Er laks sunt? Professor Edel Elvevoll ved Universitetet i Tromsø sitt foredrag fra Havbrukskonferansen 2013. Her forteller hun om hva forskningen sier om helse og sjømatkonsum og hvor mye laks man kan spise ut fra den siste forskningen rundt fremmedstoffer.

1. Laksekonsum og helse - hvor
mye laks skal man spise?
Edel Elvevoll,
Dekan/ Professor
UiT - Norges Arktiske Universitet

2. Innhold
•
Hvorfor spør vi?
•
Helseeffekter av sjømat
– Hjerte og karsykdom
– Neurologisk utvikling hos barn
•
Media som kostholdsrådgiver
– Nasjonalt råd for ernæring: (2011 +2013)
– FAO/WHO Expert Consultation on Benefits and Risks of Seafood
•
Effekter av marine fettsyrer – omega 3 (EPA+DHA)
•
For høyt inntak av – omega 6 i moderne kosthold
•
Neste månelanding CCS Produksjon av mer marint fett – mikroalger
•
Hvor mye laks kan en trygt spise?
•
Hvor mye laks skal en spise?
2

3. Livsstilssykdommer – er den viktigste kilden til for tidlig
død og redusert livskvalitet
e‐ og karsykdom, fedme, diabetes, osteoporose
entale lidelser
utgjorde i 1999:
60% av alle dødsfall
43% av alle sykdommer
vil være i 2020 :
73% av alle dødsfall
60% av alle sykdommer
e kan forhindres ved endringer (WHO)
old og sjømat er en del av dette bildet

4. Betydning av et marint kosthold for hjertekarsykdom;
”Eskimoene - lite hjerte- og karsykdommer”…
1978 Dyerberg og Bang, Lancet

5. nsum av sjømat er assosiert med lavere dødelighet av
hjerte‐ og karsykdom
•
•
Sytten studier (15.9 år)
315 812 deltagere
•
Sammenlignet med de som ikke
spiser fisk (mindre enn tre
porsjoner, 105g, per måned) viste
den samlede relative risikoen (RR)
av dødelighet av hjerte – og
karsykdom en reduksjon på
•
16% ved lavt inntak av fisk (1
porsjon/uke)
•
21% for moderate inntak av fisk (2–
4 porsjoner/uke)
15 g/d økning av inntak av fisk

6. Sjømat beskytter blant annet mot hjerte‐ og karsykdommer
oftest tilskrives effekten marint fett (EPA+DHA)
arint fett (EPA+DHA)
– Gir et gode bidrag til omega 3 fettsyrer, spesielt fet fisk
– Lite mettet fett og god balanse av omega 3 og omega 6 fettsyrer
– Omega 3 fettsyrer fra planter er mindre effektive
eptider som frigjøres ved fordøyelse av protein
– Blodtrykksreduserende
– Antioksidative
– Vektregulerende
minosyrer (taurin)
taminer (A, D, B12), mineraler og spormetaller (kalsium, magnesium, selen, jod)

7. Sjømat erstatter ofte produkter som ikke har
tilsvarende positive egenskaper
• Proteinkilder og risiko for
hjerte‐og karsykdom hos
kvinner
• Nurses’ Health Study (26 år)
• 84 136 kvinner (30 ‐ 55 år)
• Diet vurdert hvert 4 år
• Rødt kjøtt og fettrike
melkeprodukter assosiert med
økt risiko
• Fjærkre, fisk og nøtter assosiert
med lavere risiko
• 1 servering (105 g) per dag av

8. 1
Suboptimal fine motor score, 42 m
Suboptimal verbal IQ, 8 y
34
Mother
concordant
exceeds
% children suboptimal
32
30
Mother
concordant
28
26
24
22
exceeds
20
18
n= 724
n=4203
n=1593
None
1-340 g/w
>340 g/w
16
n=938
None
n=5197
n=1897
1- 340 g/w
>340g/w
Maternal seafood consumption
Maternal seafood consumption
Suboptimal social development score, 42 m
Mother
concordant
exceeds
children suboptimal
Suboptimal prosocial score - SDQ, 7 y
28
26
Mother
concordant
24
22
exceeds

9. Nyhetsmedier, laks og kostholdsråd
ationen (2.2.2011): “Laks er ikke så sunn som du trodde”
n professor ved Oslo Universitetssykehus:
aksen nærmer seg en svømmende grønnsak”
elv 2 middager med oppdrettslaks dekker ikke ukesbehovet for Omega-3”
G (10.6.2013): “Ikke spis oppdrettslaks”
ved Universitetssykehus i Bergen “slår alarm til kvinner, ungdom og barn”
Usikkert hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse påvirker barn, unge
g gravide”
G (10.6.2013): “Et kg oppdrettslaks i uka er ingen helserisiko”
ningsdirektøren en ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
attilsynet (VG 10.6.2013): Farligere ikke å spise laks

10. Er kostholdsråd i tabloidmedier sunt?
EI - mediehverdagen: Intens konkurranse - 13 på dusinet, en dag til neste
riøse kostholdsråd må basere seg på det totale globale kunnskapsgrunnlaget –
ke på oppfatninger til enkeltforskere
keltforskere må/skal stille kritiske spørsmål til «vedtatte» sannheter – men forumet
å være rett
ammenheng mellom kosthold og helse er kompleks og den internasjonale
skning er omfattende
----------------------------------------------------------------------------------
asjonalt råd for ernæring: 2011 Kostråd (11 medlemmer + 5 i arbeidsgruppa)
int FAO/WHO Expert Consultation on the Benefits and Risks of Seafood

11. 3 spesifikke kostråd gis i oppsummeringen
•
Det anbefales et kosthold som
hovedsakelig er plantebasert
og som inneholder mye
grønnsaker, frukt, bær, fullkorn
og fisk, og begrensede
mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt
sukker og energirike matvarer
•
Spis fisk tilsvarende 2-3
middagsporsjoner i uka
Presisering i 2013:
•
Unge kvinner og gravide
anbefales å spise 2 til 3
fiskemåltider i uka, hvorav
halvparten bør være fet fisk.
Det presiseres at en skal holde
seg innenfor to måltider fet fisk,

12. FAO/WHO oktober 2011
Vurdering av helsemessig risiko og gevinst ved
onsum av sjømat
illing fra Codex
eview data on nutrient and specific chemical (MeHg and DLCs)
ontaminant levels in a range of fish species
eview recent scientific literature covering the risks and benefits of fish
onsumption
onsider risk-benefit assessments for specific end-points of benefits and
sks

13. En ekte risiko ved å ikke spise sjømat!
- bare effekter av n-3 fettsyrer godt nok dokumentert
Endring i dødelighet per
million mennesker:
• ”livsvarig” konsum
• ett måltid (100 g) per
uke
• tapte liv ved dioxin
eksponering
Laks oppdrettet i FAO rapport
Laks vill
• redusert dødelighet
med bakgrunn i EPA og
DHA konsum

14. Antall måltider à 100 gram per uke
ekte risiko ved å ikke spise sjømat!”
39800
Laks
-4200
7
39800
4 -2400
Redusert dødelighet (EPA+DHA)
Tapte liv (Dioksiner)
39800
2
-1200
39800
1
-600
-5000
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
31900
7
-330
40000
Torsk
18200
4
-190
Redusert dødelighet (EPA+DHA)
Tapte liv (Dioksiner)
9100
2
-100
4550
Størst positiv
effekt ved 250 mg
EPA+DHA per dag

15. Suboptimal utvikling av barn
Endring i IQ per million
mennesker:
• ”livsvarig” konsum
• ett måltid (100 g)
• tapt IQ ved MeHg
eksponering
• økt IQ med bakgrunn i
mors EPA og DHA konsum
Laks oppdrettet FAO (0.07)

16. WHO anbefaler sine medlemsland:
phasize the benefits of fish consumption on reducing mortality from coronary heart disease (and
e risks of mortality from coronary heart disease associated with not eating fish) for the general
ult population.
phasize the net neurodevelopmental benefits to offspring of women of childbearing age who
nsume fish, particularly pregnant women and nursing mothers, and the neurodevelopmental risks
offspring of women of childbearing age who do not consume fish.
godt utgangspunkt!

17. kefett/marine oljer - mengder og assosierte effekter (CVD)

18. Er laksen blitt en svømmende grønnsak?
0g
20:5, n‐3
C22:6, n‐3
Villaks
Oppdretts‐laks
Internasjonale anbefalinger:
260 ± 100
520 ± 100
EPA+DHA 780 ± 200
n‐3
ALA+ARA
70 ± 0
n‐6
n‐6/n‐3
0,07
410 ± 100
620 ± 100
1030 ± 200
680 ± 0
0,44
0,2–0,5 gram (EFSA 0,25 g)
EPA + DHA/dag
200 gram oppdrettslaks: 2
gram EPA + DHA
8 dager
Grønnsaker inneholder ikke EPA og
DHA …. men mye annet sunt

19. Ny livsstil og nytt kosthold
ks inneholder mer omega-6 som «utkonkurrerer» effekten av omega-3
er marint omega-3 må inntas for ønsket effekt
drag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er
dusert
et anbefales at dette forholdet omega-6 / omega-3 i kosten vår ikke overskriver
m til en
ks produsert i 2011 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3.
ersom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke
rholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av

20. 00g
20:5, n‐
3
22:5, n‐
3
22:6, n‐
3
Reinsdyr
Torsk
Villaks
10 ± 4
40 ± 10
260 ± 100
40 ± 10
0
100 ± 0
3 ± 1
110 ± 30 520 ± 100
m n‐3
70 ± 20 170 ± 40 950 ± 300
talt
18:2, n‐ 150 ± 50 10 ± 0
70 ± 0
6
20:4, n‐ 90 ± 40
0
0
6
m n‐6
260 ± 90 10 ± 0
70 ± 0
n‐6/n‐3
3,71
0,06
0,07
Oppdretts‐
Kylling
• Om en bare legger til Kylling
laks
(Soya)
(Raps/Linfrø)
grunn anbefalinger om minimum
410 ± 100 4.5 ± 0,2 (SEM) 21.2 ± 0,6 (SEM)
250 mg (EPA + DPA + DHA) per
dag
20,0 ± 1,0
210 ± 0 så må en spise henholdsvis:
39,3 ± 1,9 (SEM)
(SEM)
14,1 ± 1,0
620 ± 100
• 640 gram kylling
(SEM)
20,4 ± 1,1 (SEM)
(soya)
• 500 gram rein
68,5 ± 4,7
1560 ± 200
84 ± 13,3 (SEM)
• 310 gram kylling (raps/linfrø)
(SEM)
680 ± 0
379 ± 43 (SEM)
245 ± 21 (SEM)
• 170 gram torsk,
0
73 ± 2 (SEM)
43 ± 1 (SEM)
• 30 gram vill laks
452
• 680 ± 0gram oppdrettslaks 288
20
0,44
6,48
1,56

21. yrking av marine mikroalger kan være en mulighet
e mest produktive organismene på jorda
an doble biomassen på ett døgn
ordlige arter har høy produksjon ved
vakt lys, lav næringstilførsel og lav
mperatur
an inneholde 50-60 % marine oljer, 200 % proteiner, karbohydrater og
edisinske komponenter
vært effektive CO2-bindere

22. ner og of levels filet av laks to PCDD/Fs
parisonDL-PCB i of exposure (Sjømatdata,estimated
S, and 2005 for grenseverdi = 8 ng TEQ/kg
99 Bergen). EUsthe general population for the
n food categories.

23. Tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av en miljøgift

24. Hvor mye laks kan en trygt spise?
TWI) Dioxiner + DL-PCB = 14 pg/kg kroppsvekt
e: 70 % av Dioxiner og DL-PCB fra sjømat
0 pg Dioxiner + DL-PCB/kg kroppsvekt kan komme fra sjømat
0 kg kroppsvekt: 0,7 ng Dioxiner + DL-PCB per uke fra sjømat
s (2012): 0,51 (0,26 - 0,8) ng Dioxiner + DL-PCB/kg filet
ikke å overskride TWI:
ng/0,8 ng/kg filet = 0,9 kg laksefilet/uke

25. Konklusjon - Hvor mye laks skal en spise?
ygt å spise et kg oppdrettslaks per uke
et er anbefalt å øke inntaket av n-3 PUFA og redusere nn-3 ratio
ppdrettslaks møter ennå disse anbefalingene
aglig anbefaling for EPA + DHA er minimum 250 mg
0 g oppdrettslaks dekker dette 200 g dekker ukebehov

26. Som utdanningsinstitusjon er kompetente

27. sh Consumption: Effects on Disease Outcomes
• Heart
–
–
–
–
Coronary Death / Sudden Death ‐ convincing
Nonfatal Coronary Events ‐ possible
Atrial Fibrillation ‐ possible
Congestive Heart Failure ‐ limited/insufficient
• Brain
–
–
–
–
–
Neurodevelopment ‐ convincing
Ischemic Stroke ‐ probable
Mood and Depression ‐ possible/probable
Cognitive Decline and Dementia ‐ possible
Peripartum Depression ‐ possible
• Other
– Inflammatory Diseases ‐ possible

29. ation Between Omega‐3 Fatty Acid Supplementation and Risk of Major Cardiovascular
Disease Events
Overall, omega‐3
PUFA
supplementation was
not associated with a
lower risk of all‐
cause mortality,
cardiac death,
sudden death,
myocardial infarction,
or stroke based on
relative and absolute
measures of
association.

30. Heavily debated in media as
well as in the research
community:
• Elected studies
• Primary (healthy individuals)
vs. mixed or secondary
prevention (patients)
• Development in drugs or
therapy (statins,
antithrombotic,
antihypertensive, lipid
modifying etc.)
• Enhanced seafood
consumption
• Refining technology/

31. Pooled Analysis of Studies of Cardiac Death
a-analysis of 16 prospective cohort studies (n=326,572) and 4 randomized
controlled trials (n=29,456) from the U.S., Europe, and Asia.
tive
k of
diac
th
1.2
1.2
Total risk reduction = 36%
(95% CI= 20 to 50%; p<0.001)
1.0 1
0.8.8
0.6.6
0.4.4
0.2.2
0
0
500
500
1000
1000
1500
1500
2000
2000
2500
2500

32. 050
ning av de miljømessige utfordringene.
ende etterspørsel etter laks i markedene
e og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse,
og teknologi
n politiske viljen er til stede.
Verdi 2050
 Knapphet på mat, økte ønsker og krav til å spise sunne
produkter
 Mer kunnskap bygd inn i produktene
 Økt kjøpekraft i middelklassen
 Økt verdi knyttet til restråstoff
 Økt bearbeiding til filet andre halvfabrikata