1. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Til: Referansegruppa
Fra.: Sysselmannen
Saksbehandler: Halvard R. Pedersen
Vises.: Saksforberedende dokument til møte 21.-22.9 2011
Dato: 19. september 2011
Sak/doknr.: 200900598
Utkast til ferdselsregime for Øst-Svalbard
Forvaltningsplanen for naturreservatene på Øst-Svalbard skal sikre at
verneverdiene blir ivaretatt og at framtidig bruk av områdene er i tråd med
verneformålet. Mandatet fra MD sier blant annet:
…
I tråd med dette foreslås et regime for ulike typer ferdsel. Til grunn for
vurderingene ligger fagrapporter og utredninger om alle kjente miljøverdier,
sammenstillinger om bruksinteresser, også fra egne arbeidsgrupper på reiseliv,
forskning/utdanning og lokal bruk, og egne vurderinger.
Den lokale påvirkningen i naturreservatene er i hovedsak knyttet til ferdsel og
tillatte tiltak. Ferdselsreglene og forvaltningen av regelverket i områdene
(saksbehandling, overvåking og forvaltningstiltak) skal bidra til å ivareta
verneverdiene og verneformålet. Sysselmannen er innstilt på å foreslå en helhetlig
sonering og retningslinjer for forvaltningen som vil kanalisere ferdsel, aktiviteter
og tiltak (den lokale menneskelige påvirkningen) på Øst-Svalbard med dette som
formål. Samtidig er det viktige påvirkninger på området som
forvaltningsmyndigheten og -planen ikke kan styre, som aktivitet utenfor
verneområdene (særlig sør- og østover) og storskala påvirkninger som
langtransportert forurensing og klimaendring.
Innhold:
1. Utkast til sonering ......................................................................................... 2
2. Begrunnelse for ferdselsreglene ................................................................... 3
3. Vedlegg 1-6..................................................................................................... 6
Side 1 av 18

2. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
1. Utkast til sonering
Utkastet til sonering omfatter:
Forvaltningssoner for kanalisering av ferdsel (se kartet i vedlegg 1)
A. Referanseområder for forskning (sone A). Ferdsel til lands, til vanns og i lufta
skal ikke foregå her.
B. Et avgrenset område vest på Lågøya Ut til 300 m fra land. Ferdsel med båt,
ilandstigning, ferdsel på land og overflyging skal ikke foregå i perioden 15.
mai – 15. august (sone B).
C. Storøya, Kvitøya, og ved Kapp Lee og Andréetangen på Edgeøya. For
ilandstigning med organiserte grupper forutsettes at turoperatøren har
utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har
internkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. (sone C),
D. Kulturminnelokalitetene på Halvmåneøya, ved Andréetangen, i
Habenichtbukta og rundt bygningene på Haudegen. Ilandstigning og ferdsel
skal foregå utenom ferdselsforbudet.(sone D).
Det vil tilhøre egne rammer og retningslinjer for forvaltningssonene i planen, se
utkast i vedlegg 2.
1.1 Referanseområder for forskning (sone A)
All ferdsel skal som hovedregel foregå utenom fem referanseområder for
forskning. Disse er plassert ut fra gradient i klima- og miljøforhold, er av en viss
størrelse og omfatter tidligere strengt forvaltede areal (Kong Karls Land).
Referanseområdene rommer viktige naturverdier og større funksjonsområder for
arter nevnt i verneformålet (isbjørn, hvalross, svalbardrøye, svalbardrein, sjøfugl,
ringgås). Referanseområdene skjermer dermed også viktige verneverdier, som bl.a.
rødlistearter, mot forstyrrelser der.
Se egenskaper ved de aktuelle referanseområdene i vedlegg 6.
I referanseområdene er det ønskelig å videreføre noe forskning/overvåking basert
på egne kriterier. Forskning i disse områdene må være forvaltningsrelevant eller
direkte knyttet til klimaendringer eller forurensning. Forskning og overvåking av
isbjørn representerer den største påvirkningen på miljøet i reservatene. Det må
blant annet avklares akseptabelt nivå på denne aktiviteten fremover. Det er også
viktig at forskningsfartøy lager og følger egne retningslinjer for å minimere egen
forurensning underveis slik reiselivet har ( bl.a. ikke tømme kloakk og gråvann i
fjordene) og at forvaltningsmyndigheten sørger for å følge retningslinjene for
aktsom ferdsel så langt det er mulig.
Referanseområder for forskning skal være varige, og defineres i forskriften med
henvisning til avgrensning på kartvedlegg.
1.2 Ferdselsforbud i hekketida (sone B)
For å beskytte de store naturverdiene i et svært sårbart område for rødlistearter og
som har et rikt bakkehekkende fugleliv og stabil hvalrossliggeplass, foreslår vi ett
område med ferdselsforbud i hekketida (15. mai – 15. august) i tråd med faglige
anbefalinger. Dette omfatter vestsiden av på Lågøya og ut til 300 meter fra land, og
med en landskapstilpasset grense mellom høydepunkt i øst. Dette arealet rommer
Side 2 av 18

3. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
den tredje mest brukte ilandstigningslokaliteten av reiselivet (Purchasneset).
Tilsvarende verdifulle og sårbare funksjonsområder for fugleliv inngår i
referanseområdet på Tusenøyane (A5). Det vil som hovedregel ikke bli gitt
tillatelse til landing med helikopter innenfor området.
1.3 Krav om stedsspesifikke retningslinjer på utvalgte steder (sone C)
For bedre å sikre fem utvalgte og hyppig besøkte lokaliteter (sone C) med flere
sårbare natur- og kulturverdier på samme sted, er det aktuelt å stille krav om at
turoperatører som har ilandstigning av organiserte grupper med (sertifisert?) guide
har utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har
internkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. (sone C),
(AECO utarbeider nå slike for 10 lokaliteter på Vest-Spitsbergen).
Ferdsel etter stedsspesifikke retningslinjer på de aktuelle lokalitetene kan
Sysselmannen legge inn som en forutsetning for å godkjenne turopplegget etter
turistforskriften fra operatører på Øst-Svalbard (Sysselmannen kan i dag stille
bestemte krav til planlagte turopplegg etter forskriftens § 9). Da vil det i så fall ikke
være behov for endring i verneforskriften.
Hvis det er ønskelig å forskriftsfeste et slikt krav i verneforskriften, vil en ny
bestemmelse med henvisning til forvaltningsplanen være en måte å gjøre dette
kravet relativt dynamisk på mht hvor slike retningslinjer kan være aktuelle (ved
endret ferdselsmønster i fremtida eller ved nye/ukjente miljøverdier).
1.4 Ferdselforbud ved kulturminner (sone D)
Ferdselforbudet rundt fire kulturminnelokaliteter i reservatene fra 2010 videreføres
uforandret. Ingen behov for forskriftsendringer.
1.5 Ferdsel i resten av reservatene (retningslinjer for aktsom ferdsel)
I resten av områdene mener vi at ferdsel på dagens nivå kan fortsette så lenge det
følger 11 retningslinjer for aktsom ferdsel, se vedlegg 2. Retningslinjene skal også
gjelde for tillatt ferdsel innenfor sonene A, B, C og D så langt det er mulig og for
alle typer ferdsel. Dette omfatter organisert reiseliv (AECO har i dag egne
retningslinjer for ferdsel), individuelle reisende, forskning, fiskeri, andres
aktiviteter (Kystvakta, kartlegging av sjøbunn mv.) og forvaltningens eget oppsyn,
tilsyn og tilstedeværelse.
Slike retningslinjer for aktsom ferdsel kan forskriftsfestes som en egen
bestemmelse, særlig for å gjøre den gjeldende for alle typer ferdsel.
Retningslinjene er imidlertid på en form som ikke bør gjengis i forskriften, men
kunne justeres noe ved revisjon av forvaltningsplanen: All ferdsel skal være aktsom
og foregå etter retningslinjer angitt i godkjent forvaltningsplan.
2 Begrunnelse for ferdselsreglene
2.1. Grunnlag for forslaget
Grunnlag for Sysselmannens anbefaling er blant annet:
- fagrapporter og utredninger om alle kjente miljøverdier (se kp. 2 og 3)
- fagkunnskap om artens sårbarhet for forstyrrelse av ferdsel (til fots, til sjøs og
med luftfartøy)
- sammenstillinger om alle bruksinteresser og rapporter fra arbeidsgruppene
- kunnskap og statistikk om ferdselen i områdene
Side 3 av 18

4. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
- egne undersøkelser og vurderinger av slitasjen og påvirkning på dyreliv på de
mest besøkte stedene
Naturreservatene på Øst-Svalbard er svært store og har unike miljøverdier. Det er
etablert noen mindre inngrep for forskning og værobservasjon. Det er lite spor etter
ferdsel, selv i områder som er mye besøkt gjennom cruisesesongen. Dette kan tyde
på at reiselivet opererer på en forsvarlig måte. Med et slikt utgangspunkt, legger
Sysselmannen vekt på at ferdselsreglene ikke skal være strengere enn nødvendig
for å ivareta natur- og kulturminneverdiene. På bakgrunn av en samlet vurdering,
foreslår vi derfor et regime som i stor grad baserer seg på aktsom ferdsel fremfor
stenging av større områder. Likevel er det soner hvor ferdselen skal begrenses i
større grad. Disse sonene er knyttet til referanseområder for forskning og spesielt
sårbare naturområder.
Behov for skjerming av andre sårbare forekomster
I rapporten fra Norsk Polarinstitutt om dyreliv og sårbarhet for ferdsel, er det vist
til flere sårbare områder. Noen av disse er omfattet av soneringen over (A og B).
Alle områdene er vurdert, særlig behovet for tiltak opp mot dagens ferdsel og
aktivitet. Det er en viss usikkerhet i dataene, både mht. geografisk utbredelse, alder
på registreringene og tidsserier. I tillegg er det svært beskjeden ferdsel i brorparten
av disse områdene i dag, og forekomstene oppfattes derfor ikke som særlig truet av
dagens aktiviteter i reservatet eller påregnelig utvikling i planperioden. På
bakgrunn av dette og at en del data er til dels gamle og usikre, foreslår
Sysselmannen derfor som et eget tiltak i planen å kartlegge hekking og
artsutbredelse særlig i disse områdene i planperioden med tanke på å kunne gi nye
faglige vurderinger rundt ev. behov for skjerm mot ferdsel i hekketida til neste
planrevisjon. Dette bør da ses i sammenheng med utvikling i ferdselen i området
slik at ev. ytterligere forvaltningstiltak for å ivareta verdiene blir så treffsikre som
mulig.
Sjøsikkerhet
Det er ikke kommet frem kunnskap eller vurderinger rundt behovet for tiltak mht.
sjøsikkerhet gjennom arbeidet som gir klare anbefalinger mht. sonering.
For tiltak etter havne- og farvannsloven og losloven er det Kystverket som er
myndighet. Det er identifisert tiltak som kan gi økt sikkerhet for seiling i
farvannene på Øst-Svalbard, men disse er ikke en del av forvaltningsplanen (se
Rambøll 2011, rapport til Kystverket), kp. 7.3 og 7.4):
- Bedre sjøkart der det ikke er utgitt og/eller oppmålt, og i påvente av dette
måle opp korridorer, etablere anbefalte ruter
- kartlegge og etablere anbefalte seilingsleder
- nye fyr/seilingsmerker ved mye brukte ilandstigningssteder
- erfaringsdatabase for alle fartøy med dybdemålinger og ruter
- los/kjentmann/farledsbevis
- bedre AIS-dekning, påbud om AIS på alle fartøy
- krav om isklasse og kompetansekrav til isnavigasjon
En forsert kartlegging av sjøområdene og påfølgende utgivelse av analoge og
digitale navigasjonskart, er et anliggende for Statens Kartverk Sjø som de også har
Side 4 av 18

5. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
sterkt fokus på. Ny sjømåling med tanke på farleder for ferdsel rundt øyene på Øst-
Svalbard vil kunne gi bedre sjøkart og gi tryggere seiling i området.
Forbudet mot tungolje i verneforskriften gjør at fartøy i området går på marin
diesel. Miljøkonsekvensene ved et ev. oljesøl for miljøet anses som mindre enn ved
tungoljesøl. Utslipp av marin diesel innebærer også akutt forurensning og skal ikke
forekomme i reservatene.
2.2. Andre momenter
Sysselmannen foreslår også tiltak som blant annet å vurdere en
sertifiseringsordning for guider ved organisert ferdsel på Øst-Svalbard, samt et
utvidet tilsyn med tillatelser og oppsyn med ferdsel og regelverk på Øst-Svalbard.
Sertifisering
Vi ser for oss en ordning der bare grupper som er ledet av minst en sertifisert guide
kan besøke naturreservatene. På bakgrunn av dette foreslår vi et tiltak om å utrede
muligheten for og ev. iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører,
ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard. Mulige krav til sertifiserte
turoperatører kan være at disse skal ha sertifiserte ekspedisjonsledere, minst en
sertifisert guide om bord på hver tur og i tillegg ha egne retningslinjer og
internkontrollsystemer som sikrer kunnskapsoverføring og ferdsel i tråd med
regelverket. Sertifiseringen bør omfatte dokumentert kunnskap om ferdselssonering
og forvaltningen av Øst-Svalbard, retningslinjer for aktsom ferdsel og
stedsspesifikke retningslinjer. Det kan være en måte å sikre at de som driver
organisert ferdsel selv tar ansvaret og at tilsyn og kontroll med turoppleggene kan
gjøres etter gjeldende tilsynsmetodikk. Ordningen kan f.eks. inngå som en
utvidelse av den eksisterende autoriseringen ”Svalbardguide” i regi av Svalbard
reiseliv.
Dersom konklusjonene fra et slikt arbeid var positive og for en
sertifiseringsordning, vil en forskriftsfestet mulighet for å iverksette krav om
sertifiserte aktører på Øst-Svalbard være nødvendig for gjennomføringen.
IUCN (International Union for Conservation of Nature)
Restriksjonsnivået og forvaltningen med sonering er i tråd med IUCNs
retningslinjer for strict nature reserves (kategori 1a) i referanseområdene med
begrenset menneskelig ferdsel og wilderness area (kategori 1b) som ofte er større
områder mildere beskyttet mot besøk enn kategori 1a, se definisjon og formål på
neste side. Områdene er svært store og med få inngrep. Soneringen sikrer areal
med minimal menneskelig tilstedeværelse og lokal påvirkning, samtidig som
områdene ellers i reservatene har besøk av turister ledet av erfarne guider og der all
ferdsel er aktsom og ivaretar miljøverdiene. Annen aktivitet og tiltak er strengt
regulert.
Side 5 av 18

6. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Utdrag fra IUCNs Guidelines for Applying Protected Area Management Categories
(Dudley 2008), s. 13 og 14.
3. Vedlegg
Vedlegg 1. Utkast til sonering av ferdsel på Øst-Svalbard (oversikts- og detaljkart)
Vedlegg 2. Utkast til retningslinjer for og tiltak i forvaltningssonene
Vedlegg 3. Utkast til retningslinjer for aktsom ferdsel
Vedlegg 4. Utkast til tiltak for reiseliv
Vedlegg 5. Utkast til retningslinjer og tiltak for forskning og overvåking
Vedlegg 6. Egenskaper ved de aktuelle referanseområdene
Side 6 av 18

7. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Vedlegg 1:
Utkast til sonering av ferdsel på Øst-Svalbard
Se detaljkartene på de neste sidene og oversikt over egenskaper ved
referanseområdene (vedlegg 6).
Kartfigur: Referanseområder for forskning med ferdselsforbud (sone A, blå områder),
ferdselsforbud i hekketida på deler av Lågøya (sone B, rødt område), steder med krav om
ilandstigning etter stedsspesifikke retningslinjer (sone C, gule prikker med stjerne) og
ferdselsforbud hele året ved fire kulturminnelokaliteter (sone D, fra 2010, røde prikker).
Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard
Side 7 av 18

8. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
A1 Nordaustlandet vest
A2 Nordaustlandet nordøst
A3 Kong Karls Land
Side 8 av 18

9. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
A4 Edgeøya
A5 Tusenøyane
B Lågøya
Side 9 av 18

10. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Vedlegg 2:
Utkast til retningslinjer for og tiltak i forvaltningssonene
Rammer og retningslinjer: referanseområder for forskning (sone A)
Retningslinje for saksbehandling (tillatelser):
- Forskning og overvåking kan få tillatelse iht. retningslinjer (se vedlegg 5).
- Norsk Polarinstitutt har et depot for helikopterdrivstoff i Bjørnvika innenfor
referanseområdet nordøst på Nordaustlandet. Det er et mål å få lokalisert flest
mulig av alle drivstoffdepoter på Svalbard utenfor referanseområdene. Unntak
er ved Kapp Koburg på Kong Karls Land som er viktig strategisk mht.
redningstjeneste og ønsket overvåking i området.
- Kameraovervåking av hvalross og fuglekolonier bør kunne fortsette med vekt
på minst mulig tilstedeværelse. Jf. også forvaltningsmyndighetens ansvar for
miljøovervåking i verneområdene.
- Eksisterende automatiske værstasjon (A3) bør kunne fortsette på dagens nivå.
For drift og vedlikeholdsarbeider på disse bør tillatelsen stille krav om at
transporten av mannskap og utstyr til/fra lokaliteten skal skje med lettbåt hvis
mulig og på en tid av året når sannsynligheten for båtforhold er størst.
- På Kong Karls Land bør det gis tillatelse til å fortsette overvåking av
hilokaliteter for isbjørn, slik omfanget har vært til nå. For dette feltarbeidet bør
hytta på Kapp Koburg lånes ut som den er i stedet for at det blir satt opp
letthytter. Bruk til dette formålet forutsetter at kulturminneverdien ikke
forringes. Bruken skal heller ikke medføre noen endringer av hytta som ikke på
forhånd er godkjent av kulturminnemyndigheten og forvaltningsmyndigheten.
- Telling av reinsdyr på Svenskøya bør fortsette av hensyn til den lange
tidsserien.
Lågøya: Område med ferdselsregulering i hekketida 15.5-31.8 (sone B)
Ferdsel på sjøen til Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt i tiden 15. mai – 15.
august i nærmere avgrenset område som vist på vedlagte kart på vestsiden av
Lågøya i Nordaust-Svalbard naturreservat. Ferdselsforbudet omfatter sjøområder ut
til 300 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand.
Retningslinje for saksbehandling (tillatelser)
- Det skal likevel ikke gis tillatelse til landing med helikopter innenfor en radius
på 500 m fra liggeplasser for hvalross.
Sårbare ilandstigningssteder med stedsspesifikke retningslinjer for ferdsel (sone
C)
For bedre å sikre fem utvalgte og hyppig besøkte lokaliteter med flere sårbare
natur- og kulturverdier på samme sted, kreves at turoperatører som har
ilandstigning av organiserte grupper med (sertifisert?) guide har utarbeidet
stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har internkontrollsystemer som
sikrer at disse blir fulgt.
Retningslinjer for saksbehandling/godkjenning av retningslinjene
- Ilandstigning forutsetter at turoperatør har utarbeidet stedsspesifikke
retningslinjer for ferdsel på disse stedene.
- Turoperatører skal ha systemer for internkontroll som sikrer at de
stedsspesifikke retningslinjene blir ivaretatt på alle turer.
- Det kan gis tillatelse til ilandstigning for utarbeidelse av retningslinjene.
Side 10 av 18

11. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Fire områder med ferdselsforbud ved kulturminner (sone D)
Det er ferdselsforbud rundt kulturminnene innenfor soner avgrenset på kart på
Halvmåneøya, øyene ved Andréetangen på Edgeøya, i Habenichtbukta på Edgeøya
og i et lite område rundt bygningene på Haudegen på Nordaustlandet, se temakart
xx. Ferdselsforbudet trådte i kraft 1.1.2010. Forbudssonene er ikke merket i
terrenget, avgrensningen vises i kartvedlegg til verneforskriften.
Retningslinjer for saksbehandling
- Tekst
Planlagte tiltak
• Den eksisterende forskrift om ferdselsforbud på Kong Karls Land trekkes
tilbake når bestemmelsene tas inn i verneforskriften for Nordaust-Svalbard
naturreservat.
Ansvarlig: Miljøverndepartementet forbereder nødvendige forskriftsendringer
etter forslag fra Sysselmannen og anbefaling fra Direktoratet for
naturforvaltning, endringene fastsettes av Kongen i statsråd.
• Føre egen statistikk over tillatelser etter svalbardmiljøloven og
verneforskriftene til aktivitet i referanseområdene og reservatene som helhet.
Ansvarlig: Sysselmannen
• Få oversikt over ferdselen i reservatene (årlig).
Ansvarlig: Sysselmannen (forutsetter innspill fra andre myndigheter og
aktører)
• Gi innspill til Statens kartverk Sjø om viktige ferdselsområder på Øst-Svalbard
for prioritering ved sjømålinger og konstruksjon av nye sjøkart.
Ansvarlig: Sysselmannen på forespørsel fra Statens Kartverk Sjø.
• Avklare videre bruk av Kapp Koburg i forbindelse med overvåking av
hilokaliteter for isbjørn.
Ansvarlig: Sysselmannen
• Avklare videre overvåking av reinsdyr ved helikoptertelling i ulike
bestandsområder og Sysselmannens bidrag til data gjennom tellinger på
rundtokt.
Ansvarlig: Sysselmannen i samråd med Norsk Polarinstitutt
Side 11 av 18

12. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Vedlegg 3:
Utkast til retningslinjer for aktsom ferdsel
Rammer og retningslinjer
Målet for all ferdsel på Øst-Svalbard er at den skal sette minst mulig fotavtrykk og
foregå på miljøets premisser. Det er virkningene av ferdsel som er avgjørende, ikke
hvem som utfører den.
All ferdsel skal skje i tråd med vernebestemmelsene og svalbardmiljøloven:
Pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelse av
enhver art (forskriftens bokstav c). Planter og fossiler må ikke fjernes og skal være
fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel
(forskriftens bokstav d). Ingen må skade […] et fredet kulturminne […]
(svalbardmiljøloven § 42). Det er ikke tillatt å brenne avfall (avfallsforskriften § 7).
All ferdsel på Øst-Svalbard skal være aktsom
Enhver […] skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke
påføres unødig skade eller forstyrrelse. (svalbardmiljøloven § 5, aktsomhetsplikt)
Retningslinjer for aktsom ferdsel
1. All ferdsel skal som hovedregel ikke forstyrre pattedyr og fugl. Alt dyreliv er
fredet, det samme gjelder deler av døde dyr (jf. svalbardmiljøloven § 94).
2. Isbjørn: Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling
oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for
mennesker eller isbjørn (svalbardmiljøloven § 30). Etter forskriftens bokstav c
er det også forbudt å forstyrre dyrelivet. Hold derfor god avstand slik at du ikke
risikerer å forstyrre isbjørnen.
3. Hvalross: Besøk på liggeplasser for hvalross skal ikke uroe eller forstyrre
dyrene. Hunner og kalver er ekstra vare, der må man holde seg på lengre
avstand. Gå mot vinden, og unngå å være i silhuett mot horisonten. Kjør
småbåt i en stor bue rundt liggeplassen, så sperrer du ikke veien for dyrene ut i
sjøen. Tenk også på vindretning ved båtkjøring, og pass på dyr i sjøen.
4. Bakkehekkende fugl: Mange fuglearter hekker på bakken og er sårbare for
ferdsel på land. Vær oppmerksom, ikke tråkk i stykker reir og ikke forstyrr
fugler på rede slik at egg eller unger blir liggende ubeskyttet. Trekk deg
tilbake, gå utenom og følg stranda.
5. Fugl i fuglefjell: All forstyrrelse kan skremme fuglene av redet slik at egg eller
unger blir liggende ubeskyttet. Båter skal holde god avstand og ikke gå så
nærme at det forstyrrer, gir høy lyd og gir unødvendig motoreksos i kolonien.
Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere
et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1.4-31.8 (svalbardmiljøloven § 30).
Unngå å gå på toppen av fuglefjell for å kikke ned, og ikke beveg deg i
fuglefjellet.
6. Mytende andefugler: Ærfugl og gjess skifter de ytre svingfjærene og er ikke
flyvedyktige en periode på slutten av sommeren. Hold god avstand til fots og i
båt.
7. Vegetasjon og fossiler: Spor i vegetasjonen varer lenge. Unngå ferdsel i fuktige
områder og tråkk i helninger med vegetasjon på løst underlag. Gå på fast mark
og fjell for å unngå stidannelse. Alle planter og fossiler er fredet og skal ikke
plukkes.
Side 12 av 18

13. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
8. Telting og bålbrenning (leir): Telting bør ikke skje på vegetasjonsdekt mark (jf.
leirforskriften § 6). Bålbrenning bare på stein, grus eller sand, bålplassen skal
ryddes og restene fjernes så langt det er mulig (jf. leirforskriften § 9).
9. Kulturminner: Vær særlig varsom når du ferdes steder med mange gjenstander
på bakken, ved slakteplasser for hvalross, bygninger med skader som råte i
gulv og dører, og ved gravsteder. Pass på hvor du setter føttene, og ikke
ødelegg kulturminner med tråkk. Telting og bålbrenning innenfor
sikringssonen på 100 m rundt automatisk fredete kulturminner er ikke tillatt (jf.
svalbardmiljøloven § 42).
10. Båter skal ikke slippe ut avløpsvann i fjorder eller innenfor referanseområdene
(A).
11. Avfall og etterlatenskaper av enhver art skal tas med tilbake etter bruk.
Området skal holdes ryddig, for eksempel ved ev. etablering og vedlikehold av
installasjoner eller tillatt forskningsaktivitet. Avfall skal ikke brennes, men tas
med tilbake til lovlig mottak (Longyearbyen eller fastland).
Side 13 av 18

14. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Vedlegg 4:
Utkast til tiltak for reiseliv
Rammer og retningslinjer for forvaltningen
St.meld. nr. 22 (2008-2009, kp. 7.1): De ulike sektorene har et egenansvar for å
unngå konflikter med miljøhensyn og bidra til å oppfylle miljømålene.
Se retningslinjer for aktsom ferdsel og ilandstigning på Øst-Svalbard.
Turisforskriften
- Regulerer all ferdsel i på Øst-Svalbard, herunder chartrede båter,
kystcruiseturisme og ferdsel i forbindelse med forskning og utdanning.
Planlagte tiltak
• Vurdere og ev. iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører,
ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard.
Ansvarlig: Sysselmannen på Svalbard
• Få oversikt over omfanget av individuelle reisende. Det vil innebære en
utvidelse av rapporteringen (registrerings- og rapporteringskort for individuelle
reisende) på antall turer, antall turister/medseilere mv.
Ansvarlig: Sysselmannen
• Sikre at ferdsel i sone C skjer etter næringens stedsspesifikke retningslinjer,.
Ansvarlig: Turoperatørene. Sysselmannen kan gi veiledning om regelverket og
fører tilsyn
• Individuelle reisende til Øst-Svalbard og andre besøkende skal ha bedre
informasjon og oppfølging for å sikre aktsom ferdsel og bedre rapportering på
ferdselsomfanget.
Ansvarlig: Sysselmannen
Side 14 av 18

15. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Vedlegg 5:
Utkast til retningslinjer for forskning og overvåking
Rammer og retningslinjer for forvaltningen
Forholdet til verneverdiene
Hovedformålet med forvaltningen av naturreservatene er å sikre landskaps-, natur-
og kulturminneverdiene og derigjennom de naturlige økosystemene.
Referanseverdien for forskning skal opprettholdes og styrkes, men er underlagt
hensynet til naturverdiene. Forvaltningen skal fremme koordinering av og redusere
samlet belastning fra forskning (og overvåking, jf. kp. 3.2).
Vernebestemmelsene angir hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt og ikke i
naturreservatene (se kap 5.5). Bestemmelsene skal praktiseres strengt, men med
mulighet for tillatelse for tiltak og aktiviteter bl.a. i forbindelse med prioritert
forskning/overvåking (jf. retningslinjene under). Eventuelle tillatelser forutsetter
også at konsekvenser av forskningsaktivitetene ikke er i strid med verneformålet og
at det er godtgjort hvorfor undersøkelsene ikke kan skje utenfor naturreservatene.
Andre bestemmelser relevant for forskning:
- Retningslinjer for aktsom ferdsel
- flygning og landing med helikopter
- …
St.meld. nr. 22 (2008-2009): De ulike sektorene har et egenansvar for å unngå
konflikter med miljøhensyn og bidra til å oppfylle miljømålene (kp. 7.1)
…God kunnskap om hvordan lokal aktivitet og ytre påvirkningsfaktorer som
klimaendringer og langtransportert forurensning påvirker miljøet, og ikke minst
hvordan disse faktorene virker sammen, er et nødvendig grunnlag for god
forvaltning. Kunnskapsinnhenting gjennom kartlegging, løpende overvåking og
miljøforskning er derfor viktige virkemidler (kp. 7.3.2)
Forvaltningssone A. Referanseområder for forskning (med ferdselsforbud).
Et referanseområde for forskning er mest mulig uberørt av lokal menneskelig
aktivitet og som derfor kan brukes til overvåkning av storskala prosesser som
klimaendringer, forurensning eller nye og ukjente problemstillinger. (formulering
etter Arbeidsgruppe forskning/utdanning)
Noen områder vil være avhengige av at annen ferdsel er redusert til et absolutt
minimum for å ivareta referanseverdien forskningen har behov for, jf. formålet
med vernet. Dette blir ivaretatt ved sonering som skal kanalisere alle former for
ferdsel utenom avsatte referanseområder for klima- og miljøforskning. Unntak fra
dette forbudet gjelder for operativ virksomhet, politi, redning og oppsyn. Samtidig
er områdenes verdi som referanse avhengig av at prioritert kartlegging, overvåking,
og forskning kan få tillatelse. Dette omfatter for eksempel å fortsette eksisterende
prioritert forskning og overvåking for å få gode tidsserier (referanse i tid), særlig
knyttet opp mot arter nevnt i verneformålet, og kartlegginger for å fastlegge en
basiskunnskap i områdene (referanse for geografisk sammenlikning).
Side 15 av 18

16. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Retningslinjer for saksbehandling av forskning i referanseområdene
- Prioritert forskning/overvåking, som ikke kan utføres andre steder og som er
avhengig av å foregå i områder uten annen lokal påvirkning, vil kunne
innvilges tillatelse til begrenset ferdsel og beskjedne tiltak i disse områdene
etter søknad.
- Overvåking, forskning og kartlegging i referanseområdene skal ha så liten
påvirkning på miljøet som mulig og bruke beste tilgjengelige teknologi (jf.
svalbardmiljøloven § 10) innen logistikk og datainnsamling. Motorferdsel og
ev. lagring av drivstoff skal holdes på et lavt nivå.
- Pågående overvåking bør kunne fortsette, med miljømessig best tilgjengelige
teknologi, mindre behov for ferdsel og tilstedeværelse og mindre direkte
håndtering av dyr.
- Nykartlegging i referanseområdene vil reguleres strengt. Kartlegging for å
etablere basiskunnskap om prioriterte eller rødlistede naturtyper/arter, eller
naturkvaliteter nevnt i verneformålet, vil kunne innvilges tillatelse.
Generelle retningslinjer for forskning i reservatene:
- Forskning skal som hovedregel foregå utenfor verneområdene på Svalbard,
særlige naturreservatene på Øst-Svalbard (jf. Sysselmannens Krav til
forskningssøknader)
- Forskning/overvåking av klimaendringer og med forvaltningsrelevans (status
for naturverdier nevnt i verneformålet) er prioritert innenfor naturreservatene.
Samtidig skal samlet belastning fra forskning/overvåking reduseres.
- Forskningens egen forstyrrelse på dyrelivet skal dokumenteres, jf. vilkår i tillatelser under.
- Forskning av eksperimentell karakter eller som kan påvirke verneverdier skal
ikke foregå i reservatene på Øst-Svalbard.
- Tillatelse til forskning/overvåking uten direkte påvirkning på dyrelivet (passiv
overvåking) vil bli prioritert.
- Undervisningsaktivitet er ikke prioritert i naturreservatene.
- Forskning som endrer naturmiljøet gis ikke tillatelse.
- Forskning som medfører vesentlig støy gis normalt ikke tillatelse.
- Forskningsprosjekter som krever tillatelse fra Sysselmannen skal følge Krav til
forskningssøknader og Mal for rapportering som ligger på Sysselmannens
hjemmesider.
Retningslinjer for saksbehandlingen (tillatelser):
Installasjoner
- Permanente installasjoner for forskning/overvåking skal normalt ikke gis
tillatelse.
- Det kan gis tillatelse til ikke-permanente inngrep direkte knyttet til forskning
som vurderes å være i tråd med verneformålet (installasjoner som master og
letthytter mv.) (jf. forskriftens bokstav a, jf. dispensasjonsmuligheter i bokstav
i). Det gis normalt kun ettårige tillatelser.
- Automatiske værstasjoner og liknende kan ev. gis flerårig tillatelse, men under
forutsetning av at installasjonen og alle spor etter denne skal fjernes når
prosjektet avsluttes, det skal brukes småbåt hvis mulig ved
vedlikeholdsarbeider, og det skal være ryddig rundt stasjonene. Plassering av
slike værstasjoner bør vurderes i forhold til nærliggende natur- og
kulturminneverdier og den ferdsel som må påregnes å komme i forbindelse
med etablering og drift av installasjonen.
Side 16 av 18

17. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Dyreliv
- Forskning som kan skade/forstyrre dyreliv må ha dispensasjon fra
dyrelivsfredningen i forskriften (forskriftens bokstav c) og etter
svalbardmiljøloven for å kunne gjennomføres.
- Alle tillatelser til overvåking/forskning på dyreliv skal ha vilkår om
rapportering av omfanget av forstyrrelsen. Det vil si detaljert oversikt over
blant annet individlokaliteter, tidsforbruk ved innfanging og instrumentering
etc.
Ferdsel
- Det settes som vilkår i tillatelsene at forskerne skal følge retningslinjene for
aktsom ferdsel på Øst-Svalbard..
- Flygning/landing med helikopter nærmere enn en nautisk mil fra større
konsentrasjoner av dyreliv er forbudt i svalbardmiljøloven § 83 og vil normalt
ikke få tillatelse. Det skal ikke gis tillatelse til landinger innenfor angitte soner
rundt særlig viktige og sårbare forekomster jf. temakart x.
- Behandlingen av søknader med vilkår til tillatelser skal stimulere til
forskningsmetoder med mindre logistikk, infrastruktur og tilstedeværelse for å
redusere (samlet) miljøbelastning, inkludert ferdsel.
- Ved bruk av forskningsfartøy eller andre skip, skal det stilles vilkår om at
tømming av tanker for avløpsvann og gråvann skal foregå utenfor
fjordene/skjærgården og at fartøyet har retningslinjer og internkontrollsystem
som sikrer dette.
Planlagte tiltak
• Kartlegging av volumet (geografisk og i tid) av forskningsferdsel.
Ansvarlig: Sysselmannen
• Innen 2015 fastlegge kunnskapsstatus og avklare videre behov for
forskning/overvåking av bestandsutvikling hos isbjørn og ismåke på Svalbard,
herunder omfanget av isbjørnmerking som reduserer samlet belastning og gir
minst mulig forstyrrelse og skade på individer og bestand.
Ansvarlig: Sysselmannen bestiller
• Kreve rapportering på omfanget av forskningens egen forstyrrelse av dyrelivet.
Ansvarlig: Sysselmannen stiller vilkår ved tillatelser.
• Utvikle metoder for å beregne/gi oversikt over samlet belastning av
forskningsaktivitet.
Ansvarlig: Sysselmannen/Miljøverndepartementet bestiller utredning.
• Fjerne tidsbegrensede forskningsinstallasjoner og installasjoner som ikke
lenger er i bruk.
Ansvarlig: tiltakshavere, følges opp av Sysselmannen. Sysselmannen henter
ev. inn på eiers regning.
• Vurdere etablert og planlagt overvåking opp mot sårbare naturverdier for
avklaring rundt lokalisering av installasjoner og ferdsel/aktiviteter ved drift og
innhenting av data. Hvalrosskamera på Storøya bør vurderes flyttet til Kvitøya
og samlokalisert med den automatiske værstasjonen på Andréeneset.
Ansvarlig: Sysselmannen på Svalbard i samråd med Norsk Polarinstitutt.
Side 17 av 18

18. Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard
Vedlegg 6:
Egenskaper ved de aktuelle referanseområdene
Tabell 1. Utkast til stikkordsmessig informasjon om de aktuelle referanseområdene.
Område Eksisterende aktivitet og Aktuelle tillatelser/tiltak mv.
Hovedformål Tilleggsegenskaper (verneverdier)
Avgrensning (se kart) inngrep fremover
A1 Nordaustlandet V - nord- og vestgradient - hekkelokaliteter for flere rødlistearter - begrenset ilandstigning av - kartlegging av
Rektangel med faste - frodig område innerst i (bl.a. ringgås og ismåke) cruiseturister fra et fåtall båter vegetasjon/flora (verifisering
lengde- og breddegrader Murchisonfjorden - rærlig rik vegetasjon - noe lokal bruk (småbåt) og av gamle registreringer)
- deler av stort bresystem (Vestfonna) - anadrom og stasjonær svalbardrøye individuelle reisende (seilturer, - isbreovervåking/glasiologi
med brefronter ut i sjøen i nord og sør - nærhet til vit. stasjon (Kinnvika) kajakk?) noen år
- indre deler av nordvestvendt åpen fjord - mange kulturminnelokaliteter
(Lady Franklinfjorden) og den
vestvendte og øyrike Morchisonfjorden
A2 Nordaustlandet NØ - nord- og østgradient - viktige liggeplasser for hvalross med - begrenset ilandstigning av - overvåking av hvalross
i vest og sør av lengde-/ - helt fjordsystem (Duvefjorden) og flere hunner og kalver (fremtidig cruiseturister fra et fåtall båter - isbreovervåking/glasiologi
breddegrad, i nord og øst av halvøyer ekspansjonsområde) de årene det er lite is
500 m fra land ved ytterste - svært ispåvirkete områder, ikke isfritt - 8 vann/vassdrag med svalbardrøye,
nes/øy/holme og i rette linjer
hvert år tre av disse med anadrom sjørøye
mellom disse
- nordlig utbredelse av Austfonna - hekkelokaliteter for ismåke
- lange brefronter i sjøen
- lite ferdselspåvirkning
A3 Kong Karls Land - sentralplassert gradient (østlig og - det viktigste yngleområdet for isbjørn - fueldepot (redning/beredskap, - streng praksis på tillatelser
som ferdselsforbudet i mellom nord og sør) på Svalbard, viktig helårsområde Airlift/SMS, på Kongsøya) videreføres
forskrift fra 1985: Alle øyer - videreføre et etablert ferdselsforbud - hekkeområde for rødlistearter, bla.a. - hitelling isbjørn (Kongsøya) - fortsatt overvåking av isbjørn
og holmer og i sjøen ut til - bidra til fortsatt opprettholdelse av 10 historiske ismåkekolonier - aut. værstasjon (Kongsøya) og fuglefjell (NP)
500 m fra land
referanseverdi og beskyttelse av - tett bestand av rein på Svenskøya - overvåkingskamera i fuglefjell - drift og vedlikehold av
isbjørn - liggeplasser for hvalross (Svenskøya) værstasjon (met.no)
- reinsdyrtelling (Svenskøya) - reinsdyrtelling Svenskøya
A4 Sentral-Edgeøya - sentralt og stort område - viktig østlig område for svalbardrein - registrerte ilandstigningssteder - registrere og telle hekking
I øst av 500 m fra - frodige store daler (hele Svalbard) for cruiseturister er ikke berørt og myting av gjess og
land/brefront, ellers av 78. - stort og helt bresystem øst på - viktige leve- og myteområde for gjess - reinsdyrtelling i Dyrdalen fra ærfugl (uten helikopter)
breddegrad i nord og fast Edgeøya med sørlig utbredelse (ift. og ærfugl i sør fire sesonger (Sysselmannen) - isbreovervåking/glasiologi
lengde- og breddegrad i
Austfonna) og lange brefronter i havet - viktige fugleområder ved brefronten i - eldre vegetasjonskartlegging - rekartlegging av vegetasjon
vest og sør
(Stonebreen og Kong Johans Bre). øst om høsten og botanisk registrering
- frodig og rik vegetasjon - ev. opprydding ved tidl.
oljeborelokalitet i Plurdalen
A5 Tusenøyane - sørlig gradient - svært rike funksjonsområder for fugl - Ilandstigning for cruiseturister - overvåking av hvalross
500 m fra land ved ytterste - rikt gruntvannsområde med mange - hekkeområde for flere rødlistearter, (2 lokaliteter i nordvest) - kartlegging og
øy/holme/skjær ved laveste mindre øyer og holmer bl.a. ringgås (svært viktig) og ismåke - hvalrosskamera (Havmerra) registrering/overvåking av
lavvann og i rette linjer - øyer med mosaikk av naturtyper med - stabile og mye brukte - noe fiskeriaktivitet (ut fra fuglehekking
mellom disse
våtmarksområder og dammer hvalrossliggeplasser (alle på sporingsdata fra - marin overvåking
- enhetlig forvaltning av øyområdet mht. Tiøyane) Fiskeridirektoratet) (bunnfauna)
ferdsel - mange kulturminnelokaliteter
- artsrikt marint økosystem, med
spesielle artssamfunn dok. i nordøst
Side 18 av 18