SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 19
Downloaden Sie, um offline zu lesen
Anne Vedlog, Erfaringskonsulent/Ergoterapeut, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen 
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse, 
Mine erfaringer 
Diakonhjemmet sykehus 
4. November 2014
Litt om meg 
•Lang og bred erfaring som pasient, bruker og mottager av tjenester innen psykisk helse 
•Utdannet ergoterapeut 
•Diverse videreutdanning, bl.a samarbeidsbasert forskning innen psykisk helse og helse- og sosialforvaltning 
•Er ansatt som erfaringskonsulent ved Diakonhjemmet sykehus, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, enhet for kunnskapsutvikling
Deltagelse i forskning 
•Vi har et viktig bidrag og representerer en unik kunnskapskilde 
•Kan heller spørre: 
Hvorfor skal vi ikke delta i forskning 
•Hvordan få til brukermedvirkning i forskning 
Mine erfaringer som medforsker.
Hvorfor er det viktig at vi deltar? 
•Mennesker som selv har erfart hvordan det er å være avhengig av andres hjelp stiller andre spørsmål og får en annen kontakt med pasientene enn de profesjonelle. 
•For pasienter og brukerne er det viktig å ha kjennskap til hva som kan være mest mulig effektiv hjelp og som gir positiv innvirkning på hverdagen. For fremtidig innovasjon i helsevesenet er involvering av brukerne viktig. Her er brukerperspektivet viktig. Dette må få en mer sentral plass i fremtidige forskning. 
•Det er fortsatt viktig å fokusere på hvordan forskningen og kunnskapsutviklingen skal skje. I dette blir det viktig hvordan brukerperspektivet blir involvert i både utforming av hypoteser og problemstillinger og i analyse av resultater. 
•Det er uforholdsmessig sterk satsing på årsaksforsking og symptomer. Brukerne er mer opptatt av gode fagfolk, hva som hjelper, kontinuitet i behandlingen og størst mulig variasjon i behandlingstilbudene. 
•Det er viktig å problematisere hva slags forskning vi har og hva slags vitenskapssyn og paradigme den nåværende forskningssatsingen bygger på. 
•Hvis brukerperspektivet skal bli tatt på alvor i kunnskapsutviklingen, er det sentralt at vi har forskningsmetoder og folk med bruker- og pårørendebakgrunn som kan bidra .
Mine erfaringer med å delta i forskningsprosjekter 
•Jeg har deltatt i 3 forskningsprosjekter på Vinderen innen områdene tvang, brukermedvirkning og lavterskeltilbud
Medforskerrollen 
•Erfaringer og refleksjoner knyttet til intervjusituasjoner med pasienter 
–… Antagelig ligger det noe her i forhold til anerkjennelse og forståelse som gjør noe med relasjonen. Det kan dreie seg om forståelse av hverandres språk, tanker, følelser, sorger og gleder.
Om prosjekt vurdering av bruk av tvang 
Vurdering av bruk av tvang – dilemmaer og beslutningsmetoder i den kliniske hverdagen
Mine erfaringer med å intervjue informanter 
•Hovedinntrykket er at informantene satte pris på å bli intervjuet av en person som selv hadde erfaring med å være i psykisk krise 
•Noen ga direkte uttrykk for at det var lettere å svare ærlig til meg, særlig hvis de ville kommentere negative forhold. 
•Når samtalen ikke blir referert i journal eller har utgangspunkt i sykdom og symptomer, men opplevelser virker det som om pasientene blir friere i dialogen. 
•En fin måte å få innblikk i hva informantene er opptatt av. I jobben min skal jeg representere på vegne av mange, og ikke alle har like lett for å si sin mening på andre arenaer. 
•Pasienter som personalet mente var for dårlige til å bli intervjuet, visste seg å ha mange nyttige tilbakemeldinger 
•Holdninger hos personalet er den største utfordringen
Noe å tenke på…. 
•Nærhet og distanse påvirker et forhold og en relasjon. Et faremoment i gjenkjennelse og forståelse er at relasjonen kan bli så tett at verdifull informasjon og verdifulle nyanser går tapt. Å fortolke utsagn ut fra egne erfaringer kan føre til at utsagn puttes i egen forståelse og blir noe annet enn det informanten egentlig vil formidle. Objektivitet må være et mål, men egne erfaringer kan også bidra til en bedre forståelse av en situasjon. Dette er en viktig og utfordrende balansegang. 
• Dynamikken mellom personer påvirker kommunikasjonen, måten en stiller spørsmål på, oppfattelse av de små, men ofte betydningsfulle nyansene som igjen påvirker relasjon og tillitsforhold. Det å skape gode relasjoner har betydning for hva informanter tør å formidle. 
•Å være avhengig av hjelp påvirker relasjonen til de som skal hjelpe. Man er i en sårbar situasjon, og kan være redd for at ens handlinger eller uttalelser skal påvirke tilbudet eller hjelpen. Når bruker spør bruker forsvinner maktubalansen.
Etiske utfordringer i intervjusituasjonen 
•Å intervjue pasienter i en sårbar fase kan være utfordrende og stiller store etiske krav. 
•Hva vil det si å ha samtykkekompetanse? 
•Når er det etisk uforsvarlig å intervjue pasienter, og hvem definerer det? 
•I møte med pasientene er det viktig å vurdere kost – nytte i hvert enkelt tilfelle; hvor stor belastning er det for pasienten å delta og hvilken informasjon går vi glipp av. 
• Men, det må aldri være etisk uforsvarlig.
Samarbeidsbasert forskning innen psykisk helse, HBV 
Mange fordeler 
Styrket kompetansen, og dermed motet og selvtilliten til å gå inn i forskerverdenen. 
Kunnskap om forskning; metoder, begreper, vurderinger, litteratursøk…. 
Lære å tenke kritisk om forskning. 
Stimulere til å starte med forskningsprosjekter eller å delta. 
Danne nettverk. 
Kompetanseheving.
Utfordringer 
•Det er en grunn til at jeg har brukererfaring. 
•Tørre å ta plass 
•Stole på at min kunnskap generelt, og erfaringskunnskap spesielt er viktige og vesentlige bidrag. 
•Jeg ser på samarbeidsbasert forskning som pionerarbeid, og det er utfordrende i seg selv, uansett område.
Husk 
•Ikke alt som kan telles teller 
•Ikke alt som teller kan telles 
•Og 
Det er vanskelig å sette brukeren i sentrum hvis det allerede står noen andre der. 
»Takk for oppmerksomheten
Vedlegg
05.11.2014 
16 
Hva er en Erfaringskonsulent 
Min definisjon: 
•Omgjøre den erfaringen jeg har som pasient og mottager av hjelpetjenester til mer generelle erfaringer for flere - og som vil ha betydning for hvordan helsepersonell utøver sin praksis ( grovt sett) 
Utdrag fra stillingsbeskrivelse: 
•Erfaringskonsulentens hovedoppgave er å være aktivt med i utvikling, planlegging og gjennomføring av opplæringsprogram rettet mot pasienter og pårørende, både internt og eksternt. 
•Stillingen skal målbære brukernes stemme både i forhold til Voksenpsykiatrisk avdeling sin undervisingsvirksomhet mot fagpersoner, og i forhold til det kliniske arbeidet ved avdelingen.
Bruker spør bruker-metoden 
Bruker spør bruker-metoden er en kvalitativ tilnærming til innsamling av erfaringer med og oppfatninger om helsetjenester. Metoden ble utviklet i prosjektet «Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring» (se www.brukererfaring.no). Man engasjerer personer som har opplevd psykiske problemer og vært i kontakt med hjelpeapparatet, til å intervjue brukere om deres erfaringer og opplevelse av kvalitet 
Opplæring i Bruker Spør Bruker 
Opplæringsprogrammer i Bruker Spør Bruker. 
Som BSB-prosessleder blir du involvert i interessante og krevende oppgaver gjennom evaluering og tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak. Grunnleggende krav til deg som vil bli prosessleder er at du har egen erfaring som bruker av helsetjenester, at du liker å snakke med mennesker, at du har formuleringsevne og kjenner til det grunnleggende innenfor tekstbehandling. 
For å bli godkjent som prosessleder må du ha gjennomgått en opplæring. Opplæringen er teoretisk og praktisk. De teoretiske modulene i opplæringen omfatter en innføring i de sentrale elementene i en BSB-evaluering i 5 moduler/samlinger 
For ytterligere informasjon om opplæringsprogrammet, kontakt: 
Dagfinn Bjørgen: dagfinn.bjorgen@brukererfaring.no 40413567 Heidi Westerlund heidi.westerlund@brukererfaring.no 40605996 
05.11.2014 
17
Om prosjekt evaluering av et akutt- og avlastningstilbud i psykisk helsevern. 
•Evaluering av et akutt- og avlastningstilbud i psykisk helsevern etter metoden Bruker spør bruker
Om prosjekt Brukermedvirkning – Vi trapper opp. 
Brukermedvirkning på DPS Vinderen 2011 – vi trapper opp
05.11.2014 
20 
Milepæl 4: 
Pasienter/brukere har gjennom representasjon mulighet for å påvirke tjenestetilbudene, 31.12 
Utdrag i fht forskning 
2: Erf.kons. møter Forskningsutvalget x2 pr år (orientering, innspill, medforskning) 
6: Erf. kons/bruker skal høres/delta i utvalg/prosjekter som berører tjenestetilbud/omorganisering 
A2: Avd.sjef, TorkilBerge, erf.kons, 01.10 
A6: Avd.sjef,enhetsledere

Weitere ähnliche Inhalte

Ähnlich wie Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014

Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022
Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022 Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022
Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022
mkristsk
 
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamlingOppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
IProger
 
Pres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmv
Pres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmvPres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmv
Pres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmv
gaskog
 

Ähnlich wie Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014 (20)

Veiledning
VeiledningVeiledning
Veiledning
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Rekruttering ReConnect mai 2015
Rekruttering ReConnect mai 2015Rekruttering ReConnect mai 2015
Rekruttering ReConnect mai 2015
 
Presentasjon av re connect erfaringskonsulentsamling 22.4.15
Presentasjon av re connect   erfaringskonsulentsamling 22.4.15Presentasjon av re connect   erfaringskonsulentsamling 22.4.15
Presentasjon av re connect erfaringskonsulentsamling 22.4.15
 
Verdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketVerdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikket
 
Samskapende praksiser
Samskapende praksiser Samskapende praksiser
Samskapende praksiser
 
Sammen om mestring - sett i lys av recovery, Gretha Helen Evensen, 18092014
Sammen om mestring - sett i lys av recovery, Gretha Helen Evensen, 18092014Sammen om mestring - sett i lys av recovery, Gretha Helen Evensen, 18092014
Sammen om mestring - sett i lys av recovery, Gretha Helen Evensen, 18092014
 
Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022
Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022 Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022
Markedsføring og ledelse 1 opplegg vgs 2021 2022
 
Filosofisk Samtale Som Metode
Filosofisk Samtale Som MetodeFilosofisk Samtale Som Metode
Filosofisk Samtale Som Metode
 
Erfaringer med å innhente brukerstemmen i oslo universitetssykehus eva bjoern...
Erfaringer med å innhente brukerstemmen i oslo universitetssykehus eva bjoern...Erfaringer med å innhente brukerstemmen i oslo universitetssykehus eva bjoern...
Erfaringer med å innhente brukerstemmen i oslo universitetssykehus eva bjoern...
 
Innstilling kompetansegruppen
Innstilling kompetansegruppenInnstilling kompetansegruppen
Innstilling kompetansegruppen
 
2010 bård kuvaas, lederkonferansen
2010 bård kuvaas, lederkonferansen2010 bård kuvaas, lederkonferansen
2010 bård kuvaas, lederkonferansen
 
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 20198 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
 
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamlingOppsummering ws 3 nettverkssamling
Oppsummering ws 3 nettverkssamling
 
Pres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmv
Pres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmvPres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmv
Pres. mv, ansvar og oppgaver, ffokurs bmv
 
Bruk av web 2
Bruk av web 2Bruk av web 2
Bruk av web 2
 
Andre metoder for å hoere brukerstemmen anders vege_06112014
Andre metoder for å hoere brukerstemmen anders vege_06112014Andre metoder for å hoere brukerstemmen anders vege_06112014
Andre metoder for å hoere brukerstemmen anders vege_06112014
 
Andre metoder for å høre brukerstemmen Anders Vege_06112014
Andre metoder for å høre brukerstemmen Anders Vege_06112014Andre metoder for å høre brukerstemmen Anders Vege_06112014
Andre metoder for å høre brukerstemmen Anders Vege_06112014
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
 
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
 

Mehr von Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Mehr von Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (20)

Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
 
Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...
Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...
Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...
 
Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...
Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...
Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...
 
Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...
Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...
Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...
 
Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...
Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...
Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...
 
Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...
Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...
Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...
 
Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...
Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...
Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...
 
Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...
Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...
Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...
 
Mellomlederen i skvis, Ole Hope, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Mellomlederen i skvis, Ole Hope, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Mellomlederen i skvis, Ole Hope, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Mellomlederen i skvis, Ole Hope, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...
Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...
Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...
 
Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...
Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...
Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...
 
Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...
Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...
Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...
 
Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...
Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...
Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...
 

Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014

  • 1. Anne Vedlog, Erfaringskonsulent/Ergoterapeut, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse, Mine erfaringer Diakonhjemmet sykehus 4. November 2014
  • 2. Litt om meg •Lang og bred erfaring som pasient, bruker og mottager av tjenester innen psykisk helse •Utdannet ergoterapeut •Diverse videreutdanning, bl.a samarbeidsbasert forskning innen psykisk helse og helse- og sosialforvaltning •Er ansatt som erfaringskonsulent ved Diakonhjemmet sykehus, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, enhet for kunnskapsutvikling
  • 3. Deltagelse i forskning •Vi har et viktig bidrag og representerer en unik kunnskapskilde •Kan heller spørre: Hvorfor skal vi ikke delta i forskning •Hvordan få til brukermedvirkning i forskning Mine erfaringer som medforsker.
  • 4. Hvorfor er det viktig at vi deltar? •Mennesker som selv har erfart hvordan det er å være avhengig av andres hjelp stiller andre spørsmål og får en annen kontakt med pasientene enn de profesjonelle. •For pasienter og brukerne er det viktig å ha kjennskap til hva som kan være mest mulig effektiv hjelp og som gir positiv innvirkning på hverdagen. For fremtidig innovasjon i helsevesenet er involvering av brukerne viktig. Her er brukerperspektivet viktig. Dette må få en mer sentral plass i fremtidige forskning. •Det er fortsatt viktig å fokusere på hvordan forskningen og kunnskapsutviklingen skal skje. I dette blir det viktig hvordan brukerperspektivet blir involvert i både utforming av hypoteser og problemstillinger og i analyse av resultater. •Det er uforholdsmessig sterk satsing på årsaksforsking og symptomer. Brukerne er mer opptatt av gode fagfolk, hva som hjelper, kontinuitet i behandlingen og størst mulig variasjon i behandlingstilbudene. •Det er viktig å problematisere hva slags forskning vi har og hva slags vitenskapssyn og paradigme den nåværende forskningssatsingen bygger på. •Hvis brukerperspektivet skal bli tatt på alvor i kunnskapsutviklingen, er det sentralt at vi har forskningsmetoder og folk med bruker- og pårørendebakgrunn som kan bidra .
  • 5. Mine erfaringer med å delta i forskningsprosjekter •Jeg har deltatt i 3 forskningsprosjekter på Vinderen innen områdene tvang, brukermedvirkning og lavterskeltilbud
  • 6. Medforskerrollen •Erfaringer og refleksjoner knyttet til intervjusituasjoner med pasienter –… Antagelig ligger det noe her i forhold til anerkjennelse og forståelse som gjør noe med relasjonen. Det kan dreie seg om forståelse av hverandres språk, tanker, følelser, sorger og gleder.
  • 7. Om prosjekt vurdering av bruk av tvang Vurdering av bruk av tvang – dilemmaer og beslutningsmetoder i den kliniske hverdagen
  • 8. Mine erfaringer med å intervjue informanter •Hovedinntrykket er at informantene satte pris på å bli intervjuet av en person som selv hadde erfaring med å være i psykisk krise •Noen ga direkte uttrykk for at det var lettere å svare ærlig til meg, særlig hvis de ville kommentere negative forhold. •Når samtalen ikke blir referert i journal eller har utgangspunkt i sykdom og symptomer, men opplevelser virker det som om pasientene blir friere i dialogen. •En fin måte å få innblikk i hva informantene er opptatt av. I jobben min skal jeg representere på vegne av mange, og ikke alle har like lett for å si sin mening på andre arenaer. •Pasienter som personalet mente var for dårlige til å bli intervjuet, visste seg å ha mange nyttige tilbakemeldinger •Holdninger hos personalet er den største utfordringen
  • 9. Noe å tenke på…. •Nærhet og distanse påvirker et forhold og en relasjon. Et faremoment i gjenkjennelse og forståelse er at relasjonen kan bli så tett at verdifull informasjon og verdifulle nyanser går tapt. Å fortolke utsagn ut fra egne erfaringer kan føre til at utsagn puttes i egen forståelse og blir noe annet enn det informanten egentlig vil formidle. Objektivitet må være et mål, men egne erfaringer kan også bidra til en bedre forståelse av en situasjon. Dette er en viktig og utfordrende balansegang. • Dynamikken mellom personer påvirker kommunikasjonen, måten en stiller spørsmål på, oppfattelse av de små, men ofte betydningsfulle nyansene som igjen påvirker relasjon og tillitsforhold. Det å skape gode relasjoner har betydning for hva informanter tør å formidle. •Å være avhengig av hjelp påvirker relasjonen til de som skal hjelpe. Man er i en sårbar situasjon, og kan være redd for at ens handlinger eller uttalelser skal påvirke tilbudet eller hjelpen. Når bruker spør bruker forsvinner maktubalansen.
  • 10. Etiske utfordringer i intervjusituasjonen •Å intervjue pasienter i en sårbar fase kan være utfordrende og stiller store etiske krav. •Hva vil det si å ha samtykkekompetanse? •Når er det etisk uforsvarlig å intervjue pasienter, og hvem definerer det? •I møte med pasientene er det viktig å vurdere kost – nytte i hvert enkelt tilfelle; hvor stor belastning er det for pasienten å delta og hvilken informasjon går vi glipp av. • Men, det må aldri være etisk uforsvarlig.
  • 11. Samarbeidsbasert forskning innen psykisk helse, HBV Mange fordeler Styrket kompetansen, og dermed motet og selvtilliten til å gå inn i forskerverdenen. Kunnskap om forskning; metoder, begreper, vurderinger, litteratursøk…. Lære å tenke kritisk om forskning. Stimulere til å starte med forskningsprosjekter eller å delta. Danne nettverk. Kompetanseheving.
  • 12. Utfordringer •Det er en grunn til at jeg har brukererfaring. •Tørre å ta plass •Stole på at min kunnskap generelt, og erfaringskunnskap spesielt er viktige og vesentlige bidrag. •Jeg ser på samarbeidsbasert forskning som pionerarbeid, og det er utfordrende i seg selv, uansett område.
  • 13. Husk •Ikke alt som kan telles teller •Ikke alt som teller kan telles •Og Det er vanskelig å sette brukeren i sentrum hvis det allerede står noen andre der. »Takk for oppmerksomheten
  • 15. 05.11.2014 16 Hva er en Erfaringskonsulent Min definisjon: •Omgjøre den erfaringen jeg har som pasient og mottager av hjelpetjenester til mer generelle erfaringer for flere - og som vil ha betydning for hvordan helsepersonell utøver sin praksis ( grovt sett) Utdrag fra stillingsbeskrivelse: •Erfaringskonsulentens hovedoppgave er å være aktivt med i utvikling, planlegging og gjennomføring av opplæringsprogram rettet mot pasienter og pårørende, både internt og eksternt. •Stillingen skal målbære brukernes stemme både i forhold til Voksenpsykiatrisk avdeling sin undervisingsvirksomhet mot fagpersoner, og i forhold til det kliniske arbeidet ved avdelingen.
  • 16. Bruker spør bruker-metoden Bruker spør bruker-metoden er en kvalitativ tilnærming til innsamling av erfaringer med og oppfatninger om helsetjenester. Metoden ble utviklet i prosjektet «Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring» (se www.brukererfaring.no). Man engasjerer personer som har opplevd psykiske problemer og vært i kontakt med hjelpeapparatet, til å intervjue brukere om deres erfaringer og opplevelse av kvalitet Opplæring i Bruker Spør Bruker Opplæringsprogrammer i Bruker Spør Bruker. Som BSB-prosessleder blir du involvert i interessante og krevende oppgaver gjennom evaluering og tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak. Grunnleggende krav til deg som vil bli prosessleder er at du har egen erfaring som bruker av helsetjenester, at du liker å snakke med mennesker, at du har formuleringsevne og kjenner til det grunnleggende innenfor tekstbehandling. For å bli godkjent som prosessleder må du ha gjennomgått en opplæring. Opplæringen er teoretisk og praktisk. De teoretiske modulene i opplæringen omfatter en innføring i de sentrale elementene i en BSB-evaluering i 5 moduler/samlinger For ytterligere informasjon om opplæringsprogrammet, kontakt: Dagfinn Bjørgen: dagfinn.bjorgen@brukererfaring.no 40413567 Heidi Westerlund heidi.westerlund@brukererfaring.no 40605996 05.11.2014 17
  • 17. Om prosjekt evaluering av et akutt- og avlastningstilbud i psykisk helsevern. •Evaluering av et akutt- og avlastningstilbud i psykisk helsevern etter metoden Bruker spør bruker
  • 18. Om prosjekt Brukermedvirkning – Vi trapper opp. Brukermedvirkning på DPS Vinderen 2011 – vi trapper opp
  • 19. 05.11.2014 20 Milepæl 4: Pasienter/brukere har gjennom representasjon mulighet for å påvirke tjenestetilbudene, 31.12 Utdrag i fht forskning 2: Erf.kons. møter Forskningsutvalget x2 pr år (orientering, innspill, medforskning) 6: Erf. kons/bruker skal høres/delta i utvalg/prosjekter som berører tjenestetilbud/omorganisering A2: Avd.sjef, TorkilBerge, erf.kons, 01.10 A6: Avd.sjef,enhetsledere