Hva er det å lytte? Hvordan lytter vi til hverdags? Hva slags rolle spiller lytting i mellommenneskelig samspill? Hva slags rolle har lytting i psykologisk behandling?Hvordan lærer vi å lytte og å bli bedre til å lytte?
2. “Hvis vi alle bare kunne lære
å lytte, så ville alt det
andre falle på plass.
Lytting er nøkkelen til å
bli pasientsentrert”‘.
(Ian McWhinney)
03.07.2013 2
4. Sokrates: majeutisk metode
‘Majeutisk lytting:’
Sokrates' maieutiske metode.
På græsk betyder maieutikos
jordemodergerning.
Samtalepartneren er en slags
jordemoder for forløsningen af den
viden som pasienten i forvejen bærer
på.
I dialogen Menon viser Sokrates,
hvordan selv en uvidende slavedreng
kan bringes til at indse matematiske
sandheder.
Men ingen kan dybest set lære andre
noget eller kurere deres psykiske
plager
Vi har alle en viden og klokskap i os,
og den gode behandler kan ved sin
omgang og samtale med oss bringe
denne frem.
03.07.2013 4
6. Lytte-barrierer, hindringer,
hemmende holdninger til å lytte:
Å være i forsvar når man lytter, defensiv lytting
Selektiv, utvelgende lytting
Distrahert lytting, er ikke med
Overbokstavelig lytting
Feilfinnende lytting, ‘jeg sa at’, har jeg ikke sagt at’
Pseudolytting; at man egentlig bare snakker med seg
selv
03.07.2013 6
12. Det tredje øret:
«Psykologen må
lære seg hvordan
et sinn snakker
til et annet
utenfor ord
og i stillhet.
Han må lære å
lytte ‘med
det tredje øret.‘»
[Reik, s.. 144]
03.07.2013 12
13. Vet vi hva det betyr å lytte?
For det meste har vi alle medfødte evner til å puste, til å
se, høre, å gå, og å helbrede de støt og blåmerker vi får
underveis.
Vi gjør alle disse tingene uten å måtte tenke på dem.
Hva med å lytte? Er det som med hørselen, er det
medfødt?
Lytting er avgjørende i våre relasjoner.
I motsetning til det å høre tror jeg at lytting krever
utvikling som en muskel krever øvelse.
Hørsel er medfødt, lytting ikke.
Så hva betyr det å virkelig lytte? Bruker vi nok av vår tid
og oppmerksomhet til å lytte?
03.07.2013 13
14. “Vi forestiller oss at vi må vite
hvordan vi kan lette vår venns
smerte, eller at vi må ha de riktige
tingene å si. Men det en person
som lider trenger mest av alt er vårt
nærvær.”
(Christine Longaker)
03.07.2013 14
15. Carl Rogers (1980)- om det å lytte i personsentrert
psykologisk behandling: ‘Oppmerksom lytting’
Å lytte med oppmerksomhet betyr å
gi ens totale og udelte
oppmerksomhet til den
andre personen
Dette forteller den andre at vi er
interessert og opptatt av han eller
henne.
Lytting er et vanskelig og krevende
arbeid som man må bestemme seg
for og ha en holdning til…..
Vi kan ikke lytte ordentlig med
mindre vi har dyp respekt og omsorg
for andre …
Vi lytter ikke bare med våre
ører, men også med våre øyne, vårt
sinn, hjerte og forestillingsevne.
Vi lytter til hva som skjer inne i oss
selv, samt hva som skjer i den
personen vi hører på.
Vi lytter til
den andres ord, men vi lytter også
til budskap som er skjult i og bak
ordene.
Vi lytter til stemmen, utseendet og
fremtomningen, kroppsspråket og
uttrykket til den andre …
Vi forsøker bare å ta opp i oss alt
det som den som snakker
sier verbalt og nonverbalt uten å
legge til, trekke fra, eller forandre.
03.07.2013 15
16. «Du kan lære å bli en bedre
lytter, men det å lære det er
ikke som å lære en ferdighet som
legges til det vi allerede vet.
Det er mer å skrelle vekk ting som
forstyrrer lytting, det vi selv
er opptatt av, det vi frykter og av
hvordan vi kan svare på det
vi hører”
03.07.2013 16
19. ’Logorrhea‘ (eller ‘logorrhoea’)
kommer fra det greske ordet
λογορροια (logorrhoia); fra λόγος (logos) som betyr
‘ord’, og ῥοία (rhoia), som betyr ‘strøm’.
Logorrhea er en kommunikasjonsforstyrrelse
kjennetegnet ved en usammenhengende og
uopphørlig talestrøm, og blir av og til også
klassifisert som en psykisk lidelse.
Logorrhea kan vise seg ved at personen snakker
eller mumler monotont og mer eller mindre uten
stans, enten til andre eller mer vanlig med seg
selv. Dette kan omfatte gjentagelse av
bestemte ord eller setninger uten sammenheng.
03.07.2013 19
20. Ordsalat eller ‘schizophasia’
består i forvirret og ofte repeterende, språkatferd som
kan fremkomme som symptomatisk uttrykk ved
ulike psykiske lidelser.
Det er vanligvis forbundet med maniske tilstander
og andre alvorlige psykotiske forstyrrelser
inkludert schizofreni.
03.07.2013 20
21. Taleflom -
viser seg som en tendens til å snakke raskt og på en oppdrevet
måte. den som snakker synes å være under en slags talepress og
det er vanskelig å avbryte vedkommende.
Han eller hun snakker fort eller for rotete til at man kan forstå
det som blir sagt. Språkatferden er gjerne uten sammenheng
med situasjonen, man snakker høyt og uten pauser.
Taleflom er et kjennetegn på mani og observeres ofte i
maniske perioder hos pasienter med bipolar lidelse.
Tempoet i taleatferden
indikerer en underliggende tankeforstyrrelse som kalles
‘tankeflukt’ der informasjonen går så raskt gjennom personens
hode at det er vanskelig å henge med i det de snakker om.
03.07.2013 21
22. Lytting er aldri lett. Det innebærer å overvinne våre
vanlige tendenser til ‘veisperring’.
Det krever en viss modenhet, en viss selv-overskriding,
en åpenhet for å forstå verdier og synsvinkler veldig
forskjellig fra vår egen.
Når vi virkelig lytter, hender det noen ganger at våre
egne ideer og verdier endres.
Å lytte godt vil si å være sårbar.
Lytting er intenst krevende og man bør derfor ikke
sette i gang med å lytte uten å ta det på alvor
03.07.2013 22
Robert Bolton – ‘People Skills*:
23. Følgende holdninger og væremåter kan
hemme lytting:
Vurdering og dømming
som kan omfatte:
• Kritisering
• Navnsetting eller bruk av
merkelapper
• Diagnostisering
• Evaluerende rosing
Å komme med eller foreslå
løsninger – denne typen
“veisperring’ kan omfatte
slike ting som -
• å beordre eller styre
• å opptre truende
• å være moraliserende
• å komme med overdrevne og
lite passende spørsmål
• å komme med råd
Å unngå den andres
bekymringerved å :
• avlede
• logisk argumentasjon
• berolige eller komme med
roende forsikringer
03.07.2013 23
24. Aktiv lytting og andre lytteteknikker og
ferdigheter i lytting
Aktiv lytting er en spesifikk kommunikasjonsteknikk og tilnærming basert på Carl
Rogers arbeid i personsentrert behandling.
Ved aktiv lytting gir man fri og udelt oppmerksomhet til den som snakker.
Man lytter med full interesse omkring den som snakker og uten å komme med
avbrytelser.
Aktiv lytting er en krevende tilnærming som krever stor disiplin av lytteren og intens
konsentrasjon rettet mot den som snakker og det som blir sagt.
03.07.2013 24
25. Kjennetegn ved ‘Aktiv lytting’
Oppmerksomt kroppsspråk
• Holdning og gester som viser involvering og engasjement
• Hensiktsmessig kroppsbevegelse
• Hensiktsmessige ansiktsuttrykk
• Hensiktsmessig øyekontakt
• Ikke-distraherende miljø
Følgeferdigheter:
(Gi den som snakker rom til å fortelle sin historie på sin måte)
• Interessert ‘døråpnere’
• Minimal verbale oppmuntringer
• Sjeldne, godt timete og gjennomtenkte spørsmål
• Oppmerksom stillhet eller taushet
Reflekterings ferdigheter: Å gjenta følelser og/eller innholdet medforståelse og
aksept -
• Parafrase/omformulere (sjekk med jevne mellomrom at du har forstått)
• Reflektere tilbake følelser og innhold
• Oppsummer de viktigste temaene
03.07.2013 25
26. Terapeutisk lytting: genuin lyttende dialog
Lytting som relasjonell væremåte
med andre: Å lære å lytte til seg
selv
Martin Heidegger: utforsker
lyttingens unike rolle i
menneskets tilværelse
Innadvendt, innover rettet
lytting
Å kunne være med seg selv og
andre i meningsfyllt stillhet og
taushet
En ‘grunnleggende
stemningsmessig væremåte’: man
stiller inn riktige bølgelengder
En etisk væremåte – lytting er en
aktiv form for stille indre
kommunikasjon med den andre
03.07.2013 26
27. Hvilken rolle spiller det å lytte i
terapeutiske forhold og prosesser?
03.07.2013 27
28. Transformative lytting -
Det handler om å være fullt ut tilstede I
samtalen med en partner.
Det er en generøs handling. Du gir din
tilstedeværelse som gave til en annen.
Du setter til side din egen fortelling,
oppfatninger, inntrykk og vurderinger.
Du gir rom for stillhet. Du avbryter
aldri.
Di gir aldri råd, uten at du blir spurt
om det.
Du lar samtalepartneren få anledning
til å høre seg selv, å utforske sine tanker
og meninger videre, å føle seg trygg og
sikker og ikke bli motsagt for så lenge
dette er riktig og nødvendig.
Da og bare da er partneren I samtalen
beredt til å høre på deg.
03.07.2013 28
Transformativ lytting gjør samtalen
dypere.
Den verdsetter den som snakker.
Det gjør at forholdet vokser.
Den åpner opp for større forståelse
og kreativitet.
29. Terapeutisk lytting: Kan det å
lytte helbrede psykiske plager?
Å snakke ut, å lette sitt hjerte, snakkekur, rense luften,
sette ord på ting, bekjennes synder, å bli hørt og tatt
alvorlig
Hva er det som gjør at lytting kan virke helbredende?
Hvordan ‘virker’ slik lytting på personen som har
psykiske plager?
Hvordan, til hvem og når lytter man på en terapeutisk
måte? Grenser, tid og sted, faremomenter ved
lytting…..
03.07.2013 29
30. Når det ikke passer å bruke
‘lytting’:
Tid og sted
Ustabile personer og sinnstilstander: nesten-
psykotiske, maniske
Blåmandag, anger – taushet er gull
Å legge lokk på ting, dempe, skjerme,TTT
03.07.2013 30
31. Å lytte: for at den andre skal
lytte til seg selv
Hvorfor lytte?
Å lytte med det indre og det ytre øret
Når vi blir lyttet til på en riktig måte lærer vi sakte men
sikkert å lytte til oss selv, å lytte til hva vi selv sier
For å kunne tåle seg selv, være sammen med seg selv,
men en kunne snakke ‘sammen’ med seg selv; en må
lære å bruke sitt indre øre for å lytte ordentlig til seg
selv……
03.07.2013 31