1. Opplysningstid
og revolusjon
kapittel 1

2. Kompetansemål
• Drøfte hvordan opplysningstidens ideer
påvirket og ble påvirket av
samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-
tallet.

3. Dette bør du kunne før vurderingen
• Presentere de viktigste opplysningsfilosofene og gjøre rede
for deres samfunnssyn.
• Gjøre rede for årsaker til den amerikanske revolusjonen og
de politiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av den.
• Gjøre rede for årsaker til den franske revolusjonen og de
politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene
av revolusjonen og Napoleonskrigene.
• Gjøre rede for det norske opprøret i 1814 og de politiske,
økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av det.
• Drøfte hvordan opplysningstidens ideer i realiteten påvirket
samfunnsendringene i henholdsvis USA, Frankrike og
Norge.

4. Opplysningstid
• Opplysningsfilosofien 1700-tallet
– Montesquieu
– Voltaire
– Rousseau
• Tidens idealer
– Fornuft og opplysning/kunnskap
– Fornuft → større frihet og lykke.
• Motreaksjon til mot tanken om eneveldet.

5. Opplysningsfilosofene og synet på
statsstyre
• Naturretten: menneskets medfødte rett til frihet
og eiendom.
• Statsstyre og loven skulle være i
overenstemmelse med naturretten →
menneskerettighetene.
• Rett til frihet: ytringsfrihet og trosfrihet.
• Thomas Hobbes: samfunnskontrakten
– Individuell frihet og fellesskapets interesser.
– De styrende skal tjene folket.
– Maktfordeling

6. Montesquieu Voltaire Rousseau

7. Opplysningsfilosofene
• John Lock (1632-1704)
– Folkesuverenitetsprinsippet
• Montesquieu (1689-1755)
– Inspirert av England.
– Maktfordelingsprinsippet: gjensidig kontroll.
• Voltaire (1694-1778)
– Toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet.
– Staten skal sikre folkets ve og vel, men folket kan ikke styre selv.
– Det opplyste eneveldet.
• Rousseau (1712-1778)
– Retur til naturen.
– Kulturen har ødelagt det gode i menneskenaturen.
– Borgerne gir rettigheter til staten og skal derfor styre etter den
allmenne viljen.

8. Den amerikanske revolusjonen
1775-83

9. Bakgrunn
• Kolonier i Nord-Amerika:
– Spania, Frankrike og Storbritannia.
• Krig 1756-1763: syvårskrigen
• Britene seirer.
• Kolonistene ønsker selvstendighet.

10. Britisk kolonipolitikk
• Alle varer til kolonien skulle innføres fra Storbritannia.
• Kolonienes utenrikshandel skulle reguleres slik at
overskuddet tilfalt Storbritannia.
• Økte skatter → staten har behov for mer inntekter
p.g.a krigføring i Europa.
• «The Stamp Act» → avgift på alle trykksaker.
• «No taxation without representation!»
• Innføring av toll.
• 1770: opphever tollen, men beholder toll på te.
• «The Boston Tea-Party» i 1773
• Revolusjonen starter.

11. Uavhengighetserklæringen 4.juli 1776
• Krig mot britene i 1775.
– Kjemper for rettigheter.
• Uavhengighetserklæringen = revolusjon
• Kongressen opprettes.
• Uavhengighetserklæringen er inspirert av
opplysningstidens ideer om folkesuverenitet.
«Vi betrakter det som selvinnlysende sannheter at alle
mennesker er skapt like; at de fra Skaperen er utstyrt med
visse umistelige rettigheter, blant disse er liv; frihet og
retten til å strebe etter lykke.»

13. Statsforfatningen
• Freden i Paris 1783: De forente stater
anerkjennes.
• Unionen ble en forbundsstat med en
folkevalgt kongress og en felles regjering.
• Kongressen måtte gi lover som var bindende
for alle stater.
• Den lovgivende, den utøvende og den
dømmende makt skulle være atskilt etter
Montesquieus maktfordelingsprinsipp.

14. Den franske revolusjonen

15. Revolusjonen
• En periode med radikale, sosiale, politiske og
økonomiske omveltninger i Frankrike.
• Ringvirkninger for hele Europa.
• Resultatet:
– det monarkiske franske eneveldets fall.
– slutten på et tusenårig stendersamfunn.
– føydale, aristokratiske og religiøse privilegier
forsvant.

16. Bakgrunn
1. Gamle ideer om tradisjon og hierarki – om
monarki, aristokrati, og kirkens autoritet – ble
erstattet av prinsipper og idealer fra
opplysningstiden.
– Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet,
brorskap», eller likhet, borgerskap og likhet for loven
(rettsvern).
2. Stendersamfunnet.
3. Økonomi:
– Kriger
– Gjeldsrenter
– Hoffet i Versailles

17. 1. Standen:
kongen og
de geistlige
2. Standen:
Adelen
3. Standen:
borgere,
bønder og
fattige.

18. Stendersamfunnet
• Privilegier for 1. og 2. standen: skattefrihet
• Trekantkonflikt
Adelen: medbestemmelsesrett
Eneveldig konge
Det rike borgerskapet: privilegier
og medbestemmelsesrett

19. De utløsende faktorene
• Den amerikanske revolusjonen
– Økonomisk ruin
– Borgerskapet hentet inspirasjon fra statsstyret i USA.
• Den økonomiske krisen i Frankrike
– Luksusforbruk ved hoffet.
– Konflikter i Europa.
– Forslag om skattlegging av adelen og geistligheten.
• Adelsrevolten 1789
– Adelen protesterer.
– Kongen må kalle inn til stenderforsamling 1789 →
brudd med eneveldet og en seier for adelen.

20. Oppsummering bakgrunn
• Opplysningstiden
• Amerikanske revolusjonen
• De sosiale forholdene internt i landet.
– Stendersamfunnets urettferdigheter
• Uår skaper hungersnød

21. Revolusjonens hendelsesforløp

22. Stenderforsamlingen
• Uenigheter blant stendene.
• Det avgjøres at stenderforsamlingen skal
erstattes av en felles nasjonalforsamling →
skal representere hele folket.
• Motstand fra kongen og flertallet av geistlige
og adelen.
• Kongen stenger stenderforsamlingens møtesal
→ møte i tennishallen → en ny grunnlov.

24. Stormingen av Bastillen
• Kongen er i villrede → samler militæret
utenfor Paris.
• Rykter om at kongen skal bruke militærmakt.
• Stormingen av Bastillen 14.juli 1789.
• Opprøret sprer seg til landsbygda → angrep på
adelen.
• 4. august 1789: adelen sier fra seg
privilegiene.

25. Stormingen av Bastillen forts.
• Nasjonalforsamlingen vedtar
menneskerettighetserklæringen.
• Brødmangel i Paris.
– «Brød til Paris!»
– «Her kommer vi med bakeren, bakermadammen
og den lille bakergutten!»

26. Grunnloven av 1791
• Konstitusjonelt kongedømme.
• Maktfordelingsprinsippet
• Ny kirkeordning
• MEN: en grunnlov for de velstående.
– Stemme etter inntekt.
– De rike fikk sitte i nasjonalforsamlingen.
– Kvinner har ikke stemmerett.

27. Revolusjonskrigene
• 1791: Ny lovgivende forsamling
• En radikal utvikling:
– Jakobinerklubben
– Robespierre, Danton og Marat.
• Krig eller ikke krig?
• 1792: Frankrike angriper Østerrike og
Preussen.

28. Republikken innføres
• Sommeren 1792: jakobinerne tar føringen i
revolusjonen.
• Kongen arresteres
• Ny nasjonalforsamling: nasjonalkonventet
• Innfører republikk.
• Ett nytt samfunn?
– Tidsregning
– Likestilling
• Opprør på landsbygda

29. Terror og motreaksjon
• 1794: «revolusjonen spiser sine egne barn.»
• Interne konflikter hos jakobinerne.
• Robespierre henrettes.
• 1795: Nasjonalkonventet utarbeider ny
grunnlov og oppløser seg selv.
• Nytt styre ble ledet av fem direktører.

31. Napoleon tar makten
• 1795: uro
– Matmangel
– Korrupsjon
– Opprør
• Hæren består av ca. 1 million menn og har
suksess mot ytre fiender.
• Napoleon Bonaparte
– Ung revolusjonær offiser.
– Utmerker seg i kamp.
– General
– Rykte som nasjonens frelser.

33. Napoleon
• Statskupp i 1799
• Utnevner seg selv til førstekonsul.
• Mente Frankrike måtte styres av en sterk
mann .
– Føre revolusjonen videre.
– Folkeavstemming gjør Napoleon til diktator på
livstid.

34. Napoleon forts.
• Reformer gjør Napoleon populær:
– Fattige får adgang til gratis statlige skoler.
– Subsidier til bøndene.
– Bygger offentlige sykehus og barnehjem.
• MEN:
– Forbyr streiker.
– Fjerner presse- og møtefrihet.
– Kvinner får ingen rettigheter.

35. Napoleon forts.
• Strid med den katolske kirken.
– Forlik med paven i 1801.
– Katolisismen er ikke statsreligion, men erklærer at
franskmenn flest tilhører troen.
– Sikrer støtte fra bøndene.
• Ønsker å fjerne de eneveldige kongene i
Europa.
• Idealet er republikken: MEN
– Kroner seg selv til keiser i 1804.

36. Danmark-Norge i Napoleonskrigene
• Konflikt med britene:
– Egypt
– Franske og spanske flåten knust ved Trafalgar i
1805 → admiral Nelson.
• Britene angriper den dansk-norske flåten.
• Kong Fredrik 6. allierer seg med Napoleon.
• Krigen hindrer korntilførsel til Norge.

37. Sverige i Napoleonskrigene
• Sverige ønsker å erobre Norge fra Danmark.
• Kjemper mot Russland i øst: ressurser i
Østersjø-området.
• 1809: Russland tar Finland fra Sverige.
• Jean Baptiste Bernadotte
– Kronprins i Sverige
– Tar navnet Karl Johan

38. Sverige i Napoleonskrigene
• Karl Johan ser det som mer realistisk å erobre
Norge.
• Ønsker hjelp fra Napoleon, men får avslag.
• 1813: Karl Johan inngår en allianse med
Napoleons fiender.
• Napoleon er svekket etter et mislykket felttog
mot Russland året før.
• Høsten 1813: taper slaget ved Leipzig.

39. Sverige i Napoleonskrigene
• I januar 1814 måtte kong Fredrik avstå Norge
til den svenske kongen.
– Resultat av forhandlingene i Kiel.
• Karl Johan gjenopptar kampen mot Napoleon.

40. 1814. Det norske opprøret
• Opprør mot Kielfreden
– Ledet av den danske arveprinsen Kristian Fredrik.
– Ville bli eneveldig konge i Norge.
– Stormannsmøte på Eidsvoll avviser kravet.
– Støtte fordret folkesuverenitetsprinsippet og
grunnlov.

41. Riksforsamling, grunnlov og kongevalg
• Eden øker den patriotiske stemningen.
– «hevde Norges selvstendighet og love liv og blod for
det elskede fedreland.»
• Riksforsamlingen
– Valgt av menn over 25 år.
– 112 representanter.
– Ingen fra Nord-Norge.
– 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder.
– Selvstendighetspartiet: Christian Magnus Falsen
– Unionspartiet: grev Wedel Jarlsberg.
– Hvem mente hva?

42. Riksforsamling, grunnlov og kongevalg
• 17. mai 1814 vedtas det ny grunnlov.
• Norge er konstitusjonelt kongedømme.
– Folkesuverenitetsprinsippet
– Maktfordeling
– Kristian Fredrik velges som konge.

43. Krig og forhandlinger med Sverige
• Napoleon er slått.
• Stormaktene krever at Kristian Fredrik følger
Kielfreden.
• Den norske nasjonalforsamlingen (Stortinget)
anerkjennes.
• Krig mellom Norge og Sverige.
• Våpenhvile
– Forhandlinger i Moss

44. Union med Sverige
• Stortinget forhandler med svenske
sendemenn.
• Under ledelse av Wilhelm F.K. Christie ble det
foretatt endringer i Grunnloven.
• Den nye grunnloven reduserte kongens makt.
• Unionen med Sverige ble vedtatt 4. november
1814.

45. Resultatet
• Egen grunnlov.
• Nasjonalforsamling (Stortinget)
• Regjering
• Hær
• Hovedstad
• Bankvesen
• Etter hvert eget flagg.

46. Problemstilling
• Gjør rede for hovedtrekk i tankene om
demokrati som vi finner i opplysningstiden og
den amerikanske revolusjon og/eller den
franske revolusjon.
På hvilke måter påvirket disse ideene
innføringen av demokratiet i Norge 1814?