Medier og påvirkning. Forelesning sept 2011.

1. Medier og påvirkning
Pressens rolle Johannes Bøyum
Pressens utfordringer
Dagsaktuell undervisning
Robotjournalister 5080
http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related

2. Utfordrere ? Medspillere? ”publikum” Utfordrere ? Medspillere?
Politikere
Næringsliv Ideelle
Utfordrere ? Medspillere? organisasjoner
Utfordrere ? Medspillere?
Profesjoner Utfordrere ? Medspillere?
Pressens/ Plattform-
Sosiale medier Journalistikkens leverandører
Vær Varsom rolle
Redaktørplakaten Hva er journalistikk? Myndig-
Annonsører
Utfordrere ? Medspillere? heter
Utfordrere ? Medspillere?
Idrett og kultur
Utfordrere ? Medspillere?
Utfordrere ? Medspillere? Medieeiere
Kommunikasjonsbyråer
Utfordrere ? Medspillere?
Utfordrere ? Medspillere?

3. Pressens rolle
Tilbake til utgangspunktet
• Informere
• Kritisere
• Debattere
• Underholde
• markedsplass

4. Tilbake til utgangspunktet
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et
demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i
demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og
samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og
offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre
åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om
eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri
nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke
kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan
mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot
overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private
foretak eller andre.

5. Redaktørplakaten Tilbake til utgangspunktet
Redaktørens plikter og rettigheter.
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta
ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening
tjener samfunnet.
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og
opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for
mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er
mediets egne meninger og vurderinger.
En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor
denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full
frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av
utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter
han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde
meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.
Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet
mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere
myndighet i samsvar med sine fullmakter.
Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk
Redaktørforening,
vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.

6. Tilbake til utgangspunktet
Myndigheter. Aktiv mediepolitikk.
Konsesjoner
Pressestøtte

7. Tilbake til utgangspunktet
Medieeierne. Eiermakt?

8. Tilbake til utgangspunktet
Politikere.
Dagsorden. ”Gi og ta”

9. Tilbake til utgangspunktet
Ideelle organisasjoner
”Gateteater”

10. Tilbake til utgangspunktet
Profesjoner
Fremme egen sak?

11. Tilbake til utgangspunktet
Idrett og kultur.
Oppmerksomhet.
Media del av underholdningskulturen?

12. Tilbake til utgangspunktet
Kommunikasjonsbyråer
Hvordan brukes pressen? Samspill eller utnytting?

13. Tilbake til utgangspunktet
Næringsliv
Redaksjonell markedsføring?

14. Tilbake til utgangspunktet
Publikum
Kritisk presse. Bli hørt. Bli ”tatt vare på”?

15. Tilbake til utgangspunktet
Kommersialisering av journalistikk? Fri presse?

16. Tilbake til utgangspunktet
Ikke-redigerte medier.
Kilder? Integritet?

17. Tilbake til utgangspunktet
Annonsører vs kritisk presse?
OBS! Tilfelding valgt illustrasjonannonse

18. Tilbake til utgangspunktet
Hva er journalistikk?

19. Tilbake til utgangspunktet
Journalistikk er å velge
Du skal velge:
- Hva vil du skrive om?
- Hvor skal du hente informasjon?
- Hvem skal du snakke med? Flere?
- Hva skal du ta med i artikkelen, og hva skal du ikke ta med?
- Hvordan vil du vinkle stoffet?
- Hvilken tittel du vil ha?
- Hvilket bilde eller illustrasjon vil du ha?
-Hvordan vil du presentere stoffet?
-Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk øvelse fra NRK

20. Nyhetskriterier
• Vesentlig
• Identifikasjon
• Sensasjon
• Aktuelt
• Konflikt

21. De seks hjelperne
• Hva
• Hvem
• Hvor
• Når
• Hvorfor
• Hvordan

22. Det viktigste?
Det mest interessante?
Det morsomste?
...?
Førstesiden

23. Side 7

24. Mandag

25. ..også
mandag

26. Informasjonssamfunnet
• Informasjonstrykk
- Mange kanaler
- Mange aktører
- Mange budskap
• Hvordan velge ut det som er viktigst for
oss?
• Hvordan skal vi orientere oss i
virkelighetens verden?

27. Demokratisk tanke
Informasjon
Engasjement
Handling
SPØRSMÅL:
Hjelper mediene oss til å få
informasjon som skaper engasjement
og som gjør at vi ”tar affære”?

28. Eller som i ”gullfiskloven”
Det vi opplever i vårt sinn når vi leser om en million
kinesere som sulter i hjel,
er like stor som når
ti tusen indere dør i en flom,
et par franske ungdommer blir myrdet på teltferie,
en svenske dør i et terroristangrep,
en tidligere klassekamerat kommer ut for en bilulykke,
nabokona brekker beinet,
- og gullfisken dør i vårt eget akvarium.
George Klein
Fremmedgjøring og handlingslammelse?

29. Massekommunikasjon:
En skapelsesprosess der både sender og mottaker er
samhandlende i forhold til budskapet.
Sender budskap medium mottaker
Mål Ensartet Avis Persepsjon
Vinkling Uensartet Radio Personlighet
Kultur Fragmentarisk Tv Evner
Virkelighets- strukturell nett Intereser
modell … Kultur
Virkelighets-modell
Informasjonsnivå

30. ”Den viktigste informasjonen får jeg i nyhetene”
Nyhetskriterier
• Nytt fremfor gammelt
• Nært fremfor fjernt
• Drama fremfor harmoni
• Person fremfor sak

31. Nyhetskriterier
Galtung / Holmboe Ruge
• Hendelse med høy grad av intensitet
• Dersom den skal forbli i nyhetsbildet, bør
intensiteten øke.
• Negativ hendelse.
• Presentere eliteperson
• Frekvens: Hendelse som foregår / utvikler seg
innenfor et avgrenset (kort) tidsrom.
Kunne fortelle en historie med nye kapitler

32. Ekstreme føljetonger
Breaking news

33. Onsdag 3/11

34. Hvordan presenteres ”virkeligheten”?

35. Hvordan presenteres ”virkeligheten” 3
• Punktbelysning
- enkelthendelse / - sak som ikke settes inn i en
større sammenheng
• Strukturbelysning
- Saken settes i et helhetlig perspektiv,
bakgrunn…

36. Om nyhetsformen
”Nyhetsformen er for enkel til å kunne
sammenfatte komplekse
samfunnsforhold.
De enkelte øyeblikksinntrykk blir for
fragmenterte til å danne noen ramme
for helhetsforståelse”
(Natur, samfunn og miljø s 180)

37. Hvilke miljønyheter får vi i pressen?
• Aksjoner AKTØRER:
• Gateteater / • Natur og
demonstrasjoner miljøvernorganisasjoner
• Akutte katastrofer • Forskere
• Enkeltsaker • Myndigheter

38. Eksempler på alvorlige miljøsaker / strukturproblemer som ikke er
intense i startfasen og ikke slår gjennom som ”nyheter”
• Klimaendringer
• Nedbryting av ozonlaget
• Reduksjon av det biologiske mangfoldet
• Langsom forurensing av grunnvannet
• Forsuring
• Avskoging
• Forørkning
• Jorderosjon
• …

39. Hvor opplysende er medienes dekning
av miljøsaker?
• Avhengig av fragmentarisk eller strukturell
fremstilling
• Språkbarriere
(fagspråk, vanskelige ord og begreper)
• Informasjonskløfter
”Nyheter for den kunnskapsrike elite”
Demokratisk problem?

40. Ulike medier, ulik informasjon
• De store ressurssterke mediene har større
mulighet for å belyse saker strukturelt, ikke
alltid i nyhetene, men i reportasjer, feature og
magasin.
• NRK, TV2, regionavisene

41. Dagsaktuell undervisning
Aviser ( …) som læremiddel kan motivere
og engasjere fordi innholdet handler om
virkeligheten.
- Aktualisere fag og emner
- Lesing

43. Hva skjer
Hvor ..?
Når…?
Hvorfor…?
Hvordan…?

45. Hva skjer
Hvor ..?
Når…?
Hvorfor…?
Hvordan…?
Økonoimi /
matematikk
Samfunnsfag

46. Lesing i matematikk
Ord- / begrepsliste:
Røde tall
Utgifter
bringe i minus
andre tertial
underskudd
Dekke inn pensjonskostnader
overforbruk
vekst i etterspørselen
andelen eldre øker
…

47. Kunnskapsløftet: Trene grunnleggende ferdigheter
Å uttrykke seg muntlig
Å uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
… i alle fag på fagets premisser

48. Kunnskapsløftet:
Å kunne lese i matematikk
• - innebærer å tolke og dra nytte av tekster
med matematisk innhold og med innhold fra
dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan
inneholde ulike matematiske uttrykk,
diagrammer, tabeller, symboler, formler og
logiske resonnementer.

49. Kunnskapsløftet:
Å kunne regne i norsk
• - er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn
verbalspråket. Men disse språkene har et felles
kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling,
logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder
også forståelse for form, system og komposisjon.
Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir
arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og
statistikk viktig forståelse.

50. Å regne i
norsk
Å lese i
matematikk

51. Hva skjer
Hvor ..?
Når…?
Hvorfor…?
Hvordan…?

52. Kunnskapsløftet:
Utvidet tekstbegrep: Nytt hovedområde i norsk:
Sammensatte tekster
tekst
… Bilde
Tegninger Hensikt
Tittel
Grafikk Estetikk
Lyd
Film

53. Presentasjon
bilde
bildetekst
tittel
faktaboks
ingress
byline spalter
mellomtitler

54. Tekstinnganger for å skape
forventning / forforståelse
Tittel, Egne kunnskaper
ingress og erfaringer,
og bilde
…
Idé om hva
saken/teksten
handler om.
• Du har en forståelse av saken før du har lest saken.
Dette gjør lesingen lettere
fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar på spørsmål som
dukker opp.

55. Avis som læremiddel:
Aviser ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for både
sterke og svake lesere.
Redaksjonelt stoff Annonser
Avisen skal informere, kritisere Aviser er markedsplass
underholde, være debattorgan
Redaksjonelle sjangrer: Ulike annonser:
• Nyhet
Salgsannonser
• Notis
• Reportasje Rubrikkannonser
• Feature Kunngjøringer
• Intervju
• Enquete
• Leder
• Kommentar
• Leserbrev
• Anmeldelse
• Petit

56. Oppsummering: Avis som læremiddel:
Mål læremiddel
Leseferdighet Tekster som
• er autentiske
• er aktuelle
• er vesentlige
Fagkunnskap
• gir identifikasjon
• som vekker interesse
• Virkelighetsnære tekster ofte
med lokalt innhold.
Presentasjon som er leservennlig:
• Sammensatte tekster

57. Dagsaktuell
undervisning
• Pedagogikk med med utgangspunkt i
nåtida som læringsarena.
• Læremidler:
Presse og andre aktuelle medier.
• Den kompetente lærer relaterer
dagsaktuelle problemstillinger til
skolefagene og tverrfaglige emner.

58. Dagsaktuell
undervisning
UTFORDRING til deg som lærer:
1. Hvordan kan jeg aktualisere min
undervisning i dag / denne uken
/neste uke?
2. Øv deg på å ”snu på flisa” når noe
aktuelt og vesentlig skjer.
3. En aktuell hendelse /sak kan være
en engasjerende inngang til
temaarbeid.

59. Dagsaktuell
undervisning
Hvorfor?
• Å begripe dagen er å føle at en
forstår, og kan noe om viktige
spørsmål.
• Kunnskap gir selvtillit.
(Vekstpedagogikk)
• Å bruke nyheter i undervisningen
kan gjøre skolen aktuell og
meningsfylt..
.. også for deg som er lærer!

60. Tilbake til utgangspunktet
Om journalistikk og nyheter. Både seriøst og ironisk.
• http://www.youtube.com/watch?v=10SDSIkTwUM Bore, om journalistikk, informasjonskløft osv.
• Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk øvelse fra NRK
• http://www.youtube.com/watch?v=NFaYK8WXgF0&feature=related Journalistikk Manchoustig
• Robotjournalister 5080
• http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related
• http://www.youtube.com/watch?v=PMuMxYa8QiM kommentatorens hemmelighet 5080
• http://www.youtube.com/watch?v=IXwyM8oUeAw&NR=1 Total journalist SKUP SHOP
• http://www.youtube.com/watch?v=B54i3mOnV1g&feature=mfu_in_order&list=UL Piss piss