2. Publisert av FIAN International www.fian.org
Edited by Wilma Strothenke
Designet av Ewa Garcia Folmer
Trycket på resirkulert papir i Tyskland ved Integra, Walldorf
September 2011
Photographs by
Tom Henning Bratlie (Cover/Back)
Mohan Dhamotharan (p.3),
James Rodrígues, MiMundo.org (p.9),
Roman Herre (p.4, 11),
FIAN International (p.5, 8, 17),
Sebastian Rötters (p. 6),
FIAN Philippines (p. 10),
FIAN India (p. 12),
FIAN Belgium (p.14),
FIAN Nepal (p.15)
Innholdet i denne trykksaken kan siteres og gjengis så lenge den opprinnelige kilden oppgis.
Organisasjonen vil gjerne motta en kopi av dokumenter hvor denne rapporten
brukes eller siteres.
Produsert med økonomisk støtte fra Europakommisjonen. Synspunktene som
uttrykkes her er utelukkende FIAN sitt ansvar og er ikke nødvendigvis
Europakommisjonens synspunkter.
2
FIAN International ble stiftet i 1986 og var den første internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen
som arbeidet for å realisere retten til mat. FIAN er en ideell grasrotsorganisasjon og er ikke tilknyttet noen
nasjonalstat, politisk ideologi eller religion. Organisasjonen konsulteres jevnlig av FN. FIANs arbeid er
basert på Menneskrettighetserklæringen og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter. FIAN har en visjon om en verden fri for sult hvor ethvert menneske fritt kan nyte alle
sine menneskerettigheter med verdighet, særlig retten til fullgod mat.
3. Sult øker i omfang. FNs organisasjon for ernæring
og landbruk (FAO) melder at antallet under-
ernærte mennesker har økt dramatisk de siste par
årene og at nesten én milliard mennesker lider av
sult i dag.
Mennesker som sulter mangler ikke bare mat. De
mangler kontroll over grunnleggende ressurser
som jord, vann, frø eller inntekter – på samme måte
som de mangler politisk makt og rettssikkerhet.
I flesteparten av tilfellene kan sulten tilskrives et
brudd på retten til mat – en av de hyppigst brutte
menneskerettighetene.
Som sakene i denne utgivelsen viser, kan de som
er ansvarlige for menneskerettighetsbruddene
– nasjonalstater i Nord og i Sør, overnasjonale
organisasjoner og private selskaper – tydelig
identifiseres og holdes ansvarlige.
Dette er arbeidet til Food First Information and
Action Network – FIAN International.
Sult
en menneskerettslig utfordring
3
4. FIAN
25 år i kamp for retten til mat
4
sorganisasjonen som utelukkende arbeider med å
fremme retten til mat.
-Vivarpionerermedåforsvareøkonomiske,
sosialeogkulturellerettighetersommennesker-
ettigheterpådentidendaandremenneskeret-
tighetsorganisasjonerbegrensetsegtilpolitiske
rettigheterogborgerrettigheter, minnes Rolf
Künnemann, en av grunnleggerne av FIAN.
Gjennom de siste 25 årene har FIAN International
formalisert sin rolle ytterligere med en utvidelse fra
sine opprinnelige hovedkvarterer som lå i en kjeller
til et nettverk av nasjonale kontorer i 18 land, både i
Nord og Sør. FIANs individuelle medlemmer over
hele verden deltar i arbeidet med å fordømme
brudd på retten til mat.
FIAN ble gitt konsultativ status i FN i 1989. Dette har
latt organisasjonen påvirke beskyttelsessystemet for
menneskerettigheter til fordel for sårbare grupper,
inkludert småbønder, jordløse og kvinner.
Organisasjonen bidro til å utvikle FNs Gen-
eral Comment No. 12 om retten til mat i 1999, et
dokument som nå er regnet for å være den mest
autoritative juridiske tolkningen av retten til mat.
For 25 år siden tok FIAN International sine første
skritt mot å forsvare den grunnleggende retten alle
mennesker har til permanent og ubegrenset tilgang
til fullgod, næringsrik og kulturelt tilpasset mat, en
rett som skal la alle mennesker få leve i verdighet.
FIANs mandat har alltid vært å støtte kampen til
dem som strever mot urettferdige og undertryk-
kende praksiser, som hindrer dem i å besørge seg
selv og sine familier. Dette er en del av organisas-
jonens langsiktige organisasjonens strategi.
–Vårtmåleråoppnåkonkreteløsningeriform
avfaktiskepolicy-endringersomsikrerfolks
tilgangtilressursenedebehøverforåbrødfø
segselv,bådenåogifremtiden,sier FIANs
generalsekretær, Flavio Valente.
FIAN rapporterer regelmessig om menneskeret-
tighetsbrudd for å støtte arbeidet med å realisere
retten til mat. Organisasjonen hjelper også med
å bygge opp individers og organisasjoners mu-
ligheter til å forsvare sine rettigheter mot ansvarlige
regjeringer og selskaper.
FIAN sprang ut fa en gruppe dedikerte aktivister,
og er fremdeles den eneste menneskerettighet-
5. Organisasjonen var også en nøkkelspiller ved
innføringen av de frivillige retningslinjene om retten
til mat («Voluntary Guidelines on the Right to
Food») av FAOs medlemsnasjoner i 2004, samt
ved innføringen av en valgfri protokoll til Den inter-
nasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter.
Globalt samarbeid
Gjennom alle disse prestasjonene har FIAN byg-
get opp tette forbindelser med andre NGO-er og
sosiale bevegelser. På denne måten har organ-
isasjonen utvidet det sivilsamfunnsmessige rommet
på ulike nivåer. Margret Vidar, juridisk rådgiver
ved FNs organisasjon for ernæring og landbruk
(FAO), understreker FIANs bidrag til nåværende
standardpraksis ved FAO, hvor NGO-er får
anledning til snakke på likefot med myndigheter.
“Da jeg begynte i FAO i 1996 var organisasjonen
langt mindre åpen for innspill fra NGO-er enn den
er nå, og (...) FIAN har spilt en rolle i å endre dette
aspektet ved FAO.”
FIAN driver også pionerarbeid i diskusjonen av
temaer relatert til retten til mat gjennom samarbeid
5
Photo:UNPhoto/Jean-MarcFerré
med andre organisasjoner i sivilsamfunnet, mest
åpenbart gjennom den årlige utgivelsen Right
to Food and Nutrition Watch, som tar for seg
vanskelige temaer som økende produksjon av
biodrivstoff, landgrabbing (landran) og debatter
om styring i det internasjonale matsystemet.
Jean Ziegler, visepresident i FNs menneskeret-
tighetsråd sin rådgivningskomité mener Right
to Food and Nutrition Watch«girenverdig
stemmetildemillioneneavmenneskersom
hverdagstrevermedåsørgeformattilfamil-
ienesine.»
Sulten har mange ansikter, og kampen for retten
til mat har også mange dimensjoner. Olivier
de Schutter, FNs spesialrapportør for retten til
mat, hevder at«FIANgjørmyemerennbareå
bekjempesult.Åkunnesørgeformattildeg
selverenmenneskerett.»
6. Retten til mat
“Rettentilfullgodmaterførstenrealitetnår
hvermann,kvinneoghvertbarn,aleneelleri
samarbeidmedandre,tilenhvertidharfysisk
ogøkonomisktilgangtilfullgodmatogmidler
foråanskaffeden.”-- General Comment No. 12,
FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter (1999)
I samarbeid med andre aktører er FIAN en aktiv
deltaker i bestemmelsesprosesser som påvirker
folks evne til å realise sin rett til mat. For å oppnå
dette forsøker organisasjonen å påvirke mektige
aktører og opplyse lokalsamfunn og individer om
rettighetene deres. Ved å vekke internasjonal opp-
merksomhet mot brudd på slike rettigheter, har
FIAN som mål å beskytte, oppmuntre og bidra til
dem som forsøker å hevde sin rett til mat.
Case-historiene i denne brosjyren understreker
mangfoldet av rettighetsbrudd, som strekker seg
fra det å bli nektet tilgang til vann som er trygt og
rent, til det å bli kastet ut av tradisjonelle hjemtrakter
for å brøyte vei for gruveselskaper, til myndigheters
manglende evne til å innføre sosiale sikkerhets-
programmer og håndheve lover som kan forhindre
jordran.
Disse historiene illustrerer også at de som er mest
påvirket av sult og underernæring ofte er de mest
sårbare folkegruppene. De blir møtt med høyere
6
7. risiko for undertrykking som en følge av marginali-
sering på bakgrunn av etnisitet, helsetilstand, kjønn
eller alder.
Myndigheter i det globale Nord og Sør, over-
nasjonale organisasjoner, inkludert Verdensban-
ken, og private selskaper, er blant dem som ofte
bryter retten til mat. Mange av disse bruddene
stammer fra systemiske urettferdigheter som blir
videreført av urettferdige politiske tiltak rundt jord,
handel og investering.
Det kombinerte arbeidet til dem som har opplevd
brudd på rettighetene sine og støttende organ-
isasjoner som FIAN, har bidratt til å fremme eller
løse slike case-er. Men selv når en rettsinstans
feller en dom i befolkningens favør eller en lenge
etterlengtet policy endelig blir innført, trengs det
nøye ettersyn for å sørge for at retten til fullgod mat
blir overholdt – helt til den dagen når daglig tilgang
til mat og verdighet har blitt gjort om fra drøm til
virkelighet.
Besøkvårnettside,www.fian.no,forålesemer
omdefølgendehistorieneogutforskeenrekke
dokumentarer,bilder,bloggerograpporter.
7
8. 8
Urfolket Guarani-Kaiowá fra Mato Grosso do
Sul i Brasil strever med helseproblemer og sosiale
utfordringer, blant annet feilernæring, alkoholisme
og selvmord blant ungdom. Disse unngåelige tra-
gediene er kommet i kjølvannet av at de ble kastet
ut fra sine hjemtrakter for å brøyte vei for dyrking av
monokulturer som sukkerrør til bruk i biodrivstoff.
Blant de første ofrene for brudd på retten til mat
er barn. Mellom 2005 og 2008 har 34 innfødte
barn under 5 år i Mato Gross do Sul mistet livet på
grunn av ernæringsrelaterte årsaker, og 600 barn
har blitt diagnostisert som feilernærte.
Samtidig har brasilianske myndigheter forsømt
ansvaret de har for å håndheve grensedragnin-
gen mellom urfolksområder og andre områder,
i strid med ledd i grunnloven som beskyter
Guarani-folkets rett til jord- og naturressurser.
Denne prosessen er et svært viktig formelt skritt i
lokalsamfunnenes juridiske kamp for å hevde retten
til landområdene sine. Plantasjeeiere har motsatt
seg kartlegging av områdene og truet med vold og
rettslige skritt.
FIAN har støttet kampen til Guarani-folket i mange
år og på en rekke ulike måter. Europeiske
FIAN-avdelinger har samarbeidet i saken rundt
Guarani-Kaiowá i en tre år-lang kampanje for å
heve bevisstheten rundt saken deres. I løpet av
disse årene har en delegasjon fra Guarani-
Kaiowá-folket reist gjennom Tyskland, Sverige,
Norge og Belgia. Lokale frivillige fra FIAN har
ønsket delegasjonen velkommen, organisert
offentlige møter, kontaktet media og uttrykt sin
solidaritet med folket. Et filmteam reiste til Brasil
for å lage en dokumentar som avslørte Guarani-
folkets prekære livsvilkår og udådene de transnas-
jonale jordbruksselskapene som driver plantasjene
utfører der.
Bare ubegrenset tilgang til jordområdene som
forfedrene deres disponerte vil kunne oppfylle
Guarani-Kaiowá-folkets rett til fullgod mat. «Dette
er vårt matfat,» sier lederen i lokalsamfunnet,
Carlitos, fra Paso Pirajú, mens han peker på jorda.
«Barejordakangarantereformatenvår.»
Brasil
drivstoff eller mat
9. GUATEMALA
gull, gråstein og giftig vann
I Guatemala har Marlin-gullgruven hatt en svært
negativ effekt på lokale urfolkssamfunns tilgang til
mat og vann. Boring i forbindelse med gruvedriften
har brukt opp enorme mengder vann og har foru-
renset gjenværende vannreserver. Giftige
konsentrasjoner av tungmetall har blitt funnet i
blod- og urinprøver fra lokale innbyggere.
En rundspørring i 2005 avslørte at mer enn
90 prosent av befolkningen i Sipacapa var imot
Marlin-gruveprosjektet. I 2010 meldte James
Anaya, FNs spesialrapportør for urfolk, og en ek-
spertkomité fra Den internasjonale arbeidsorgan-
isasjonen at myndighetene hadde gitt tillatelse til
gruvedrift uten samtykke fra berørte lokalsamfunn.
I mai 2010 anbefalte organisasjonen Inter-Ameri-
can Commission on Human Rights føre var-tiltak til
fordel for 18 urfolkssamfunn i Guatemalas vestlige
høyland. Disse tiltakene inkluderte en midlertidig
forføyning mot videre drift ved Marlin-gruven, som
til daglig drives av det canadiske storselskapet
Goldcorp.
Menneskerettighetsforsvarere, blant dem beboere
i de berørte lokalsamfunnene, har blitt voldelig slått
ned på etter å ha talt gruven imot. En leder for be-
vegelsen mot gruven ble skutt i sitt eget hjem 7. juli
2010, i etterkant av forføyningen mot gruvedriften.
Denne og andre brutale, kriminelle handlinger har
stort sett blitt oversett av myndighetene.
Siden 2004 har FIAN gjentatte ganger besøkt
området rundt Marlin-gruven, møtt med lokale
myndigheter og startet kampanjer til støtte for
befolkningens kamp mot gruven. Sammen med
internasjonale grupper og nettverk som jobber
med menneskerettigheter, har FIAN gjennomført
faktareiser (fact finding mission) i området, noe
som har bidratt til å synliggjøre saken internas-
jonalt.
Sammen med andre europeiske organisasjoner
har FIAN åpent stilt spørsmål ved avgjørelsene
til offentlige skandinaviske pensjonsfond som
aksjonærer i Goldcorp. Både Norge og Sverige
er bundet av forpliktelser nedfelt i internasjonale
menneskerettighetsavtaler, og de må dermed
forsikre seg om at statlige pensjonsfond ikke
investerer i selskaper som er delaktige i brudd på
menneskerettigheter.
9
10. Mange bønder i Filippinene har ikke tilgang til
jord og arbeider som forpaktere eller leilendinger
- til tross for en offentlig politikk som skal sikre
jordomfordeling.
Ifølge den filippinske loven Comprehensive
Agrarian Reform Program (CARP) fra 1998, skal
private jordbrukseiendommer som er større enn
fem hektar omfordeles til jordløse bønder. Selv
om praksisen med at bønder leier jord mot å gi
fra seg en del av avlingen er i strid med offentlig
politikk under CARP, arbeider 300 kokos-
nøttdyrkere på den 1716 hektar store Hacienda
Matias på Bondoc-halvøya som forpaktere. De
er forpliktet til å overlevere 70 prosent av inn-
høstingen til landeieren, en ordning som utnytter
de jordløse, fører til fattigdom blant en rekke
familier og bryter med deres rett til mat.
I 2004 mobiliserte de rammede lokalsam-
funnene til kamp og sendte en anmodning
om jordomfordeling til den filippinske staten.
Departementet for jordreform svarte med å sette
i gang et program for omfordeling av jord, sendte
ut et varselbrev til landeieren og startet opp inn-
ledende undersøkelser av jorda. Eieren har siden
den gang forsøkt å unngå direktivet, samtidig
som han har ansatt personer for å forfølge og
kaste ut bønder, med alvorlige personskader
som følge i et tilfelle. En rekke bønder har blitt
politianmeldt og fengslet.
Samme år startet FIAN Filippinene med opp-
lysningsarbeid knyttet til retten til mat, som også
inkluderte informasjon om implementeringen
av jordreformtiltak. Samtidig la organisasjonen
kontinuerlig press på ulike myndighetsnivåer for
å sikre jordbruksaksjonistenes rett til mat. Disse
aktivitetene ble fulgt opp med en rekke inititativer
fra lokale NGO-er og brevkampanjer lansert av
FIAN International. FIAN tok også opp saken i en
rapport til FN på samme tid.
Til tross for motstand fra jordeierne, ble ni
utkastede jordbrukere sluppet tilbake til jorda
av myndighetene, etter at en klagenemnd ved
departementet for jordreform konkluderte med
at utkastelsen hadde vært ulovlig. Besiktigelsen
av Hacienda Matias ble gjenopptatt. FIAN i Filip-
pinene vil følge med på saken til omfordelings-
prosessen er endelig avgjort.
Filippinene
livsviktige jordreformer
10
11. FIAN Tyskland sitt arbeid i forbindelse med
«landgrabbing» - jordran - i Kambodsja, viser
hvordan grundig research på menneskeret-
tighetsbrudd kan tiltrekke mediedekning og
påvirke hvordan store selskaper oppfører seg.
Jordbruksarealer og infrastruktur knyttet til
landbruk har blitt attraktive som investeringsob-
jekter for både privatpersoner og institusjoner.
Outsourcing av matproduksjon i kjølvannet av
matkrisen og salgsboomen innen biodrivstoff er
viktige drivkrefter for utenlandsk jordinvestering.
En vanlig konsekvens av jordran, er at lokalsam-
funn blir tvangsflyttet.
Kambodsja er et attraktiv mål for jordranere. I
generasjon på generasjon har bønder i landet
opprettholdt en tradisjonell livsstil ved å dyrke
frukt og ris og å samle ressurser fra skogene. I
2006 knuste bulldosere freden i Koh Kong-
provisen. De skulle bane vei for planting av
sukkerrør, noe som fratok lokalsamfunnene i
provisen både jorda og naturressursene som
trengtes for å tilfredsstille deres rett til mat. Det
thailandske selskapet Khon Kaen Sugar Industry,
som produserer og distribuerer sukker og sirup
og er en ledende produsent av etanol, er en
av hovedinvestorene. Med partnere fra
Kambodsja og Taiwan har Khon Kaen skaffet
konsesjon på å produsere sukker til EU-landene,
med en varighet på 90 år. Produksjonsområdet
dekker et område på 19 100 hektar.
Som svar på tvangsutkastelsen av landsby-
beboere i Sre Ambel-distriktet har FIAN Tysk-
land og andre organisasjoner fra sivilsamfunnet
avslørt koblinger mellom Khon Kaen og en tysk
investeringsbank. DWS Investment, fondsfor-
valtere i Deutsche Bank Group, har investert
minst 270 millioner euro i selskaper som direkte
kjøper opp jordbruksarealer. Disse selskapene
eier minst tre millioner hektar jordbruksarealer i
Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. Da saken
ble avslørt i beste sendetid på tysk TV, solgte
DWS aksjene sine i Khon Kaen Sugar Industry.
Kambodsja
ran av jord
11
12. INDIA
postkort ga rent vann
Tilgang til rent drikkevann er en nødvendig
forutsetning for retten til mat. I flere år har de tre
hundre innbyggerne i landsbyen Ghaneshpur i
Rae-Bareli-distriktet i Uttar Pradesh kjempet for å
få tilgang til rent vann.
Den lokale brønnen som skulle ha sørget for
rent vann til landsbyboerne var forurenset.
Hudsykdommer, bendelorm og diaré var vanlige
konsekvenser av å drikke det gulaktige, salte
vannet. Landsbyboerne var derfor avhengige av
lange reiser til en nabolandsby hvor de kunne
hente rent vann. Turen tok tre timer, tur-retur, og
innebar store ulemper for arbeid i hjemmet og
med jordbruket. Arbeidet med å hente vann gikk
også utover barnas skolegang.
I 2009 startet FIAN Norge en postkortkampanje
hvor man krevde tilgang til rent drikkevann for inn-
byggerne i Ghaneshpur. Hundrevis av nordmenn
deltok i «Blå oktober»-kampanjen, som gikk
nettopp på retten til vann. Som en del av en inter
nasjonal undersøkende faktareise til India senere
det året, leverte representanter for FIAN Norge
og FIAN i Uttar Pradesh personlig disse post-
kortene til direktøren for vannverket i Uttar
Pradesh, Anurag Srivastava. Han beordret umid-
delbart vanntester og sørget etter hvert for at det
ble boret en 300-meter dyp brønn. Brønnen
sørger nå for vann som er fritt for forurensende
stoffer og som trygt kan drikkes og brukes til
jordbruk og matlaging.
FIAN følger med på saken for å sørge for at
vannverket i Uttar Pradesh fortsetter å levere rent
vann.
Mr. Hemraj, 70 år gammel jordbruksarbeider og
leder for lokalsamfunnet, uttrykte gleden i landsby-
en:«Endeligfikkvidrikkevann,ogbarnebarna
minekommerikketilålidemer.TakktilFIAN
ogalledesomfulgteossivårlangekamp.»
12
13. 13
Colombia
bønder vant i høyesterett
I det landlige området Las Pavas i regionen
Buenos Aires, har en colombiansk høyesteretts-
avgjørelse kommet 123 familier til gode.
Småsamfunnet i Las Pavas ble tvangsflyttet med
politimakt i 2009, på forespørsel fra to selskaper
som produserer palmeolje. Bøndene har kjempet
utrettelig siden 1997, da de okkuperte upløyd
jord og startet med jordbruksproduksjon. Uten
andre måter å skaffe seg et levebrød på har famil-
iene holdt ut en årelang kamp for å formalisere
retten til beholde kontrollen over disse jordom-
rådene.
Lokalsamfunnet har gjentatte ganger lidd seg
gjennom trakassering og forfølgelse, inkludert
tvungen utkastelse, angrep fra paramilitære grup-
per og ødeleggelse av avlinger. Som motsvar
stiftet familiene Buenos Aires Småbrukerlag
(ASOCAB), og de fremmet en anke hvor man
ba om å reverse en rettslig avgjørelse som beor-
dret utkastelse fra jorda i 2009.
FIAN og en rekke colombianske organisasjoner
har støttet familiene i Las Pavas i kampen deres.
FIAN satte igang to hasteaksjoner hvor medlem-
mer fra hele verden ble oppfordret til å skrive til
den colombianske presidenten og be ham om å
ta de nødvendige skrittene som måtte til for å
formalisere familienes kontroll over jordom-
rådene. I 2009 sendte FIAN sammen med
andre organisasjoner en høringsuttalelse til
dommeren med ansvar for saken. FIAN tilbød
informasjon som kunne hjelpe retten med å fatte
en avgjørelse i saken.
I mai 2011 konkluderte Colombias høyesterett
med at handlingene som hadde ført til tvang-
sutkastelse av familiene i Las Pavas var ulovlige.
Retten beordret en ny vurdering av spørsmålet
om jordas eierskap. Såfremt revurderingen blir
utført på en lovlig måte vil jordbrukersamfun-
net etter hvert få tilbake retten til jordområdene.
Dermed vil også bøndenes mulighet til å brødfø
seg selv være garantert.
Misael Payares Guerrero, leder i jordbrukersam-
funnet, anerkjenner rollen til FIAN og andre
støttespillere: «Vitrengerinternasjonalstøttet
foråforsvarerettighetenevåre,fordivivivil
oppnåenlevemåtehvorrespekt,ikkebare
formennesker,menogsåfornaturen,eri
høysetet.»
14. Uganda
mistet jord til tysk kaffeselskap
I august 2001 kastet den ugandiske hæren ut mer
enn to tusen mennesker fra sine hjem i Mubende-
distriktet i Uganda. Hæren gjorde dette på ordre
fra regjeringen, som hadde leid ut beboernes jord
til Kaweri Coffee Plantation, et datterselskap til
Tyskland-baserte Neumann Kaffee Gruppe.
62-år gamle Elias Mbabazi forteller:«Jegvar
hjemmedendagendautkastelsenbegynte.
Soldaterstormetbokstaveligtaltjordavår,
skjøtiluftaogjagdeossbort.Sårasertede
husetvårt,hvorvihaddeboddi17år.Visøkte
tilfluktiskogenlikeved.Husdyrenevåreløp
avgårdeogåkerenbleødelagt.Toavbarna
minedødesomfølgeavtvangsutkastelsen.»
I mer enn 10 år har ugandiske myndigheter og
Neumann Kaffee Gruppe hindret en juridisk
prosess og unngått forhandlinger utenfor retts-
salen, som kunne ha skaffet kompensasjon til de
rammede.
FIAN har støttet Mubende-folkets kamp siden
2002 og har rettet appeller både til ugandiske
myndigheter om å respektere landets menneske-
rettighetsforpliktelser, samt til Tyskland for å
understreke landets ekstraterritorielle ansvar som
hjemlandet til Neumann Kaffee Gruppe.
Aktivister fra FIAN har organisert oppsiktsvek-
kende gateaksjoner for å legge offentlig press på
de ansvarlige aktørene i denne saken. I 2008
gjennomførte man en «symbolsk utkastelse» under
slagordet «Coffee to Go» utenfor Neumann-
hovedkontorene i Hamburg. I 2011, under
tiårsmarkeringen for utkastelsen, demonstrerte
FIAN-aktivister i en rekke europeiske storbyer og
spilte hendelsene på ny utenfor flere av Ugandas
ambassader.
I 2009 sendte FIAN og de utkastede en formell
klage til Tysklands innenriksministerium hvor
man fastholdt at Neumann hadde brutt OECDs
retningslinjer for multinasjonale selskaper. I 2011
ble OECD-saken henlagt uten noen løsning.
Internasjonal pågang har bidratt til at rettssaken
har blitt gjenopptatt i Uganda, men ti år etter
utkastelsen har gjerningsmennene fortsatt klart
å unndra seg straff. Hvis de ansvarlige får forbli
ustraffet, vil FIAN støtte de utkastede i arbeidet
med å få saken deres inn hos den afrikanske
kommisjonen for menneskerettigheter og folkerett
(ACHPR).
14
15. NEPAL
informasjon hjelper HIV-rammede kvinner
HIV/AIDS er utbredt i Accham, langt vest i Nepal.
Sykdommen smitter vanligvis gjennom kontakt
med mannlige gjestearbeidere som reiser til
India – en vanlig praksis siden mange folk eier lite
eller ingen jord hvor de kan dyrke sin egen mat.
Arbeidsplasser er det få av i nærområdet.
Etter å ha blitt smittet av sykdommen blir mange
familier tvunget til selge jord og andre eiendeler
for å få råd til medisiner og mat. Dette har forverret
sulten og feilernæringen i mange husholdninger.
Enker blir etterlatt med ansvaret for å brødfø fami-
liene sine uten inntekt, jord eller arbeidsmuligheter.
De må ofte stri med sin egen HIV-smitte, kjempe
mot svekket helse og sosial stigmatisering. De blir
ofte forvist av slektninger og nektet retten til jord.
Tilgang til helsevern og næringsrik mat er livsviktig
for å få til en effektiv behandling av HIV/AIDS.
Men de som er påvirket av HIV/AIDS har ofte be-
grenset kapasitet til å enten tjene penger til å kjøpe
mat, eller å produsere nok mat til selvberging. Den
nepalesiske staten er forpliktet til å oppfylle retten
til mat til alle sine innbyggere, gjennom blant annet
sosiale programmer.
FIAN Nepal har støttet lokale organisasjoner
med å utvikle tiltak som er rettet mot opplysnings-
arbeid for rammede lokalsamfunn. Retten til mat
og de spesielle behovene til mennesker som lider
av HIV/AIDS står i fokus her. Et utfall har vært
at man har dannet «kampkomiteer». Samtidig,
som en respons til pågang fra FIAN og andre
støttespillere, har lokale myndigheter i Accham
godkjent tiltak på distriktsnivå som etablerer et
eget støttefond for personer rammet av HIV/
AIDS. Fondet har delt ut 100 nepalesiske rupier
(ca. 7 kroner) i måneden siden 2010 til rammede,
enslige kvinner.
Selv om summen er langt fra tilstrekkelig, har
initiativet oppmuntret rammede grupper til å ta til
orde for lignende tiltak i naboområder. Initiativet
har også utløst lobbyvirksomhet for et lignende
tiltak på nasjonalt nivå.
15
