmål
Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske,
skal bidra til stolthet over egen historie og det regionale
mangfoldet i bosetting og levemåte.
De eldste boplassene i Troms er mer enn
12 000 år gamle. Det er viktig å bevare og
sikre kulturminnene i fylket. Kulturlandskapet
er også en naturlig arena for fysisk aktivitet og
naturopplevelser. Kunnskap om stedets og lands-
delens historie gir grunnleggende kompetanse for
å forstå stedenes egenart og utviklingsmuligheter.
Vi har en skattekiste i de mange kulturminnene,
som forteller om vår nære og fjerne historie. Det
ligger en utfordring i å øke kunnskapsgrunnlaget
om kulturminner og kulturlandskap.
Forvaltning av kulturminner har også en øko-
nomisk og miljømessig side. Godt vedlikehold,
restaurering og gjenbruk av eldre bygninger er en
fornuftig måte å forvalte verdier på i vår tid. Eldre
bygninger har dessuten ofte en estetisk verdi,
samtidig som de forteller en liten del av områdets
historie og bidrar til en sterkere stedsbevissthet.
Den landsomfattende museumsreformen har
bidratt til regionale museumsenheter med klare
faglige profiler og bred kulturhistorisk kompetanse.
Det er skapt forventninger i kommunene til en
profesjonell formidling og en løpende kunnskaps-
produksjon basert på lokal og regional historie.
Museene må videreutvikles som moderne, fag-
lig sterke forsknings- og formidlingsinstitusjoner.
Det er behov for å ivareta nordområdeperspektivet
gjennom å etablere et eget nordområdemuseum.
Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare
på arkiver etter offentlig virksomhet. Det er viktig
at ansvaret for arkivmateriale etter privat virk-
somhet som bedrifter, private institusjoner og
organisasjoner i fylket blir ivaretatt.
Målene skal oppnås ved å
• formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket
• tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjen-
nom samarbeid med aktuelle aktører
• gjøre museene til attraktive møtesteder i
lokalsamfunnene
• sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt
• ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige
miljøet
Fylkesplan 2010 – 2013
49
6.2 Kunst- og kulturformidling
Delmål
I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og
kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor.
Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang til
kunst- og kulturopplevelser. Det er imidler-
tid en utfordring å utvikle et likeverdig og allsidig
kulturtilbud til alle deler av befolkningen. Kulturs-
atsingen i Troms skal kjennetegnes av at den bidrar
til store opplevelser på små og store steder.
De nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene er
viktige i utviklingen av kunst- og kulturlivet i lands-
delen. Institusjonene er fortsatt små i nasjonal og
internasjonal målestokk. Det er behov for å styrke
disse for å sikre et profesjonelt kulturtilbud med
hele Nord-Norge som virkeområde.
De nordnorske fylkeskommunene har inngått en
ny nordnorsk kulturavtale. I avtaleperioden 2010-
2013 skal det satses spesielt på profesjonell musikk,
film og visuell kunst. Avtalen skal bidra til å sikre et
differensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk
av institusjoner som fyller ulike roller i landsdelen.
Det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi
for utbygging og utvikling av musikktilbudet både
med hensyn til klassisk og rytmisk musikk.
Gjennom et samarbeid skal det skapes forutset-
ninger for sterkere og mer konkurransekraftige
filmmiljøer som er tilpasset bransjens struktur.
For norsk films fremtid må regional filmsatsing få
en sentral plass i nasjonal filmpolitikk. Troms er
godt rustet til å videreutvikle en rolle som har stor
betydning i nasjonal filmpolitikk.
I Troms skapes, produseres og vises det kunst på
høyt nivå, og det finnes vitale og profesjonelle fag-
miljøer. Det er imidlertid behov for å stimulere til
økt skapende virksomhet, produksjon og formid-
ling slik at det blir mer attraktivt å være skapende
kunstner i fylket. Videre er det viktig å få til en
bredere og bedre samordning av ulike roller og
offentlige virkemidler innen visuell kunst.
Kari forteller. Fra Borgtun skolebibliotek i Tromsø.
Foto: Aud Tåga
50
6 Kulturpolitikk
Kulturpolitikken skal favne om interessene til
publikum, produsentene, utøverne og formidlerne.
Det er ønskelig med en utvikling av kulturlivet i
Nord-Norge gjennom å øke den profesjonelle
kunst- og kulturproduksjonen. Manglende produk-
sjonsmidler innenfor det profesjonelle skapende
kunst- og kulturfeltet er en utfordring. Det er
videre behov for å bedre rammebetingelsene til
de samiske kunst- og kulturorganisasjonene. Det
er viktig for det offentlige å legge til rette for gode
rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Det
må være et samspill mellom kommunal sektor og
frivillige organisasjoner for å sikre en hensiktsmes-
sig ressursutnyttelse.
Den kulturelle skolesekken, de kommunale kul-
turskolene og Ungdommens kulturmønstring er
vesentlige elementer i den offentlige kulturformid-
lingen til barn og unge i fylket. Det er potensial for
en bedre ressurskobling lokalt og regionalt mellom
disse. Samtidig må de ulike kunst- og kulturinstitu-
sjonene i større grad bruke hverandres kompetanse
til å utvikle nye og engasjerende tilbud.
Vår tids internettsamfunn og kommunikasjonsmu-
ligheter stiller krav til aktualitet i kulturarbeidet.
Den digitale informasjonsmengden øker raskt, og
det er viktig å stimulere til og legge til rette for at
dette også omfatter lokal kultur og historie. Det er
behov for en videreutvikling av informasjonsverk-
tøy for formidling om kunst- og kulturarbeidere og
kulturaktiviteter i fylket.
Målene skal oppnås ved å
• videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor
rammen av den nordnorske kulturavtalen
• sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling
og framtidsrettet struktur
• legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere
• legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler
seg
• utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert sa-
miske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling
mellom ulike aktører
• legge til rette for styrking av samisk språk og kultur
• videreutvikle digitale verktøy for kunst- og
kulturformidling
• videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og
unge
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan for Troms 2010-2013

Weitere ähnliche Inhalte

Was ist angesagt?

RDA Tromsø ved Grete Kristoffersen
RDA Tromsø ved Grete KristoffersenRDA Tromsø ved Grete Kristoffersen
RDA Tromsø ved Grete KristoffersenRDA Tromsø
 
C:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument Beta
C:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument BetaC:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument Beta
C:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument BetaUtsira Kommune
 
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore KisteForvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore KisteSør-Trøndelag fylkeskommune
 
Presentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete Kristoffersen
Presentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete KristoffersenPresentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete Kristoffersen
Presentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete KristoffersenRDA Tromsø
 
Forvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd Moldestad
Forvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd MoldestadForvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd Moldestad
Forvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd MoldestadSør-Trøndelag fylkeskommune
 
Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011
Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011
Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011RDA Tromsø
 
Troms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn KavliTroms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn KavliRDA Tromsø
 
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanningInnspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanningUiT The Arctic University of Norway
 
Finansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hk
Finansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hkFinansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hk
Finansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hkGambit Hill & Knowlton
 

Was ist angesagt? (20)

NTP 070509
NTP 070509NTP 070509
NTP 070509
 
Jensen: Kommuneproposisjonen
Jensen: KommuneproposisjonenJensen: Kommuneproposisjonen
Jensen: Kommuneproposisjonen
 
RDA Tromsø ved Grete Kristoffersen
RDA Tromsø ved Grete KristoffersenRDA Tromsø ved Grete Kristoffersen
RDA Tromsø ved Grete Kristoffersen
 
Stortingsbenken 06112009
Stortingsbenken 06112009Stortingsbenken 06112009
Stortingsbenken 06112009
 
NTFK stbenken 61109
NTFK stbenken 61109NTFK stbenken 61109
NTFK stbenken 61109
 
C:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument Beta
C:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument BetaC:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument Beta
C:\Fakepath\Aarsmelding 2009 Hoveddokument Beta
 
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore KisteForvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
 
Jensen: Samferdsel
Jensen: SamferdselJensen: Samferdsel
Jensen: Samferdsel
 
Prgk 1
Prgk 1Prgk 1
Prgk 1
 
Presentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete Kristoffersen
Presentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete KristoffersenPresentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete Kristoffersen
Presentasjon av RDA-ordningen 7.oktober 2009 ved Grete Kristoffersen
 
Forvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd Moldestad
Forvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd MoldestadForvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd Moldestad
Forvaltningsreformen - Kjøp av Ferjeruter i Riksvegsamband - Odd Moldestad
 
Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011
Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011
Presentasjon for regionene asbjørn rasch 17. februar 2011
 
Vekst fra nord - Ane Husebekks presentasjon på geonor 250315
Vekst fra nord - Ane Husebekks presentasjon på geonor 250315Vekst fra nord - Ane Husebekks presentasjon på geonor 250315
Vekst fra nord - Ane Husebekks presentasjon på geonor 250315
 
Sandstad: Forvaltningsreformen
Sandstad: ForvaltningsreformenSandstad: Forvaltningsreformen
Sandstad: Forvaltningsreformen
 
Stortingsbenken 181010 statsbudsjettet 2011
Stortingsbenken 181010 statsbudsjettet 2011Stortingsbenken 181010 statsbudsjettet 2011
Stortingsbenken 181010 statsbudsjettet 2011
 
Nho reiseliv presentasjon_arena nord_endelig_versjon
Nho reiseliv presentasjon_arena nord_endelig_versjonNho reiseliv presentasjon_arena nord_endelig_versjon
Nho reiseliv presentasjon_arena nord_endelig_versjon
 
Statsbudsjett 2010 - konsekvenser NTFK)
Statsbudsjett 2010 - konsekvenser NTFK)Statsbudsjett 2010 - konsekvenser NTFK)
Statsbudsjett 2010 - konsekvenser NTFK)
 
Troms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn KavliTroms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
 
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanningInnspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
 
Finansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hk
Finansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hkFinansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hk
Finansminister Siv Jensens budsjettpresentasjon hos gambit hk
 

Andere mochten auch

Invenia ved Terje Wold
Invenia ved Terje WoldInvenia ved Terje Wold
Invenia ved Terje WoldRDA Tromsø
 
Harstadregionens næringsforening ved Svein Haukbøe
Harstadregionens næringsforening ved Svein HaukbøeHarstadregionens næringsforening ved Svein Haukbøe
Harstadregionens næringsforening ved Svein HaukbøeRDA Tromsø
 
Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011
Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011
Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011RDA Tromsø
 
Handlingsprogram 2012 2013
Handlingsprogram 2012 2013Handlingsprogram 2012 2013
Handlingsprogram 2012 2013RDA Tromsø
 
Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011
Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011
Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011RDA Tromsø
 

Andere mochten auch (6)

Invenia ved Terje Wold
Invenia ved Terje WoldInvenia ved Terje Wold
Invenia ved Terje Wold
 
Prezentáció
PrezentációPrezentáció
Prezentáció
 
Harstadregionens næringsforening ved Svein Haukbøe
Harstadregionens næringsforening ved Svein HaukbøeHarstadregionens næringsforening ved Svein Haukbøe
Harstadregionens næringsforening ved Svein Haukbøe
 
Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011
Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011
Innspill næringsforeningen i tromsøregionen 17. februar 2011
 
Handlingsprogram 2012 2013
Handlingsprogram 2012 2013Handlingsprogram 2012 2013
Handlingsprogram 2012 2013
 
Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011
Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011
Innspill tromsø områdets regionråd 17. februar 2011
 

Ähnlich wie Fylkesplan for Troms 2010-2013

Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16
Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16
Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16Elena Alizi
 
Nærings og utviklingsprogram tromsø 2009-2013
Nærings  og utviklingsprogram tromsø 2009-2013Nærings  og utviklingsprogram tromsø 2009-2013
Nærings og utviklingsprogram tromsø 2009-2013RDA Tromsø
 
Handlingsplan 2011
Handlingsplan 2011Handlingsplan 2011
Handlingsplan 2011RDA Tromsø
 
Presentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne Eidsmo
Presentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne EidsmoPresentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne Eidsmo
Presentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne EidsmoRDA Tromsø
 
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommuneSaksbehandling i Finnmark fylkeskommune
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommuneFinnmark fylkeskommune
 
Fylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organisering
Fylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organiseringFylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organisering
Fylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organiseringFinnmark fylkeskommune
 
Forslag strategi byplan 2023
Forslag strategi byplan 2023Forslag strategi byplan 2023
Forslag strategi byplan 2023Englegaard
 
Buskerudbyen
BuskerudbyenBuskerudbyen
BuskerudbyenGodt Sagt
 
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013Finnmark fylkeskommune
 
Lensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppe
Lensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppeLensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppe
Lensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppePolitiet i Telemark
 
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
 
Fylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjon
Fylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjonFylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjon
Fylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjonFinnmark fylkeskommune
 
Saksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtakSaksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtakEnglegaard
 
KPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle media
KPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle mediaKPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle media
KPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle mediaGlenn Robertsen
 
forventningsbrevet2023 (1).pdf
forventningsbrevet2023 (1).pdfforventningsbrevet2023 (1).pdf
forventningsbrevet2023 (1).pdflarsjacobsen23
 

Ähnlich wie Fylkesplan for Troms 2010-2013 (20)

Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16
Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16
Planstrategi for Sørreisa kommune vedtak 08.12.16
 
Nærings og utviklingsprogram tromsø 2009-2013
Nærings  og utviklingsprogram tromsø 2009-2013Nærings  og utviklingsprogram tromsø 2009-2013
Nærings og utviklingsprogram tromsø 2009-2013
 
Handlingsplan 2011
Handlingsplan 2011Handlingsplan 2011
Handlingsplan 2011
 
Presentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne Eidsmo
Presentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne EidsmoPresentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne Eidsmo
Presentasjon for fylkestinget 29 09 2010 av Arne Eidsmo
 
Fylkeskommunalt planarbeid
Fylkeskommunalt planarbeidFylkeskommunalt planarbeid
Fylkeskommunalt planarbeid
 
Byggnæringens landsforening 130913
Byggnæringens landsforening 130913Byggnæringens landsforening 130913
Byggnæringens landsforening 130913
 
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommuneSaksbehandling i Finnmark fylkeskommune
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune
 
Fylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organisering
Fylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organiseringFylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organisering
Fylkeskommunens oppgaver og politiske og administrative organisering
 
Forslag strategi byplan 2023
Forslag strategi byplan 2023Forslag strategi byplan 2023
Forslag strategi byplan 2023
 
Organisasjon, roller og samspill
Organisasjon, roller og samspillOrganisasjon, roller og samspill
Organisasjon, roller og samspill
 
Buskerudbyen
BuskerudbyenBuskerudbyen
Buskerudbyen
 
Aarsmelding 2010
Aarsmelding 2010Aarsmelding 2010
Aarsmelding 2010
 
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013
Saksbehandling i Finnmark fylkeskommune mars 2013
 
Lensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppe
Lensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppeLensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppe
Lensmannskontor i Vest-Telemark - mandat til prosjektgruppe
 
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
 
Fylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjon
Fylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjonFylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjon
Fylkeskommunens roller og forholdet mellom politikk og administrasjon
 
Saksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtakSaksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtak
 
KPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle media
KPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle mediaKPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle media
KPMG kommenterer statsbudsjettet for 2015 i alle media
 
Session 49 Hans Silborn
Session 49 Hans SilbornSession 49 Hans Silborn
Session 49 Hans Silborn
 
forventningsbrevet2023 (1).pdf
forventningsbrevet2023 (1).pdfforventningsbrevet2023 (1).pdf
forventningsbrevet2023 (1).pdf
 

Mehr von RDA Tromsø

Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011
Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011
Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011RDA Tromsø
 
Innspill målselv kommune 17. februar 2011
Innspill målselv kommune 17. februar 2011Innspill målselv kommune 17. februar 2011
Innspill målselv kommune 17. februar 2011RDA Tromsø
 
Innspill innovasjon norge 17. februar 2011
Innspill innovasjon norge 17. februar 2011Innspill innovasjon norge 17. februar 2011
Innspill innovasjon norge 17. februar 2011RDA Tromsø
 
Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
Strategisk næringsselskap for TromsøregionenStrategisk næringsselskap for Tromsøregionen
Strategisk næringsselskap for TromsøregionenRDA Tromsø
 
Søknadsskjema 2010
Søknadsskjema 2010Søknadsskjema 2010
Søknadsskjema 2010RDA Tromsø
 
Universitetet i Tromsø ved Pål Vegar Storeheier
Universitetet i Tromsø ved Pål Vegar StoreheierUniversitetet i Tromsø ved Pål Vegar Storeheier
Universitetet i Tromsø ved Pål Vegar StoreheierRDA Tromsø
 
Universitetet i Tromsø ved Aase Tveito
Universitetet i Tromsø ved Aase TveitoUniversitetet i Tromsø ved Aase Tveito
Universitetet i Tromsø ved Aase TveitoRDA Tromsø
 
Norut ved Erling Sandsdalen
Norut ved Erling SandsdalenNorut ved Erling Sandsdalen
Norut ved Erling SandsdalenRDA Tromsø
 
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågHandelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågRDA Tromsø
 
Barentssekretariatet ved Oddgeir Danielsen
Barentssekretariatet ved Oddgeir DanielsenBarentssekretariatet ved Oddgeir Danielsen
Barentssekretariatet ved Oddgeir DanielsenRDA Tromsø
 
Akvaplan Niva ved Salve Dahle
Akvaplan Niva ved Salve DahleAkvaplan Niva ved Salve Dahle
Akvaplan Niva ved Salve DahleRDA Tromsø
 

Mehr von RDA Tromsø (11)

Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011
Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011
Innspill nord troms regionråd 17. februar 2011
 
Innspill målselv kommune 17. februar 2011
Innspill målselv kommune 17. februar 2011Innspill målselv kommune 17. februar 2011
Innspill målselv kommune 17. februar 2011
 
Innspill innovasjon norge 17. februar 2011
Innspill innovasjon norge 17. februar 2011Innspill innovasjon norge 17. februar 2011
Innspill innovasjon norge 17. februar 2011
 
Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
Strategisk næringsselskap for TromsøregionenStrategisk næringsselskap for Tromsøregionen
Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
 
Søknadsskjema 2010
Søknadsskjema 2010Søknadsskjema 2010
Søknadsskjema 2010
 
Universitetet i Tromsø ved Pål Vegar Storeheier
Universitetet i Tromsø ved Pål Vegar StoreheierUniversitetet i Tromsø ved Pål Vegar Storeheier
Universitetet i Tromsø ved Pål Vegar Storeheier
 
Universitetet i Tromsø ved Aase Tveito
Universitetet i Tromsø ved Aase TveitoUniversitetet i Tromsø ved Aase Tveito
Universitetet i Tromsø ved Aase Tveito
 
Norut ved Erling Sandsdalen
Norut ved Erling SandsdalenNorut ved Erling Sandsdalen
Norut ved Erling Sandsdalen
 
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågHandelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
 
Barentssekretariatet ved Oddgeir Danielsen
Barentssekretariatet ved Oddgeir DanielsenBarentssekretariatet ved Oddgeir Danielsen
Barentssekretariatet ved Oddgeir Danielsen
 
Akvaplan Niva ved Salve Dahle
Akvaplan Niva ved Salve DahleAkvaplan Niva ved Salve Dahle
Akvaplan Niva ved Salve Dahle
 

Fylkesplan for Troms 2010-2013

  • 1. Fylkesplan 2010 – 2013 i Troms – vilt, vakkert og vått Fylkesplan for Troms 2010 - 2013
  • 2. Utgiver: Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø Telefon 77 78 80 00. Telefax 77 78 80 01. Internett: http://www.tromsfylke.no Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune Foto forside: Bjørn Stjern Nyset Foto bakside: Christiane Böhme
  • 3. Fylkesplan 2010 – 2013 3 Innhold Forord ..........................................................................................................................................................5 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver ..........................................................................6 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde ..................................................................................................7 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør ....................................................................7 1.3 Ny plan og bygningslov .......................................................................................................................9 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket..............................................................................10 2.1 Visjon/slagord ........................................................................................................................................11 2.2 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................11 2.3 Utviklingstrekk i fylket.........................................................................................................................12 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn....................................................................................................14 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde...............................................................................16 3.2 Forsvarets rolle og nærvær ................................................................................................................19 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst .............................................................................................21 3.4 Folkehelse...............................................................................................................................................26 4 Miljø- og klimapolitikk .........................................................................................................................28 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord ...............................................................................................29 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke.....................................................................................................31 4.3 Bærekraftig energibruk ........................................................................................................................33 5 Næringspolitikk .....................................................................................................................................34 5.1 Ressursbaserte næringer......................................................................................................................37 5.2 Kunnskapsintensive næringer.............................................................................................................41 5.3 Opplevelsesbaserte næringer..............................................................................................................43 6 Kulturpolitikk.........................................................................................................................................46 6.1 Kulturarv.................................................................................................................................................48 6.2 Kunst- og kulturformidling .................................................................................................................49 6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse.............................................................................................51 7 Kompetansepolitikk ..............................................................................................................................54 7.1 Utdanning og kompetanse i Troms ...................................................................................................56 7.2 Grunnopplæring for alle......................................................................................................................58 7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester....................................................................................................60 7.4 FoU-aktiviteten i Troms ......................................................................................................................61 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk.......................................................................................64 8.1 Transportinfrastruktur.........................................................................................................................66 8.2 Kollektivtransport.................................................................................................................................68 8.3 Trafikksikkerhet.....................................................................................................................................69 8.4 Kraftnett..................................................................................................................................................70 8.5 Bredbånd.................................................................................................................................................71 8.6 Sikkerhet og beredskap ........................................................................................................................72 Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler ........................................................................................75 Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms.................................................................................................77
  • 5. Fylkesplan 2010 – 2013 5 Forord Fylkesplan for Troms 2010-2013 er nå utarbeidet, og denne markerer et veiskille i vårt planre- gime. Etter ny plan- og bygningslov skal det fra høsten 2012 utarbeides en regional planstrategi som vil ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide videre med. Planperioden som denne fylkesplanen går inn i, strekker seg imidlertid ut over tidspunktet for utarbeidelsen av regional planstrategi. Dermed har Troms til enhver tid et gjeldende overordnet plandokument. Fylkesplan for Troms 2010-2013 er et felles doku- ment for hele fylket. Planen er et styringsverktøy både for kommuner, fylket, regional stat og øvrige samarbeidsparter – og gir oss den politiske kom- passretningen for de neste årene. Fylkesplanen omfatter seks prioriterte politikkområder: • Robuste og attraktive lokalsamfunn • Miljø- og klimapolitikk • Næringspolitikk • Kulturpolitikk • Kompetansepolitikk • Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir en helhetsoversikt ved å fange opp områdene som er overordnet og gjennomgående i planen, og der- med tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike politikkområdene. For hvert politikkområde presenteres et overord- net hovedmål. I tillegg presenteres delmål knyttet til ulike tema som inngår under politikkområdene. Hvert tema/delkapittel avsluttes med strategier som sier noe om hvordan målene skal oppnås. Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Klara Johansen Tromsø, 05.01.10 Pia Svensgaard fylkesrådsleder
  • 6. 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver
  • 7. Fylkesplan 2010 – 2013 7 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde Fylkesplanlegging er forankret i plan- og byg- ningsloven § 19. Fylkeskommunen skal sørge for at det innen fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommu- nenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal etter ny plan- og bygningslov ikke legges fram for regjeringen til godkjenning ved Kongelig resolusjon, men oversen- des regjeringen til orientering. Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for både kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dette innebærer at planen legger premisser og må tas hensyn til i all planlegging i og for Troms. 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har sine viktigste oppgaver innenfor regional utvikling, samferdsel, vide- regående opplæring, kultur og tannhelse. Gjennom forvaltningsreformen er fylkeskommunene styr- ket på mange og viktige områder av betydning for helhetlig regional utvikling og for det enkelte men- neskes livskvalitet. Fylkeskommunene har fått et bredere ansvar enn før i det regionale utviklingsar- beidet. De nye oppgavene til fylkekommunen er å • være medeier i Innovasjon Norge • forvalte oppgaver knyttet til akvakul- tur- og havressursloven, samt innsigelse på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneprosesser • ha et utvidet ansvar innenfor landbruk knyttet til rekruttering og kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning, verdiskapingspro- grammene, uttalerett i landbrukspolitiske saker samt innspill til årlig jordbruksoppgjør • ha ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende fergestrekninger • sørge for tilbud om fagskoleutdanning og opp- nevning av to av styremedlemmene til statlige høgskoler • ha ansvar som regional vannregionmyndighet • veilede kommuner i klimaarbeid • ha et utvidet ansvar for allment friluftsliv og for- valte høstbare vilt- og fiskearter • ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av spillemidler til lokale og regionale kulturhus og et større ansvar for oppnevning til styrer i kulturinstitusjoner • ha et lovpålagt ansvar for folkehelse gjen- nom Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet ”..utvidet ansvar innenfor landbruk.” Foto: Bjørn Stjern Nyset Motstående side: Fra utbyggingen av en av fylkets videregående skoler. Foto: Klara Johansen
  • 8. 8 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver Det regionale utviklingsarbeidet skjer innenfor rammen av nasjonal politikk, men må fange opp det spesielle i regionens egen situasjon, de mulig- hetene som finnes, og de spesielle utfordringene som må møtes. Regionalt utviklingsarbeid handler blant annet om å se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det er viktig å stimulere til og utvikle samarbeidet mel- lom sektorer og forvaltningsnivåer og mellom det offentlige, næringslivet og FoU-miljøer. Troms fylkeskommune skal være både en tilret- telegger og en pådriver i dette arbeidet, og bidra til å samordne slik at aktørene spiller sammen. Dette kan fylkeskommunen gjøre blant annet gjen- nom forvaltning av virkemidler, å skape arenaer og ikke minst ved å bruke planleggingsverktøy til å oppnå felles forståelse for hvordan utfordrin- ger i fylket skal kunne løses. Det er avgjørende at fylkeskommune, kommuner og statlige aktører lyk- kes i å samarbeide godt mot felles mål. Både formelle og uformelle former for samarbeid utgjør viktige bidrag til større kunnskap og bedre forståelse av fylkets mangfold. Aktuelle samar- beidspartnere er kommunene i fylket, Sametinget, statsetater, FoU-miljøer, høyere utdanningsinsti- tusjoner, næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner med flere. Fylkes- kommunen har formelle samarbeidsavtaler med flere av disse aktørene[1] . I tillegg til formelle samarbeidsforhold utgjør en rekke uformelle samhandlingsarenaer viktige møte- plasser for det regionale partnerskapet i Troms. Behovet for en mer fleksibel og dynamisk orga- nisering har ført til endring i organiseringen av partnerskapet. I stedet for å samle et stort og bredt sammensatt forum et fåtall ganger i året, møtes aktuelle aktører etter behov. Dette gir i større grad muligheter for å legge opp til prosesser og drøf- tinger som ivaretar dialog og samarbeid med de aktuelle parter alt etter hva de konkrete saker gjelder. Selv om det viktigste samarbeidet om regional utvikling skjer på regionalt og lokalt nivå, er det i mange sammen- henger behov for dialog og samarbeid mellom fylkeskommunene og nasjo- nale styringsmakter om spørsmål som er vesentlige for den regionale utvik- lingen. Denne kontakten er av stor betydning for å utvikle felles pro- blemforståelse og for læring mellom forvaltningsnivåene. Det finnes en rekke arenaer for samarbeid mellom staten sentralt og fylkeskommunen, både politisk og administra- tivt. Regjeringens årlige kontaktkonferanse er en viktig arena for Troms fylkeskommune. [1]. En oversikt over samarbeidsavtaler finnes i vedlegg 1: Oversikt over formelle samarbeidsavtaler ”.. møtes aktuelle aktører etter behov.” Foto: Gunnar Davidsson
  • 9. Fylkesplan 2010 – 2013 9 1.3 Ny plan og bygningslov 1. juli 2009 trådte en ny plan og bygningslov (pbl) i kraft. Dette medfører endringer i den regio- nale planleggingen i form av at det ikke lenger er et krav at det utarbeides en fylkesplan. I stedet blir det obligatorisk med en regional planstrategi, og det skal utarbeides regionale planer etter behov. En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Videre skal planstrategien inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. I Troms skal den før- ste regionale planstrategien utarbeides mellom høsten 2011 og høsten 2012. I plan- og bygningsloven står det at ”regional plan- myndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver”. Dette betyr at fylkeskom- munen er forpliktet til å følge kommunene i deres planarbeid. Gjennom overføring av nye oppgaver og ved at fylkeskommunen i tillegg har fått forsterket myn- dighet gjennom ny planlov ved innføringen av regionale planbestemmelser[2] , blir fylkesplanleg- gingen framover et enda viktigere instrument i det regionale utviklingsarbeidet. [2]. Etter ny planlov kan retningslinjer for arealbruk i en regional plan gjøres juridisk bindende inntil de er innarbeidet i kommunale planer. Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger krav at det utarbeides en fylkesplan
  • 10. 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket
  • 11. Fylkesplan 2010 – 2013 11 2.1 Visjon/slagord Fylkesplanens visjon er et resultat av en slag- ordkonkurranse. Alle innbyggerne i Troms ble invitert til å komme med forslag til en visjon, som Troms – vilt, vakkert og vått Innbyggerne i Troms er glade i fylket sitt og tenker positivt når de skal beskrive det. Natur, kunnskap og samhold kan være et sammendrag av hvordan våre innbyggere i korte ord beskriver sitt eget fylke. Vinnerbidraget har litt av alt i seg og gir rom for flere tolkninger. Vill og vakker natur preger vår hverdag, enten man tenker på nasjonalparkene i innlandet eller på kysten, hvor fjellene stuper ned i havet. Kanskje er folket preget av naturen siden mytene om nordlendingen er at vi er åpne, rett på sak og litt vågale? Og vått er det rundt oss, enten det er det ville og vakre havet som omgir oss, eller det er elver, fosser, myrer eller snø. Regn og sludd har vi året rundt. Mye av næringslivet i Troms er med utgangspunkt i det våte element. Selv om vinnerbidraget i konkurransen ikke er en visjon i tradisjonell forstand, så passer det som slagord. Hvem kan vel nekte for at Troms er vilt, vakkert og vått? 2.2 Verdigrunnlag Verdigrunnlaget er de fundamentale og sen- trale elementene som skal ligge i bunnen for all utvikling i Troms. De utvalgte verdiene skal være også skulle fungere som slagord for Troms. Vin- nerbidraget er: Alle innbyggere møtes med toleranse, respekt og raushet. Det legges til rette for felles oppgaveløsning, som inspirerer til kreativitet og engasjement, og utløser skaperkraft og owpplevelser til glede og nytte for alle i hele Troms. Det skal legges til rette for en fremtidsrettet utvikling gjennom respekt for befolkningen og et bærekraf- tig miljø. plattformen for den politiske aktiviteten og virk- somheten i fylket. Følgende verdigrunnlag gjelder for denne fylkesplanen: Motstående side: Et vilt, vakkert og vått fylke. Foto: Troms fylkeskommune
  • 12. 12 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket 2.3 Utviklingstrekk i fylket[1] Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel. Vi ligger midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark i nord og Nordland i sør. I tillegg grenser vi øst- over til Lapplands län i Finland og Norrbottens län i Sverige, og nærheten til Nordvest-Russland er i geografisk målestokk kort. Dette gir oss gode muligheter for samarbeid på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Fylket har kystlinje mot Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er tallrike øyer og fjorder. I Troms fordeler omlag 155 000 innbyggere seg på 26 000 km2 . Fylkets mest folkerike kommune er Tromsø med sine nesten 66 000 innbyggere, mens befolkningen i Bjarkøy kommune teller knappe 500 innbyggere. Bykommunene Harstad, Lenvik og Tromsø bosetter om lag 2/3 av befolkningen i Troms. [1]. Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA våren 2009 Fylket har 25 kommuner, og det interkommunale samarbeidet fordeler seg på fire regionråd: • Nord-Troms: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjerv- øy, Nordreisa og Kvænangen. • Sør-Troms: Salangen, Harstad, Kvæfjord, Skån- land, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen og Lavangen. • Midt-Troms: Bardu, , Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. • Tromsø-regionen: Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Det skal være samsvar mellom regionråd og skole- region slik at alle kommunene i Sør-Troms heretter også tilhører skoleregion Sør-Troms. Kommunene i Nord-Troms regionråd samt Karlsøy kommune inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag, ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd og ettergivelse av studielån. I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennes- ker øker samtidig som antallet unge minker. Det er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge kvinner, i større grad enn unge menn, flytter fra utkanten og til større sentre. Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel Finnmark Troms Nordland Lappland Norrbotten Murmansk
  • 13. Fylkesplan 2010 – 2013 13 Tabell 1: Befolkningsutvikling 2004 – 2009 og prognose 2015[2] Årlig endr. i % 2004 - 2009 Årlig endr. i % 2009 - 2015 Folketall 2009 Prognose 2015 Nord - Troms -0,4 % 0,3 % 16 192 16 491 Balsfjord og Karlsøy -0,3 % 0,1 % 7 880 7 920 Midt - Troms* -0,6 % 0,1 % 18 442 18 604 Sør - Troms* -1,1 % -0,7 % 12 193 11 679 Tromsø 1,5 % 1,3 % 66 513 71 690 Harstad 0,0 % 0,4 % 23 126 23 712 Lenvik 0,2 % 0,6 % 11 207 11 587 Troms 0,4 % 0,7 % 155 553 161 683 Kilde: PANDA og SSB [2]. SSB – Alternativ MMMM Offentlig sektor har lave ledighetstall og et vok- sende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kom- mende år. Ved økende arbeidsledighet ser flere behovet for å ta fagutdanning. Erfaringer viser også at det blir hardere konkurranse om stillinger i offentlig sektor når ledigheten i privat virksom- het stiger. Til tross for dette vil det i offentlig sektor oppleves som vanskelig å rekruttere faglært per- sonale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg. Konsekvensene av finanskrisen gjør seg gjel- dende også i Troms. Dette skaper usikkerhet i så vel offentlig som privat sektor, og også hos innbyg- gerne. Det er vanskelig å overskue virkningene av finanskrisen i forhold til rentenivå, skatteinngang, økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette stiller krav til årvåkenhet hos styringsmyndigheter på alle nivå, men også hos et presset næringsliv. *Kommunene Harstad og Lenvik er tatt ut i presen- tasjonen av henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms. Troms har en høyere andel sysselsatte i offent- lig sektor (46,5 % i 2008) enn landet som helhet (37,2 %), og andelen er betydelig høyere enn i privat tjenesteytende næring (9,2 %). Andelen sysselsatte innen fiskeri, fiskeforedling og hav- bruk ligger også klart over landsgjennomsnittet. Andelen som jobber innen primærnæringene, er redusert i Troms som i landet for øvrig gjennom de siste tiårene. Troms har en lavere andel sysselsatte i den øvrige industrien (6,6 %) enn landsgjennom- snittet (12,8 %). Kommunal og statlig forvaltning omfatter sosi- ale tjenester, helsevesen, undervisning og administrasjon, og er den største og dominerende tjenesteytende sektoren. Den høye andelen offent- lig sysselsatte i Troms har blant annet sammenheng med Forsvarets tilstedeværelse samt at kommu- ner med spredt bosetting krever flere sysselsatte for å opprettholde ulike kommunale tjenester. Tabell 1 gir en oversikt over den prosentvise årlige endringen i befolkningstallene for Troms mellom 2004-2009 og hvilken prosentvis endring som kan forventes ut fra gitte kriterier i perioden 2009-2015. I årene 2004-2009 har trenden fra tid- ligere tiår, med en markert økning i folketallet i Tromsø, fortsatt, mens Sør-Troms utenom Har- stad har hatt en betydelig nedgang på 1,1 %. I de regionvise prognosene for 2015 forventes en fort- satt nedgang i folketallet i omlandet i Sør-Troms, mens de øvrige regionene vil kunne få en økning, og da spesielt Tromsø.
  • 14. 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
  • 15. Fylkesplan 2010 – 2013 15 Hovedmål: Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. Samfunnsbygging starter med hvert enkelt indi- vid og samspillet mellom dem. Robuste og attraktive lokalsamfunn, der folk føler seg trygge og godt ivaretatt, danner grunnlaget for en positiv samfunnsutvikling. Troms fylke består av summen av alle små og store lokalsamfunn, hvert med sine kvaliteter og utfordringer. Dette kapitlet skal fange opp en del av de områdene som er overordnet og gjennomgående for hele fylkesplanen. Samspillet mellom ulike lokalsamfunn og politikkområder samt en del forhold som er grunnleggende for disse, beskrives kort for å gi en oversikt over felles utfor- dringer og mål. Grunnlaget for en positiv utvikling er summen av ulike politikkområder som miljø og klima, næring, kultur, kompetanse og kommunikasjon. Disse områdene har fått egne kapitler i fylkesplanen, men det er likevel viktig for helheten i planen å se at alle områdene avhenger av hverandre. For å utvikle robuste og attraktive lokalsamfunn er det nødvendig med positiv næringsutvikling og et godt kulturtilbud. Tilsvarende er utvikling av gode tje- nestetilbud, attraktive møteplasser og engasjerende kultur- og fritidstilbud avhengig av lokalt engasje- ment og pådriverkraft. Et aktivt samfunnsutviklingsarbeid er viktig i alle deler av fylket, men det må tilpasses lokale forhold og variasjonen i utfordringene. Målrettet og koor- dinert politikk på flere nivå er med å skape robuste og attraktive lokalsamfunn. Motstående side: Husøya i sommerskrud. Foto: Maarit Markussen ”starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem” Foto: Thomas Heggstad
  • 16. 16 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde Delmål: Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes. Begrepet nordområdene[1] har siden forrige fyl- kesplanperiode blitt løftet til topps på den nasjonale politiske agenda, og nordområdene blir omtalt som Norges viktigste strategiske satsings- område. Forklaringen kan være utviklingen i den geopolitiske situasjonen, der den kalde krigens spenningsfelt i nord er svekket. Samtidig har den teknologiske utviklingen og til en viss grad også de klimatiske endringene gjort større områder tilgjengelig for aktiv ressursutnyttelse. Dette har igjen ført til økt press for å avklare de folkeretts- lige rammene for ressursutnyttelse og forvaltning i nordområdene. Selv om mye av retorikken rundt nordområdene går på suverenitet og internasjonale forhold er det viktig sett fra Troms å ha fokus på at nordområde- satsingen skal sikre velferd og sysselsetting i nord. Et levende og robust Nord-Norge med livskraftige lokalsamfunn er med på å styrke Norge som nasjon også i internasjonal sammenheng. Nye perspekti- ver og utfordringer krever ny kunnskap og gir nye muligheter. Norge må ha en lederrolle i nordom- rådene, og de nordnorske fylkene må være aktive premissgivere i den norske nordområdepolitikken. Troms fylke skal være i forkant og bidra til funda- mentet for framtiden i nord. Både EU og USA har lagt fram egne nordområde- strategier, og den internasjonale interessen øker i [1]. Regjeringen Stoltenberg II la i april 2009 fram nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord. takt med isen som smelter. Derfor er det viktig at nordnorsk kunnskap, nordnorske kompetanse- miljøer og nordnorsk infrastruktur synliggjøres og utvikles slik at den økte oppmerksomheten gir ringvirkninger og vekst i nord. Et robust og attrak- tivt Nord-Norge vil i seg selv være det beste mål på en vellykket nasjonal nordområdepolitikk.
  • 17. Fylkesplan 2010 – 2013 17 Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk samarbeid og viser den regionale dimensjonen i internasjonalt samarbeid. Dette er derfor en hovedarena for Troms fylkes internasjonale arbeid. Norge og Russland har siden 1990-tallet utviklet et tett samarbeid, og Troms fylkeskommune bidrar aktivt gjennom samarbeidsavtaler med fem andre barentsfylker: Arkhangelsk fylke, Murmansk fylke, republikkene Karelen og Komi samt Norrbotten län. Troms fylkeskommune har i en toårsperiode fra høsten 2009 formannskapet i Barents regionråd, noe som gir mulighet til å forme og farge dags- ordenen for det formelle barentssamarbeidet på regionalt nivå. Ved siden av barentssamarbeidet er den europeiske dimensjonen viktig i Troms fylkes internasjo- nale arbeid. Gjennom deltakelse i Nord-Norges europakontor drives det en utstrakt alliansebyg- ging og formidling av vårt syn på forvaltning i nordområdene. Særlig utviklingen av EUs nord- lige dimensjon og arbeidet med en egen arktisk strategi for EU viser at også EU er opptatt av det som skjer i nord. Gjennom EUs programmer for territorielt samarbeid, deriblant Interreg-ordnin- gene, får regionale aktører mulighet til å delta i og ha innflytelse på store internasjonale prosjekter. Den europeiske dimensjonen ivaretas også gjen- nom fylkets medlemskap i store europeiske samarbeidsorganisasjoner. I CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions). har Troms sammen med andre norske medlemsfylker engasjert seg aktivt for å påvirke utformingen av europeisk poli- tikk. Tema som energi, miljø og klima, maritim politikk og fiskeri står høyt på agendaen i euro- peisk politikk. Her representerer de europeiske regionale samarbeidsarenaene og det nordnorske europakontoret viktige verktøy, som gir Troms en stemme inn i EUs politiske apparat. Kart over Barentsregionen
  • 18. 18 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Urfolk og minoriteter i et nordområdeperspektiv Nordområdene karakteriseres av å være et fler- nasjonalt kulturfellesskap, som omfatter flere hjemmehørende folkegrupper. Felles for disse er livsgrunnlaget og forholdet til naturen. I Troms møtes tre ulike kulturer til et ”tre stammers møte”, den norske, samiske og kvenske. Urfolkene i nordområdene har verdifull kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner, og er for- valtere av kulturverdier, språk og kunnskap om næringsveier og levesett under marginale forhold. Det er viktig å bevare og utvikle denne kunnskapen, for blant annet å kunne møte fremtidige utfordrin- ger knyttet til økologiske, økonomiske, geopolitiske og andre samfunnsmessige endringer. I Troms er det områder med stor samisk befolkning. I samar- beidsavtalen som Troms fylkeskommune har med Sametinget, legges det til rette for et samarbeid i saker som angår samene og samiske områder i Troms fylke. Sentralt er å ivareta de samiske dimensjonene i samfunnsutviklingen. I løpet av de siste tiårene er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innen- for flere sektorer i samfunnet. Dette har ført til at de samiske språkene har fått en styrket posisjon. Regjeringen la våren 2009 frem Handlingsplan for samiske språk. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for samiske språk i Norge. I Troms er Kåfjord og Lavangen kommu- ner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og representerer unik kompetanse. Den sjøsamiske kulturen er en betydelig del av det samiske i Troms. Fiske i fjordene og kystnære farvann har vært en viktig samisk næring i uminnelige tider. Både sjø- samene og markasamene sør i Troms innehar betydelig tradisjonskunnskap som må ivaretas, slik at den kan integreres i planlegging og forvaltning av natur, ressurser og miljø. Kvenene er en nasjonal minoritet med lang his- torie i Troms. Kvenmiljøer i dag fremstår mange steder som levende og aktive bevarere av kvenkul- tur. Det gjenstår likevel mange behov knyttet til kvensk språk og kultur som ikke er dekket. Halti Kvenkultursenter i Nordreisa må videreutvikles for å styrke kvensk språk og kultur. Målene skal oppnås ved å • være en premissgiver og påvirke nasjonal nordområdepolitikk • ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sek- torpolitikk på områder som miljø, næring, kultur, kompetanse og infrastruktur • bidra til å styrke kvinners rolle i nordområdearbeidet • styrke forskningen i nord og bidra til å styrke samarbei- det mellom FoU-miljøene i Nord-Norge og miljøene i landet forøvrig innenfor nordområderelevante tema • arbeide for institusjonsbygging basert på regionale fortrinn • styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa • sikre urfolks kultur og livsgrunnlag • bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen
  • 19. Fylkesplan 2010 – 2013 19 3.2 Forsvarets rolle og nærvær Delmål: Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive regionale effekter. Ettersom interessen for nordområdene og ressurspotensialet øker, styrkes også de strate- giske utfordringene som følge av dette. Forsvarets nærvær er viktig for å synliggjøre og sikre norsk suverenitetshevdelse. Troms er et viktig forsvars- fylke med stor aktivitet, og fylkets betydning gjennom strategisk beliggenhet og geopolitisk rolle vil forsterkes fremover. Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord både gjennom kystvakttjenesten og helikop- terskvadronen samt dels gjennom å virke som varslingstjeneste. Forsvaret i Troms består av Hærens styrker, Luft- forsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten og har en stor og viktig tilstedeværelse i fylket. Fylkets strategiske beliggenhet og godt utbygde hærfasiliteter og skyte- og øvingsfelt i Indre Troms gir ulike forsvarsgreiner og internasjonale styrker gode muligheter for felles øvelser. Helikopterskvadronen på Bardufoss danner et kjernemiljø sammen med vedlikeholdstjenes- ter og samlokalisering med flyskolen og flyteknisk utdanning på videregående nivå. Overvåkingssta- sjonen i Sørreisa er topp moderne med avansert utstyr for overvåkning. Kystjegerkommandoen på Trondenes er gjennom sitt nære samarbeid med Ramsund base en del av det fremste øvelsesområ- det for nasjonale og internasjonale spesialstyrker. I tillegg til at Hæren ledes fra Indre Troms er fyl- ket vertskap for en rekke viktige logistikk- og støttefunksjoner. Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord. Foto: Forsvaret
  • 20. 20 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Samspillet mellom Forsvaret i Troms og vertskom- munene[2] påvirker mange forhold som muligheter for kompetanseutvikling, befolkningsendringer, næringsliv, arealbruk, og bidrar også til mulighet for økte sosiale og kulturelle tilbud. Vertskommu- ner og lokalbefolkning er viktige aktører i forhold til kompetanse om nærområder når det gjelder arealutnyttelse og sårbarhet. Det er derfor viktig at Forsvaret og kommunene er i god dialog og at det forekommer kontinuerlig gjensidig informa- sjonsflyt. Vertskommunene er også en ressurs for Forsvaret når det gjelder lokalt næringsliv, leveran- dør-, kompetanse- og verkstedsindustri. [2]. Vertskommunene er i denne sammenheng Bardu, Målselv, Sørreisa og Harstad. Det er mange forhold som gjør Troms til et veleg- net vertsfylke for Forsvaret. Utover de geografiske forholdene tilbyr fylket for eksempel gode øvelses- lokaliteter for Forsvaret og allierte styrker. Samtidig vil samvirke med andre institusjoner i fylket, som for eksempel Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad, samarbeidet mellom UNN og Troms Militære sykehus og de ulike kompetansemiljøene ved Polarmiljøsenteret, kunne bidra fremover. Det er allerede et utstrakt undervisningsmessig sam- arbeid mellom universitetet og Hæren gjennom Forsvarets Studiesenter. Målene skal oppnås ved å • arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord- områdene, med hensyn til å ivareta norske interesser og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig infrastruktur • tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøfor- svaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine nasjonale og internasjonale oppdrag i nord • synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved sin tilste- deværelse i Troms • arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets nærvær • tilrettelegge for at familiene flytter med de forsvarsansatte
  • 21. Fylkesplan 2010 – 2013 21 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst Delmål: Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes. En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres. Arealknapphet Troms fylke har et samlet land- og ferskvanns- areal på nesten 26 000 km2 . Av dette er det mye fjell. Bare rundt 8 000 km2 ligger lavere enn 300 meter over havet. I overkant av 3 000 km2 ligger på en høyde under 100 meter, som i de fleste tilfeller kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og mange typer næringsformål. Selv om Troms tilsy- nelatende har rikelig med areal, er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anven- delige områdene. Store deler av landarealet ligger langs kystlinja, og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter. Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt med henblikk på arealutfordringer. I byer er eksempelvis samordning av areal- og transportplanlegging en sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og nærings- arealer er gjerne enda mer fremtredende enn i distriktskommuner. Planlegging etter ny planlov av 2009 skal ivareta en rekke ulike hensyn, herunder • verdiskaping og næringsutvikling • jordressurser, landskap og kulturmiljøer • naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutø- velse og samfunnsliv • gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår • befolkningens helse • klima og miljø • samfunnssikkerhet Lokale forhold har stor betydning for hvilke hen- syn som må ivaretas, og i Troms har for eksempel Forsvaret arealbehov som gjør seg gjeldende ulike steder. Det ligger til rette for ulike typer nærings- virksomhet i ulike fylker, og hvilke arealkonflikter som kommer opp, vil variere. Næringer som fiskeri, havbruk, landbruk og reindrift, reiseliv og energi har betydelige arealinteresser i vårt fylke. Vekst i marin næringsvirksomhet har ført til større are- albehov i kystsonen. Landbruket og reindriftens arealbehov må sikres gjennom bevaring og kart- legging av jordbruksareal og utmarksbeite. Andre hensyn som må ivaretas, knytter seg til infrastruk- turutbygging, transport og biologisk mangfold. Natur har i seg selv en egenverdi, men bevaring av arealer sikrer også verdifulle ressurser knyttet til friluftsliv, opplevelse og næringsvirksomhet. Forholdet mellom bruk og vern er en sentral pro- blematikk som tydeliggjør behovet for helhetlige vurderinger gjennom god og samordnet planleg- ging. Bruk er også vern, og lokalbefolkningens hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres. Til sammen er 96 områder i Troms vernet etter Lokale for- hold har stor betydning for arealbehovet. Foto: Bjørn Stjern Nyset
  • 22. 22 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn naturvernloven, og fylket har tre nasjonalparker.[3] Det vernede arealet utgjør 13 % av landarealet i fylket. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjo- nalpark i Bardu, og vern av flere skogsområder er aktualisert. Klimaendringer, som kan medføre mer og hyppi- gere nedbør, stormer, uvanlige vindretninger og økt havnivå, gjør det vanskelig å vurdere arealbruken ut fra kjente forhold. På dette grunnlaget er det viktigere enn noensinne at hensynet til beredskap mot naturfarer blir ivaretatt gjennom god planleg- ging og arealforvaltning, både regionalt og lokalt. Dette gjelder både kartlegging og datagrunnlag, aktiv bruk av byggerestriksjoner og sikringstiltak samt utforming og dimensjonering av infrastruktur. I henhold til planloven skal vedtatte planer være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig [3]. Nasjonalparkene i Troms er Reisa nasjonalpark, Øvre Dividal nasjonalpark og Ånderdalen nasjonalpark. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu. og privat virksomhet i planområdet. Det er en vesentlig utfordring at kommuner i økende grad opplever problemer med rekruttering og vedlike- hold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner, også i forhold til arealplanlegging. En konsekvens av dette er tidkrevende behandling av enkeltsaker og dispensasjonssaker. Særlig i mange distrikts- kommuner er dette et problem, og det kan være hensiktsmessig å satse sterkere på etablering av regionale fagmiljøer. Manglende plankompetanse og -kapasitet i kommuner er en utfordring for hele plansystemet, også for fylkeskommunen, som har en veiledningsrolle overfor kommunene. Man- gelfullt planverk kan være en hindring for videre utvikling i kommunene. I dag er Statskog SF eiere av statsgrunn i Troms. Det pågår imidlertid en prosess rundt eierforhold og forvaltningsordning knyttet til disse områdene i lys av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Eventu- elle endringer i eier- og forvaltningsforhold vil få konsekvenser for arealforvaltningen i fylket. Målene skal oppnås ved å • utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og stra- tegier for arealbruk i Troms i samhandling med kommunene og regionale aktører • bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og verdiskaping ivaretas • arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i ver- neplanleggingen i fylket • videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser • arbeide for å styrke arealplanfaglig kompetanse i fylket og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid
  • 23. Fylkesplan 2010 – 2013 23 Stedsutvikling og bolyst Folk ønsker å bo på attraktive steder som har godt sosialt miljø, gode boligtilbud, levende han- del, mangfoldige kultur- og fritidstilbud og gode kommunale service- og velferdstjenester. Steds- utvikling er av stor betydning for å skape trivsel og trygghet i folks hverdag, og ikke minst for å stimulere til økt tilflytting og næringsetableringer. I tillegg er det viktig å motvirke fraflytting. Gjen- nom god stedsutvikling legges det langsiktige mål for utvikling av lokalsamfunnet, som igjen bidrar til forutsigbarhet for næringslivet. Et viktig perspektiv i stedsutvikling er universell utforming. Ved å legge universell utforming til grunn for planlegging og virksomhet kan kom- munene fremme kvaliteter som er viktige for alle innbyggere, og som er helt nødvendig for noen. Universell utforming handler om inkludering og likeverd for enkeltmennesket og om å gjøre det mulig for alle å kunne utnytte ressursene sine i samfunnet. Troms fylkeskommune har utar- beidet Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune 2009–2013, hvor hoved- målsettingen er å sikre likeverd og deltakelse for alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms fylkeskommunes ansvarsområder. Prinsippet om universell utforming skal være styrende for den fysiske planleggingen i Troms. Sentralt i arbeidet med universell utforming er også diskrimine- rings- og tilgjengelighetsloven fra 2008, som legger universell utforming til grunn som rettslig norm. Kommunene i Troms har behov for å utvikle den næringsrettede infrastrukturen og kommunale næringsområder og for å tilrettelegge havnefor- hold, vannforsyning og lokal infrastruktur overfor både næringsliv og befolkning. Kommunene har også utfordringer når det gjelder å bygge opp og beholde kompetanse innenfor vedlikehold og drift av infrastrukturen, og å finansiere nødvendige investeringer og utbedringer. Dette gjelder spe- sielt distriktskommunene, der spredt befolkning og synkende folketall utgjør en særskilt utfordring. Byene i fylket, det vil si Tromsø, Harstad og Finns- nes, har i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke en forsterket mulighet til å være pådrivere i det regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvik- ling og for omlandet. Tromsø har en viktig rolle i kraft av nasjonale institusjoner i tillegg til sin stør- relse og tiltrekningskraft på kompetanse. Tromsø har også egne utviklingsmidler, som ytterligere styrker byens muligheter til å være drivkraft og aktiv samarbeidspart for utvikling i regionen. Byene har en klar betydning for utviklingen av omkringliggende områder i fylket. Samtidig er positiv utvikling i omlandskommunene en av for- utsetningene for at det skjer vekst og utvikling i byene. Gjensidig avhengighet mellom sentra og omland er utgangspunkt for bosettingsutvikling i Troms. Et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster er den fast- lagte senterstrukturen[4] i fylket. Senterstrukturen innebærer en differensiert satsing på hvilke funk- sjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokalise- [4]. Den fastlagte senterstrukturen ble beskrevet i Kompetansesamfunnet Troms (Fylkesplan for 2008-2009). Handlingsplan for univer- sell utforming i Troms fyl- keskommune 2009-2013 +$1'/,1*63/$1 )25 81,9(56(// 87)250,1* , 75206 )</.(6.20081( 7,/*-(1*(/,*+(7 )25 $//(
  • 24. 24 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn res på høyere nivå. Les mer om senterstrukturen i vedlegg 2. Valg av bosted handler for de aller fleste om mer enn næringsliv og arbeidsplasser. Gode oppvekst- vilkår med varierte fritidstilbud for barn og unge er en faktor som har innvirkning på valget. En annen faktor av betydning er muligheten for å delta i samfunns- og stedsutvikling. Deltakelse i slike prosesser bidrar til å styrke tilhørighet og skaper et mer positivt forhold til stedet. Barn, ungdom og kvinner er viktige grupper å samarbeide spesi- elt med. Tilflyttere er også viktige aktører fordi de kan tilføre et utenforstående perspektiv. Utvikling av attraktive lokalsamfunn omhandler med andre ord å jobbe for oppnå inkluderende sosiale miljøer hvor det er toleranse og rom for ulikhet. Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige beslutningsprosesser. Ungdom representerer både nåtid og fremtid og er bærere av viktige stemmer for å skape robuste og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom ungdoms kreativitet, mot og medvirk- ning kan det stimuleres til aktiviteter, bolyst og tilhørighet. Opprettelsen av Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesråd er viktige bidrag for å sikre ungdom medvirkning på regionalt nivå. Medlemmene er rekruttert fra alle regioner i fyl- ket og bidrar til dialog mellom by og distrikt. De målbærer de unges vilje inn mot beslutningsta- kerne. Det er også viktige arenaer for læring om hvordan demokratiet fungerer. Når de unge deltar aktivt i demokratiet, øker deres kunnskap og evne til å påvirke egne liv og samfunn. Ungdommens fyl- kesting skal bidra til å virkeliggjøre fylkesplanens visjoner på ungdommens premisser. Inkludering av tilflyttere er en sentral side ved bolyst. Tilflyttere kan være både nordmenn og inn- vandrere fra andre land. Det er ikke nok å få folk til å flytte til et sted. Det må også arbeides aktivt for å inkludere og integrere de nye innbyggerne i sam- funnet og arbeidslivet for å klare å beholde dem. I et inkluderende samfunn er det viktig å legge opp til prosesser som sørger for at alle får en mulig- het til å bli involvert, uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Et godt og realistisk omdømme bidrar til at kom- muner og steder er bedre rustet i kampen om mennesker, ressurser og arbeidsplasser. Stedsutvik- ling kan være en viktig strategi i omdømmebygging for å gi innbyggere og næringsdrivende en positiv oppfatning av eget sted. Lokalsamfunn, kom- muner og regioner med spesielle fortrinn, som økonomiske eller naturgitte fortrinn, må være opp- merksomme på å fremheve disse. Kommunene i Nord-Troms bør for eksempel markedsføre sine økonomiske fordeler ved å være del av tiltakssonen, Møte i Ungdom- mens fylkesråd oktober 2009. Foto: Lene Hansen
  • 25. Fylkesplan 2010 – 2013 25 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker innbyggere til å bo og virke i hele fylket • legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner • styrke kommunenes muligheter til etablering av næ- ringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive kommunikasjoner og infrastruktur • styrke eksisterende senterstrategi • bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge • tilrettelegge for frivillig sektor • bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for alle noe som kan bidra til å gjøre det attraktivt å flytte til disse stedene. Stedsutvikling er mangfoldig og meningsfylt for de fleste og bidrar til å styrke lokaldemokra- tiet. Det at folk får delta på ulike arenaer, kan gi innhold til lokaldemokratiske prosesser. Sam- arbeid med aktive innbyggere er en verdi i seg selv. Kommunene vil ikke alltid strekke til for å løse alle samfunnsoppgaver, noe som utløser et behov for sivilt engasjement og frivillig sosial deltakelse. Frivillige organisasjoner er en viktig byggestein for lokaldemokratiet. Kommunene kan, gjennom samarbeid med frivillige orga- nisasjoner, bli bedre i stand til å mobilisere til frivillig innsats, og derved styrke grunnlaget for utvikling av attraktive steder. I denne sammen- heng er det også verdt å nevne Forsvarets rolle i det sivile samfunn. Forsvaret er en sentral aktør i frivillig arbeid ved at det støttes opp om ulike arrangementer. Dette gir positive opplevelser for lokalbefolkningen på disse stedene. Det er viktig for et steds attraktivitet å ha gode lokale tjenestetilbud. Samtidig er det begrenset hvor mange tjenestetilbud ett og samme sted kan tilby. Noen tjenester er viktigere enn andre, og tilgang til dagligvarer i nærområdet er i mange tilfeller en forutsetning for et levedyktig lokalsam- funn. Lokalbutikken i en bygd er ofte en sentral leverandør av andre tjenester enn salg av daglig- varer. Nærbutikken utgjør også et møtested på mange mindre steder, og dersom butikken skulle bli nedlagt, vil også et viktig grunnlag for boset- tingen bli borte. Ulike former for helsetilbud er også viktige for valg av bosted, og det er av avgjørende betydning at befolkningen har trygghet for at de er sikret til- gang til likeverdige helsetjenester selv om de ikke bor i de mest sentrale områder. Organiseringen av helsetjenester gir betydelige utfordringer, og det er nødvendig med politisk årvåkenhet om ressursfordeling og andre rammebetingelser for helsetjenestene. Troms fylkeskommune har ansvar for tannhelsetjenestetilbudet og skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for innbyggere i fylket.
  • 26. 26 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.4 Folkehelse Delmål: I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt. Folkehelse skal være et regionalpolitisk utviklingsområde i Troms. Hensynet til befolk- ningens helse og trivsel skal sikres gjennom en sterk politisk forankring og gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. Folkehelsen speiler sam- funnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokal- samfunn. Målet er å utvikle et samfunn som gjør det lettere for innbyggerne å ta positive og sunne valg for helsen. Med folkehelse menes befolknin- gens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. I dette inngår også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Fra nasjonalt hold er folkehelsepolitikkens over- ordnede mål flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Det er signalisert fra sentrale myndigheter at folkehel- searbeidet i Norge skal prioriteres høyt i årene framover. Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre innebærer lovpålegget at rollen som regional pådri- ver og samordner skal styrkes. Som et ledd i dette skal det bygges opp og driftes regionale folkehel- separtnerskap. I Troms er Folkehelsesamarbeidet i Troms etablert gjennom Folkehelse, idrett og fri- luftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. Det er invitert til et felles folkehelseløft i fylket. Arbeidet skal bidra til å sikre gode oppvekstvilkår, levende +CPFNKPIURNCPHQT7TQOU )2/.(+(/6(,'5(772*)5,/8)76/,9 Folkehelsesamarbeidet i Troms er eta- blert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013.
  • 27. Fylkesplan 2010 – 2013 27 lokalsamfunn og god helse for befolkningen. Et viktig element i folkehelsen er perspektivet om til- gjengelighet for alle. Bedre oppvekst- og levekår i befolkningen vil bidra til at Troms blir et attraktivt fylke å leve og bo i. Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste hundre årene. Samtidig pågår det en utvikling der vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolk- ningen. Troms er ikke noe unntak i så måte og har utfordringer knyttet til levekår og livsstil. Hel- semålinger viser at det spesielt gjelder innenfor levevaneområder som kosthold, røyking og fysisk aktivitet. Risikoen for livsstilsykdommer som dia- betes, hjerte- og karlidelser og kreft øker. Det er en utfordring å sikre at lavterskeltilbud innen blant annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning er tilpasset ulike brukergrupper. Det er ikke lenger helsesektoren alene som har ansvaret for befolkningens helse, også andre sek- torer kontrollerer påvirkningsfaktorer. Det er imidlertid en utfordring å få disse til å anerkjenne dette ansvaret og følge det opp i praksis. Det er behov for en helhetlig utvikling som fremmer fol- kehelsen i fylket. Det gjelder blant annet innenfor områder som psykisk helse, forebygging av ulyk- ker og sykefravær, miljøtiltak, kulturarbeid og næringsutvikling. Ulike forbyggende tiltak innenfor sektorer som samferdsel, utdanning og tannhelse er også av stor betydning for den totale folkehelsen. Det blir viktig å koble folkehelsearbeidet i årene som kommer opp mot de mulighetene som ligger i Samhandlingsreformen når det gjelder forebyg- gende og helsefremmende arbeid, både lokalt og regionalt. For å jevne ut sosiale helseforskjeller i fylket er det behov for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, for- utsigbar og langsiktig. Den enkelte innbygger har ansvar for egen helse, men samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom tilrettelegging og infor- masjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det må holdes oversikt over helsetil- standen og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelsearbeidet i Troms skal være mangfoldig. Det skal skje på flere nivå, og ulike strategier skal legges til grunn for arbeidet. Målene skal oppnås ved å • utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehel- seinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig • sikre lavterskeltilbud innen de ulike levevaneområdene og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergrup- pers behov • sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og samfunnsplanleggingen • sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og friluftsområder • bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører og nasjonale myndigheter om folkehelse
  • 28. 4 Miljø- og klimapolitikk
  • 29. Fylkesplan 2010 – 2013 29 Hovedmål: Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling. Kunnskap om naturgrunnlag, økosystemenes funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjø- rende i planlegging og forvaltning for å fremme bærekraftig utvikling. Produksjon, transport og det meste av øvrig samfunnsvirksomhet har inn- virkning på naturmiljøet og ressursgrunnlaget, og hensynet til miljø og klima må derfor innarbeides på alle politikkområder. Prinsippene om økosystembasert forvaltning blir i økende grad lagt til grunn i nasjonal og inter- nasjonal politikkutforming. Samtidig med at ny plan- og bygningslov gir økt makt til regionalt nivå, får planmyndighetene også større miljøansvar, og klimaendringene betones som nye utfordringer planleggingen må ta høyde for. 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Det er et veiskille i klimapolitikken globalt, nasjonalt og regionalt/lokalt. FNs klimapanel har lagt fram forskningsresultater som dokumente- rer klimaendringene. Havnivået stiger som følge av smelting av innlandsis på Grønland og i Antarktis, og global oppvarming skjer som følge av drivhusef- fekt. Det har vokst fram en erkjennelse og vilje til å redusere klimagassutslippene både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. De nasjonale målsettingene nedfelt i St. meld. nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen og klimafor- liket i Stortinget januar 2008 legger føringer for regional klimapolitikk. Utfordringen er å finne de løsningene som kostnadseffektivt i størst mulig grad bidrar til utslippsreduksjon og til tilpassing til de pågående klimaendringene. Det må også fremmes klimavennlig utvikling lokalt og regio- nalt gjennom virksomheter der vi kan utnytte egne ressursmessige og geografiske fortrinn. Norge har vedtatt utslippsreduksjoner på nivå med EU-landene med et mål om at global mid- deltemperatur ikke må øke med mer enn to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Dersom Motstående side: Kan sola bryte gjennom klodens truende klimaskyer? Foto: Troms fylkeskommune
  • 30. 30 4 Miljø- og klimapolitikk dette ikke oppnås, er det stor sannsynlighet for at oppvarmingen vil akselerere dramatisk på grunn av forsterkede tilbakekoblingseffekter. Utfordringer Hvis utslippene av klimagasser skal minskes, må den fossile energibruken reduseres. Den økende etterspørselen etter energi på verdensbasis må møtes med økt produksjon og bruk av fornybar energi, og det må samtidig arbeides for at det totale energiforbruket reduseres. Nordområdene er inter- essante med tanke på energiforsyning, både når det gjelder fornybar og fossil energi. Energiutvinning i disse områdene vil føre med seg både positive og negative konsekvenser i et miljø- og klimaperspek- tiv. Målkonfliktene mellom behov og økt satsing innen petroleum og innen fornybar energi er en stor utfordring. Samiske interesser, som i stor grad omfatter tra- disjonell tilgang til natur- og arealressurser, er en dimensjon i klima- og miljøpolitikken. Norge er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, der nomadisk rein- drift med utstrakt avhengighet av areal til flytte- og beiteland er helt sentral. De nasjonale målene for utslippsreduksjon må tas regionalt og lokalt. Det innebærer at offentlige virksomheter, næringsliv og lokalsamfunn spiller nøkkelroller i klimatiltakene som må iverksettes i Troms. Delmål, strategier og tiltak må utformes med utgangspunkt i situasjonen, utfordringene og potensialet i Troms. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene[1] vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt omlegging til miljøvennlig og bærekraftig energibruk. Samferdsels- og transportsektoren omfatter de største utslippskildene av CO2 også i Troms og er den eneste sektor hos oss der utslippene fremdeles øker. Vegtrafikk utgjør omtrent halvparten av de totale utslippene i fylket. Det er stort potensial for å redusere utslipp fra transportsektoren. Fylket har potensial til økt produksjon av fornybar energi og til energieffektivisering gjennom ulike typer tiltak og innen en rekke bransjer og virksomheter, samt i privat forbruk. Klimamålene kan bare nåes gjennom utstrakt samarbeid. Utfordringene er sektor- og grenseover- skridende, der fagmiljø, sektorer, forvaltningsnivå og enkeltmennesker kan og må delta. Troms fyl- keskommune kan sammen med andre aktører, både private og offentlige, aktivt arbeide for å bedre rammebetingelsene for regional utvikling. Klimautfordringene må da legges til grunn som muligheter for økt aktivitet, kunnskapsoppbygging, innovasjon og næringsutvikling og for å fremme klimavennlige løsninger. [1]. Fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene • legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og ener- gi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/ regionalt • bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk • bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke
  • 31. Fylkesplan 2010 – 2013 31 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke Delmål: Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling og forvaltning av miljø- og naturressurser. Nord-Norge med havområdene har vært interessante ressurskamre internasjonalt i århundrer. Med økende etterspørsel etter energi er oppmerksomheten rettet mot naturressursene i nord i form av fornybare energikilder som vann, vind og skog, og fossil energi som olje og gass. Norge har undertegnet flere konvensjoner som skal sikre nasjonal oppfølging av internasjonale forpliktelser. Ansvar for implementering må tas av næringer og myndigheter lokalt og regionalt ved integrering i egne virksomhetsområder. Fra 1.1.2010 vil Troms fylkeskommune være vann- regionmyndighet for vannregion Troms. Det innebærer at fylkeskommunen er planmyndighet og skal lede arbeidsprosessen med forvaltnings- planen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann, grunnvann og kystvann. Naturen har tålegrenser som må respekteres for å hindre overforbruk, utrydding av arter eller at økosystemer blir ødelagt. Troms er rik på forny- bare naturressurser, som over tid har gitt grunnlag Sammenhengende areal og naturom- råder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs Foto: Toril Skoglund
  • 32. 32 4 Miljø- og klimapolitikk for bosetting, verdiskaping, kultur og samfunnsut- vikling. Tap av biologisk mangfold og forringelse av naturmiljøet generelt merkes først og sterkest lokalt og i de enkelte ressursbaserte næringer, men internasjonal handel og økonomisk avhengighet gjør bærekraftig forvaltning av levende ressurser til en global utfordring og et internasjonalt ansvar. Nedbygging og/eller oppdyrking av naturlige øko- systemer bidrar til økt global oppvarming. Samtidig er sannsynligvis arealbruksendringer den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold, og dermed er mange arter utryddingstruet. Sammenhengende areal og naturområder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs både nasjonalt og interna- sjonalt, og dermed representerer slike områder i Troms en strategisk ressurs for videre utvikling, særlig innen reiseliv. Biologisk mangfold, sårbare arter og landskaps- kvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges og sikres. Utbygging av vegnett, energianlegg eller kraftlinjer har ofte stor innvirkning på disse miljøkvalitetene og beslaglegger store areal. Det biologiske mangfoldet reduseres som følge av tekniske inngrep og fysisk ødeleggelse, av foru- rensing av ulike slag og fra ulike kilder, lokalt og langtransportert, og som følge av klimaendringer. Det er derfor en stor utfordring å finne en balanse mellom bruk og vern av naturområder. Troms har kunnskaps- og forskningsinstitusjoner som er verdensledende med særskilt kompetanse innen miljø og teknologi. Regjeringens strate- giske satsing i nordområdene omfatter bærekraftig utnytting av fornybare så vel som ikke-fornybare ressurser (mineraler, olje og gass), og vektlegger sterkt betydningen av og behov for videre utvik- ling av disse kompetansemiljøene. Målene skal oppnås ved å • kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i fersk- vann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet gjennom helhetlig forvaltning • fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologis- ke og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling • styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern • bidra aktivt til økt kunnskapsnivå og holdningsskapen- de arbeid blant barn og unge i miljøspørsmål med særlig vekt på utfordringer knyttet til nordområdene
  • 33. Fylkesplan 2010 – 2013 33 4.3 Bærekraftig energibruk Delmål: Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres. Troms har naturgitte forutsetninger for å bidra til mer bærekraftig energibruk ved blant annet utbygging av vind- og småkraftverk, energieffekti- visering, økt produksjon og bruk av bioenergi fra skog, samt energigjenvinning fra organisk mate- riale. Dagens avfallshåndtering representerer omfattende transportarbeid og eksport av ressur- ser som kan foredles i regionen. Gjenvinning fra avfall er aktuelt både for varmeproduksjon og driv- stoff til transportsektoren. Energieffektivisering vil gi gevinst både i et klima- og miljøregnskap og i virksomheters årsregnskap. Regjeringens plattform (Soria Moria 2) sier at den fornybare energiproduksjon skal økes betydelig, og at fornybardirektivet skal legges til grunn for dette. Det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket. Enova blir det viktigste verktøyet for å støtte fornybar ener- giproduksjon og energieffektivisering. Det er gjort beregninger som anslår at kommune- sektoren kan bidra med rundt 20 % av nasjonalt reduksjonsmål ved å iverksette tiltak innen energi, og det gis støtte til helhetlig energiplanlegging på kommunenivå. Landbruksnæringen, avfalls- sektoren og arealutnytting er sentrale tema, og ulike aktører oppfordres til samarbeid over kommunegrensene for å fremme omlegging og effektivisering av energiforbruket. Kommu- nenettverkene i KS-programmet ”Livskraftige kommuner” og regjeringens satsing på grønne energikommuner er drahjelp i det lokale klima- og energiplanarbeidet. Miljøsertifisering av offentlige bygg og virksomheter samt private bedrifter og miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester er strate- gier stat og kommune kan ta i bruk for å stimulere til mer bærekraftig energibruk lokalt og regionalt. Målene skal oppnås ved å • stimulere til målrettet samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvalt- ningsnivå for energieffektivisering, energigjenvinning og økt produksjon av og etterspørsel etter fornybar energi • bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieffektivisering og ENØK, samt stimulere til sertifisering som Miljøfyrtårn • legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og klimavennlig energibruk i transportsektoren • synliggjøre energibehov, forbruk og potensial i ulike energikilder gjennom regionale planer • utarbeide regionale planer for utbygging av ny fornybar energi som vind- og småkraft • arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar energi
  • 35. Fylkesplan 2010 – 2013 35 Hovedmål: Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser i alle deler av fylket. Kilde: SSB Verdiskaping og næringsutvikling er kjerneele- menter i det regionale utviklingsarbeidet og danner basis for bosetting og levevilkår i attrak- tive samfunn i nord. I et distriktsfylke som Troms utgjør de ressursbaserte næringene[1] et funda- ment for mye av den øvrige aktiviteten. Tabellen viser at den langvarige trenden med nedgang i sys- selsettingen i primærnæringene har fortsatt i de seneste årene. Til tross for dette er det fortsatt fiskeri og oppdrett som er landsdelens viktigste eksportnæring. Andre næringer har imidlertid fått økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en positiv utvikling og er blitt stadig viktigere, og opp- levelsesbaserte næringer som reiseliv har over tid blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen. [1]. I dette kapitlet er det fokusert på fiskeri og havbruk, landbruk, petroleum og industri, mens fornybar energi, som også har et betydelig næringsutviklingspotensial, er omtalt i kapittel 4. Tabell 2: Sysselsetting fordelt på næring Troms Sysselsatte 2008 Sysselsatte i % 2008 Endringer i % 2003 - 2008 Jordbruk, skogbruk og fiske 4 283 4,6 % -12,4 % Industri 5 732 6,6 % -5,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet/ Kraft- og vannforsyning 5 812 8,2 % 15,2 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 13 261 17,2 % 5,6 % Transport og kommunikasjon 5 917 7,2 % -0,9 % Privat tjenesteyting 6 552 9,2 % 13,9 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 34 785 46,5 % 8,7 % Troms 76 698 100,0 % 100,0 % Tabellen viser utviklingen i forkant av finanskri- sen. Krisen har ført til at næringslivet har måttet endre sine forventninger til markedene og utvi- klingsmulighetene. En konsekvens har vært lavere investeringer og mer konsentrert fokus på kjerne- virksomhet. Arbeidsledigheten har økt, og mange næringer er rammet. I april 2009 var arbeidsledig- heten i Troms 3,1 % mens landsgjennomsnittet var 2,8 %. Ledigheten har økt aller mest innenfor bygg- og anlegg og industri[2] . Det er et klart mønster at det er de med lavest utdanning og de unge som er hardest rammet av ledigheten. Aldersgruppen 19-24 år utgjør om lag en fjerdedel av alle ledige i Troms, og ledigheten blant disse er mer enn doblet på ett år. Den største ledighetsøkningen er blant de som bare har videregående skole enten helt eller delvis fullført. [2]. Januar-april 2008-januar april 2009. Kilde NAV. Motstående side: Ungt entreprenørskap en nøkkel til utvikling av fylket vårt. Foto: Thomas Heggstad
  • 36. 36 1 Næringspolitikk Effekten av de ulike tiltakene som er iverksatt internasjonalt og av den norske regjeringen for å få finansmarkedene til å fungere igjen, har så langt vært preget av usikkerhet. Mange av kommunene i Troms har en ensidig og til dels utsatt næringsstruktur. Omstillinger eller strukturrasjonalisering i én bransje eller næring kan ramme disse kommunene hardt. Undersøkelser viser at flere kommuner i fylket har og vil kunne få betydelige omstillingsutfordringer i årene som kommer. Flere kommuner arbeider med omstillingsprosjekter med fokus på utvikling av næringslivet og stabilisering av folketallet. Det forventes at flere kommuner vil måtte øke innsat- sen på dette feltet. “Næringsli- vet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.” Foto: Gunnar Davidsson
  • 37. Fylkesplan 2010 – 2013 37 5.1 Ressursbaserte næringer Delmål: Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Næringslivet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.[3] Ressursbaserte næringer er fortsatt viktig i Troms, det være seg i fiskeværene ute ved kysten eller i jordbruksbyg- dene. Finanskrisen rammer fiskerinæringen kraftig, både i forhold til markedssvikt og økt konkurranse fra andre land. Over tid har antall ansatte innen de tradisjonelle ressursbaserte næringene blitt færre som følge av teknologiutvikling og økte krav til effektivitet og lønnsomhet. Fiskeri og havbruk Det er fortsatt stort potensial for utvikling av fis- keri- og havbruksnæringen i fylket. Samtidig er konkurransen om bruk av kyst- og havområdene økende. Det er blitt en økt bevissthet omkring den gjensidige påvirkningen mellom miljø og nærings- virksomhet, men også omkring hvordan ulike typer næringer påvirker hverandre. Effektiv og bærekraf- tig utnyttelse av områdene er derfor viktig. Det er en sentral utfordring å sikre fremtidig utvik- ling av fiskeindustrien gjennom økt videreforedling [3]. Se også kap 3.3 og merverdi. Videre er det viktig at levedyktige lokalsamfunn og mangfold på flåtesiden sikres gjennom leveringsmuligheter for fisk i hele fylket. Fiskeindustrianlegg og lokale mottaksstasjoner sammen med tilrettelagt næringsmessig infrastruk- tur i lokalsamfunnene er en forutsetning for dette. Ressursforvaltningen skal ta utgangspunkt i bære- kraftig bruk av naturen og bidra til utvikling slik at lokale arbeidsplasser sikres og videreføres. Det er en sentral forutsetning at lokalsamfunnene som bidrar med areal og naturressurser, skal ha gevinst av verdiskapingen. Et viktig bidrag i denne sam- menheng er tilrettelegging for optimal bruk av kystområdene gjennom oppdaterte kystsonepla- ner. Samtidig er de rammer som legges gjennom nasjonal politikk og ressursfordeling, avgjørende. Havbruksnæringen har fortsatt potensial for utvik- ling både i forhold til oppdrett av laksefisk og av marine arter. Tromsø har fått en sentral rolle innen forskning og utvikling knyttet til oppdrett av torsk og utvikling av denne næringen. Målene skal oppnås ved å • sikre videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjen- nom økt satsing på utvikling og tilrettelegging for markedsrettet produksjon basert på tradisjonelle og nye ressurser • styrke fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom å bygge god og tilpasset infrastruktur som bidrar til at næringens posisjon som basis- næring sikres og videreutvikles • bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i marine ressurser • styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fiskeri og hav- bruk i fylket • bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen
  • 38. 38 1 Næringspolitikk Landbruk Klimautfordringene har medført økt fokus på lokal matvareproduksjon og miljøvennlige løsninger både når det gjelder transport og lokal ressurs- utnyttelse. Det er derfor viktig å tilrettelegge for å opprettholde og videreutvikle produksjonen innen de tradisjonelle landbruksnæringene og styrke de områdene hvor Troms har fortrinn, for eksempel innenfor reindrift, sau- og geitehold. Dette forutsetter økt satsing på nisjeproduksjon og videreforedling av egne råvarer lokalt. Det er viktig å sikre råstoffgrunnlaget for viderefored- lingsindustrien, som også er basis for de fleste nisjeprodusentene. Strukturendring innen jordbruket med nedleggel- ser av bruk og nye driftsformer bidrar til mindre beitebruk i utmarka. Dette har ført til at kultur- landskapet gror igjen, med de ulemper dette får for fremkommelighet, biologisk mangfold og synligheten av kulturminner. En utfordring ved rovviltpolitikken er å balansere mellom videre- utvikling av beitebasert husdyrproduksjon og samtidig sikre truede bestander av rovvilt. Økt byggepress på produktivt landbruksareal gir utfor- dringer for landbruket. Hensynet til vern av arealer til produksjonsformål må veies mot behovet for lokale og hensiktsmessige tilpasninger som sikrer utvikling av andre næringer. Hovedutfordringen for skogbruket i fylket lig- ger i avsetningsmuligheter for virke til lønnsom produksjon. Det må fokuseres på nye områder for avsetning av virke og dermed aktivitet og verdi- skapning i skogbruket. Det åpnes nå muligheter blant annet innenfor flisfyringsanlegg og pro- duksjon av bioetanol. Dersom uttak av virke skal økes, må infrastruktur som skogsbilveger utvikles sammen med utstyr og økt driftskompetanse, og det må sikres at skogarealene fornyes. Målene skal oppnås ved å • bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i fylket • bidra til å holde kulturlandskapet åpent • stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke, herunder ulike former for bioenergi • stimulere til økt kvalitetsmessig foryngelse og skjøtsel av skogressursene • bidra til en forsvarlig rovviltforvaltning Potetopptaking. Foto: Bjørn Stjern Nyset
  • 39. Fylkesplan 2010 – 2013 39 Energi[4] En satsing på petroleumsvirksomheten vil være viktig for å skape et mer variert og robust nærings- liv i landsdelen og vil også være sentral i den videre nordområdesatsingen. I lys av forventet økt akti- vitet og utvikling innen petroleumssektoren i nordområdene er det viktig å styrke og utvikle drifts- og letemiljøene i fylket og leverandørin- dustrien. Det er også viktig å styrke beredskapen og miljøovervåkingen og legge til rette for økte lokale og regionale ringvirkninger og verdiskapning. Petroleumsvirksomheten i Troms har allerede etablert et tungt miljø i Harstad, både hva gjelder kompetanse innen drift og leting, beredskap og miljø, internasjonal samhandling i nordområdene og kompetanse i leverandørindustrien. Det vil være naturlig å styrke og bygge videre på dette kompe- tansemiljøet i fremtiden. Petroleumsvirksomheten i landsdelen må utøves på en så miljøvennlig måte som mulig. Revidering av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet vil legge føringer for videre utvikling i [4]. Det vises for øvrig til kap 4 hva angår fornybar energi og utvikling av alternative energikilder. planperioden. I forvaltningsplanen må fokuset ret- tes mot tiltak og aktiviteter som sikrer størst mulig lokale og regionale ringvirkninger. Et slikt scena- rio forutsetter at det først og fremst åpnes opp nye områder for leting, og at det påvises utvinn- bare ressurser. Åpning av nye områder må baseres på faktakunnskap, som danner grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Ved tildeling av konse- sjoner må det stilles krav til selskapene om at de finner utbyggingsløsninger som fremmer langsik- tige lokale og regionale ringvirkninger. Troms er en strategisk viktig del av nordområdene, ressursmessig, geografisk og kompetansemessig. Nye utfordringer krever ny kunnskap, som igjen åpner for nye muligheter for næringsliv og sam- funnsutvikling. Å møte utfordringene på miljø- og klimaområdene betyr å se nye muligheter for vekst og utvikling. Fornybar energi er et aktuelt område for vekst, som kan kreve ny teknologi, nye pro- dukter og nye bedrifter og dermed skape nye kompetansearbeidsplasser og bidra til utvikling av næringslivet i fylket. Målene skal oppnås ved å • påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder • sikre utbyggingsmåter som bidrar til langvarig regional og lokal verdiskaping • styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå • innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord • bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen • stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi • styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter
  • 40. 40 1 Næringspolitikk Industri Verkstedindustrien i Troms er preget av det inter- nasjonale økonomiske omslaget og sliter med å få oppdrag. Vedvarende konjunkturnedgang i økonomien vil medføre at vedlikeholds- og nybyg- gingsprosjekter utsettes eller kanselleres. I tillegg til dette opererer industrien i et tøft konkurran- semarked, og de store utfordringene fremover vil fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert på kundetilpasning, kvalitetssikring, design, ny tek- nologi samt allsidig kompetanse. Generelt preges industrien av små enheter, som har begrensede muligheter til å foreta nyskaping og store teknolo- giinvesteringer. Det må tilrettelegges for å etablere og utvikle næringsklynger innenfor bl.a treindustri, verkstedsindustri, plastindustri og industri knyt- tet til avfallshåndtering fra annen industri. Dette vil bidra til å styrke kompetansen i den enkelte bedrift og sette fokus på et andre områder enn den enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Gjennom slike nettverk vil bedriftene styrke sine konkurransefor- trinn og være mer konkurransedyktig i et nasjonalt og internasjonalt marked. Økt fokus på miljø og miljøvennlig energi medfører nye muligheter for leverandørindustrien i fylket. Fylkets eneste kraft- krevende industribedrift, Finnfjord AS, arbeider med, og har fått statlig medfinansiering for, å satse på ny teknologi innen energigjenvinning. Det satses på økt utnyttelse av geologiske ressur- ser i store deler av Nordkalotten. Troms kan få stor betydning knyttet til utvikling av malmforekom- ster i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette gir nye perspektiver for utvikling av transportinfrastruk- tur, blant annet jernbane og havner i fylket. Det er også viktig at det legges til rette for økt utnyttelse av de geologiske ressursene i Troms, som kan gi lokale ringvirkninger og verdiskaping. Utvinning av mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende, og lønnsomheten i næringen avhenger dermed i betydelig grad av kraftprisen samt konkurran- seforhold i det globale markedet. Ny minerallov gir viktige rammebetingelser for utviklingen i mineralindustrien. Bestemmelser om mineralfor- valtningen i samiske områder utenom Finnmark foreslås utsatt til innstillingen fra Samerettsutval- get II er behandlet. Målene skal oppnås ved å • sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale forutsetninger • støtte opp under næringsmiddelindustrien • styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien har utviklingsmuligheter • øke konkurransekraften og verdiskapingen i bergindustrien • utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med ut- vikling av malmforekomster i våre naboland • styrke konkurransefortrinn og øke konkurransekraften gjennom samlokalisering og organisert samarbeid mel- lom bedrifter
  • 41. Fylkesplan 2010 – 2013 41 5.2 Kunnskapsintensive næringer Delmål: Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak, nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og innovasjonssystemer. Det foregår omfattende forskning og utvi- klingsarbeid ved næringsrettede FoU- og kunnskapsinstitusjoner i fylket[5] . Utfordringen er å omdanne denne kunnskapen til produktiv og frem- tidsrettet næringsvirksomhet med større regional tyngde. Kompetansen i disse institusjonene må utvikles og brukes for å utvikle næringsvirksom- het og slik styrke og bidra til økt kompetansebasert næringsutvikling. Sentrale områder er telemedisin/ eHelse, miljø- og ressursovervåking og håndtering, marint oppdrett, bioteknologi og rom-jord. Det er også en viktig utfordring å utnytte og utvikle den innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket; forskningsparker, kunnskapsparker, næringsha- ger og inkubatorer, og derigjennom bidra til økt innovasjon og gründervirksomhet i næringslivet. Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets fremtidige konkurranseevne er mer enn noen gang avhengig av økt forskningsinnsats. Verdiskapningspotensialet må skapes gjennom [5]. Det vises til kap 7 for nærmere omtale av FoU. en styrket forskningsinnsats i og for næringslivet og ved å utnytte innovasjonspotensialet i fors- kningsmiljøene. Økt satsing er nødvendig både for å utvikle eksisterende næringer, for å øke inn- ovasjonskraften i viktige, men forskningssvake næringer og for å bidra til ny næringsvirksomhet. Entreprenørskap fremheves som en av de viktig- ste faktorene for innovasjon og utvikling, og det er blitt et sterkere fokus på å legge til rette for læring av entreprenørskap i hele utdanningsløpet, det vil si fra barnehage til høgskole. Utfordringene ligger i å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på den kompetansen, de muligheter og fortrinn som ligger i regionen. Det er spesielt viktig å tilrette- legge for flere gründere i Troms og å få frem flere unge og kvinner som gründere. Det er behov for bedre samordning av innsatsen fra de ulike virke- middelaktørene, kommunene og fylkeskommunen i forhold til de ulike delene av den innovasjons- rettede infrastrukturen. Det er også viktig å få til erfaringsutveksling og kompetansebygging for nærings- og utviklingsarbeidere. Målene skal oppnås ved å • styrke og videreutvikle den etablerte regionale innova- sjonsrettede infrastrukturen • bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og etableringer gjennom samordning og styrking av virke- midler rettet mot etablerere og innovative miljøer
  • 42. 42 1 Næringspolitikk Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting er et samlebegrep som rommer et vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Disse næringene er svært viktige for sysselsettingen i hele fylket og spesielt i byene, der veksten i sektoren først og fremst kommer. Utfordringene fremover blir å tilrettelegge for at distriktene får en større andel av etableringer i disse næringene. Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan gi store muligheter innenfor de tjenesteytende næringene. Utviklingen vil påvirke alle sektorer og også organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold. Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en sektor som er strategisk viktig for fylket, og som utgjør mye av forutsetningene for vekst i andre næringer. I Troms fylke er innovasjonsrettet infrastruktur et viktig satsningsområde når det gjelder nærings- utvikling. Ved å satse på både tilretteleggende og utviklende kompetanse arbeider fylkeskom- munen for å få til flere nyetableringer innenfor KIFT-sektoren. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for fremtidsrettet anvendelse av bred- båndet i hele fylket Bioteknologi Bioteknologi har stort verdiskapingspotensial regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sen- tral utfordring er at utvikling og forskning innen dette feltet er meget kapitalintensiv samtidig som utviklingsarbeidet er tidkrevende. Tålmodighet og langsiktighet i utviklingsarbeidet, ikke minst i forhold til finansiering og virkemiddelinnsats, er en sentral forutsetning for utvikling av næringen. Marin bioprospektering, å utnytte virkestoffer fra havorganismer til utvikling av nye medikamenter og kostprodukter, er et eksempel på område der Troms har gode forutsetninger for videre utvik- ling med basis i de marine ressursene. Det er gitt klare signaler om at Tromsø skal ha en sentral plass innen utviklingen av dette feltet. Med fasili- teter som blant annet UiT, Norut Tromsø, Barents BioCenter, Marbank, MarBio, MabCent, Mabit- programmet og Nofima vil det være naturlig at Tromsø blir tyngdepunktet for den nasjonale sat- singen på marin bioprospektering. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utvi- klingsarbeidet innen bioteknologi • styrke Troms sin rolle rolle som nasjonalt senter for marin bioprospektering
  • 43. Fylkesplan 2010 – 2013 43 Delmål: Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og verdiskaping i hele fylket. 5.3 Opplevelsesbaserte næringer Opplevelsesnæringene kan være en byggestein i lokal utvikling, som arbeidsgiver for helårs arbeidsplasser og som sesongtilpasset binæring. Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som turistmål. Reiseliv og kulturbaserte næringer er gjennom attraksjoner og aktiviteter også bidrags- ytere til attraktive lokalsamfunn. Reiseliv Troms – vilt, vakkert og vått! Troms fylke har mye og vakker natur å tilby tilreisende, men mangler til- rettelagte og lett tilgjengelige produkter i naturen. Naturområder i fylket kan med tilrettelegging og bedre markedsføring utnyttes som attraksjon mot et betalingsdyktig marked. De viktigste utfordringene innen reiselivsnæringen er å øke samarbeidet mellom aktørene og kvalite- ten på produktene for å skape sterke destinasjoner. En forutsetning for gode produkter er tilgang på kvalifisert personell. Lokal forankring er viktig. Lokalbefolkningen har kunnskap om eget bosted og ressurser, men kompetansen på å være vertskap må styrkes. Reiselivsnæringen er avhengig av god infrastruktur på transportsiden og godt samordnet kollektivtilbud. Det er en utfordring for reiselivs- næringen å kunne tilby produkter gjennom hele året ved å utvide sesongen vår og høst og i økt grad kunne tilby produkter til vinterturister. Troms har et rikt kulturtilbud som i økt grad vil kunne lokke nye turister til fylket og gi et bre- dere innhold til eksisterende reiselivsaktiviteter. Samisk kultur og det etniske mangfoldet i fylket vil også kunne utgjøre et verdifullt bidrag innen reiselivsnæringen. Gjennom arrangementer som blant annet Festspillene i Nord-Norge, Tromsø internasjonale filmfestival og Riddu Riđđu tilbys opplevelser og aktiviteter som kan trekke publikum fra fjern og nær. Et voksende festivalmarked kan gi satsing på en ny type turisme, festivalturisme, som vil kunne tilby Troms som reiselivsdestinasjon til nye grupper av reisende. Et tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene, museene og kulturfor- valtningen vil gi et bedre tilbud og produkt for tilreisende og vil også fremstå som en identitets- bygger for lokalbefolkningen. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for videreutvikling av kompetanse innen reiselivsnæringen • arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene • satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvik- ling innen reiseliv • styrke markedsføringen av landsdelen gjennom Nordnorsk reiseliv AS • styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre tilgjengelighet
  • 44. 44 1 Næringspolitikk Fylkeskommunalt besøk på Filmcamp i Målselv under innspillingen av “Kautokeino-opprøret”. Foto: Maarit Markussen
  • 45. Fylkesplan 2010 – 2013 45 Kulturnæringer Blant de største vekstnæringene i Troms de senere årene er kulturnæringer og kulturbaserte næringer.  For å sikre denne utviklingen og verdiskapingen er det behov for en økt satsing. Kulturnæringsfel- tet består av en rekke bransjer med stor variasjon i grad av kommersialisering og sysselsetting. Utfordringene for kulturnæringene spenner over et bredt spekter. Det er behov for å styrke kunn- skapsgrunnlaget om kulturnæringene i Troms. Videre har næringene et spesielt behov for å utvi- kle kunnskap knyttet til forretningsmessig drift og markedskompetanse. Det finnes en rekke støtte- ordninger for kulturnæringene, men regelverket er ofte komplisert, og ordningene forvaltes av ulike aktører. En god dialog med kulturnæringene er en forutset- ning for å få kunnskap om dem, de mulighetene de representerer og de utfordringene de opplever. Det er en utfordring å få til gode nettverk for erfarings- overføring og utvikling mellom kulturnæringene, mellom kulturnæringene og annen næringsvirk- somhet og mellom kulturnæringene og politisk nivå, både på lokalt og regionalt nivå. Film er et sentralt utviklingsområde innen kultur- næringene i Troms, og det er behov for å iverksette tiltak som gjør Troms til en interessant og profilert filmregion. Det må sikres en faglig og levedyktig utvikling av filmmiljøet i fylket. Målene skal oppnås ved å • bidra til utvikling av kompetanse om og i kulturnæringene • legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer, annet næringsliv og offentlig virksomhet • styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etable- ringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet • styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen filmproduksjon • bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for næringsutvikling og som produkt i samspill med reiselivsnæringen • styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunst- neriske virksomheten og legge til rette for etableringer i og koblinger mot eksisterende næringsmiljø
  • 47. Fylkesplan 2010 – 2013 47 Hovedmål: Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-, idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Kultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i utviklingen av robuste og attraktive lokalsam- funn i Troms. Kulturpolitikken er egnet for regional utvikling og styring samt interkommunalt og regi- onalt samarbeid. For å sikre deltakelse, opplevelse og kvalitet skal kulturtilbudet utvikles og styrkes i et samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale sam- arbeidsparter og sentrale myndigheter. Kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike kunstformer, kulturarv, bibliotek og digital formid- ling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av kultursatsingen i fylket. Innen kulturområdet skal tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta den enkeltes mulighet til mestring og deltakelse. Satsingen skal videre bidra til å ivareta alt fra bred- deaktiviteter til profesjonell utøvelse. Kulturpolitikken i Troms skal bidra til at språ- ket, kulturen, tradisjonene og levekårene til den samiske og kvenske befolkningen bevares og utvi- kles. Samisk og kvensk kultur skal være en naturlig og integrert del av det kulturtilbudet som ellers tilbys i fylket. Nordområdesatsingen og økende internasjonali- sering fører til mer kontakt og samhandling over landegrensene. Kultursamarbeid på tvers av lan- degrenser skal utvikles på grunnlag av lokale og regionale initiativer og sikre sterke forbindelser mellom befolkningene i nord. Motstående side: Med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Foto: Christiane Böhme
  • 48. 48 6 Kulturpolitikk 6.1 Kulturarv Delmål Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske, skal bidra til stolthet over egen historie og det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte. De eldste boplassene i Troms er mer enn 12 000 år gamle. Det er viktig å bevare og sikre kulturminnene i fylket. Kulturlandskapet er også en naturlig arena for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Kunnskap om stedets og lands- delens historie gir grunnleggende kompetanse for å forstå stedenes egenart og utviklingsmuligheter. Vi har en skattekiste i de mange kulturminnene, som forteller om vår nære og fjerne historie. Det ligger en utfordring i å øke kunnskapsgrunnlaget om kulturminner og kulturlandskap. Forvaltning av kulturminner har også en øko- nomisk og miljømessig side. Godt vedlikehold, restaurering og gjenbruk av eldre bygninger er en fornuftig måte å forvalte verdier på i vår tid. Eldre bygninger har dessuten ofte en estetisk verdi, samtidig som de forteller en liten del av områdets historie og bidrar til en sterkere stedsbevissthet. Den landsomfattende museumsreformen har bidratt til regionale museumsenheter med klare faglige profiler og bred kulturhistorisk kompetanse. Det er skapt forventninger i kommunene til en profesjonell formidling og en løpende kunnskaps- produksjon basert på lokal og regional historie. Museene må videreutvikles som moderne, fag- lig sterke forsknings- og formidlingsinstitusjoner. Det er behov for å ivareta nordområdeperspektivet gjennom å etablere et eget nordområdemuseum. Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare på arkiver etter offentlig virksomhet. Det er viktig at ansvaret for arkivmateriale etter privat virk- somhet som bedrifter, private institusjoner og organisasjoner i fylket blir ivaretatt. Målene skal oppnås ved å • formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket • tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjen- nom samarbeid med aktuelle aktører • gjøre museene til attraktive møtesteder i lokalsamfunnene • sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt • ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige miljøet
  • 49. Fylkesplan 2010 – 2013 49 6.2 Kunst- og kulturformidling Delmål I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor. Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Det er imidler- tid en utfordring å utvikle et likeverdig og allsidig kulturtilbud til alle deler av befolkningen. Kulturs- atsingen i Troms skal kjennetegnes av at den bidrar til store opplevelser på små og store steder. De nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene er viktige i utviklingen av kunst- og kulturlivet i lands- delen. Institusjonene er fortsatt små i nasjonal og internasjonal målestokk. Det er behov for å styrke disse for å sikre et profesjonelt kulturtilbud med hele Nord-Norge som virkeområde. De nordnorske fylkeskommunene har inngått en ny nordnorsk kulturavtale. I avtaleperioden 2010- 2013 skal det satses spesielt på profesjonell musikk, film og visuell kunst. Avtalen skal bidra til å sikre et differensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk av institusjoner som fyller ulike roller i landsdelen. Det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for utbygging og utvikling av musikktilbudet både med hensyn til klassisk og rytmisk musikk. Gjennom et samarbeid skal det skapes forutset- ninger for sterkere og mer konkurransekraftige filmmiljøer som er tilpasset bransjens struktur. For norsk films fremtid må regional filmsatsing få en sentral plass i nasjonal filmpolitikk. Troms er godt rustet til å videreutvikle en rolle som har stor betydning i nasjonal filmpolitikk. I Troms skapes, produseres og vises det kunst på høyt nivå, og det finnes vitale og profesjonelle fag- miljøer. Det er imidlertid behov for å stimulere til økt skapende virksomhet, produksjon og formid- ling slik at det blir mer attraktivt å være skapende kunstner i fylket. Videre er det viktig å få til en bredere og bedre samordning av ulike roller og offentlige virkemidler innen visuell kunst. Kari forteller. Fra Borgtun skolebibliotek i Tromsø. Foto: Aud Tåga
  • 50. 50 6 Kulturpolitikk Kulturpolitikken skal favne om interessene til publikum, produsentene, utøverne og formidlerne. Det er ønskelig med en utvikling av kulturlivet i Nord-Norge gjennom å øke den profesjonelle kunst- og kulturproduksjonen. Manglende produk- sjonsmidler innenfor det profesjonelle skapende kunst- og kulturfeltet er en utfordring. Det er videre behov for å bedre rammebetingelsene til de samiske kunst- og kulturorganisasjonene. Det er viktig for det offentlige å legge til rette for gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Det må være et samspill mellom kommunal sektor og frivillige organisasjoner for å sikre en hensiktsmes- sig ressursutnyttelse. Den kulturelle skolesekken, de kommunale kul- turskolene og Ungdommens kulturmønstring er vesentlige elementer i den offentlige kulturformid- lingen til barn og unge i fylket. Det er potensial for en bedre ressurskobling lokalt og regionalt mellom disse. Samtidig må de ulike kunst- og kulturinstitu- sjonene i større grad bruke hverandres kompetanse til å utvikle nye og engasjerende tilbud. Vår tids internettsamfunn og kommunikasjonsmu- ligheter stiller krav til aktualitet i kulturarbeidet. Den digitale informasjonsmengden øker raskt, og det er viktig å stimulere til og legge til rette for at dette også omfatter lokal kultur og historie. Det er behov for en videreutvikling av informasjonsverk- tøy for formidling om kunst- og kulturarbeidere og kulturaktiviteter i fylket. Målene skal oppnås ved å • videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor rammen av den nordnorske kulturavtalen • sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling og framtidsrettet struktur • legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere • legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler seg • utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert sa- miske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling mellom ulike aktører • legge til rette for styrking av samisk språk og kultur • videreutvikle digitale verktøy for kunst- og kulturformidling • videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og unge