1. Bachelor Internasjonal beredskap
BIB 1001 Nordområdekunnskap 1 2011-2012
Øvingsoppgave 4
Luftfart og beredskap i nord
Foto: Lufttransport
Fredrik Frøland Student nr: 50665
Olaf Lindgjærde Student nr: 501058
Jens Erik Lauritzen Student nr: 501076
Jørgen Haagensli Student nr: 501077
1
2. Innholdsfortegnelse
Innledning:
Oppgave:
Hva er årsaken til at ambulanseflyene ikke kan fylle bensintankene helt fulle?
Drøft deretter følgende:
Burde Lufttransport gis dispensasjon for å fylle tankene fulle for å
opprettholde medisinsk beredskap på Svalbard?
Hvilke andre løsninger på dette problemet kan tenkes?
Sammendrag / konklusjon:
Luftambulansens målsetting:
Luftambulansetjenestens primære og prioriterte oppgave skal være å bidra til at
befolkningen får nødvendig akuttmedisinsk behandling. I praksis vil dette være å:
Bringe medisinsk utstyr og/eller kompetent personell raskt fram til alvorlig syke
og skadde pasienter
Yte kvalifisert prehospital akuttmedisinsk diagnostikk, behandling og overvåkning
Bringe pasienten til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten
Overføre alvorlig syke/skadde pasienter til et høyere omsorgsnivå for å sikre
adekvat behandling
Være ressurs som kan settes inn i redningsoperasjoner
Referanse: http://www.luftambulanse.no/maalsetning.aspx
2
3. Innledning:
Denne oppgaven har vi valgt å gjøre som en gruppeoppgave med bakgrunn i at vi har
laget en SWOT analyse om samme problemstilling, se eget vedlegg.
Det er i dag etablert en god medisinsk akuttberedskap ved Longyearbyen sykehus,
herunder bruk av videokonferanser mot fagmiljøene ved UNN-Tromsø. Ved behov for
behandling utover akutt stabilisering, benyttes universitetssykehuset i Tromsø, dette
under forutsetning av at det er transportmulighet til fastlandet.
Det er ofte et behov for å transportere pasienter til fastlandet, slik som onsdag kveld
25.01.12. Longyearbyen sykehus får inn en pasient som har fått hjerneslag. AMK blir
umiddelbart kontaktet for å rekvirere et ambulansefly, hvorpå sykehuset mottar som svar
at været er for dårlig i Longyearbyen til at de kan fly til Svalbard. Dette resulte rte i at
pasienten måtte vente til torsdag ettermiddag før ambulanseflyet kunne ta av og fly til
Longyearbyen.
Denne hendelsen viser at man raskt kan komme i en situasjon hvor det blir kritisk for
pasienter ved små dagligdagse hendelser og større hendelser på Svalbard.
Ved store ulykker vil man på Svalbard raskt komme i en situasjon hvor man må bruke
ressursene til å behandle de pasienter som har størst mulighet for å overleve, mens de mest
skadde/syke pasientene bare kan få helt basal hjelp. Flere av disse vil dø på gru nn av
manglende ressurser. Denne måten å prioritere på er den etisk beste løsningen når det er
stort sprik mellom ressurser og ressursbehov.
Slike prioriteringer er akseptert i krig, men vil neppe være aktuelt i Norge i fredstid. Med
Svalbards spesielle forhold med kaldt klima, begrensede ressurser og lang avstand til
fastlandet, vil imidlertid slike prioriteringer måtte aksepteres også i fredstid.
Referanse: Ros-analyse for Svalbard.
På grunn av lange avstander til spesialhelsetjenesten vil tilgjengeligheten av
luftambulanseflyet være av avgjørende betydning for Longyearbyens befolkning hvis det
skulle oppstå en kritisk situasjon. På grunn av lange avstander til fastlandet må
Longyearbyen ses på som en arktisk utestasjon.
3
4. Hva er årsaken til at ambulanseflyene ikke kan fylle bensintankene helt fulle?
All flyvning med Beech 200 til Svalbard er i utgangspunktet i grenseland for hva denne
flytypen kan klare av distanse. Årsaken til at flyene ikke kan fylle tankene helt fulle er
EU direktivet EU-OPS 1.
Dette direktivet setter begrensninger for flyenes maksimalt tillate avgangsvekt med
drivstoff og last. For hver kg økt last blir det en kg reduksjon i drivstoff. Er det krav til at
lege eller sykepleier skal være med fører dette til ytterligere vektøkning samt en
tilsvarende reduksjon av drivstoff, noe som fører til at rekkevidden til flyet går ned.
Det er flere momenter her som ikke kommer frem av intervjuet på NRK. Og saken er
mye mere kompleks enn det som fremkommer og det er flere faktorer som det må tas
hensyn til i denne saken.
Nye arbeidstidsbestemmelser for piloter innført i 2008 setter begrensninger på
flytiden til pilotene. Dette kan føre til at pilotene i enkelte tilfeller har brukt opp
sin tilmålte flytid / kjøre- og hviletid.
Luftambulanseflyene er helt nye maskiner. Ved en kontrollveiing av flyene har det
kommet frem at de veier mere enn det fabrikken har oppgitt og de er tyngre en de
gamle flyene. Dette bidrar til en reduksjon i flyenes drivstoffkapasitet og
nyttelast.
De nye flyene har fått winglets. Wingletsene har ikke fungert som de skulle. Det
var forventet en reduksjon i drivstofforbruk på 2 til 4 %. Noe som så langt har
uteblitt i følge operatørselskapet.
Det har også vært noen tilfeller av motorkutt på flyene ved lave temperaturer.
Dette har ført med seg ytterligere begrensninger fra produsent som innebærer at
de ikke får fly i temperaturer lavere enn minus 54c°. Dette innebærer at det må
flys i en lavere høyde som igjen fører til 50 % økt drivstoff-forbruk. Under
oppdrag til Svalbard ønskes det å fly i høyder over 30 000 fot for å spare drivstoff
og øke rekkevidden. Dette medfører sterke begrensninger på flyene, spesielt i
vinterhalvåret.
Avinor som eier og drifter Svalbard lufthavn har endret innflygnings -prosedyrene.
Dette stiller strengere krav til skyhøyde og sikt enn tidligere.
Referanse: Styresak 59-2011 i Luftambulansetjenesten ANS og Ros-analyse for Svalbard.
http://www.luftambulanse.no/nyhet.aspx?id=299
4
5. Operatørselskapet har søkt Luftfartstilsynet om å få dispensasjon til å fylle nok drivstoff.
Saken ligger nå til behandling der.
I følge intervjuer vi har gjort med piloter som jobber på Svalbard kan dette bare løses
med nye fly. Selv om det kommer en ny flytype vil det være perioder da det ikke er mulig
å fly til og fra Svalbard. Været er i perioder av en slik karakter at det er umulig å lande
eller ta av med hvilket som helst type fly i Longyearbyen, dette kan vare over flere dager.
Fra flyene tar av fra startflyplass skal de kunne nå / lande igjen i løpet av den første
timen på en alternativ flyplass etter at flyet har tatt av. Det er heller ingen alternative
flyplasser som flyene kan gå til hvis flyene ikke kan lande i Longyearbyen. Med andre
ord; de må helt til fastlandet når de først har tatt av.
Drøft deretter følgende:
A) Burde Lufttransport gis dispensasjon for å fylle tankene fulle for å
opprettholde medisinsk beredskap på Svalbard?
Ut fra ROS-analysen for Svalbard kan vi lese at rask pasienttransport beskrives som en
av hovedpilarene for helseberedskapen for akutt syke og skadde på Svalbard.
Det er alltid best å være stasjonert i området en skal operere i. Da slipper en å planlegge
for lange transportetapper ut til området når det er behov for tjenesten. Ved flygninger fra
fastlandet over Barentshavet mot Svalbard forlater man alle kjente, trygge og alternative
landingsplasser og landbaserte navigasjonshjelpemidler. Det er få punkter med faste
værobservasjoner sammenlignet med fastlandet. Dette setter et strengere krav til
værminima enn ved tilsvarende operasjoner på fastlandet. Dette øker
usikkerhetsmomentet og vil føre til en lavere terskel for å kansellere flyvningen en n på
fastlandet.
Operasjoner i store og øde områder som Arktis krever en ekstra årvåkenhet og en løpende
analysering av forholdene underveis. En må hele tiden tenke på retrett og back-up-
muligheter dersom marginene skulle bli for små.
Svalbard lufthavn har i dag infrastruktur som tilfredsstiller de fleste flytyper og man kan
derfor vurdere alternativer til dagens luftambulansetjeneste. Det er nesten daglige
avganger med rutefly og postfly til og fra fastlandet. I tillegg er det to stk Dornier 228 og
ett Super Puma redningshelikopter fast stasjonert ved lufthavnen.
Slik vi ser dette er det avdekket så mange forhold rundt dagens ordning med
ambulansefly at de bør ikke få lov til å fylle 1500 Pund ekstra fuel for og fly til Svalbard.
Det er avdekket for mange punkter som det bør ordnes opp i først.
Flyenes geografiske plassering er god nok så lenge vær- og arbeidstidsbestemmelser
tillater at pasienter kan hentes innenfor tiden som er påkrevd i det enkelte tilfelle.
5
6. Noe som hadde vært ønskelig er en avtale med SAS slik at en kunne disponere transport -
plass til alvorlig syke i fastlandsflyene når Luftambulansen av ulike grunner ikke kan
hente pasient tidsnok. Dette forutsetter at nødvendig sykehuspersonell er med pasienten.
Det kan neppe forsvares å ha et fly permanent stasjonert på Svalbard. Ressursbruken vil
ikke stå i forhold til behovet.
Referanse: Vedlagt Swot-analyse.
B) Hvilke andre løsninger på dette problemet kan tenkes?
Det er flere alternative løsninger på denne utfordringen.
SAS flyr til og fra Svalbard 5 dager i uken under lavsesong og 6 dager i uken i
høysesong. Dette er en stor og tung maskin med svært få kanseleringer i løpet av året.
Grovt kan det vel sies at det er en periode i månedsskiftet januar- februar og i august at
det er ustabile forhold pga islagt rullebane og tåke som hindrer flyene i å lande. Her kan
det på nytt inngås en avtale med SAS igjen slik det var før, hvor pasienter kan få
mulighet til å reise med SAS-flyet i følge med personell fra sykehuset.
Swede Air flyr til Svalbard 5 dager hver uke med post. Flyet returner stort sett tomt til
fastlandet. Ved å ha et ambulanse-kitt stående til flyet i Longyearbyen burde det være lett
å få til en løsning med postflyet tilsvarende den som er skissert med SAS.
Lufttransport A/S har to stk Dornier 228 stasjonert i Longyearbyen. Disse flyene kan
benyttes hvis det skulle oppstå en ekstraordinær situasjon. Her kan det være en løsning å
få på plass et ambulansekitt som raskt kan monteres i de eksisterende flyene som er i
Longyearbyen. Utfordringen her er at begge flyene ofte er ute på oppdrag samtidig.
Flyene mangler også trykkabin, dette kan skape problemer for gjennomføring av enkelte
pasientfrakter. Det fine med løsningen er at det blir en back-up til ambulanseflyene i
tilfelle alt skulle gå galt.
Fra april 2014 vil det være to store SAR redningshelikopter / Super Puma med crew
stasjonert i Longyearbyen. Det vil da være mulig å benytte det ene helikopteret ved akutt
behov for pasienttransport til fastlandet. Flytiden vil bli på ca fem timer. Sammenligner
vi med dagens løsning går det minimum 7 timer fra ambulanseflyet er bestilt ti l pasienten
er i Tromsø. Dette vil også være en styrke for mange av pasientene som blir hentet på båt
sør for 78°N da de kan flys direkte til Tromsø. Med dagens ordning må disse pasientene
flyst først til Longyearbyen for så å fraktes til Tromsø.
Det er nå forhåndslagret utstyr i Longyearbyen. Dette har latt seg ordne ved at et av de
eksisterende 11 ambulanseflyene bestandig er på vedlikehold. Når flyene er på
vedlikehold demonteres utrustningen på ca 316 pund. Dette gir flyene mulighet til å fylle
316 pund ekstra med fuel.
6
7. Innkjøp av nye og større jetfly kan være et alternativ til løsningen med at det blir
stasjonert et fly i Oslo og Tromsø. Disse flyene takler mer vær og har en mye større
rekkevidde enn dagens fly det vil også redusere flytiden betraktelig. Samtidig kan flyene
brukes på oppdrag utenfor Norges grenser.
Uansett hvilken løsning vi ender på vil det bestandig være faktorer som dårlig vær, ising,
askesky osv. som vil kunne stoppe all flyvning til og fra Svalbard i en eller flere dager.
Sammendrag / konklusjon
Vi må aldri glemme at Svalbard ligger i arktiske strøk langt fra fastlandet og tett opp mot
Nordpolen. Været på Svalbard kan til tider være ekstremt. Det er eksempler på at
flyvning til fastlandet med ambulansefly har vært utsatt i flere døgn pga av uvær.
Redningshelikopteret har også sine klare begrensninger knyttet opp til ugunstige
værforhold. Det er derfor aldri noen garanti for at man blir reddet eller får legebistand
innen rimelig tid på Svalbard.
Ser vi på at det nå er forhåndslagret utstyr til ambulanseflyene på Svalbard, at Dornieren
kan brukes under enkelte tilfeller og at redningshelikoptrene fra april 2014 også kan
brukes som back-up til flyene kan man vel si at dekningen er god nok. Kommer det i
tillegg til dette på plass avtaler med SAS og Swed Air er det meget gode muligheter for å
løse de fleste hendelser / oppdrag. Raskt og effektivt.
Luftambulansetjenesten ANS konkluderer selv med at det kun er en reduksjon i
vektbegrensningene eller ny flykapasitet som kan løse dette.
http://www.luftambulanse.no/nyhet.aspx?id=299
7
